Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Barndomsminner...

[LadyDark]

Jeg tror de aller fleste har blitt fortalt en og annen ekkel historie da de var barn,
i den hensikt å skremme...
Kanskje basert på ekte hendelser men absolutt ikke nødvendig.
Hadde selv 2 søskenbarn som skremte bort nattesøvnen min hver gang jeg overnattet der. He he.

Lyst til å grave frem den som skremte deg mest, og dele den med oss? :mozilla_smile:

Gleder meg til å lese!

[zind]

Det jeg husker best var historiene rundt ouija. Moren til ei venninna av meg sverget på at en av hennes venner døde på en hyttetur når de drev med ouija. Jeg husker ingen detaljer, men det var mange slike historier. Ikke at det stoppet oss fra å drive med Quija da, hvis det var hensikten

Den som klarte å skremme meg mest som liten var kusina mi. Hun sa til meg "Det er noen bak deg", og når jeg snudde meg sa hun "Det nytter ikke å snu seg, for uansett hvor mye du snur deg så er han bak deg". Ble en del søvnløse netter etter det

[Svartepus]

Bestemora til ei venninne fortalte oss i fullt alvor at vi måtte aldri vinke med noe hvitt til nordlyset, for da kom det ned og tok oss. Jeg fikk mareritt om at nordlyset kom ned og tok meg og det var så ekkelt at jeg faktisk ble mørkredd av det. Heldigvis har jeg blitt kvitt en del av mørkeredselen min og synes nordlyset er mer vakkert enn skummelt nå for tiden

Man skal være forsiktig med hva man forteller barn. De stoler ofte svært mye på at de voksne snakker sant, og kan også ha problemer med å skille tull fra alvor...

[Lilja]

Bestemora til ei venninne fortalte oss i fullt alvor at vi måtte aldri vinke med noe hvitt til nordlyset, for da kom det ned og tok oss. Jeg fikk mareritt om at nordlyset kom ned og tok meg og det var så ekkelt at jeg faktisk ble mørkredd av det. Heldigvis har jeg blitt kvitt en del av mørkeredselen min og synes nordlyset er mer vakkert enn skummelt nå for tiden

Man skal være forsiktig med hva man forteller barn. De stoler ofte svært mye på at de voksne snakker sant, og kan også ha problemer med å skille tull fra alvor...

Det ble jeg fortalt også :mozilla_surprised:

Også var det i tillegg en episode av "halv-sju" som omhandlet overtro, (men det fikk jo ikke jeg med meg) hvor det ble sagt at hvis det var flerfarget nordlys måtte man ikke snu ryggen til det, for da kom noen man var glad i til å dø.

Har hatt noen mareritt om det der, da...

Det verste er det at til tross for at jeg nå vet at det ikke er noe i det, og syns nordlyset er kjempeflott, så får jeg fortsatt frysninger av å se det på himmelen.
Så det er ingen tvil om at det gjorde inntrykk.

[LadyDark]

Det kan bli for mange skumle fortellinger slik at det oppstår angst. Ikke bra det da.

Mine søskenbarn pekte ut av soveromsvinduet ene gangen jeg var der, og sa at i det lille huset i skogen der borte bodde det en gang en slem, grusom mann.
Han slaktet hele familien sin med kjøttøks, og la de oppskjærte delene i kjøleskap og fryser. Så han kunne spise dem når han ble sulten.
Og de sa at om natten kan man høre hylene etter ofrene, og at han går igjen der...
Etterhvert utbroderte de historien, og sa at han gikk ut på jakt etter små barn han kunne ta med seg hjem i en sekk, for å drepe og spise.
GJETT om jeg ikke følte meg trygg om natta. Var livredd for hver minste lyd utfor vinduet.

De skremte meg også bort fra et tjern ved å si at det var giftige frosker som holdt til der. Hvis man ble bitt, ble man lammet og da kunne slaktermannen finne meg og ta meg med hjem...
He he. For noen slemme søskenbarn jeg har. De var noen år eldre enn meg, og visste godt hva som kunne skremme livskiten ut av små barn.