Fakta, teori & skepsis ⇒ Hva er riktig?

[ludoburgero]

Et ganske enkelt spørsmål,
men har det noe enkelt svar..?




Har tanken noen gang slått deg om vi bare velger noe alternativt, noe annet, bare fordi vi ønsker å utforske andre muligheter? Altså, til tross for at den veien og de metodene vi velger ikke trenger å gi oss noe svar, men at det er for spenningens, nysgjerrighetens skyld? Da mener jeg for eksempel i sammenheng med om vi velger å tro på det åndelige istedenfor det vitenskapelige, av hva som gjelder forklaringer.
Og selvfølgelig mye annet.

Velger vi bare å tråkke på de ikke så velkjente stier?
Velger vi å gå litt utenfor den vanlige strømmen?
Velger vi det fordi det føles mer riktig, eller fordi det føles mer spennende?

[Diffusa]

For meg så er det riktige det som føles riktig. Kan nesten si det at det handler for min del ene og alene om selvutvikling.

[TheMartine]

Hvis jeg har skjønt spørsmålet riktig, så kan jeg jo bare svare for meg selv. Og når jeg bevisst velger å tråkke nye stier, er det som regel enten for å se om det finnes bedre alternativer til det jeg allerede kjenner. Eller, så gjør jeg det for å utforske, lære noe nytt, suge til meg mer av hva livet har å tilby, og i beste fall vokse enda litt mer som menneske =)

[Vilma]

Jeg vet ikke om jeg bevisst har valgt å være "alternativ". Det faller seg helt naturlig for meg, og for meg er det nesten "de andre" som er de unormale hehe
Men når det er sagt, så er det jo et spenningsmoment i det, å vite at man ikke vet alle svar, og at man kan utvikle seg videre. Hvis man ikke tror på noe har man vel lett for å stagnere, føle seg ferdig? Jeg vet ikke. Skikkelig dårlig svar, men det er nok litt begge deler for meg, det føles riktig, og det er spennende på samme tid. Ser at hunden leker seg med en sykkelhjelm der ute. *løpe*

[Astarte]

For min del, så har jeg søkt den alternative stien fordi jeg alltid har følt meg "fremmed" i verden. Jeg har alltid vært anderledes, og det er først etter at jeg ble 30 at jeg har funnet fred i meg selv. Jeg ER anderledes enn mainstream, men jeg har lært meg å være stolt av meg selv, og å være ytterst komfortabel i kropp og sjel.

Men det er , som TheMartine sier, et veldig personlig spørsmål, og jeg er ikke så sikker på om alle er bevisst valget om det alternative livssynet.
Det beste av alt er at ingen setter begrensninger på hva jeg vil gjøre, jeg ofrer ikke en tanke på hva andre syns og mener om meg. Det er utrolig befriende, og har ført til at jeg er aldri ensom eller bundet av konvensjoner.
Jeg er gjør det jeg har lyst til uavhengig om jeg er alene eller ikke. Selvfølgelig uten å skade eller ødelegge for andre :mozilla_wink:

[Mantropolix]

En hyllest til Astarte wiii

Jeg ble lei av det livet jeg levde vær dag 24 timer og bestemte meg for og finne ut om det fantes noe mere en det jeg sanser og ser som folk sa at d finnes mere mellom himmel og jord.jeg fant min sannhet igjennom spiritualitet og snakker jevnelig med ånder. jeg trodde først at ejg hadde blitt galt så jeg kontaktet ediumer osv og sa ingen ting om hvor mange ånder eller hve mejg snakket med og navn for at di ikke skulle lure meg . Fikk svar på ting og di så ting som viste seg at alt jeg visste stemte korrekt med navn og hvormange jeg snakket med osv . d ga meg lyst til leve dette livet på det fulleste at jeg var ikke gal men bevisene viste seg at det jeg visste visste ikke dem og jeg fikk sannhetene rett i fanget .

