Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Sjelen

[Astarte]

Ja, Kimbara, som dere alle sikkert ser, så har jeg mange spørsmål, men få svar...
Men hva mener dere skeptikere om "sjel"? Vi kan godt kalle det bevisstheten,.Og da spør jeg, hva er bevisstheten?

Vel, først mener jeg vi må skille begrepene 'bevissthet' og 'sjel' før vi kan snakke om noen 'sjel', men for diskusjonens skyld kan vi anta at 'sjelen' er det samme som bevisstheten.

Saken er; jeg vet ikke. Bevisstheten er jo åpenbart det som gjør oss til tenkende mennesker. Bevisstheten er resultatet av at hjernen er våken og arbeider.
Vi kan si med ganske stor sannsynlighet at bevisstheten - tanker - er elektrokjemiske impulser i hjernen...men hva som gjør at den fungerer som den gjør er jo fremdeles uklart. Hadde vi visst det hadde nok kunstig intelligens vært rett rundt hjørnet.

Når det er sagt finner jeg det lite sannsynlig at bevisstheten er noe som "finner veien til oss". Jeg ser heller på det som at hjernen ved fødselen er en helt fersk datamaskin som må fylles med informasjon for å få sitt preg og sine særtrekk.
Hjernen hos spedbarn er faktisk ikke ferdig utviklet ved fødselen, noe som kan forklare hvorfor vi ikke husker noe fra ihvertfall vårt første leveår.

Spennende, så du er ikke sikker på om vi har en bevissthet, men at den fores etterhvert som vi lever våre liv.. Men vi har jo instikter også? Så noe må jo ligge der fra begynnelse,som ikke er allerede erfart? Hva med folk som har egne takenter, er det en del av sjel/ bevissthet)

[Astarte]

Har det ikke vært snakk om at den ligger i pinjalkjertelen? Eller har jeg misforstått igjen

Pinealkjertelen produserer melatonin, og veier ca. 0,2 gram, så jeg tviler.

OK Da løy jeg...beklager

[Kimbara]

Spennende, så du er ikke sikker på om vi har en bevissthet, men at den fores etterhvert som vi lever våre liv.. Men vi har jo instikter også? Så noe må jo ligge der fra begynnelse,som ikke er allerede erfart? Hva med folk som har egne takenter, er det en del av sjel/ bevissthet)

Bevissthet vet jo alle at vi har, men jeg vet ikke hvordan den fungerer.
Dette er et så spennende og viktig tema at jeg tror jeg må skrive mer om det i morgen når jeg har litt bedre tid

[Astarte]

Spennende, så du er ikke sikker på om vi har en bevissthet, men at den fores etterhvert som vi lever våre liv.. Men vi har jo instikter også? Så noe må jo ligge der fra begynnelse,som ikke er allerede erfart? Hva med folk som har egne takenter, er det en del av sjel/ bevissthet)

Bevissthet vet jo alle at vi har, men jeg vet ikke hvordan den fungerer.
Dette er et så spennende og viktig tema at jeg tror jeg må skrive mer om det i morgen når jeg har litt bedre tid

Takk for at du gidder, men det er interresant å høre dine innlegg.

Vi skriver mer i morgen, når vi er mer intelligente :mozilla_wink:

[Shania]

Jeg tror nok ikke sjelen befinner seg på et punkt i kroppen. Heller ikke hjernen. Men opplevelsen av en sjel, kan nok plasseres i et slags senter. Ikke akkurat i solar plexus, men noe under og dypere enn det.
Resten av mennesket, hjernen ytre kropp, og denne fysiske bevisstheten er fullstendig tilpasset til å leve i en fysisk verden. Derfor, om det er det vi har et bevisst forhold til, så er det også det vi forholder oss til som vår identitet.
Derigjen kommer jeg til at bevisstheten kan være ulike ting, for ulike mennesker. Det er hva vi kan omfamne, det vi kan romme i vår bevissthet.
Den kan ekspandere, og flere utvikler såkalte paranormale evner, gjennom bevissthets ekspansjon. Noen gjennom yoga, meditasjon eller taichi o.l. Eller noen opplever en regresjon, hvor de gjennom sjelen, kan "huske" tidligere liv.

