Fakta, teori & skepsis ⇒ Fattig vs. rik

[TheMartine]

Kan se slik ut, ja =/

[TheMartine]

Pussig sammentreff at E24 samme dag melder at én av tre alenemødre er fattige.

[Dr. Doktor]

Jeg er egentlig ikke her fremdeles, men nå altså..

Det er ikke sånn at fordi man har vært i en bestemt situasjon så har man monopol på sannheten. "Jeg vet hva som er rett fordi jeg har vært der liksom."
Og den ovenfra og ned holdningen, Lilja, den tjener ingen. Det er et forsøk på å avvepne ved å gjøre diskusjonen personlig.
Det er faktisk lov til å si at noen opptrer dumt i hensyn til deres egen fremtid. Det er til og med lov og antagelig berettiget å si at noen av de som har havnet i kinkige situasjoner, har opptrådt dumt eller uaktsomt. Greit at du synes en plan b blir for enkel, Martine, men det trenger ikke bestandig å være så vanskelig heller. Se bare her:
Akasha memoria har kanskje ikke så høy fallhøyde hvis hun blir syk, hun tegnet nemlig en helseforsikring da hun var frisk.
Kunne du ikke håpet på det istedet, Lilja?

Er man ressurssterk og kjenner sine rettigheter er det ingen problemer.
Og kommer man igjennom alle papirbunkene man må igjennom, hjelper det også!

Men det er de svakeste som taper!

Det er ikke snakk om å bare be om penger, så strømmer de inn på kontoen.
Og langt ifra alle har styrke nok til å krangle med systemet.
Jeg har hørt folk si at da er det lettere å legge seg sulten om kvelden... Faktisk!

Det å komme seg gjennom papirbunken er kanskje ikke for mye å kreve. Man kan ikke redde de som ikke vil bli reddet. Det er ikke de svakeste som taper, det er de som legger alt ansvar over på andre.
Jeg synes likevel staten har plikt til å ta vare på de alle de fattige i samfunnet, men jeg sier ikke dermed at alle fattige ikke har havnet dit for egen maskin(eller mangel av) og at det ikke er ansvarlige.
Jeg har likevel forståelse for at man noen ganger må be om hjelp. Ikke alle problemer er overkommelige på egenhånd. Men..

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
livet for deg
Du må leva det sjøl

Hvis man legger situasjonen i Burma til side...
Når det gjelder tv-kameraer og nødhjelp. Alle dere har fått se hva det dreier seg om gjennom tv. Det er også tydeligvis det dere husker. Og det er det som er poenget. Poenget er å skaffe oppmerksomhet fordi det faen meg funker. Det samme gjelder med kjendisene. De funker.
Greit nok at man ikke merker at det går en hundrelapp ut av kontoen hver måned, men den summen betyr noe. Det er f.eks 10 vaksinerte barn, vaksinert mot en sykdom som har 50% dødelighet. Hvis 4 av de 10 barna får denne sykdommen, så har dere reddet 2 liv. 2 ekte mennesker. Hver måned.
Og det er mange organisasjoner som faktisk hjelper på en allright måte. Som tar hensyn til befolkningen de hjelper og gjør ting på deres premisser. Som ikke legger seg opp i gamle tradisjoner som sier at kvinnen er mannens eiendom. Og de lapper henne likevel sammen hver gang hun blir slått. Er ikke det fint?
Jeg driter i egoet og alt det der, det viktigste er hva som faktisk skjer. All ære til de som ikke merker at det går ut en hundrelapp i måneden, men som redder 2 menneskeliv(sånn ca. en skoleklasse i året)
Så kan dere andre bare sitte der i selvgodheten og hengi dere til ulønnsomme og dustete metoder for å hjelpe andre. Dere må jo tross alt merke at dere gjør noe for at det skal ha betydning. Det viktigste er kanskje at dere føler dere bra?

Og sånn til Problem sitt spørsmål:
Det er ikke bestandig vår skyld at folk i vårt eller andre land er fattige, men vi er med på å opprettholder et system som gjør at det fortsatt er sånn.
Man kan likevel ikke snakke om en universal moral som tilsier at vi plikter å hjelpe våre medmennesker. Vi er derfor ikke skyldige i noe annet enn at vi kanskje ikke gjør det vi kunne gjort.
Men når det er sagt, når vi først skal peke fingeren, så kunne vi liksågodt beskyldt narkomane for å ta penger av trygdekassa som egentlig burde gå til fysisk og uforskyldt syke. Det er ikke sikkert at de narkomane heller gjør det de kunne gjort.

[kaja43]

Flott innlegg DR.

