Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ dimensjon

[tania]

vel forskere seier at i det svarte hull er det en anen dimansjon og at det bor liksom andre folk der. men ka om det er virkelig sant , da er det snakk om at vi er ikk de eneste her på jorden likosm litt skumel å tenke på det.
men ka tror dere er det virkelig det de sier ?

[Vandrer]

Inne i sorte hull er det ofte vært snakk om at det KAN være fysiske regler som er ukjente for oss. Dette er (tror jeg ) mest sagt fordi at endel forskere rett og slett ikke helt er sikre på hva slaks fysikk som gjelder. I ordets rette forstand bruker endel av de samme forskerene ordene "andre dimensjoner" om dette. At det bor folk der er ikke noe jeg har hørt om enda...

Sorte hull er en betegnelse på stjerner (soler) som når en så høy masse samtidig at brenselprosessen i stjernen ikke holder det ytre trykket ute fra kjernen. Idet selve tyngden av stjernen i seg selv kollapser mot senteret som ikke holder imot trykket; så imploderer stjernen. All masse i stjernen akselrerer mot senteret som hele tiden får end enda en økt tyngdekraft. Vi snakker om krefter og tettheter som er uvirkelige for oss. Feks 100 tonn i en fyrstikkeske... En eksponentiell utviklingskurve av tyngdekraften "spinner" kollapsen til et cresendo av tetthet med en så stor tyngdekraft atselv ikke lyset slipper unna. Feks på jorden må et romskip opp i en akselrasjon over 9,8 m/sek2 for å slippe unna jordes tyngdekraft. For ordens skyld kan det her nevnes at vår jordklode mått vært presset sammen til en kule på ca 2,5 cm i diameter for å ha egenskapene til et sort hull. Det sier noe om hvilken tetthet vi snakker om.

Så med den fysikken som jeg her snakker om, tror jeg neppe det bor folk der. Imidlertid mener noen fysikere at det er muligheter for universets evt krumme rom har innganger og utganger; dvs at sorte hull kan være en inngang til en slags utgang et annet sted i universet. Ofte peker de samme forskerene på Quasarer... Men det er en annen skål.....

Du fikk ihvertfall min synsing på dette

[Shania]

Sorte hull er bare en liten del av dette med andre dimensjoner. For å forklare en del ting som skjer, både i universet og på det aller minste atom nivå, så må det, slik de mange forskere tror i dag, finnes flere dimensjoner. Paralelt med våres. Derfor tror mange ellers at når man dør, så går man inn i en annen dimensjon i mer åndelig forstand.

Det finnes "nære" dimensjoner, som man tror er jordbundet. Sjeler som ikke forlater jorden, når de dør. Men henger rundt som spøkelser. Det er snakk om en uendelighet, vi ikke klarer og forestille oss her på jorden. Dette kan virke skremmende. Ettersom mange har bygd sin trygghet på grenser og fysisk tilværelse.

Men på samme tid, opplever også mange, at gjennom sunn meditasjon og jording, kan de ekspandere bevisstheten, forlate kroppen, og oppleve at de som mennesker ikke er begrenset til denne ene dimensjon vi kjenner så godt her.
Drømmer er kanskje også dimensjoner. Og vi skaper dem kanskje hele tiden selv, også.

Her en liten film om flere dimensjoner.
http://www.youtube.com/watch?v=0QlphXTciig
Ut fra fysikkens verden. Om en dimensjon til.

[Vandrer]

..enig med Shania... det snakkes ofte om flere dimensjoner og det spørs for all del om hvilket forum og hvilken setting vi snakker om dette. Kommentarene mine var fra et meget fysisk og matematisk ståsted.... Shania har en vri annen på vinklingen, men likevel en respektabel en...

[Minnet]

har hørt at det vissnok skal være 11 dimensjoner..

