Universet & dets hemmeligheter ⇒ En fremtid i Kjærlighet

[M...]

Der skal jeg si meg enig m TheMartine.

Som trådstarter sier: "Vær sånn mot andre det du ønsker selv". Og det tolker jeg som:
"Vær mot andre, slik du vil andre skal være mot deg". Har ikke gjort noe annet hele livet og hva er takken? Jo, rett og slett INGENTING..!!! NULL KOMMA NIKS!!! Så det har jeg sluttet m.

Men kjærligheten er så mangt, meget og mye. Har en hund, som er verdens beste på delt første plass m den jeg hadde før) og som jeg er VEEELDIG glad i! Er glad i vennenne mine og vil at det går de godt. Er avstandsforelsket(er IKKE noe godt. :mozilla_frown: ), men det er jo en form for-vel-ikke kjærlighet akkurat, men beundring og kanskje man skal kalle det neste-kjærlighet?! Kjærlligheten til livet, når dagene er gode, osv.

[ludoburgero]

Har masse erfaring med svik og skuffelse, men har nå ikke gitt opp likevel... Tror nå fremdeles på kjærligheten :mozilla_wink:

Jeg klamrer meg fast til dette håpet jeg også.
Men tro meg når jeg sier jeg virkelig klamrer meg.

[ludoburgero]

Men dette er da ikke noen trivelig tråd i det hele tatt

I utgangspunktet syns jeg det, men hvis man ikke kan identifisere seg med den, så får det jo nesten en omvendt virkning. For meg er den veldig ambivalent.
Jeg trekkes mellom det jeg husker en gang var godt, og da stemmer denne tråden veldig, mens jeg samtidig jo befinner meg i den tiden jeg lever i, hvor jeg ser at alt dette mangler. Og alt i alt vil jo denne ambivalensen tvinge meg til å ta et valg; å velge ett perspektiv. Jeg håper jeg naturlig vil falle for det naive og det gode og tillate meg å tro på kjærligheten igjen. Det er ihvertfall anstrengt å klamre seg til den.

[D.A.]

Jeg tror kjerlighet er det motsatte av egoisme. Mye av det vonde som skjer her i verden, kansje alt bortsett fra naturkatastrofer og slike ting menneske ikke har inflytelse på, skjer p.g.a egoistiske menerskers mangel på emati.

[ludoburgero]

Jeg tror kjerlighet er det motsatte av egoisme. Mye av det vonde som skjer her i verden, kansje alt bortsett fra naturkatastrofer og slike ting menneske ikke har inflytelse på, skjer p.g.a egoistiske menerskers mangel på emati.

Egoisme er en folkesykdom, og vi er alle rammet.

[D.A.]

Egoisme er en folkesykdom, og vi er alle rammet.

Det er mange som er egoistiske ja. Men det finnes noen som gjør utrolig mye bra for andre, som folk som selger alt de eier og har for å kunne hjelpe fattige, og andre med problemer.

[ludoburgero]

Egoisme er en folkesykdom, og vi er alle rammet.

Det er mange som er egoistiske ja. Men det finnes noen som gjør utrolig mye bra for andre, som folk som selger alt de eier og har for å kunne hjelpe fattige, og andre med problemer.

Men kan du innerst inne si at det ville være det riktige å gjøre?
Noen hjelper andre slik at det går på bekostning av dem selv og deres nærmeste.
Noen utfører også sosialt selvmord ved å være annerledes og kan dermed påføre andre unødvendig smerte (igjen sine nærmeste eller andre involverte).

Hva om du hadde kvittet deg med alt du eier for å hjelpe fattige da.
La oss si det slik. Og så har du barn som du ikke tar deg tid til.
De ender opp, i mangel av foreldre som er der for dem, i feil miljø.
De havner etterhvert på kjøret og må bedrive kriminelle handlinger for å få råd til narkotika. En vet jo aldri hvordan utfallet blir. Dette kunne blitt en belastning på vårt eget samfunn. Men i utgangspunktet er det beundringsverdi å vie sitt liv til andre som trenger det, mennesker i nød. Det er en fin tanke. Men alle må starte med å slakte sin egen grådighet og tenke på det man trenger. Ikke bare "gjøre det fordi man kan, kjøpe det fordi man har muligheten". For mye overflod i den ene enden, for mye nød i den andre. Egentlig er jeg helt enig, men jeg ville ta frem et eksempel på at det ikke alltid går slik vi vil.