Men for en som er identifisert med dette fysiske livet. Så blir dette veldig fremmed og overtroisk.

[ludoburgero]

Det var 3 svar som fikk meg til å fostå at mine spørsmål er mye dypere enn jeg trodde :mozilla_surprised: :mozilla_wink:

Det er dypere enn vi kan fatte, fordi vi ikke er sikker på at sjelen eksisterer, men at vi har sterke følelser om at den er der. Noe er der ihvertfall, og vi kan jo kalle det sjel. Jeg tror kanskje det er det samme som er bevisstheten vår. Enkelte ganger har jeg mer kontakt med den, andre ganger mindre. Jeg tror likevel at jeg hele tiden har den.

Ludoburgero: Mener du at hver sjel er ny? Og at den er der og utvikler seg på samme stadium som kroppen? Og at vi har en type "sjele-dna, som forbinder alle mennnesker sammen?

Hmm. Ja, jeg tror jeg mener det.
På en måte er den ny, og oppstår som et resultat av at vi blir mer og mer bevisste over vår eksistens. Men samtidig tror jeg grunnlaget for sjelens oppstandelse er universell, og at den hele tiden er der. At det er en slags stor utømmelig kilde som formes ut til en ny sjel ved et nytt liv.

Sjele-DNA? Det vet jeg ikke. Har aldri tenkt tanken... men nå fikk jeg noe å tenke over

Jeg er helt overbevist om at alle dyr også har sjel, kanskje på forskjellig nivå enn oss. Jeg er jo snart en kjent dyrefanatiker, så det kommer vel ikke som et sjokk :mozilla_wink:

Men jeg ser på dem som hjelpesjeler, som vi kan lære mye av.

Jeg tror ikke alle dyr er her til nytte og hjelp for oss mennesker.
Jeg tror bare deres kjærlighet til oss er mer ubetinget, og at det på en måte har en "smitteeffekt" slik at vi mennesker blir glade ved å omgås med dyr.
Jeg mener likevel ikke at dyrene får den respekten, oppmerksomheten og alltid den omsorgen de trenger selv. Nettopp DET igjen kompenserer dyrene med ved å bare være de betingelsesløse elskende dyr som de jo faktisk er, og det smitter og vi synes de er bedårende. Så jo - på en måte er jeg enig med deg - men jeg tror ikke at de først og fremst er her som "hjelpesjeler". Jeg tror bare de får den effekten på oss fordi vi mennesker dessverre kan velge å se bort ifra kjærligheten...

Hva med "onde" mennesker; har de mindre sjel, en ødelagt sjel?

Nå... jeg tror det er slik at sjelen kan ta skade av onde handlinger et menneske gjør. De fyller sjelen sin på denne måten, den får sår. Men i utgangspunktet er sjelen en del av den universelle kilden som den oppsto fra, så jeg tror at ved et "ondt" menneskes død, vil sjelen ta ny form. Om ikke med en gang - så etterhvert.

Ja, Kimbara, som dere alle sikkert ser, så har jeg mange spørsmål, men få svar...
Men hva mener dere skeptikere om "sjel"? Vi kan godt kalle det bevisstheten,.Og da spør jeg, hva er bevisstheten?

Kimbara spør også om det samme, på en måte...

[Gaute]

Men jeg har tenkt mye på sjelen i det siste.

Når flytter den inn i oss?
Hvordan finner den rett kropp?
Når vi har UKO, hvordan finner sjelen "hjem" igjen?
Har alle en sjel?

Vi ER sjel, i en kropp.

Den ène sædcellen som befrukter egget, er den som harmonerer best med sjelen. Det er derfor kroppen vi har gjenspeiler sjelen, den er et perfekt bilde på vår sjel.

Vi velger selv foreldrene våre før vi inkarnerer...de som passer best til vår sjelsvei - til den vi skal VÆRE her på Jorden.

Bevissthet vet jo alle at vi har, men jeg vet ikke hvordan den fungerer.

Bevissthet er viten om hvem vi ER og hva vi er en del av. Kort fortalt.

[Kimbara]

Men jeg har tenkt mye på sjelen i det siste.

Når flytter den inn i oss?
Hvordan finner den rett kropp?
Når vi har UKO, hvordan finner sjelen "hjem" igjen?
Har alle en sjel?