[problem]

For å forklare en del ting som skjer, både i universet og på det aller minste atom nivå, så må det, slik de mange forskere tror i dag, finnes flere dimensjoner. Paralelt med våres.Derfor tror mange ellers at når man dør, så går man inn i en annen dimensjon i mer åndelig forstand.

Bare at dimensjonene ikke eksisterer uavhengig av hverandre. Hele poenget er jo at vi eksisterer her og nå på grunn av måten de utspenner seg på, så jeg vet ikke om det blir helt riktig å si at det går an å hoppe mellom dem. Man kan heller si at de utfyller eller forklarer vår eksistens i den fysiske verden. De er på en måte grunnmuren for at vi er til på den måten vi er akkurat nå. Og nå og nå og nå.

[Vandrer]

..eller eksisterer dimensjonene bare fordi som tror de eksisterer? Vår egen bevissthet er kanskje det som avgjør dems eksistens eller ikke? Mulig er det intet absolutt svar på dette, men svaret finnes i oss selv?


...chew it....

[problem]

Det er jo bare en abstrakt oppdeling av noe som egentlig er en helhet, som skal gjøre ting lettere å forstå

[ludoburgero]

Dere har jo alle poenger med det dere sier.
(bortsett fra utsagnet om at det "visstnok finnes 11 dimensjoner"... hva faen...)

Det finnes jo utvilsomt både fysisk tilstedeværelse og minst en annen en.
Ingen begrensninger, men stadfestninger likevel.

[Vandrer]

Yess; når vi har tenkt en dimensjon slik og slik.... (om vi idet hele tatt forstår hva vi da tenker...) - ja så er kanskje denne dimensjonen skapt.....

Innenfor fysikken har vel de 4 første vært ovekommelige en stund; bredde, lengde, høyde og tid-eller tid og rom......... Utover det har ihvertfall jeg problemer med hva som skal komme videre på dette....

Mange synes det er rått eller spennende å snakke om flere dimensjoner, som et tåkeslør av mystikk som skiller en litt mer morsom verden fra vår.... Hadde jo vært spennende, men om det er slik er en annen ting... Eller er selve ordet dimensjon litt "oppbrukt"? Alle muligheter, mysterier, alternative virkligheter, drømmerne vi drømmer om natten, vårt underbevisste....er det det som idag menes med dimensjoner?

Mange individuelle forståelser av dette ordet kan skape uendelige diskusjoner før èn i det hele tatt kommer i nærheten av poenget...

*kikker over teksten her* - og der var jeg også gitt.... Nattinatt

[ludoburgero]

Yess; når vi har tenkt en dimensjon slik og slik.... (om vi idet hele tatt forstår hva vi da tenker...) - ja så er kanskje denne dimensjonen skapt.....

Innenfor fysikken har vel de 4 første vært ovekommelige en stund; bredde, lengde, høyde og tid-eller tid og rom......... Utover det har ihvertfall jeg problemer med hva som skal komme videre på dette....

Mange synes det er rått eller spennende å snakke om flere dimensjoner, som et tåkeslør av mystikk som skiller en litt mer morsom verden fra vår.... Hadde jo vært spennende, men om det er slik er en annen ting... Eller er selve ordet dimensjon litt "oppbrukt"? Alle muligheter, mysterier, alternative virkligheter, drømmerne vi drømmer om natten, vårt underbevisste....er det det som idag menes med dimensjoner?

Mange individuelle forståelser av dette ordet kan skape uendelige diskusjoner før èn i det hele tatt kommer i nærheten av poenget...

*kikker over teksten her* - og der var jeg også gitt.... Nattinatt

Vi snakker om dimensjoner, men ingen vet hva de snakker om.
Vi liker å kalle det vi kan se rundt oss for 3-dimensjonalt, men det er jo bare fordi vi har oppdaget 3 aspekter av det. Og sånn sett er kanskje alt uendelig-dimensjonalt? Men vi mennesker liker å klassifisere, sette begrensninger for å forstå et konsept, sette ord og tall på ting. Ja, dette er hjelpemidler vi kan bygge videre på og gå utifra ved nyere oppdagelser - men på den annen side, så stopper det også der vi setter definisjonen.

