Fakta, teori & skepsis ⇒ Tidsreising

[Metodisten]

Tid var noe som mennesket fant opp. År, dager, timer, sekunder, basert på natt og dag.
Så tid, er kun en menneskeskapt teori, right ?
Men håpet er at Large Hadron Collider i Sveits, skal nøste opp i disse tidsreise teoriene, og finne ut hva som kanskje er mulig. Monsteret vil ha muligheten til å åpne opp for såklate "worm holes" og faktisk se tvers igjennom tid og rom på en måte... Blir interessant iallefall ;-)

Husk på dette neste gang dere er ute å kjører og plutselig ikke kjenner dere igjen... :mozilla_surprised:

http://www.youtube.com/watch?v=FdWXMD4rOGQ

[problem]

Hva om tiden egentlig eksisterer bare som et begrep?
Noe vi forholder oss til som et hjelpemiddel for å holde orden og system.

Det blir vanskeligere å diskutere mot at sykluser eksisterer tror jeg.
Selv vil jeg si at vi har sykluser og klokker, men tiden - har vi den..?

Beklager dette altså ludo, men måten du veldig ofte formulerer deg på irriterer meg, fordi det minner meg om sånne dumme oppgaver vi fikk på ungdomskolen som liksom skulle få oss til å stille spørsmål og filosofere over ting. "Skriv en stil om begrepet tid". Lillebroren min skrev en oppgave om det i vår. Greit nok på ungdomskolen, men dette blir bare fordummende. Neste gang foreslår jeg at du poster din faktiske mening i stedet for å stille oss andre sånne irriterende spørsmål som liksom skal være så pedagogiske og få oss til å tenke. Og med samme kan du også slutte å oppfatte alle poster som en indikasjon på at DU skal skrive stil. Vi skal ikke skrive stil, vi skal påstå noe, og så skal andre kommentere det, og så kan vi kommentere DET igjen. Ikke ta hele diskusjonen på én post. Jeg mener, har du hørt om det å fatte seg i korthet, mann? Stilskriving på skolen er dessuten bare en billig og fordummende form for litteratur som har fasitsvar og som virker ødeleggene på kreativiteten og originaliteten. Alt kom på en gang. Sorry.

[ludoburgero]

Cogito, ergo sum (jeg tenker, altså er jeg)

Renè Descarte, fransk filosof (1596-1650)

Shakespeare har sagt mye bra, men dette kan han ikke ta æren for :mozilla_wink:

Metodisten: Vel, tenkning er ikke synonymt med at noe eksisterer fysisk.
I våre hodet eksisterer jo også tiden, siden vi har den å forholde oss til og at den går lineært. Dagene har ihvertfall en begynnelse og en slutt.
Det er derfor jeg sier at sykluser eksisterer, fordi det er repetisjon av forskjellige intervaller. Men tiden tror jeg ikke eksisterer. Bare som et utrolig hendig begrep.

[ludoburgero]

Hva om tiden egentlig eksisterer bare som et begrep?
Noe vi forholder oss til som et hjelpemiddel for å holde orden og system.

Det blir vanskeligere å diskutere mot at sykluser eksisterer tror jeg.
Selv vil jeg si at vi har sykluser og klokker, men tiden - har vi den..?

Beklager dette altså ludo, men måten du veldig ofte formulerer deg på irriterer meg, fordi det minner meg om sånne dumme oppgaver vi fikk på ungdomskolen som liksom skulle få oss til å stille spørsmål og filosofere over ting. "Skriv en stil om begrepet tid". Lillebroren min skrev en oppgave om det i vår. Greit nok på ungdomskolen, men dette blir bare fordummende. Neste gang foreslår jeg at du poster din faktiske mening i stedet for å stille oss andre sånne irriterende spørsmål som liksom skal være så pedagogiske og få oss til å tenke. Og med samme kan du også slutte å oppfatte alle poster som en indikasjon på at DU skal skrive stil. Vi skal ikke skrive stil, vi skal påstå noe, og så skal andre kommentere det, og så kan vi kommentere DET igjen. Ikke ta hele diskusjonen på én post. Jeg mener, har du hørt om det å fatte seg i korthet, mann? Stilskriving på skolen er dessuten bare en billig og fordummende form for litteratur som har fasitsvar og som virker ødeleggene på kreativiteten og originaliteten. Alt kom på en gang. Sorry.

Jeg visste ikke at ungdomsskolenivået ble enten:
a) utfordrende for deg
eller
b) skuffende ift. forventningene dine

Hvis sistnevnte, kan jeg ikke skjønne hvorfor, siden du mener jeg ofte gjør dette.