Vi ER sjel, i en kropp.

Den ène sædcellen som befrukter egget, er den som harmonerer best med sjelen. Det er derfor kroppen vi har gjenspeiler sjelen, den er et perfekt bilde på vår sjel.

Vi velger selv foreldrene våre før vi inkarnerer...de som passer best til vår sjelsvei - til den vi skal VÆRE her på Jorden.

Ja, her var det ikke mye rom for diskusjon skjønner jeg. Du vet vel strengt tatt ikke dette, Gaute.

Bevissthet vet jo alle at vi har, men jeg vet ikke hvordan den fungerer.

Bevissthet er viten om hvem vi ER og hva vi er en del av. Kort fortalt.

Men som sagt vet vi ikke hvordan den fungerer.

[Brenda]

Men jeg har tenkt mye på sjelen i det siste.

Når flytter den inn i oss?
Hvordan finner den rett kropp?
Når vi har UKO, hvordan finner sjelen "hjem" igjen?
Har alle en sjel?

Vi ER sjel, i en kropp.

Den ène sædcellen som befrukter egget, er den som harmonerer best med sjelen. Det er derfor kroppen vi har gjenspeiler sjelen, den er et perfekt bilde på vår sjel.

Vi velger selv foreldrene våre før vi inkarnerer...de som passer best til vår sjelsvei - til den vi skal VÆRE her på Jorden.

Bevissthet vet jo alle at vi har, men jeg vet ikke hvordan den fungerer.

Bevissthet er viten om hvem vi ER og hva vi er en del av. Kort fortalt.

Men det er delte meninger om når sjelen går inn i kroppen. Du mener den kommer inn med sædcellen Gaute?

Jeg tror den kommer inn noe senere, ved 3-4 mnd stadiet, når faren for spontanabort er over. Det hadde jo vært et sjangsspill for enhver sjel og ikke vite om man skulle bosette seg i forstret eller kommert ut som en blodig geleklump.

Jeg tror bestemt at sjelen kommer inn engang under svangerskapet vertfall. Dette fordi jeg har hørt at flere barn uavhengig av hverandre kan huske tilbake til livet i livmora.

Det er sjebnebestemt hvilken sjel som skal hvor tror jeg. Jeg tror også bevisstheten ligger i sjelen, eller visa versa, i cellenivået i kroppen vår på et vis.

[Shania]

Brenda

ikke vite om man skulle bosette seg i forstret eller kommert ut som en blodig geleklump.

Poenget er vel heller dette brenda. At sjelen ikke er kroppen, men flytter inn i kroppen, og etablerer seg i kroppen etterhvert. Men at det ikke skjer på en bestemt tidspunkt, og at det dermed ikke risikerer å ende opp i en blodig geleklump, enten det har vært abortert, født, eller når vi engang dør. Vi ender allikevel ikke opp i en død kropp.

Astarte

Jeg tror på reinkarnasjon, og at det finnes en mening med våre liv, og at vi skal lære. Dette med sjelegrupper, Shania, hadde jeg aldri hørt om før, kan det være en årsak til at jeg føler meg "fremmed"? Mener du at sjelen har sin egen vilje til å begynne med? Og er som et eget vesen som etterhvert smelter sammen med kroppen vår? For jeg føler ikke at kroppen min er viktig, jeg lever mer med sjelen på "utsiden" føles det.

Koplingen til sjelen er ulike og oppleves ulikt for ulike mennesker. Noen lever her på et rent fysisk erfaring, og de "glemmer" all bevissthet utenfor dette fysiske kropplige livet. Andre har en sterkere kopling, og opplever at dette livet ikke er spesielt virkelig.
Det handler også om identitets følelse. At man skaper seg en kroppslig, mental eller åndelig identitet gjennom livet.
Noe har dette med hvorfor man er her, og noe har det med hvor gammel din sjel er, eller riktigere sagt, hvor mange ganger du har vært her og lært, erfart og sluppet.
På samme tid ser jeg at det er veldig lett å ta av, når man har en utvidet sjelebevissthet, og glemmer å ta inn denne bevisstheten på kroppens nivå også. Det virker så tungt, slitsomt og krevende å leve i denne verden, med denne kroppen. Og derfor lettere å fjerne seg og heller leve litt fjernt, for å slippe å håndtere denne tyngden.
En bevisstgjøring, oppvåkning handler om å ta inn, forkroppsliggjøre vår sjel her og nå. Ta inn og formidle denne sjelebevisstheten av kjærlighet og aksept inn i vår egen kropp, og derigjennom ut til verden.
Noen prøver å hoppe over denne kroppen, for så å forandre verden direkte. Men der ender man alltid opp i en felle. Det blir veldig mye aggressivetet og fordømmelse og frustrasjon som vendes mot andre generelt.
Har tråkka ned den veien selv, så jeg vet. Og enden på den visa er ofte at kroppen lider og drar på seg både sykdommer og plager.