[D.A.]

[quote="ludoburgero"]
Men kan du innerst inne si at det ville være det riktige å gjøre?
Noen hjelper andre slik at det går på bekostning av dem selv og deres nærmeste.
Noen utfører også sosialt selvmord ved å være annerledes og kan dermed påføre andre unødvendig smerte (igjen sine nærmeste eller andre involverte).

Hva om du hadde kvittet deg med alt du eier for å hjelpe fattige da.
La oss si det slik. Og så har du barn som du ikke tar deg tid til.
De ender opp, i mangel av foreldre som er der for dem, i feil miljø.
De havner etterhvert på kjøret og må bedrive kriminelle handlinger for å få råd til narkotika. En vet jo aldri hvordan utfallet blir. Dette kunne blitt en belastning på vårt eget samfunn. Men i utgangspunktet er det beundringsverdi å vie sitt liv til andre som trenger det, mennesker i nød. Det er en fin tanke. Men alle må starte med å slakte sin egen grådighet og tenke på det man trenger. Ikke bare "gjøre det fordi man kan, kjøpe det fordi man har muligheten". For mye overflod i den ene enden, for mye nød i den andre. Egentlig er jeg helt enig, men jeg ville ta frem et eksempel på at det ikke alltid går slik vi vil.[/quote]

Ok. jeg forstår problemstillingen.
Om en person gjør som du beskriver her, slik att personens godhet har negativ innvirkning på andre.

Jeg har også en annen tanke ang. dette.
Det å gi penger til veldedighet er vell en fin ting. Men dersom den som gir, gjør det kunn for å lette sin egen samvitighet, er det da egoisme? I utgangspunktet er det en god handling, men den kan ha en egoistisk bakgrunn?

[Captain Obvious]

Jeg har også en annen tanke ang. dette.
Det å gi penger til veldedighet er vell en fin ting. Men dersom den som gir, gjør det kunn for å lette sin egen samvitighet, er det da egoisme? I utgangspunktet er det en god handling, men den kan ha en egoistisk bakgrunn?

Er det overhodet relevant?

[D.A.]

Jeg har også en annen tanke ang. dette.
Det å gi penger til veldedighet er vell en fin ting. Men dersom den som gir, gjør det kunn for å lette sin egen samvitighet, er det da egoisme? I utgangspunktet er det en god handling, men den kan ha en egoistisk bakgrunn?

Er det overhodet relevant?

Det kan du avgjøre selv. Dette var bare en tanke jeg fikk.
Jeg mener det er relevant, om vi diskuterer hva en god og uselvisk handling er.

[ludoburgero]

Jeg har også en annen tanke ang. dette.
Det å gi penger til veldedighet er vell en fin ting. Men dersom den som gir, gjør det kunn for å lette sin egen samvitighet, er det da egoisme? I utgangspunktet er det en god handling, men den kan ha en egoistisk bakgrunn?

Jeg synes også dette kan være relevant.
For det hele er snakk om balanse, grenser - er det ikke?
All godhet mot andre kan tippe over til å bli et begjær, en slags tilstand hvor en føler at de gode gjerningene en selv gjør fortjener oppmerksomhet. Og først da, når en ønsker fokusen rettet mot seg selv for de handlingene en gjør, da er det jo egentlig gått over i egoisme.

Uansett, i det hele spiller det ikke noen rolle, så lenge alle har det bra.
Det er snakk om å både ta hensyn og ta seg til rette i denne verden, ingen kan leve alene for seg selv - eller for andre for den saks skyld. Vi må finne balanse.

[Dr. Doktor]

Du er verken den du ser eller den som ser i speilet. Livet er ikke det ytre eller det indre. Uten verden er du ingen, og uten deg er ikke verden. Det er dette forholdet som er deg.
Så jeg skjønner ikke hva galt det er i å finne en følelse av verdi i å hjelpe andre. Egoisme og kjærlighet har aldri vært motsetninger. Man kunne jo heller påstå at egoisme og hat er motsetninger - da hat aldri tjener en selv.

Man kan jo selvfølgelig spørre om det er egoistisk å gi en hundrelapp til en humanitær organisasjon for å føle seg bra?

Det er bare et korrekt svar på det...

holdt it..

hold it..

