Problemstillingen om hvem som har den riktige oppfatning får du fundere på selv. Du har din jeg har min.Det du snakker om er en rent psykisk oppfattelse av omgivelsene, og har ikke noe med åpenhet å gjøre.
Hvordan kan du peke og si "jeg er mer åpen enn deg, fordi min oppfattelse av virkeligheten er den riktige"? Hvem avgjør hvilken oppfatning som er "den riktige"?
Du er helt på vidda her. Jeg fikk besøk av min oldermor første gang når jeg var 6 år. Hun fortalte meg masse om min bestemor og gjett hvem som fikk det største sjokket når jeg i en alder av 6 forklarte henne hva oldemor hadde sagt.Jeg mistenker at du ikke klarer å definere "gaven" engang.
Om jeg hadde fått besøk av min avdøde bestemor midt på natten, hadde jeg stått opp og tatt et glass vann før jeg la meg igjen - noe ergerlig fordi jeg antakeligvis kommer til å forsove meg til jobb på grunn av denne drømmen.
Jeg vil heller si at "de" er overalt i tankene og fantasien vår. Noen inkorporerer fantasien lettere og oftere i sin virkelighetsoppfatning - andre ikke.
Ikke jeg for å si det sånn. Bestemor viste meg et bilde og der var hun. Og du snakker om fantasi?
At spøkelser viser seg for folk som er åpen er ikke min skyld. Det er bare sånn det er.