Jeg mener vi godt kan legge skylda på de rike, eller de flinke eller hvem som helst.
Å skylde på andre når livet ikke funker for oss er en fin måte å ikke gjøre noe
selv og slippe å ta ansvar for sin egen situasjon.

Jeg kommer aldri til å gå med på at det finnes fattige i Norge.
Vi kan, på grunn av ulike situasjoner vi håndterer dårlig ha lite
mat og måtte la regninger hope seg opp en periode, men så fort
vi orker ta tak i livet og gjøre noe med det så ligger allverdens muligheter
der.

Å hvorfor er hver 3. alenemor "fattige"? Alle får omtrent den samme summen.
Noen klarer seg helt fint og andre blir fattige?
Jeg har en datter som er nyskilt med ei lita tulle. Hun har ikke hatt så mye penger
å rutte med på flere år som nå. Og da får hun kun minstesats i alt.

[Dj_Devil]

Er man ressurssterk og kjenner sine rettigheter er det ingen problemer.
Og kommer man igjennom alle papirbunkene man må igjennom, hjelper det også!

Men det er de svakeste som taper!

Det er ikke snakk om å bare be om penger, så strømmer de inn på kontoen.
Og langt ifra alle har styrke nok til å krangle med systemet.
Jeg har hørt folk si at da er det lettere å legge seg sulten om kvelden... Faktisk!

Da eg jekk uten jobb i 6 måneder så bode eg hjeme hos mamma.
Å det var bare 3 måneder av disse at eg jekk til sosialen.
Kall det stoltheten .
Men det er for min del ødleggende å krype for å få hjelp.
På den tiden så måtte man levere søknad vær måned.
Så da måtte man krype vær måned for å få noen få kroner så man hadde noen kroner for seg selv.
Stolthet hos MANGE er utruligt stort.
Å selv den største hardbarka stoff missbrukeren har sin stolthet.
Å det er den stoltheten som hos mange nekter å dra til sosialen.
Mens andre som egentlig ikke har behov for sosial hjelp søker fordi dem er late å kommer med mange grunner til å søke via der.
Så har vi mange som også går fordi dem trenger det.
Er så mange sider.

Men i bunn å grunn så er det mulig i norge å leve akkurat over fettighets grensa.
Gjeldsernering. Vet ikke om hvor mange som har hørt om det?
Men det er en ordning som sier at du SKAL ikke leve for mer enn så og så mye i året i x antall år.
Etter disse årene så er ALL gjeld slettet. Uansett hvor mye du hadde i gjeld så er ALL gjeld slettet. Du får blanke ark rett å slett. Vet dere om denne ordningen?
For en familie er det vansklig å leve under en slik ordning. Fordi man har unger å forsørge. Men for mange så sitter man igjenn med mer penger i måneden under en slik ordning enn når man driver å betaler ned gjeld.
Banker får ikke lov å røre deg under slike ordninger.
Men all gjeld man setter seg under ordningen er sitt eget ansvar å såvidt eg vet får man bare lov å være under en slik ordning 1 gang i livet.
Men det er slik at har man hus og bil da så skal alt selges.
Man betaler så mye som mulig av gjelden sin med en gang.
Alt av stor verdi skal selges for å betale tilbake så mye som mulig.

Hullet i dette systemet er å få seg en sammboer som ikke er under det samme og har heller ikke økonomiske problemer fra før. Grensen for hvor mye man skal ha max i året høynes også og man kan få seg hus sålenge alt står under sammboeren sitt navn.

Tro meg. Det fungerer. Mamma mister kanskje huset fordi pappa var under den ordningen. Banken får ikke lov å røre han. Men stakar kausjonist sier eg bare. Mens han levde det gode liv med hans sammboer på andre siden av norge.

Å under fattige igjen. Glemmer aldri den historien om dama som bode ute fordi hu likte den lifs stilen. Når hu døde så viste det seg at hu egentlig var mange millionær.

Men om man er under 19 år. Å ikke bor hjemme. man fløtter ikke ut pågrunn av avstand til skole eller fordi man har problemer med å bo hjemme. Så får du IKKE hjelp uansett. Ett hull i systemet kan man kalle det. Den falt eg igjennom da eg var 18. Bode for nær mamma for å få borteboer stipend. Var for ung til å få sosial hjelp. Bode for langt fra skolen for å virkelig kunne ha god skolegang (da eg bode hos mamma).

Å det er flere slike hull i vårt system. Å dessverre så faller noen gjennom det hullet.


Så om rike er årsaken for fattigdom.
Det vil eg aldri tro.
I noen land hvor korupsjon er en veldig høy faktor så vil eg si at det er mulig.
Men i ett land som norge så nei.