[ludoburgero]

En hyllest til dere alle, sier nå jeg
Synes dere har fine svar jeg. Føler jeg kjenner meg igjen i alle svarene sålangt.

Personlig er det jo dette ja. Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg mente spørsmålet når jeg først stilte det. Det var egentlig mer tanker der og da som ville ut.
Men jeg mente ihvertfall også (hvordan jeg enn skal formulere det), om nøyaktig HVORFOR vi velger (uavhengig av om det er bevisst valg eller ikke) alternative veier?

Er det et ønske om å finne noe annet (les: det man finner på veien dit)
eller er det ønske om å finne "Løsningen" (les: et resultat, et svar på det hele)?

Og er det nysgjerrigheten vår som gjør at vi bare liker den allsidigheten eller de sidestykkene som "den åndelige verden" og alternative forklaringer har å gi oss?
Eller bruker vi den praktisk til noe?

Jeg ser jo at flere av dere er inne på dette med at dere føler dere har utviklet dere, og at dere på en måte naturlig trekkes mot det alternative.
Det tror jeg de aller fleste av oss gjør, nemlig. Men jeg lurer litt på hvorfor?
Er det materielle ikke nok for oss? Det fysiske vi ser rundt oss?
Denne nysgjerrigheten - henger den igjen fra barndommen, eller sitter den enda dypere? Kanskje på et sjelelig eller instinktivt plan? Nysgjerrighet: er det en "kraft" (som i noe svært komplekst og ugripelig ala slik kjærlighet er), eller er det rett og slett bare "viljen til å utforske"?

Når det gjelder meg selv har jeg alltid prøvd å ta vare på barnet i meg mest mulig.
Se med åpne øyne og åpent sinn, og kombinere dette med det jeg lærer av voksenlivet og de erfaringene det har å by på. Men helt ærlig...
Jeg faller litt utenom, fordi jeg synes det er mer spennende å foretrekke barnet i meg fremfor alt annet. Rett og slett fordi jeg kan, fordi min verden tillater det.
Selvfølgelig er det enkelte ting jeg må bukke under for, bøye meg i støvet og ta ansvar der det kreves av meg. Men jeg liker det enkelt. Jeg liker det enkelt fordi jeg ikke er helt enkel selv, og jeg ønsker å være enklere. Jeg ønsker at verden skal være enklere. Men det vil ikke si at jeg ønsker mindre utfordringer. Utfordringer vil jeg ha, bare det er på en leken måte - tilfredsstille nysgjerrigheten i meg. Vekke barnet til live.


Man kan vel si at det kort og greit er det denne søken handler om for meg.
Personlig.

Ja, dere har rett... personlig er det... jeg tenkte faktisk ikke så mye på at hele denne greia faktisk er personlig for menneskene her inne, og at det nok sannsynligvis er denne personlige dragningen som har ført dem til dette nettstedet. Og her treffer vi jo alle disse andre som har hver sine erfaringer. Og skeptikerne er her for å minne oss om at vi jo likevel faktisk finnes i fysisk forstand også - ikke bare her på forumet...

[H]

uuhuuuu jeg faar kred uten aa bidra!! yeaaaah!!

[kaja43]

For meg er det som flere sier ikke noe valg jeg har tatt.
Det er egentlig blitt meg. Det ville være unaturlig å ikke
ha det åndelige aspektet med i livet. Livet er spennende,
men aller mest spennende er det å avdekke sitt eget indre
univers. og med på kjøpet når en gjør den jobben dukker
resten av universet opp i bevisstheten så og si.

Jeg tror ikke det er en søken etter spenning, men en søken etter
seg selv. Sin indre essens. Det er sjelen som kaller på personligheten
for å kunne samarbeide om en omforming av ubevisste og stivnede
tankeformer så vi kan gi slipp på våre lidelser og bli bedre mennesker.

[dagnass]

Boka "terningmannen" belyser mye av det du snakker om. Hvorfor ikke la terningene bestemme?

[Chronii]

Jeg er riktig.