Fakta, teori & skepsis ⇒ Den RETTE tro!

[D.A.]

Leven:

Kan du forklare meg hvorfor folk mener att syndefallet skjedde for 6000 år siden? Jeg har lest denne delen av bibelen, og jeg så ikke att det nevnes noe tidspungt for denne hendelsen. Dette er nokk ett eksempel på att den kristene troen, slik den praktiseres i dag, avviker fra det som står i skriften. Det kommer heller ikke tydelig frem i bibelen hvor syndefallet fant sted. Det kan være en fortelling om noe som skjedde før den materielle verden ble til, for alt vi vet.

Vitenskapen har funnet en mulig forklaring på ett ,av de mange, paranormale fenomen i bibelen. Mange av de paranormale fenomen som beskrives i bibelen ,vil det aldri bli mulig å motbevise, eller bevise innen vitenskap. Det betyr, strengt talt, ikke att de ikke er sanne. Vitenskapen har en svakhet . Det er att den ikke ser på en påstand som vitenskapelig, dersom den ikke kan lede til forsøk som potensielt kan falsifisere påstanden. Dette gjør att vitenskapen overser fenomen som beskrives i bibelen. Men en påstande sannhet er ikke ett resultat av mange bevis.

[MikkelRev]

Du kommer med noen gode poeng her.
I forbindelse med pungt 3 i ditt innlegg, vil jeg si att dette ikke er noe alle kristene mener. Det virker som noen tror att de må leve etter disse budene, for å komme til himmelen. Gjøre seg fortjent til en belønning. Dette kommer kanskje av att forskellige folk, tolker bibelen på forskellig måte.

Ja det kan virke sånn. Men så er ikke det å være troende det samme som å være bibelkyndig
Det er et forholdsvis komplekst emne jeg ikke har full oversikt selv. Men enkelt forklart er noen regler forskrifter, som kun gjelder jødene. Det er forskrifter som omhandler feks. mat og klær. En annen type regel er bud, som gjelder alle. Det finnes flere kategorier av regler.

Kaller du deg kristen må du tro att Jesus var frelseren

Jo, du tar ikke feil. Men heller er det ikke feil med det jeg sa "Det er ikke noen ting som alle kristne må være enige i." Fordi forskjellige kristne har forskjellig oppfattning av hva det Jesu frelse betyr og innebærer. For eksempel anser både Jehovas Vitner og Katolikker Jesus som frelseren, men det er allikevel små radikale nyanser som gjør at de ikke klarer å være enige med hverandre.

Kan du forklare meg hvorfor folk mener att syndefallet skjedde for 6000 år siden? Jeg har lest denne delen av bibelen, og jeg så ikke att det nevnes noe tidspungt for denne hendelsen. Dette er nokk ett eksempel på att den kristene troen, slik den praktiseres i dag, avviker fra det som står i skriften. Det kommer heller ikke tydelig frem i bibelen hvor syndefallet fant sted.

Det står ikke årstall nei. Men mange har gjennom tidene prøvd å regne seg tilbake hvortid ting har skjedd. For eksempel ved å telle generasjoner bakover, ved å studere arkeologiske funn, ved å sammenligne skrifter og ting fra andre kulturer osv. Nøyaktig hvor syndefallet skal ha funnet sted er det vel heller ingen som vet, men bibelens første kapittel er antakelig skildret fra vårmåneden Nisan, antakelig ved kyststripen langs vestkysten av den arabiske halvøyen Tihama. Det var nok materielt.

[Moonstone]

Mye bra her

Meningen min med å starte denne tråden var å gi de som kaller seg Kristne en liten tankevekker når det gjelder troen sin.

"Hvorfor følger vi dette mer enn det andre?"
"Hvorfor er vi i mot homofile, og ikke dreper de som jobber på sabbaten?"
"Hvorfor heter det at Gud er god når det står mye som tyder på det motsatte i Bibelen?"
"Er det bare fordi tolkninger har gått i arv?"
"Hvem har laget denne pakkeløsningen vi følger? Jesus? En prest?"