Ellers er jeg enig med deg når du snakker om stilskriving.
Når du først er inne på dumskap og fordummende skriverier, kan du jo ta en titt på dine egne innlegg i tråden "Alles beste?" og reflektere litt over hvor ondskapsfull og hånlig du noen ganger kan være. Så at du fremtrer som kvasiintelligent her selv bare ved å kritisere mine liksom-pedagogiske innlegg, vitner bare om at du ikke har bedre å fare med. Er det en påstand du kan argumentere tilbake mot?
Prøv gjerne, nå ga jeg deg vel det du ville ha.

[Metodisten]

Cogito, ergo sum (jeg tenker, altså er jeg)

Renè Descarte, fransk filosof (1596-1650)

Shakespeare har sagt mye bra, men dette kan han ikke ta æren for :mozilla_wink:

Metodisten: Vel, tenkning er ikke synonymt med at noe eksisterer fysisk.
I våre hodet eksisterer jo også tiden, siden vi har den å forholde oss til og at den går lineært. Dagene har ihvertfall en begynnelse og en slutt.
Det er derfor jeg sier at sykluser eksisterer, fordi det er repetisjon av forskjellige intervaller. Men tiden tror jeg ikke eksisterer. Bare som et utrolig hendig begrep.

Det må jo være noe med tiden som "finnes" ludo, siden man kan påvirke den fysiskt.
Du har sikkert høre om jagerflyet med atomur ombord.Disse er ekstermt nøyaktige og måler små biter av tid.

To sånne klokker var synkronisert likt, og ett ble satt igjen på flyplassen.
Flyet med det ene uret tok av og fløy hele biten rundt jorden med rotasjonsrettningen for å få en relativt høyere hastiget.

Siden til senker den relative tiden ( i forhold til hvordan vi opplever den), så var det faktisk forskjell på klokkene når flyet kom til bake. Ikke mye. Men en målbar forskjell.

[D.A.]

Men kan det vere slik?: att det kun er det vi måler tiden med som påvirkes av hastighet, og ikke tiden i seg selv.

[ludoburgero]

Det må jo være noe med tiden som "finnes" ludo, siden man kan påvirke den fysiskt.
Du har sikkert høre om jagerflyet med atomur ombord.Disse er ekstermt nøyaktige og måler små biter av tid.

To sånne klokker var synkronisert likt, og ett ble satt igjen på flyplassen.
Flyet med det ene uret tok av og fløy hele biten rundt jorden med rotasjonsrettningen for å få en relativt høyere hastiget.

Siden til senker den relative tiden ( i forhold til hvordan vi opplever den), så var det faktisk forskjell på klokkene når flyet kom til bake. Ikke mye. Men en målbar forskjell.

Ja, det er der det hele blir litt annerledes. Men jeg liker D.A.'s spennende vinkling på dette:

Men kan det vere slik?: att det kun er det vi måler tiden med som påvirkes av hastighet, og ikke tiden i seg selv.

Hva om tiden er manipulerbar fysisk, som du sier?
Da mener jeg det forutsetter at faktisk alt som eksisterer "psykisk" eller spirituelt også kan manifestere seg og ta fysisk form. Ingenting er umulig.

Det som også kan være tilfelle er at det ikke var tiden i seg selv som ble manipulert.
"Ingen andre merket noe".
Det kan være urverket og/eller andre faktiske fysiske deler som ble manipulert av den ekstreme hastigheten. Tiden i seg selv bør jo være universell, dersom den eksisterer?
Hvis ikke hadde vi ikke alle vært her til samme tid.

Eller?

[Dr. Doktor]

Selvfølgelig vil ingen som eventuelt sitter på et slikt fartøy merke noe. Det er jo relativt ifh. til jorden(eller noe annet). Tenk på det som om du en dag våkner opp i huset ditt, og alt der har blitt større, deg selv inkludert. Utenfor er alt som det var i går. Du vil da ikke merke noen verdens ting før du går ut og kan sammenligne.

[ludoburgero]

Selvfølgelig vil ingen som eventuelt sitter på et slikt fartøy merke noe. Det er jo relativt ifh. til jorden(eller noe annet). Tenk på det som om du en dag våkner opp i huset ditt, og alt der har blitt større, deg selv inkludert. Utenfor er alt som det var i går. Du vil da ikke merke noen verdens ting før du går ut og kan sammenligne.

Det er jo en grei og enkel sammenligning. Men det er jo ikke slik det fungerer.
Hvis et menneske reiser fortere frem i tiden enn andre rundt seg, hvordan kan det da være der i det tidsforskyvningen først finner sted?

