Healing og annen alternativ medisin ⇒ Stillhet er medisin

[jon blund]

Stillhet er nærmest ikke-eksisterende i vårt samfunn. Ikke bare ytre stillhet, men indre stillhet også.

Vi våkner om morgenen til vekkerklokka, slår på radioen til frokost, hører på iPoden på vei til jobben, sitter i maskindur eller elektrisk bakgrunnsdur hele dagen, kommer hjem og slår på tven som durer og blinker og alt går fort, mens telefonen ringer og unger skriker, slår av tven og legger oss med hodet fullt av lyder og inntrykk. Og på'n igjen dagen etterpå. I år etter år.

Og hvis det endelig blir stille i omgivelsene, begynner hodet å bråke. For mange er dette så uutholdelig at ytre bråk er å foretrekke.

Hvordan reagerer du på stillhet? Hvis du forestiller deg komplett stillhet, blir du redd eller nysgjerrig? Er det som å dø eller er det som å komme hjem?

Jeg mener stillhet er medisin i dagens samfunn. noe av det mest helbredende som finnes. Hvor mange av dere gjør metoder, meditasjon eller lignende, som fokuserer på stillhet? Og hva er det dere isåfall gjør?

[Svartepus]

Jeg våkner til lyden av mobiltelefonalarmen, står opp i stillhet (bortsett fra ett og annet mjau fra katta da), spiser frokost i stillhet og kjører til jobb i stillhet (har ikke bilstereo i bilen). På jobb derimot er det musikk og masse menneskelyder som kan gi meg hodepine etter en dag på jobb...

Jeg elsker å høre på musikk, men liker ellers å ha det litt stille rundt ørene. Jeg kan rett og slett bli sliten av for mange mennesker rundt meg, og foretrekker litt stillhet foran TV-gnål når jeg kommer hjem fra jobb.

Hvis jeg ser for meg total stillhet, tenker jeg at det hadde vært litt godt ei stund, men så hadde jeg kjedet meg og fått musikkabstinens...

[ludoburgero]

Dette er veldig sant.
Viktige tanker, Jon Blund.

Tenker litt på Depeche Mode - Enjoy the Silence.

Når jeg først opplever tilnærmet total stillhet, så er det på hytta.
Noen ganger også i naturen, men da skal det være midt på natta.
Vil alltid være noen lyder, men først da er det så få lyder og så lavt i lydnivå at det er det nærmeste jeg kommer total stillhet.

Det føles nydelig...

[ludoburgero]

For å unngå stress, har jeg det ofte rolig rundt meg.
Jeg er rolig selv, og jeg har de siste dagene begynte å kjenne meg litt stresset pga. arbeidet. Anstrengte skuldre og litt smerter i nakkepartiet.
Det jeg da har gjort nå, er å ta alt litt mer med ro. Spiser litt saktere, tar meg bedre tid, løper ikke opp og ned i trappene og gangene her som jeg har pleid å gjøre før. Tar alt rett og slett litt mer med ro, fordi jeg kjenner at kroppen ber om det.

Lydnivået er likevel i perioder intenst på arbeidsplassen,
men så har vi blitt enige om at vi skal fokusere litt på lavt støynivå. Så godt vi kan, skal vi holde det på et utholdelig nivå. Ta hensyn til hverandre.
Og det er faktisk veldig viktig.

Når man så har vent seg til så mange år med masse lyder, så er det heller ikke rart at noen blir litt ukomfortable og rastløse når det er stillhet.

[Moonstone]

Ja, stillhet er vist luksus i dagens samfunn.
Og folk reagerer forskjellig på stillhet.
Noen freaker helt ut, mens andre får "påfyll på sjelen"

En jeg kjenner klarer IKKE å være alene eller i stillhet, for da begyner han "Å tenke", som han sier, og "kjører hue sitt" Må ha ytre stimuli hele tida. Høres slitsomt ut.

Jeg liker å sitte i skogen, eller ved et vann HELT alene å meditere, LANGT unna samfunnets mas & kjas. Det gir meg påfyll og man opplever det "å være" på en helt anen måte. Da bare ER man.. Viktig å ta seg tid til sånt.

[Diffusa]

Stillhet er hva du gjør det til.

Ja. For meg er stillhet noe en finner i sitt indre, samme hvor mye bråk det er på utsiden..

[jon blund]

Stillhet er hva du gjør det til.

Men hva gjør du det til? Og hvordan gjør du det?

[D.A.]

Stillhet er nærmest ikke-eksisterende i vårt samfunn. Ikke bare ytre stillhet, men indre stillhet også.

Vi våkner om morgenen til vekkerklokka, slår på radioen til frokost, hører på iPoden på vei til jobben, sitter i maskindur eller elektrisk bakgrunnsdur hele dagen, kommer hjem og slår på tven som durer og blinker og alt går fort, mens telefonen ringer og unger skriker, slår av tven og legger oss med hodet fullt av lyder og inntrykk. Og på'n igjen dagen etterpå. I år etter år.

Og hvis det endelig blir stille i omgivelsene, begynner hodet å bråke. For mange er dette så uutholdelig at ytre bråk er å foretrekke.

Hvordan reagerer du på stillhet? Hvis du forestiller deg komplett stillhet, blir du redd eller nysgjerrig? Er det som å dø eller er det som å komme hjem?