Det er viktig å finne ut av hvorfor man faktisk man gjør det man gjør.
Det å bare gjøre, uten og vite hvorfor, er som å være sovende eller en hjernedød robot.
Og dette gjelder jo ikke bare de kristne, men alle religioner hvor tillhengerne går på "autopilot"..

[MikkelRev]

Det er viktig å finne ut av hvorfor man faktisk man gjør det man gjør.
Det å bare gjøre, uten og vite hvorfor, er som å være sovende eller en hjernedød robot.
Og dette gjelder jo ikke bare de kristne, men alle religioner hvor tillhengerne går på "autopilot"..

Dette gjelder ikke bare religiøse, men alle mennesker. Vi går alle på autopilot i daglivlivet i alle mulige sammenhenger.

[Moonstone]

MikkelRev:

Da er vi faktisk enig i noe au

[Gjest]

Eg vil tro at den rette tro for deg er den som fører deg tilbake til din essens/din sanne natur.

Bruker du jesus, budda , yoga eller andre rettninger til å komme tilbake så er det rett for deg vist det fungerer. Det er det som fungerer og det som ikkje fungerer.

Eg tror at din sanne natur er:

Ren kjærlighet
Ydmykhet
Glede
Spontanitet
Indre fred
Indre frihet
Integrasjon
Toleranse
Åpenhet
Styrke
Autoritet
Sannhet
Indre balanse
Klarhet
Renhet
Enhet Sjønnhet
Lykksalighet
Fri Fra ego

Kjenner du deg sjølv til buns, så kjenner du Gud, for det er enhet og det samme.

Men eg vil tro at det er mange retninger som bremser utviklinga, eller at ein kan ha ei så fastlåst tro at du ikkje opplever deg sjølv slik du er.

Ateisten i gata kan ha like store muligheter å oppleve sannheten, som er din essens, som ein religiøs person kan.

Alle mennesker er enhet i sin sanne natur, me er alle sannheten veien og livet.

[MikkelRev]

Eg vil tro at den rette tro for deg er den som fører deg tilbake til din essens/din sanne natur.

Bruker du jesus, budda , yoga eller andre rettninger til å komme tilbake så er det rett for deg vist det fungerer. Det er det som fungerer og det som ikkje fungerer.

Eg tror at din sanne natur er:

Ren kjærlighet
Ydmykhet
Glede
Spontanitet
Indre fred
Indre frihet
Integrasjon
Toleranse
Åpenhet
Styrke
Autoritet
Sannhet
Indre balanse
Klarhet
Renhet
Enhet Sjønnhet
Lykksalighet
Fri Fra ego

Kjenner du deg sjølv til buns, så kjenner du Gud, for det er enhet og det samme.

Men eg vil tro at det er mange retninger som bremser utviklinga, eller at ein kan ha ei så fastlåst tro at du ikkje opplever deg sjølv slik du er.

Ateisten i gata kan ha like store muligheter å oppleve sannheten, som er din essens, som ein religiøs person kan.

Alle mennesker er enhet i sin sanne natur, me er alle sannheten veien og livet.

Ja, du får sagt det...

Meningen min med å starte denne tråden var å gi de som kaller seg Kristne en liten tankevekker når det gjelder troen sin.

Vil du nå ut til kristne, er du på feil forum. Flokkmentaliteten på Paranormal.no er å være negativt innstilt til kristendom.

Da er vi faktisk enig i noe au

Au da, tar det som et dårlig tegn

[D.A.]

Det står ikke årstall nei. Men mange har gjennom tidene prøvd å regne seg tilbake hvortid ting har skjedd. For eksempel ved å telle generasjoner bakover, ved å studere arkeologiske funn, ved å sammenligne skrifter og ting fra andre kulturer osv. Nøyaktig hvor syndefallet skal ha funnet sted er det vel heller ingen som vet, men bibelens første kapittel er antakelig skildret fra vårmåneden Nisan, antakelig ved kyststripen langs vestkysten av den arabiske halvøyen Tihama. Det var nok materielt.