Det handler vel litt om å akseptere hvor vi er akkurat nå. Tilstede i vår kropp. Denne tilstede værelsen styrkes, spesielt gjennom bevisst pusting. Puste inn din sjel i kroppen igjen, og lev ut i fra denne.

Når det gjelder grupper, så er det noe som fungere enten vi er klar over det, eller ikke. Din hjelpere er med i din gruppe. Derfor er det heller ingenting å stresse etter. Det ligger innbakt i deg.
Din høyere sjel har alltid en mening og plan. Det er slike ting som religiøse overfører til en ytre Gude skikkelse. Det er egentlig din høyere sjel, som egentlig er deg. Det du er, fra A til Å her på jorden, er en identitet du, din sjel har skapt deg. Om denne identieten er det eneste du kjenner til, så er det noe som vil ta slutt. Derfor er så mange overbevist at det ikke finnes noe mer etter døden.
På veien til å utvide bevisstheten til å omfavne, ta inn og inkludere større deler av deg selv, så kan nok ditt høyere selv oppleves som en egen entitet. Men etterhvert får man følelsen av at det er ditt egentlige deg, og det du lever her, som andre kjenner, blir som et aspekt, eller avatar for din sjel. Dermed kan du letter også observere og reflektere over denne identiteten, og hvordan du har skapt den. Og lettere se hvordan du kan transformere den. Men alt dette skjer først og fremst med denne høyere sjels kilde til total aksept av alt det du er som menneske, og alt det du har erfart og skapt i dette livet.

[Brenda]

Brenda

ikke vite om man skulle bosette seg i forstret eller kommert ut som en blodig geleklump.

Poenget er vel heller dette brenda. At sjelen ikke er kroppen, men flytter inn i kroppen, og etablerer seg i kroppen etterhvert. Men at det ikke skjer på en bestemt tidspunkt, og at det dermed ikke risikerer å ende opp i en blodig geleklump, enten det har vært abortert, født, eller når vi engang dør. Vi ender allikevel ikke opp i en død kropp.

Ja det var det jeg mente og skrev, men ikke med så forståelige ord Så takk... hehe

[Mathema]

Jeg leste det nå, og det var godt skrevet!
Kan du ikke lime det inn her? Tanker som er verdt a tenke på!

Jeg liker såmme teorier...og så er det så inderlig godt å få seriøse svar fra mennesker som forstår, og som ike er ute etter å drite ut noen.

Jeg tror det var meg du mente, så her er det:

Klokken elleve gikk det et program som handlet om hvordan vi mennesker har tenkt å finne liv i verdensrommet. Det var interessant, men det handlet bare om bakterier (det gjør det så langt for de fleste). Da jeg så en animasjon av et romskip nær saturn fikk jeg frysninger over hele kroppen, og jeg tenkte på at det må være utrolig der ute. Jeg lot tankene fly. Jeg begynte å filosofere, slik jeg ofte gjør. Jeg tenkte meg en fremmed planet med arter som var like utviklet som oss, eller kanskje hadde kommet enda lengre. Så kom jeg over ett par spørsmål som fasinerte meg;

Har romvesener like sjeler som oss?

Hvis det finnes et paradis, havner vi samme plass som dem? ("fysisk" eller åndelig)

Hvis de har samme type sjel som oss, kan de bli gjenfødt som et menneske, og kan vi bli gjennfødt som en av dem?

Hva tror du?

[Shania]

Har romvesener like sjeler som oss?