DEN SOM FÅR NYTTE AV DEN HUNDRINGSEN GIR FAEN I DET!!! Han gir blanke faen. Hahaha. Det skulle man aldri trodd.



Så til helvete med hundringsen, selvoppofrelsen, kjærligheten og egoismen.
Og til helvete med hvor mange liv man har levd før, til helvete med rettferdighet, til helvete med hvor man kommer når man dør, til helvete med spøkelser og til helvete med hvor man kommer fra.
Finn det du synes det er verdt å bruke hele livet på. Noe som til tross for at du skulle dø uten å lykkes, fremdeles ville være verdt det. Gjør noe godt, og føl deg gjerne god mens du gjør det.

For hvorfor kom du til verden?

Kom du hit for å selge alt du har og gi til de fattige? Det blir som at en verdensmester i sprint skal selge beina sine for å kjøpe en rullestol til en som ikke kan gå. Han kaster bort talentet sitt. Og han ville hatt råd til å kjøpe hundre rullestoler for hvert løp han vant.

Vi trenger ikke sånne. Vi trenger noen som kan rense lufta, vi trenger noen som kan lage fornybar energi, vi trenger noen som kan forandre sand til vann(bare fordi det rimer), vi trenger noen som kan lage kjøttplanter. Vi trenger noen som underviser, og vi trenger noen som lærer. Vi trenger noen som roper, vi trenger noen som tror på seg selv og vi trenger noen som tenker.
Vi trenger noen som kan forandre verden.

Vi trenger til og med å vekke Arnulf Øverland opp fra de døde. For vi trenger ikke en ny stor krig, og vet dere hvorfor?
Fordi det vil bety at de menneskene som kunne gjort alle disse stilige tingene, ligger i veikanten og blør ihjel, og det vil vi ikke. For mest av alt trenger vi muligheten.

Så hva kom du hit for?



PS! Det visste seg faktisk å ikke være så lett å holde seg borte, men dette blir et unntak som bekrefter regelen. Unnskyld.

[ludoburgero]

Du er verken den du ser eller den som ser i speilet. Livet er ikke det ytre eller det indre. Uten verden er du ingen, og uten deg er ikke verden. Det er dette forholdet som er deg.

Det er ikke dette forholdet som er deg, men det er dette forholdet som er ditt liv.

Så jeg skjønner ikke hva galt det er i å finne en følelse av verdi i å hjelpe andre. Egoisme og kjærlighet har aldri vært motsetninger. Man kunne jo heller påstå at egoisme og hat er motsetninger - da hat aldri tjener en selv.

Er ikke alt like mye riktig og galt, så lenge man sammenligner det med det man selv ønsker? Samme gjelder motsetninger og likheter; det hele er basert på subjektive preferanser og kommer helt an på hvordan vi ser på det.
Hvorfor er svart og hvitt kontraster? Fordi den ene er mørk og den andre lys.
Ganske klart det, hvem gidder å diskutere dette? På lik linje som en god gjerning er en god gjerning, uansett om man føler seg bra med seg selv etter å ha gjort det.
Uansett... vi har våre sett med regler, som vi både bevisst og u(be)visst går etter.
Moral og etikk har jo mange av de.

Man kan jo selvfølgelig spørre om det er egoistisk å gi en hundrelapp til en humanitær organisasjon for å føle seg bra?

Det er bare et korrekt svar på det...

holdt it..

hold it..

DEN SOM FÅR NYTTE AV DEN HUNDRINGSEN GIR FAEN I DET!!! Han gir blanke faen. Hahaha. Det skulle man aldri trodd.

Selvsagt. Her er du inne på det igjen.
Hvem bryr seg? Meningsviterne...
Moralens voktere. De som liker å kritisere og dømme.

Så er det disse som sitter i rullestol som ikke vil ha hjelp, men skal klare seg selv da...
Hjelper du dem blir det nesten som å si "FORSTÅR DU NORSK? JEG SKAL SNAKKE LANGSOMT SLIK AT DU FORSTÅR HVA JEG SIER TIL DEG" til en ikke-etnisk norsk.

Man prøver jo bare å være hjelpsom...

Så til helvete med ......
Finn det du synes det er verdt å bruke hele livet på. Noe som til tross for at du skulle dø uten å lykkes, fremdeles ville være verdt det. Gjør noe godt, og føl deg gjerne god mens du gjør det.