Kan du vise til en link, eller forklare meg hva som er grunnlaget for troen på att syndefallet skjedde der du sier, og på dette tidspungtet? Jeg sier ikke att jeg ikke tror på deg, men jeg er interessert i å finne ut mer om tema.
Jeg har problemer med å forstå att dette stemmer forde det ikke er forenelig med mye av den faktainformasjonen vi har. Fx må syndefloden ha funnet sted etter syndefallet. Om syndefloden fant sted for så "kort" tid siden, burde det vert mulig å finne arkeologiske funn som svarer til det. Det er dog ikke noe som tyder på att det har vert en slik flom i løpet av de siste 6000 år.

[Shania]

Har sjekka over tråden litt.

Mye ender opp i synet på virkelighet og sannhet. Gjennom den kristne vestlige verden, som vi har vokst opp i, blir det både fra religiøst og vitenskapelig hold, framholdt at sannheten er noe fast, ubevegelig og fundamentalt.

Og det er det også religion bygger på. Regler, boken, svart og hvitt. Og det sitter som Asbjørn nevnte en maktelite, som vi beholde det slik. Dette er religion.
Noe som en frelst kristen helst vil ha seg frabedt, men allikevel blir fanget av, når man tar utgangspunkt i predikanters utleggelse og en gammel bok. Man snakker om at troen er et forhold. Men det blir religion, ved at forholdet styres, kontrolleres og undervises om, ut i fra en gammel bok.

Det har noe med livets bevegelse, frihet og udefinerbare, på den ene siden, og det mentale, fastfryste og fastholdne "sannheter" på den andre siden.

Å tro, kan forklares på mange måter.

Og mye ender opp i et visdomsord som en vistnok uttalte.

"Jeg er veien, sannheten og livet"
Troen, religionen, forteller at Jesus var veien, sannheten og livet.
Og man må ikke følge regler eller lover i forhold til dette. Men overgi sin egen forst. åelse, bevissthet og sannheten over til den sannhet Jesus hadde. Dette er kjernen i den kristne troen. Så kan man diskutere hva dette er og være uenige.

Men hv om det Jesus mente var, Jeg er og du er. Hver enkelt menneske er veien, sannheten og livet. Bakenfor alle forestillinger, Jeg-identiteter og illusjoner, så er vi dypt i oss selv. Veien, Sannheten og Livet. I alle dets aspekter og former.

`Det virkelig stygge og forferdelige med religioner er å ta kontroll og monopol på å definere Skaperen. Mene at de har den eneste virkelige sannheten om noe så enormt ubeskrivelig og udefinerbart som opprinnelsen og dets vesen er.
Og på toppen dermed forsvare all misjonering, forfølgelse, dreping og kontroll som har skjedd opp i gjennom tidene.

Kaja, nei, vi kan ikke skylde alt dette på kristne i dag. Men den kirken som utførte dette, den Katolske kirken, Guds menighet på jorden, som de mener Jesus innstiftet. De mener fortsatt at alt det de gjorde, gjorde de i Sin Guds tjeneste. Og hverken den boken, kristne tror på, som 'Guds eget ord, beskyttet og inspirert av Den Hellige Ånd, ville ikke vært til i dag, om de ikke hadde gjort alt dette. Den Rette troen hadde ikke eksistert.
Derfor, når da et menneske i dag, gir seg over, hengir seg til og overlater seg til å blir frelst og bli kristen, idag, så er det på grunnlag av all denne drepingen, forfølgelsen og rett-troenheten som makt kirken har opprettholdt.
Altså, da må alt dette som skjedde i den mørke middelalderen, ha vært *Guds vilje.

Man har tro på noe utenfor, man overgir seg til. Overlater og lar seg frelse av. Eller man har tro på den sannheten som bor i oss alle. At denne sannheten vokser, lever og er i bevegelse. En levende sannhet.
En død sannhet, står skrevet i en bok, svart på vitt, uforanderlig og fastlåst. Beviselig, ubeviselig, men er konstant.

[Shania]

D.A

Kan du vise til en link, eller forklare meg hva som er grunnlaget for troen på att syndefallet skjedde der du sier, og på dette tidspungtet?