Hvis det finnes et paradis, havner vi samme plass som dem? ("fysisk" eller åndelig)

Hvis de har samme type sjel som oss, kan de bli gjenfødt som et menneske, og kan vi bli gjennfødt som en av dem?

Hva tror du?

Kanskje de er oss. Kanskje de er det vi var, lenge før jorden. Og de/vi da ser at det skjer noe eksepsjonelt på jorden nå. En forløsning, oppløsning av noe de ikke hadde da, og at de kommer gjennom tid og rom, for å få tak på dette.
Kanskje det er sjeler akkurat som oss, som har i andre dimensjoner skapt andre erfaringer, og kanskje kommer de rennende hit, fordi de også har tenkt til å "våkne opp" til en ny bevissthet.
Kanskje vi er som dem, men har glemt vår opprinnelse, fritt bevegelige i en uendelig univers.

[Ghosthealer]

Heisann.

Har lest endel gjennom innleggene og synes det er spennende hvordan forskjellige opplever dette med ut av kroppen opplevelser.

Opplever selv dette ofte, både ved meditasjon, når jeg sitter eller ligger og tømmer hodet og kroppen for forstyrrelser.
Men mest av alt i 2 tilfeller der jeg døde og der jeg den ene gangen var borte i to timer før
jeg var stabilisert nok av ambulanse personalet til å kunne transporteres til sykehus.
Dette tilfellet var en allergisk reaksjon.

Jeg opplevde å stå ved siden av kroppen min og se på at de kjempet med meg, hørte pipingen fra hjertemonitoren og så de drev med hjertemassasje og el sjokk.
Prøvde samtidig å trøste mine barn som desverre så alt dette, men opplevde at de ikke kunne se eller høre meg.

Når jeg har slike ut av kroppen opplevelser så ser jeg alltid en trådliknende lenke mellom den fysiske kroppen og energien på den andre siden.
Har hatt disse opplevelsene siden barndommen og har nå passert førti..

Første gangene virket denne lenken mellom fysiske kropp og "sje"l fast. Men etter en tid med trening og meditasjon oppdaget jeg at denne lenken kunne strekkes, nesten ubegrenset i tid og rom og det er alltid denne som gjør at jeg finner tilbake til kroppen.

Men har et par ganger meditert meg for dypt og gikk vill.
Et sterkt lys som virket som en tunell dukket opp i det fjerne og jeg ville dit.
Plutselig sto en mann i uniform foran meg, en soldat fra 2 verdenskrig. Han reiste hånden i et stoppende tegn, ristet på hodet og smilte, som å si at det ikke er min tid enda.
Jeg ble da trukket tilbake til kroppen raskere enn noen gang før og våknet opp veldig sliten som om jeg hadde kjempet en kamp.

Jeg vet fra før at denne mannen er en av mine hjelpere fra mitt forrige liv.

Poenget med at jeg forteller dette er at å utforske dette med UKO for mye kan ende galt.
Det er derfor viktig å ta veldig små steg om gangen og ikke hoppe ut i det, for det er ikke sikkert at du vil klare kunne finne tilbake til det fysiske ditt.
Det er mulig å gå seg bort på neste plan uten trening og hjelp. Ha helst en du stoler fullt og helt på tilstede i starten.

Hver eneste gang jeg har UKO etter dette ender jeg nesten alltid opp hos noen som trenger hjelp, som om det er en sti som går til en som trenger deg sterkt.
Byer, fjell, hav og land raser forbi under meg når jeg reiser på andre siden. Som om jeg skulle fly i nesten lysets hastighet, og jeg må innrømme at jeg er like fasinert nå som første gangene dette skjedde.

Men det finnes en ubehagelig side med det også. Det vandrer mange mange skikkelser i mørket som ikke finner fram og noen kan virke meget truende.
Å ikke vise frykt er da svært viktig! Frykt virker som et batteri for disse sjelene og de kan fort tappe deg for all energi, eller følge med deg og tappe de rundt deg.
Så følg med på hva du gjør og vær alltid høflig mot de du møter, uansett.

Ta vare på dere alle. De beste ønsker til dere.

[Mick Wild]

Sjelen kommer inn i kroppen straks vi får bevissthet. Når vi får bevissthet vet jeg ikke, men det er garantert før vi blir født en gang...men jeg tror ikke det er lenge før vi blir født.