Di aller fleste fattige i norge er der fordi det er selvforskylt på ett eller annet vis.
En uteligger som har mista alt pågrunn av stoff er det synd på.
Men under ett punkt i livet så har denne uteliggeren hatt muligheten å si nei til stoffet som ødla hans\hennes liv.

Vi alle tar valg som vi må stå for.
Dessverre så er det slik at i norge så tar ting tid.
Å dette er ødleggende for veldig mange. Alle har rett til hjelp. Men dessverre så står det ikke under hvilket tidsrom.

Mye kan forandre seg etter at man har fått barn da. Samlivsbrudd, sykdom og så videre. Det er mange skjebner, og mange feller å trå i. De fleste tar vel opp lån fordi de har lite penger, er du uheldig blir du syk, uføretrygdet, og så sitter du der med gjeld oppetter ørene. Det er ikke så komplisert.

Det er helt sant. Men det er apparater som er der å tar vare på en.

La oss si at vi har ett par.
Disse blir sammen å fløtter inn sammen.
I lengden kjøper dem seg hus å får seg 2 unger.
Faren bare stikker av uvise grunner.
Mammen sitter da med alle utgifter med 2 unger og hus å alt annet.
Vansklig situasjon? JAH....

Mulig løsning.
Selge huset. Er ett. Sålenge man ser at det lønner seg selvsakt. Er lånet høyere å ta vare på enn at man får seg en leilighet med grei størrelse å rom til alle så er den beste løsningen å selge huset.
Få hjelp til sykdommen. For mammen blir syk under alt dette. Som gjør ting ekstra vansklig. Da er det hjelpe aparater der også. Nav skal kunne betale ut % vis av hva du tjente før. I noen tilfeller er det 80% av hva denne mammen sin lønn var før. Eller trygd, forkjellige prioriteringer.

Eg også har levd under disse omstendighetene. Å tro meg. Eg vet hvor vansklig det er. Men er man sterk. Å resurs sterk. Ikke gir opp.
Så er det mange hjelpe aparater som er der for en om en virkelig når bånn.
Ting tar alltid mye tid her i norge. MEN DET ER MULIG....
Hjemme hos oss så har strøm, bil og mat vert høyest prioritering under vansklige tider. Ikke i den rekkefølgen selvsakt.

Akasha memoria..
Ikke alle tenker under sex. ja la oss sette oss ned med en kalkulator. har vi råd til di bleiene. den ekstra maten... Om det er slik ditt seksual liv er så versegod. Men dei aller fleste her i verden tenker IKKE slik under slike situasjoner.

Å lån. Lån tar man jo når man ser at man klarer å betale dette lånet. Men ting kan forandre seg underveis.
Ting man ikke såg skulle skje. Skal man lavære å ta lån utenom at man har en million inntekt fordi NOE kan jo skje? Men denne NOE er det mange som IKKE opplever.

[karina]

Er det snakk om fattige i Norge, eller fattige i Nambia?

Du vet at Nambia ikke er et land?

[ludoburgero]

Det finnes ingen fattig eller rik, ikke i hjertet.
Det finnes forskjeller, og forskjellene er utenpå.

Fattig på ressurser er det nok noen som er, fordi noen opprettholder skille.
Det er ikke de som er heldige rike sin feil. De bor i et land hvor de er vant med "luksusen". Men også luksus og velvære er relativt. Noen kan gledes over en appelsin, andre er drittlei av å spise appelsiner.

Spør du meg, er det de som opprettholder skille sin feil.
Men skylden er så grundig fordelt på oss alle. Vi er så mange som skader hverandre uten at vi selv vil det. Det er fordi vi ikke regulerer vårt eget forbruk. Vi tar det vi kan få, vi griper til oss alt bare fordi det er mulig. Vi har muligheten til det, hvorfor ikke?

Det betyr ikke at vi skal kjøpe billigst mulige produkter og ikke unne oss litt velvære, men det betyr at vi ikke skal kjøpe mer enn nødvendig. Ingen skal måtte kaste mat.
Det ligger vel banalt nok i ordet at det er en forkastelig ting å gjøre.
"Tenk på barna i Afrika", fikk vi høre da vi var små. Så fant vi ut at
"Barna i Afrika fikk ikke maten vår hvis vi spiste den helt opp heller".

Man skal da kunne spise seg mett. Men ikke sløs med ressurser.
Vi i Vesten er blitt grådige. Vi er vant med overfloden, vi ser ikke problemet.
For oss er det ikke engang luksus - det er noe helt vanlig.

Så forenklet sett er skylden vår alle. Nå må vi ta felles ansvar.