Dette regnes ved hjelp av stamtavlene. Der det står om hvem som fikk hvem og hvor gamle disse var. Dermed kommer man tilbake til et tidspunkt omtrent som det du sier.
Men der er da visse noen hundre år. Ren bibelkunnskap for dem som gidder å regne det ut.

[misty-gutt]

Ok, det er ingen hemmelighet at jeg liker å ta de Super-Kristne litt.
Men dette er ikke BARE for å provosere, men også et forsøk på å få de til å vokne opp litt og tenke litt utenfor "boksen" eller "den Kristne pakkeløsningen"

Det finnes en mengde av "bokser" i tankeverdenen hvor menneskene befinner seg til enhver tid. Det kan nok være lurt å bremse opp for så å sette seg ordentlig inn i temaer som opptar en, av hvilken årsak man enn måtte ha.

- Den RETTE tro! - Ja, hva er nå det?! Vel, den som leter finner, og for den som banker på skal det lukkes opp for. Himmelen ER åpen!

Eller vet dere ikke at legemet deres er et tempel for den Hellige Ånd, som er i dere, som dere har fra Gud, og at dere ikke tilhører dere selv? For dere ble kjøpt for en høy pris. Gi derfor Gud ære i deres legeme og i deres ånd, for både legeme og ånd hører Gud til.

Det står om jorden i skapelsesberetningen, at den var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.

Øde, tom, mørke! m.a.o. ingenting! Og så begynte Han å skape av ingenting. Og det første Gud sa var: Bli lys! Det var altså det første Gud skapte; lys! Det står ikke noe sted at Gud skapte mørket, men det står at Han skilte lyset fra mørket.

Mørket er ikke av Gud; det står at "Han er lys, og det er ikke noe mørke i Ham." Og det står videre om det nye Jerusalem, at "natt skal ikke være mer." Nei, mørket er ikke av Gud, mørket er for den som vil skjule seg, fordi hans gjerninger er onde, men den som er av sannheten elsker lyset og kommer til det Joh.3, 19-21. Skriften taler om mørkets gjerninger, som er syndige gjerninger, tanker, begjær. Derfor kjenner en troende, når slike ting får rom i en, en dom i hjertet. Fordi lys og mørke ikke går i hop. Som David også beskriver det: "Dag og natt lå din hånd tungt på meg." Da gikk han dømt i sin samvittighet, og lyset var en lidelse for ham; fordi David hadde noe som ikke tålte lyset. Har du noe som ikke tåler lyset, slik at lyset oppleves som en lidelse, en trussel? Da liker du det best sånn passelig mørkt, ikke nødvendigvis virkelig mørkt slik at hver mann kan se hva du befinner deg i, men så pass at du kan sysle med ditt. Jeg er redd det ofte er slik med oss troende i dag. Vi har i grunnen funnet oss så vel til rette her i verden, og ønsker derfor i grunnen tingenes tilstand og ingen uro. Og så tåler vi ikke lyset som avslører oss, i vår lunkenhet og verdenskjærlighet.

Men vi leste her: v. 19b - 20a. Gud skapte, og hvorfor skapte Han? Jo, Han ville ha et sted å bo, et tempel. Tenk at det er Guds vilje og ønske, å bo i menneskehjertet! Når vi tenker på "herrer," i denne verden, så er det gjerne mennesker vi helst ikke ønsker noen nærmere tilknytning til. Vi ser hvordan det så ofte går, når mennesker får uinnskrenket makt og blir "herrer." Og Jesus sa til sine disipler: "Dere kaller meg Herre med rette, for jeg er det." Men Han var ikke et syndig menneske, som søkte makt, som det heter, men Han var den allmektige. Så må Han åpenbare noe for sine disipler, som ikke oppkom i noe menneskehjerte; og det gjorde Han idet Han vasket deres føtter. Slavegjerningen. Og da ser du også Peters naturlige reaksjon, fordi Peter var et syndig menneske, som oss alle: "Du skal aldri i evighet vaske min føtter!" Peter mente å være, og trodde dette å være ydmykhet, for han kjente ikke Herrens sinn. En Herre som vil bo i våre hjerter, og tjene oss! I sin uvitenhet syndet Peter her, idet han fulgte sin onde natur, kjødet! Og så må Jesus si: "Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg." Vi blir ikke frelst ved å tjene Ham, men ved at Han får tjene oss.