Jeg mener stillhet er medisin i dagens samfunn. noe av det mest helbredende som finnes. Hvor mange av dere gjør metoder, meditasjon eller lignende, som fokuserer på stillhet? Og hva er det dere isåfall gjør?

Jeg er helt enig.

Noen ganger pleier jeg å legge meg, å bare la tankene komme og gå som de vil. Gjør jeg det lenge nokk opplever jeg att tankevirksomheten faller til ro av seg selv. Jeg opplever da noe som virker som total stillhet. Det virker befriende.
Jeg har også opplevd att tankevirksomheten har falt til ro når jeg hører på musikk, uavhengig av hvilken type musikk jeg hører på, er det akkurat som om musikken fyller bevisstheten.
Jeg tror det fint går ann å oppleve indre stillhet, selv under støyende omgivelser.

[jon blund]

Jeg tror det fint går ann å oppleve indre stillhet, selv under støyende omgivelser.

Ja, helt enig! Jeg eksperimenterte mye før i tida og mediterte på diskotek og alt. Funker helt fint det! Men man må gjøre det med øynene åpne da, og kanskje nikke og smile litt innimellom, så folk ikke tror man har slokna. Etter bare 3 øl lissom...

Noen ganger synes jeg det er lettere å få indre stillhet når det bråker ekstremt utenfor. Som når jeg sitter i boblebad f.eks. Når det dundrer og buldrer rundt meg. Eller ved fosser og elver. Men det er ikke til hverdags akkurat. Foretrekker stort sett å ha stille omgivelser når jeg gjør meditasjon.

[ludoburgero]

Stillhet er hva du gjør det til.

Ja. For meg er stillhet noe en finner i sitt indre, samme hvor mye bråk det er på utsiden..

Jeg skjønner tankene deres, men det blir jo aldri helt det samme.
Det er som når jeg sier til noen her på forumet at det er opplevelsen deres av en situasjon som teller til syvende og sist, mens det jo er ytre faktorer som faktisk er der likevel - og det er jo ønskelig at man helst skal kunne ta problemet/bråket fra roten av. Da slipper man å forestille seg.

Rett og slett.

[ludoburgero]

Jeg tror det fint går ann å oppleve indre stillhet, selv under støyende omgivelser.

Ja, helt enig! Jeg eksperimenterte mye før i tida og mediterte på diskotek og alt. Funker helt fint det! Men man må gjøre det med øynene åpne da, og kanskje nikke og smile litt innimellom, så folk ikke tror man har slokna. Etter bare 3 øl lissom...

Noen ganger synes jeg det er lettere å få indre stillhet når det bråker ekstremt utenfor. Som når jeg sitter i boblebad f.eks. Når det dundrer og buldrer rundt meg. Eller ved fosser og elver. Men det er ikke til hverdags akkurat. Foretrekker stort sett å ha stille omgivelser når jeg gjør meditasjon.

Det du snakker om her er jo egentlig å havne i transe pga. repeterende lyder eller vibrasjoner. Og det gir en type stillhet det også, selv om det jo slettes ikke er akkurat total stillhet for det. Stillheten i det indre er kanskje viktigst, men noen ganger trenges stillheten utenfra også. Det er den som er gull verdt den dag idag...

[jon blund]

Stillheten i det indre er kanskje viktigst, men noen ganger trenges stillheten utenfra også. Det er den som er gull verdt den dag idag...

Absolutt! Men det henger veldig sammen da. Med for mye ytre bråk, dur, blinking og oppmerksomhetskriging, blir også det indre bråkete. Så lenge vi ikke er bevisst på det ihvertfall.

Så mange får problemer når det ytre stillner og de blir oppmerksom på sitt indre bråk. Uten måter å gjøre sitt indre stille på, hjelper det bare halvveis å gjøre det ytre stille.

Men MED måter å gjøre det indre stille på, trengs i prinsippet ikke ytre stillhet. Selv om det gjør det lettere.

[dagnass]

Stillhet er undervurdert som "selvutviklingsverktøy"...tror faktisk det ligger ganske mange svar, nettopp i stillheten. Noen ganger bare skrur jeg av alt; tv, pc, telefon, ALT! Det føles både befriende og berikende, av og til dukker det også opp tanker og tankebilder som gir meg svar på et spørsmål/problemstilling jeg har "jobbet" med. Den som er redd for stillheten, er redd for seg selv, vil jeg våge å påstå. :mozilla_wink:

[ludoburgero]

Den som er redd for stillheten, er redd for seg selv, vil jeg våge å påstå. :mozilla_wink:

Ja, det var et flott utsagn til å yppe mot de som ikke tør å lytte til stillheten ;D
Neida. Jeg er enig med deg.

[Shania]

Stillhet, lytte innover og være tilstede. Mange er redd for dette. Redd for å være alene. Den mest grunnleggende frykten for å forsvinne.
Det er Jegets frykt for å forgå. Den ytre rollens maske, vi alle har når vi omgås hverandre. Men mange har ingen opplevelse av seg selv, som noe annet enn kun dette Jeg. Og det Jeget søker og krever hele tiden å bli opprettholdt.

Det er virkelige en gave og vite at man er noe mer enn dette jeg. Møte denne tomheten og intetheten som ens selv er, å kjenne at man smelter sammen med naturen rundt, stillheten og altet i væren. Vet at det styrker bevisstheten og ikke er farlig i det hele tatt. Men for mange er det en stor trussel.

Stillheten, åpner for sansene bortenfor lyden.