[problem]

Jeg er lei av at folk alltid forbinder rikdom med egoisme og at det at man har fine ting er en motsetning av å ta vare på de fattige. Rike i dag er ikke rike fordi de har skattlagt de fattige, rike i dag er rike fordi de er innovative. Man har ikke 7 millioner i lommeboka, selv om det ser sånn ut på skattelistene. De fleste rike har invistert det meste av pengene sine i firmaer som gir meg og deg en arbeidsplass, sånn at vi alle kan bidra med en ekstra hundrings i måneden til rent vann til en afrikaner.

[Metodisten]

Pussig sammentreff at E24 samme dag melder at én av tre alenemødre er fattige.

Ja, og det bekrefter lang på vei mine fordommer.

Solangelica hadde ett fint innlegg om dagens Norske "alenemødre". Det er ingen tvil att om man hadde mere av den moral og verdisyn som var vanlig før men som hasjrøykende godtroende rebeller gjorde allt for å fjerne på 60/70 tallet, så hadde de fleste av disse forholdene ikke blitt inngått. Da hadde man heller ikke blitt på tjukken med gutter som er like grunne og tilsynelatende lider av lite mye av mangel på IQ og ansvarlig sans som jentene.

Man må være dritklar for å gå inn i ett forhold.
En ting er att man ødelegger for seg selv, men får man unger er det menneske til i bildet man faktisk har det totale ansvar for.

0,- repekt for ekteskapet.
Jeg vet om en gammal røy som sto hvit brud, uskyld, renhetens og jomfruelighetens farge....for 3. gang.
Da står man der med en haug med (sikkert dumme unger, like dumme som foreldrene), og lover foran alle att dette skal vare i gode og onde dager til døden skiller en.
Lyver en så jævlig på en kontrakt i arbeidslivet er fengsel rett rundt hjørnet.

Nå er det ingen regler uten unntak og jeg var om jenter som er knallfine og som bare har vert svært uheldige, men desverre plages dette landet av litt for mye generell idioti og ansvarsløshet.
I tilegg har vi ett statelig system som i bunn og grunn oppmunterer til å tenke lett på disse tingene. Man sulter ikke i hel i Norge (desverre?) uansett hvor dum man er.

Til dere fattige i Norge. Arbeidsmakedet har aldri vert bedre. Opp av sofaen og i arbeid.

[problem]

Men metodisten, det er ikke noe vits i å si at alt var så mye bedre før og all den skiten der. Man må forholde seg til hvordan verden ER, ikke hvordan det kanskje burde ha vært. Jeg ser ikke innlegget der bedre virkeligheten for de fattige i det hele tatt. Morra til Martine blir ikke noe mindre fattig, selv om folk her inne mener at hun har gjort dårlige valg. Det er ikke noe vist i å skylde på alle idiotene i verden heller. Man må anerkjenne at de finnes, har alltid gjort, og kommer alltid til å gjøre, og ta problemet derfra.

[Dj_Devil]

Men metodisten, det er ikke noe vits i å si at alt var så mye bedre før og all den skiten der. Man må forholde seg til hvordan verden ER, ikke hvordan det kanskje burde ha vært. Jeg ser ikke innlegget der bedre virkeligheten for de fattige i det hele tatt. Morra til Martine blir ikke noe mindre fattig, selv om folk her inne mener at hun har gjort dårlige valg. Det er ikke noe vist i å skylde på alle idiotene i verden heller. Man må anerkjenne at de finnes, har alltid gjort, og kommer alltid til å gjøre, og ta problemet derfra.

Kunne i grunn ikke vert mer enig

[ludoburgero]

Jeg er enig med både problem og Metodisten. Hva skjer da?


Vil spørre: er problemet egentlig oppriktig idioti?
Er ikke det største problemet vår egen nøye og misnøye, og et sted imellom der?

Sett at vi alle var idioter, og var styrt av idioter.
Hadde idioter som forbilder, vokste opp som idioter, alltid forble idioter.
Våre barn ble idioter, og livet var bare dumt, enkelt og fint.
De problemer som vi møtte var ikke særlig farlige, for de var utviklet av idioter.

Se det også andre veien, at alle var hyperintelligente, og at enhver dag var en stor utfordring for oss alle rent intellektuelt. Vi kunne ikke se en film uten å måtte analysere oss halvt ihjel ettersom ingenting var slik det egentlig var. Vi hadde intelligente foreldre som nærmest snakket i ligninger til oss, hvis vi ikke lærte oss og forstå dem.
Men det gjorde vi etterhvert. Og vi vokste opp til å bli smarte.
De problemer som vi møtte var svært farlige, for de var utviklet av smartinger.