[problem]

Hva om tiden egentlig eksisterer bare som et begrep?
Noe vi forholder oss til som et hjelpemiddel for å holde orden og system.

Det blir vanskeligere å diskutere mot at sykluser eksisterer tror jeg.
Selv vil jeg si at vi har sykluser og klokker, men tiden - har vi den..?

Beklager dette altså ludo, men måten du veldig ofte formulerer deg på irriterer meg, fordi det minner meg om sånne dumme oppgaver vi fikk på ungdomskolen som liksom skulle få oss til å stille spørsmål og filosofere over ting. "Skriv en stil om begrepet tid". Lillebroren min skrev en oppgave om det i vår. Greit nok på ungdomskolen, men dette blir bare fordummende. Neste gang foreslår jeg at du poster din faktiske mening i stedet for å stille oss andre sånne irriterende spørsmål som liksom skal være så pedagogiske og få oss til å tenke. Og med samme kan du også slutte å oppfatte alle poster som en indikasjon på at DU skal skrive stil. Vi skal ikke skrive stil, vi skal påstå noe, og så skal andre kommentere det, og så kan vi kommentere DET igjen. Ikke ta hele diskusjonen på én post. Jeg mener, har du hørt om det å fatte seg i korthet, mann? Stilskriving på skolen er dessuten bare en billig og fordummende form for litteratur som har fasitsvar og som virker ødeleggene på kreativiteten og originaliteten. Alt kom på en gang. Sorry.

Jeg visste ikke at ungdomsskolenivået ble enten:
a) utfordrende for deg
eller
b) skuffende ift. forventningene dine

Hvis sistnevnte, kan jeg ikke skjønne hvorfor, siden du mener jeg ofte gjør dette.

Ellers er jeg enig med deg når du snakker om stilskriving.
Når du først er inne på dumskap og fordummende skriverier, kan du jo ta en titt på dine egne innlegg i tråden "Alles beste?" og reflektere litt over hvor ondskapsfull og hånlig du noen ganger kan være. Så at du fremtrer som kvasiintelligent her selv bare ved å kritisere mine liksom-pedagogiske innlegg, vitner bare om at du ikke har bedre å fare med. Er det en påstand du kan argumentere tilbake mot?
Prøv gjerne, nå ga jeg deg vel det du ville ha.

Ja, nå ga du meg faktisk akkurat det jeg ville. Gratulerer ludo, nå nærmer du deg niva a) litt mer. Ellers vil jeg si at det at jeg i det hele tatt henger her vitner om at jeg ikke har noe bedre å fare med. Morra di humoren synes jeg dessuten er så flott at den lar jeg neppe gå med det første. Jeg foreslår at alle som følte at den var støtende bør ta en titt på programmet yo mama og se hva dette fenomenet egentlig dreier seg om. Og slutte å ta det hele så jævlig seriøst. Det er ikke det.

[ludoburgero]

Ja, nå ga du meg faktisk akkurat det jeg ville. Gratulerer ludo, nå nærmer du deg niva a) litt mer. Ellers vil jeg si at det at jeg i det hele tatt henger her vitner om at jeg ikke har noe bedre å fare med. Morra di humoren synes jeg dessuten er så flott at den lar jeg neppe gå med det første. Jeg foreslår at alle som følte at den var støtende bør ta en titt på programmet yo mama og se hva dette fenomenet egentlig dreier seg om. Og slutte å ta det hele så jævlig seriøst. Det er ikke det.

Fint å gjøre seg forstått, men tror ikke jeg ville gratulert.
Yo Mama er helt forkastelig. Jeg foreslår at mennesker tar trynene sine vekk fra TV-skjermen. Nettet er i det minste interaktivt, selv om alle kanskje burde løpe litt mer rundt i skogen, elske hverandre og danse i regnet.

Ingenting er særlig seriøst, men noe er så useriøst at det er ødeleggende.
Alt etter øyet som ser. Selv liker jeg både litt av ditt og litt av datt.

[Metodisten]

Cogito, ergo sum (jeg tenker, altså er jeg)

Renè Descarte, fransk filosof (1596-1650)

Shakespeare har sagt mye bra, men dette kan han ikke ta æren for :mozilla_wink:

Metodisten: Vel, tenkning er ikke synonymt med at noe eksisterer fysisk.
I våre hodet eksisterer jo også tiden, siden vi har den å forholde oss til og at den går lineært. Dagene har ihvertfall en begynnelse og en slutt.
Det er derfor jeg sier at sykluser eksisterer, fordi det er repetisjon av forskjellige intervaller. Men tiden tror jeg ikke eksisterer. Bare som et utrolig hendig begrep.