Gud skapte, og det ble lys, men mørket kom tilbake den dagen mennesket falt i synd. Da var igjen Gud og skapningen skilt, som lys og mørke, og Gud "svevde" over det! Det var igjen øde, tomt, mørkt! Det er Guds ords beskrivelse av mennesket uten Gud.

Men så var det en og annen ned igjennom historien som Gud fikk vakt opp, og gitt del i sannheten. De ble som Jesus sa om sine disipler: "Dere er verdens lys!" Å du, hvor alvorlig, hva ser folket når de ser oss? Tenk på hva Jesus sa om fariseerne og de skriftlærde; de stengte porten for dem som ville gå inn! Det var slett ikke den forståelse de selv hadde av saken, men tvert i mot.

Men legg merke til at da Gud skapte i begynnelsen, så skapte Han av ingenting. Tror du Han har forandret på det? Nei, også når det gjelder frelse for en fallen skapning, så heter det: Han utvalgte det som ingenting er. At f.eks. Abel som vel var den første Herren fikk vakt opp, levde i denne erkjennelse, det viser det offer han brakte. Ikke noe av sitt eget, men blod av et lyteløst lam; Lammets blod. Abel satte sitt håp til Jesus, til Guds lam. Han fant ikke noe i sitt eget hjerte og liv som besto for Gud, han fant kjødet. Og det er ingen god opplevelse å finne kjødet, det er nemlig et hav av mørke.

Mennesker tenker som så, at meg selv kjenner jeg da, men det skal være sant, at det ikke gjør. Ikke før Herren har begynt å lyse opp i krokene, og det er en forferdelig opplevelse for oss hver gang, når vi får se oss selv etter naturen. Riktignok ser ikke alle like dypt i dette, men alle som er frelst har sett nok til å søke Jesus i sannhet. De bringer det samme offer som Abel; "det offer Han selv har fullbrakt."

Kjødet er i denne betydning en betegnelse på menneskets falne og syndige natur, sjel. Som Paulus kort beskriver slik: "Kjødet begjærer imot Ånden." Det er m.a.o. gudfientlig, og vil ikke det Ånden vil. Så når kjødet velger "kristendommen," da blir det i virkeligheten ikke noe annet enn en ulv i fåreklær. Det kan bli et svært så fromt ytre, men ingen ny ånd, som lengter etter det som er rett og sant og hellig; bort fra synden, bort fra verden. Du har fått et hjerte som lengter hjem, dit det kom ifra, og hører til; til himmelen, til Gud!

Kjødet, når det blir kristelig, kan det innta alle slags stillinger; det kan bli dypt religiøst, alvorlig, pietistisk. Men det mest vanlige i dag er vel dette, at evangeliet brukes som en anledning for kjødet, nikolaittenes gjerninger, hykleriet. Da roser en seg av evangeliets frihet, av nåden, men kjenner ikke Jesus, og har ikke fått sitt liv i Ham. Det hele blir altså bare hykleri, skuespill. Jesus sier om nikolaittenes gjerninger i Åp. 2,6, at Han hater dem, og roste denne menigheten, som Han ellers hadde alvorlige innvendinger imot, for at de gjorde det samme.

Evangeliet er ingen tillatelse til synd, men en evig kilde til renselse, fra all synd. Det er nådebudskapet til de som plages!

Når kjødet tar ved "troen," det er når det hele har sitt utspring i menneskets egen vilje. Da velger mennesket hva det selv synes om, hva som synes rimelig, fornuftig osv. og så kaller det dette for tro. Mens den sanne tro er en overbevisning om sannheten, virket ved Guds ord og Ånd, og ikke noe man selv har valgt. Derfor ser du også, at det er knyttet til Jesus.