At noe gjør godt bør være like mye basert på at andre (involverte eller berørte) synes det du gjør er godt. Hvis ikke blir det rent selvisk, og det er jo ikke bra?
Men hvis du gjør noe som bare er godt i dine egne øyne, og det ikke ødelegger for eller skader noen andre, så er jo alt bare thumbs up også.

Det er vel snakk om å ta hensyn. Like mye til seg selv som andre.
Og like mye til andre som seg selv.

For hvorfor kom du til verden?

Kom du hit for å selge alt du har og gi til de fattige? Det blir som at en verdensmester i sprint skal selge beina sine for å kjøpe en rullestol til en som ikke kan gå. Han kaster bort talentet sitt. Og han ville hatt råd til å kjøpe hundre rullestoler for hvert løp han vant.

Når jeg kom til verden tenkte jeg ikke så mye mer enn på mat og omsorg.
Og pupper.
Nå tenker jeg på andre ting også, selv om jeg fremdeles tenker en del på pupper.

Det er forskjell på oss... noen kunne sikkert også solgt fattige for å kjøpe hundre rullestoler til seg selv også. Det er store forskjeller på hva man tolererer av seg selv eller ikke. Grensene er svært subjektive. Hva gir mening?
Er nødvendigvis det du føler for, en mening med livet?
Det du VIL gjøre, er det alltid at det gir mening?

Aleister Crowley's leveregel av viljen over alt, bortsett fra vilje under kjærlighet.
Eller noe sånt. Da kan man vel trygt si at egoismen står under kjærlighet, selv om det kanskje ikke er motsetninger? For kjærligheten er sterkere.

Vi trenger ikke sånne. Vi trenger noen som kan rense lufta, vi trenger noen som kan lage fornybar energi, vi trenger noen som kan forandre sand til vann(bare fordi det rimer), vi trenger noen som kan lage kjøttplanter. Vi trenger noen som underviser, og vi trenger noen som lærer. Vi trenger noen som roper, vi trenger noen som tror på seg selv og vi trenger noen som tenker.
Vi trenger noen som kan forandre verden.

Jeg liker tankene dine her, men vi trenger også sånne.
Uten disse idiotene, hadde vi aldri hatt noe å kjempe for heller.
Og egentlig har vi alle en idiot i oss.

Kjøttplanter? www.tu.no
Det forskes mye på "in vitro kjøtt" for tiden. Er det slik du mener?

Tenkende individer... som ikke nødvendigvis går mot strømmen eller med den, men går helt sin egen vei. Og leder en vei som ingen tør å gå.
Når først folk tør å gå denne helt nye veien, så har vi klart noe stort.

Vi trenger til og med å vekke Arnulf Øverland opp fra de døde. For vi trenger ikke en ny stor krig, og vet dere hvorfor?
Fordi det vil bety at de menneskene som kunne gjort alle disse stilige tingene, ligger i veikanten og blør ihjel, og det vil vi ikke. For mest av alt trenger vi muligheten.

Så hva kom du hit for?

For å jobbe, tjene penger til noe digg, sitte hjemme og bare slappe av, se på TV, ta opp lån, kjøpe hus og bil og kone og barn, kjøpe ting vi trenger og ikke trenger, dø.

PS! Det visste seg faktisk å ikke være så lett å holde seg borte, men dette blir et unntak som bekrefter regelen. Unnskyld.

Velkommen tilbake.

[D.A.]

Det er, uten tvil, ikke noe galt i å få en god følelse av å gi til humanitere formål. Det var ett dårlig eksempel jeg kom med.

Det jeg forsøkte å få frem, var bare, att det ikke er så lett å definere hva kjerlighet er. Vi kan si att vi elsker noen, forde denne personen er slik vi ønsker, eller mener att noen bør vere. Om denne personen gjør noe som sårer oss, kan det fort bli til hat, forde han/hun ikke er slik vi forventet eller ønsket. Bak både kjerligheten og hatet i dette tilfelet, er det egoisme.
Kansje det er slik som ludoburgero sa ovenfor: Kjerlighet er å miste seg selv.

Kansje ekte kjerlighet ikke har noen motsetning.

[ludoburgero]

Kjærlighet har ingen motsetning, kjærlighet kjenner ingen grenser.
Fordi kjærlighet er overalt, og kjærlighet er i alt. Kjærligheten ER alt.