Ifølge professor Igor Novikov er det teoretisk mulig å reise i tiden. Ja, til og med bakover i tiden. Men hva med det såkalte “bestemorsparadokset”? Ingen fare.

Novikov, som er russiskfødt astrofysiker og kosmolog, holder hus i Danmark. Og det var noe av en sensasjon da han bestemte seg for å gjøre København til sitt hjem i 1991. Novikov kunne nemlig velge og vrake i tilbud fra universiteter i USA, Storbritannia, Tyskland og Italia.

Kort sagt, Novikov er ikke bare en hvilken som helst dusinprofessor. Den 19. april får han sågar overrakt den prestisjefylte Eddington-medaljen i The Royal Astronomical Society, London. Novikov er rett og slett en av klodens ledende astrofysikere og kosmologer.

Men så var det altså dette med tidsreiser, da.

I et intervju med Weekendavisen for 2 uker siden, svarte Novikov ja på muligheten for å reise bakover i tid. Men det krever et ekstremt kraftig tyngefelt. Noe som koker ned til at vi trenger et såkalt ormehull.

Tidsreiseteorien bygger ikke på at man reverserer tidsstrømmen. Man beveger seg altså ikke de facto bakover i tiden. Man “spoler ikke tilbake tiden”. Men ved hjelp av ormehullet er det mulig - teoretisk - å koble seg av “tidens flux” og foreta et hopp, som vil ende opp i en annen del av tidsstrømmen.

Alle som har sett et lite utvalg science fiction-filmer kjenner nok til grunnrisset i denne hypotesen. Men de kjenner garantert også til det såkalte “bestemorsparadokset”. Altså; dersom det er mulig å dra tilbake i tiden, vil det også være mulig å ta livet av sin egen bestemor - noe som vil gjøre din egen (fremtidige) eksistens umulig.

Og som alle scifi-fans vet; tukler man med fortiden er det ikke måte på hva slags konsekvenser det vil få!

Novikov svarer følgende på dette tilsynelatende kaotiske multiscenariet:

Hvis jeg skulle dukke opp i fortiden, ville det bety at jeg ville leve i fortiden. Jeg ville delta i alle begivenheter, og kanskje sågar møte meg selv - i yngre utgave.


Mitt liv påvirker fortiden, og fortiden er dermed noe som inneholder denne påvirkningen. Men det er stadig vekk fortid.

Med eller uten påvirkning fra framtiden har det har skjedd skjedd. Det ligger fastlagt i tidsstrømmen.

Jepp, jeg vet - alle scifi-fans roper: ”Men, men, men!” Av den enkle grunn at de er vant til å forholde seg til fantasiscenarier hvor alt er mulig. Novikovs teori vil rett og slett virke litt fantasiløs.

Men professoren understreker i intervjuet at med én gang fortid blir fortid, er det ikke lenger mulig å påvirke den. Ting skjer én gang.

Såvidt jeg kan forstå betyr det altså omtrent dette: Siden jeg eksisterer, vil jeg ikke kunne myrde min egen bestemor dersom jeg drar tilbake i tiden, fordi jeg eksisterer. Den påvirkningen jeg måtte ha på fortiden vil ikke kunne endre framtiden utover det jeg allerede kjenner til ved avreisetidspunktet. Bestemorsparadokset er således bare en teoretisk konstruksjon, på samme måte som kontrafaktisk historie er det. Vi kan spekulere i hva om, hvis om, dersom, til vi blir blå i ansiktet. Uten at det forandrer på hva som de facto skjedde i fortiden. Og som vi selv er et produkt av.



innlimt

[D.A.]

Det som også kan være tilfelle er at det ikke var tiden i seg selv som ble manipulert.
"Ingen andre merket noe".
Det kan være urverket og/eller andre faktiske fysiske deler som ble manipulert av den ekstreme hastigheten. Tiden i seg selv bør jo være universell, dersom den eksisterer?
Hvis ikke hadde vi ikke alle vært her til samme tid.

Eller?

Att ikke alle er til stede i samme tid er vanskelig å tenke seg. Mener du med universiell att tiden eksisterer over alt i universet? Om tiden eksisterer må den gjøre det.