Det kan følge mye skrøpelighet med et slikt menneske, og det har ikke store tanker om seg selv og sin egen tro, men prøv å få det til å feste lit til noe annet enn Jesus og Hans verk alene, så skal du se at det drives av en indre overbevisning, som går stikk imot dets egen natur og lyst. Selvros og andre menneskers ros, blir tvert imot til ydmykelse for det menneske, for det vet så inderlig vel, at jeg har ingenting å fare med, Jesus alene er all ære verd. Dette fordi du er av sannheten. Gud har skilt lyset ifra mørket.

Den sanne tro, den finner du ikke inne i ditt eget bryst, men den finner du når du har funnet Jesus. Den tro som inneholder Jesus, er en levende, frelsende tro. Når Jesus taler om dem så sier Han: "Min Far har gitt meg dem!" Det er altså tale om et verk av Gud!

En bolig for Den Hellige Ånd! Gud bygger et tempel, og dette tempel er dere, sier apostelen. Og så skriver han videre: "Dere er dyrt kjøpt (til en høy pris)." Tenk - kjøpt! Den synd, dette onde kjød, som du og jeg ikke har maktet å overvinne og frigjøre oss ifra, det er vi kjøpt fri ifra. Det er betalt!

Det Abel vitnet om ved sitt offer, det er nå skjedd! Løsepengen er betalt, det er Jesu blod, og Gud er forsonet, NÅ! Stans for det lille, men å så betydningsfulle ordet "er," i denne sammenheng. Er forsonet! Ikke mer og mindre ettersom det lykkes for meg og deg, eller ikke, men ved Jesu blod! Det er vår frelse! Her har Gud skilt lyset ifra mørket.

[Shania]

Her ser man altså det fantastiske kristne menneskesynet.

dere ikke tilhører dere selv?........... for både legeme og ånd hører Gud til. ............mørkets gjerninger, som er syndige gjerninger, tanker, begjær. Derfor kjenner en troende, når slike ting får rom i en, en dom i hjertet..............
Selvfordømmende:Vi har i grunnen funnet oss så vel til rette her i verden, og ønsker derfor i grunnen tingenes tilstand og ingen uro. Og så tåler vi ikke lyset som avslører oss, i vår lunkenhet og verdenskjærlighet. .............
Jesus: Han var den allmektige............

Gud skapte, og det ble lys, men mørket kom tilbake den dagen mennesket falt i synd. Da var igjen Gud og skapningen skilt, som lys og mørke, og Gud "svevde" over det! Det var igjen øde, tomt, mørkt! Det er Guds ords beskrivelse av mennesket uten Gud.

Mennesket:Han fant ikke noe i sitt eget hjerte og liv som besto for Gud, han fant kjødet. Og det er ingen god opplevelse å finne kjødet, det er nemlig et hav av mørke.

Ikke før Herren har begynt å lyse opp i krokene, og det er en forferdelig opplevelse for oss hver gang, når vi får se oss selv etter naturen.

Jeg skal ikke fortsette å sitere Misty her, jeg vil bare peke på hvor forferdelig menneskefordømmende, lite aksepterende og syndeprekende en kristendom egentlig her. Og Misty er av en vekkelse kristen type, som jeg kjenner igjen alt for godt. Hvor mye slike vekkelse miljøer ødelegger psyket og selvopplevelsen til hundrevis av unge og gamle. De er synder, fylt av mørker hvor selve naturen i menneske er mørker og forkastet vekk fra Guds åsyn. Og dermed skal de fornekte seg selv, sin menneskelighet og overgi seg til både menighet og Gud.
Å gud så mange pastorer, predikanter og ledere i disse miljøene, som får så mye makt og villighet, gjennom å preke dette.

Den rette troen er snakk om god gammeldags makt. 1884 omigjen. Hjernevask og misbrukt av mennesker. Igjen, etter dette, sitter mange ødelagt, invadert og trampet over i maktkampen som foregår blandt kristne. Uten integritet og evne til å tenke selv.
Jeg har selv kjempet for å bygge opp mitt eget liv, etter mange år i slike sammenheng.

