Begge har foregått om natten etter at jeg har våknet.
Første gang våknet jeg om natten og måtte på do, satte meg opp i sengen, reiste meg opp, gikk ut av rommet, gjennom gangen, inn på do, satte meg på do, gjorde mitt, trakk i snoren og gikk tilbake til sengen min. Neste jeg vet er at jeg "våkner" sittende på sengekanten, klissgjennomvåt

Andre gang var jeg syk og våknet om natten og var tørst. Jeg gikk ned i stuen til moren min, og fikk lov å finne meg litt brus. Idet jeg skal til å helle oppi glasset besvimer jeg. I samme sekund "henger" jeg i taket å ser på meg selv falle. Det varte derimot ikke så lenge. Når kroppen min traff bakken var jeg tilbake.
Tror også jeg har vært borti det som AnneBerit kaller for "søvnparalyse" ganske nylig, eller noe lignende iallefall. Vet ikke helt selv hva det var.
Igjen våknet jeg en natt, men denne gang var det fordi det føltes som om noen satt oppå meg og kvelte meg.Jeg fikk altså ikke puste. Jeg kjempet for å komme meg "løs" men det var som om jeg var limt fast til sengen, og jeg mener den dag i dag at jeg kunne kjenne tyngden av en person som satt oppå meg og brukte knærne sine for å holde armene mine fast, og hendene til å kvele meg. Men det var jo ingen der. Jeg var helt klar i toppen på dette tidspunktet, for frykten hadde satt inn for fullt.
Jeg prøvde å løfte på armene for å slå foran meg, jeg prøvde å slenge hele meg rundt på siden, men det var umulig.
Tilslutt klarte jeg å slenge lit på den venstre armen min, men det endte bare opp med at den slo i hjørnet på klesskapet mitt som den gang sto helt inntil sengen. Det var ganske vondt, og idet jeg klarte det var det hele over. Jeg var "fri".
Dette var da i fjor.
Noen formeninger?