Som jeg sa før, tror ikke jeg att tiden eksisterer. Om noe har skjedd, kan vi ikke få det ugjort. Det har blitt fortid, ett minne, men det eksisterer ikke som noe annet enn det. Vi kan, i noen tilfeller se konsekvensen av det som har skjedd. Om disse konsekvensene er uønsket, som når vi har gjort noe vi angrer på, kan vi unskylde men vi må leve med det minnet vi har. Minnet om det som har skjedd eksisterer bare som en tanke, ikke som virkelighet, og jeg tror ikke det er mulig å reise til noe som ikke eksisterer.

Hvis det er slik att det kunn er det vi måler tiden med som påvirkes av hastighet blir de fleste teoriene ang. tidsreising ubrukelige. Urviserene på en klokke vi bruker til å måle tid med beveger seg, er det da mere logisk og anta att det er bevegelse som påvirker en annen bevegelse?

[ludoburgero]

Fin historie, Metodisten.
Men den var også litt besmykket med utbroderende formuleringer, og ga meg ikke så mye. Har liksom hørt det før. Selv om det var artig å høre at han fikk en prestisjefylt pris, denne professoren.

Angående at fortid er fortid og ikke kan endres.
Dette vil også forutsette at den som reiser tilbake i tiden "allerede har gjort det". Ikke sant? Forstår du hva jeg vil frem til? Dette forutsetter at alt også er forutbestemt, at det finnes en skjebne. Ingen kan jo reise tilbake i fortiden helt av eget initiativ, for det som har skjedd har jo skjedd - og det at noen havner tilbake i tid er jo også - og forblir - fortid!

Bestemorparadokset... jeg tror mer på at alt er mulig på alle tider på en gang, og at alt rent er delt opp i "tilfeldige" dimensjoner. Altså:
Jeg kaster en terning. Det blir 2 øyne. I en annen dimensjon blir det samtidig både 4 og 5, og resterende muligheter. Disse er hver splittet opp i dimensjoner, hvor det faktisk skjer. Mens jeg bare opplever denne ene, og den har vi til felles, vi som lever her nå - i denne Bevisstheten. La oss kalle den det. Siden vi opplever å faktisk være her.
Jeg tror ikke at noen kan falle utenfor helt uten videre, det må skje noe svært spesielt for at det skal skje at noen havner i en annen dimensjon. MEN jeg har lest historier om de som faktisk har havnet i en helt annen tid, som har vært ute og kjørt med bilen og plutselig har omgivelsene forandret seg. De har stoppet ved en kafé som ikke har eksistert på 50 år og faktisk tatt en kaffe der, de har kjørt forbi soldater i veteranbiler som har sett flunkende nye ut. De har sjekket opp disse opplysningene i seinere tid og funnet ut at kaféen har vært der. Omgivelsene har forsvunnet igjen på ikke mange minuttene og "hentet seg tilbake" til de opprinnelige.
Kanskje det finnes enkelte årsaker som utløser disse "tidslommene"?

Skal ikke si meg for sterkt tvilende på at Deja Vu faktisk er erindringer fra en annen dimensjon, en slags kontakt med "De mulighetene som ikke skjer"...

Synes fenomenet er svært spennende.
Og jeg skal lete litt på nettet og se om jeg finner noen av disse historiene jeg fortalte om her. Tok det bare etter hukommelsen, og det er ikke sikkert detaljene var helt riktige.
Det er uansett spennende lesestoff. Dessuten har vi jo denne fyren da, "Tamini" tror jeg det var, som reiste i tid. Har du hørt om ham? Svært forbløffende! Det er jo gjort radiointervjuer med ham også, på slutten av 90-tallet. Plutselig forsvant han bare.
Om det er en spøk er det en svært gjennomført en. Men jeg lurer på om ikke du og jeg har diskutert dette før også?

[D.A.]

Jeg har en historie ang. det å gjennoppleve tidligere hendelser.

Fetteren til en venn av meg var ute å kjørte bil. I en skarp sving, ikke så langt fra der han bor, så han att han var på kolisjonskurs med en motorsykkelist. Han bråbrermset, klarte såvidt å ungå og havne i grøften. Han gikk ut av bilen, det var ingen motorsykkelist å se og bilen var uten skader, selv om det for han føltes ut som att han hadde kjørt på noe. I ettertid fant han ut att det akurat i denne svingen hadde vert en møteulykke mellom en motorsykkel og en bil for lenge siden. Etter å ha snakket med andre om dette, fant han også en atikkel i en gammel avis om ulykken.

Jeg vet ikke hvordan dette kan forklares, men en mulighet er att stedet fortsatt inneholdt informasjon om ulykken. Eller att det i hans underbevisthet var informasjon om ulykken. Kansje hadde han hørt om ulykken før, men glemt den, før den plutselig dukket opp i bevistheten. Det kan også vere noe helt annet.