Det gir trygghet, den rette troen. Det er sant det Kaja. Men det er en trygghet som bygges på noe utenfor seg selv. Den bygges på felleskapet med andre, men også de energi overgrep, den hengivelsen og oppgivelsen av seg selv. Det er som dere ser, noe kristendommen i sin kjerne oppmaner til. Et offer er også trygt. En mishandlet kone, er trygg i sin situasjon av mishandling. Og mange velger å bli, eller finne seg en ny som gjør det samme.

For det første, dytter og skyver den rett troen, folk ned i søla. Forteller hvor dårlige, syndige, og fæle de er i forhold til en dualistisk fortåelse av skaperen. Og så, kommer den. Når du da er kommet i så stor tvil på deg selv, og så satt ut av din egen bevissthet og energi, og forteller deg. "Om du gir opp alt det du opplever deg selv å ha vært som menneske, Om du overgir all din erfaring av "verdens" vennlighet, medfølelse og aksept. OM DU GIR OPP DEG SELV, Så kan du ta over, og ta imot vår, den rette troens Guds nåde og frelse.

Det er ikke noe annet enn overgrep mot menneskets vesen og sjel. Totalt uten respekt med total fordømmelse og syndforklaring av menneskeheten som helhet og deg som individ.

[MikkelRev]

Altså, da må alt dette som skjedde i den mørke middelalderen, ha vært *Guds vilje.

???
Det har vært mye i "den mørke middeladeren" som nok ikke har vært Guds vilje.

Kan du vise til en link, eller forklare meg hva som er grunnlaget for troen på att syndefallet skjedde der du sier, og på dette tidspungtet?

Syndefallet eller syndefloden? Det var syndefallet jeg snakket om, altså da Adam og Eva falt og ble forvist fra Edens Hage.

[Shania]

Og Misty. For det første står det i bibelen, at alle skal blir frelst.
I 1. Tim 2: 3-4
Joh. 12:32
1. Kor, 15:22
1. John 2:2
Blandt andre. Din Gud, er takk og lov ikke en virkelig Gud, som kan igangsette sin harmageddon og tenne helvete for jordens alle mennesker, som aldri har hørt, kunne ha hørt, eller bare hørt en eller annen fanatisk fordømmende vekkelsepredikant eller evangelist.

Gud er uendelige mye større enn dette. Uendelige udefinerbar, som ikke kan begrenses inn i den "rette troen" definert og beskrevet av en meget liten gruppe maktmennesker, som vil ha kontroll over folk.

[Leven]

Eg vil tro at den rette tro for deg er den som fører deg tilbake til din essens/din sanne natur.

Bruker du jesus, budda , yoga eller andre rettninger til å komme tilbake så er det rett for deg vist det fungerer. Det er det som fungerer og det som ikkje fungerer.

Eg tror at din sanne natur er:

Ren kjærlighet
Ydmykhet
Glede
Spontanitet
Indre fred
Indre frihet
Integrasjon
Toleranse
Åpenhet
Styrke
Autoritet
Sannhet
Indre balanse
Klarhet
Renhet
Enhet Sjønnhet
Lykksalighet
Fri Fra ego

Kjenner du deg sjølv til buns, så kjenner du Gud, for det er enhet og det samme.

Men eg vil tro at det er mange retninger som bremser utviklinga, eller at ein kan ha ei så fastlåst tro at du ikkje opplever deg sjølv slik du er.

Ateisten i gata kan ha like store muligheter å oppleve sannheten, som er din essens, som ein religiøs person kan.

Alle mennesker er enhet i sin sanne natur, me er alle sannheten veien og livet.

Mange gode poenger her, men det var 3 punkter her jeg var litt ops på. Ydmykhet, åpenhet og fri fra ego.

Jeg personlig mener at man skal tenke med omhu hvem man viser ydmyk mot. Jeg mener man skal være ydmyk mot de som fortjener det. Hvis du viser ydmykhet mot feil personer har de mulighet til å knekke deg bevist eller ubevist.

Åpenhet kan også andre knekke deg på, skal holde ganske mye tilbake inntil man kjenner en person 120 %.

Fri fra ego, er ikke helt enig med den. Man må være ego for å kunne nå fram i livet. Må kunne tåle å ødelegge litt for andre til egen vinning. Men selvfølgelig det finnes grenser.