Når vi snakker om dimensjoner på verktøy og slikt, er det jo snakk om størrelser og tilpasninger. Og når vi snakker om dimensjoner i verdensrommet, forestiller vi oss gjerne hva som foregår på "baksiden" av sorte hull. Ordet i seg selv høres science fiction ut, og jeg tror vi alle er mer eller mindre hjernevasket av film og at vi bruker våre egne diffuse forestillinger når vi snakker om "dimensjoner".

[Moonstone]

Man kan kanskje se sånn på det:

Mange dyr kan jo høre på andre frekvenser enn oss, feks hunden kan høre høyere frekvenser vi ikke kan. men det betyr ikke at lyden ikke er der.

Det samme kan jo gjelde dimensjoner..at de befinner seg på en anen synsfrekvens enn hva vi mennesker et innstilt på..

[ludoburgero]

Man kan kanskje se sånn på det:

Mange dyr kan jo høre på andre frekvenser enn oss, feks hunden kan høre høyere frekvenser vi ikke kan. men det betyr ikke at lyden ikke er der.

Det samme kan jo gjelde dimensjoner..at de befinner seg på en anen synsfrekvens enn hva vi mennesker et innstilt på..

Det er også en måte å se det på.
Og det finnes lydbølger, vi ser ikke disse svingningene, men vi hører dem.
Kanskje vi verken kan se eller høre eller være fysisk i de andre dimensjonene, men at vi er der når vi drømmer - og at dette er en helt annen type sans.

[Moonstone]

Sett at det som Dalai Lama sa er et faktum:

"Hver gang jeg sovner, så dør jeg. Og hver gang jeg våkner, blir jeg født på ny."

Da vil jo det kanskje si at følelsen man har av væren under søvnen, er den samme som
når vi dør. Tenk på det.

Tenk på alt som "skjer" når mann drømmer? Du ligger i senga, fysisk, men "DU" er jo på Hawai! Også plutselig er du Tysker i 2 verdenskrig! Og det føles jo så virkelig, og at du faktisk er der og opplever det! Og plutselig? I senga..

[ludoburgero]

Sett at det som Dalai Lama sa er et faktum:

"Hver gang jeg sovner, så dør jeg. Og hver gang jeg våkner, blir jeg født på ny."

Da vil jo det kanskje si at følelsen man har av væren under søvnen, er den samme som
når vi dør. Tenk på det.

Tenk på alt som "skjer" når mann drømmer? Du ligger i senga, fysisk, men "DU" er jo på Hawai! Også plutselig er du Tysker i 2 verdenskrig! Og det føles jo så virkelig, og at du faktisk er der og opplever det! Og plutselig? I senga..

Ja, en artig tanke...
dalai Lama er ikke rammet av det samme hverdagsstresset som oss, og jeg tror vi kan takke mye for den visdommen og filosofien han bidrar med.

Jeg drømte en gang at jeg fløy over noen jorder da jeg var yngre.
Seinere på sommeren kjørte vi i familien nedover Kristiansand for å ta ferja over til Danmark. Jeg sitter og glaner ut av vinduet, som jo unger ofte gjør på lange bilturer hvis de ikke liker å lese mens bilen kjører. Og når jeg først sitter der og kikker på utsikten langs veien der, ser jeg plutselig et landskap som ser så inderlig kjent ut... noen jorder hvor treene og spesielt et steingjerde jeg husker godt... alt er der fra drømmen... og jeg tenker "jeg fløy jo her forleden natt"...

Dette har jeg ikke glemt til den dag idag, og nå er det snakk om en nærmere 15-16 år siden jeg opplevde dette. Da trodde jeg mer på sanndrømming.