Så! Hvor fornøyde er vi med at folk er dumme og smarte?
Hvor misfornøyde er vi med det?

Ta et hypotetisk eksempel:
Vi forherliger intelligens, vi aksepterer i massevis, fordi vi er komplette IDIOTER.
Enhver teknologi som blir utviklet er et stort gjennombrudd...
"Ja, dagens teknologi!", sier vi - og smiler fornøyde.

Alt teknologien har gitt oss, gitt! Atombomber, biologiske våpen, kjemiske våpen, reality-TV, den elektriske stol, lobotomi, mikrobølgeovnen, tamagotchi, Atari, god underholdning rett og slett, hjelpemidler, aircondition - muligheten til å brenne folk opp innvendig uten at klærne tar fyr!

Klart det er mye stas.

...men kjenner vi våre egne grenser? Er vi bevisste?
Kan noen røske i deg, riste i deg, for å få liv i deg? Få deg til å føle noe virkelig?
Går vi rundt og sover alle mann? Eller liker vi å skylde det på at det er ingenting vi kan gjøre? Er det rett og slett ikke mer hokus pokus enn at det er tykkelsen på lommeboka vår som nøytraliserer oss, leder til denne apatien?

Hvor fornøyd er du med at barn idag blir utsatt for seksuelle overgrep?
Hvor misfornøyd er du med at Røde Kors hjelper barn i nøden?

Hvor går din grense? Jeg vet ikke hvor mine går. De er trosset for mange ganger.
Jeg har sett og hørt for mye, tror jeg.
Bevisst er jeg faen ikke, men jeg vil så gjerne være det. Jeg vil våkne.
Da har jeg i det minste viljen i behold.

[Gjest]

Pussig sammentreff at E24 samme dag melder at én av tre alenemødre er fattige.

Ja, og det bekrefter lang på vei mine fordommer.

Solangelica hadde ett fint innlegg om dagens Norske "alenemødre". Det er ingen tvil att om man hadde mere av den moral og verdisyn som var vanlig før men som hasjrøykende godtroende rebeller gjorde allt for å fjerne på 60/70 tallet, så hadde de fleste av disse forholdene ikke blitt inngått. Da hadde man heller ikke blitt på tjukken med gutter som er like grunne og tilsynelatende lider av lite mye av mangel på IQ og ansvarlig sans som jentene.

Man må være dritklar for å gå inn i ett forhold.
En ting er att man ødelegger for seg selv, men får man unger er det menneske til i bildet man faktisk har det totale ansvar for.

0,- repekt for ekteskapet.
Jeg vet om en gammal røy som sto hvit brud, uskyld, renhetens og jomfruelighetens farge....for 3. gang.
Da står man der med en haug med (sikkert dumme unger, like dumme som foreldrene), og lover foran alle att dette skal vare i gode og onde dager til døden skiller en.
Lyver en så jævlig på en kontrakt i arbeidslivet er fengsel rett rundt hjørnet.

Nå er det ingen regler uten unntak og jeg var om jenter som er knallfine og som bare har vert svært uheldige, men desverre plages dette landet av litt for mye generell idioti og ansvarsløshet.
I tilegg har vi ett statelig system som i bunn og grunn oppmunterer til å tenke lett på disse tingene. Man sulter ikke i hel i Norge (desverre?) uansett hvor dum man er.

Til dere fattige i Norge. Arbeidsmakedet har aldri vert bedre. Opp av sofaen og i arbeid.

Ja metodisten.. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv..

[Gjest]

Jeg håper bare livet farer vel med deg, Akasha, noe det tydeligvis har gjort til nå...

Med holdninger som dette, blir fallhøyden stor!


Lilja

Om jeg mener fattigfolk ikke har peiling på økonomi så betyr ikke det at jeg har hatt det altfor godt i livet vettu :mozilla_wink:

[TheMartine]

[...]Så kan dere andre bare sitte der i selvgodheten og hengi dere til ulønnsomme og dustete metoder for å hjelpe andre. Dere må jo tross alt merke at dere gjør noe for at det skal ha betydning. Det viktigste er kanskje at dere føler dere bra?

Jeg håper du ikke innbiller deg at jeg stiller meg negativ til nødhjelp? Jeg mener det er synd det er så mye snusk med det, jeg mener ikke at man skal kutte det ut. Og for the record, så betaler jeg månedlig til både Amnesty, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen og Regnskogfondet, kjøper =Oslo hver måned og legger gjerne noen mynter oppi koppen til den som sitter på bakken med et bedende blikk.




Karina: Bah. Namiiiiibia da