Religion & livssyn ⇒ Budskapet

[Shania]

Illusjon og virkelighet er en spennende sak.
Men den går tilbake til noe av det mest grunnleggende i oss. Behovet for trygghet.
Om noe er illusjon(løgn) så må noe være virkelig.(sannhet)
Men om vi våger å se at jeg, innenfor alle lag av forestillinger som jeg har fått overlevert.
Innenfor alle masker og roller jeg spiller fordi jeg er opptatt av hva andre mener og tenker om meg.(behovet for aksept)
Innenfor alle identiteter jeg har skapt meg i dette livet. Som forstatt kjemper om oppmerksomhet, som en liten barnflokk.
Innenfor en hjerne, tanke og sinn, som hele tiden flakser med og er under konstant påvirkning av alt rundt omkring.

Når dette behovet for den grunneleggende tryggheten kan møtes av meg selv, istedenfor alt og alle der på utsiden. Når jeg velger å akseptere at jeg er noe annet enn alt det som jeg tidligere har brukt for å skape min trygghet.
Når jeg ser, at illusjone/løgnen om at jeg er i fare, blir brukt, misbrukt og er avskilt fra opprinnelsen. Så faller faren for illusjonen vekk.

Jeg vet, som en sa før. "Jeg er sannheten, Jeg er veien og jeg er livet."
Da har jeg ikke behov for å kontrollere alt og plassere det i rett eller galt, i illusjon eller løgn, eller svart og vitt.

Det er kun deres kontrollbehov som gjør at dere har behov for å analysere. Det er ingenting å kontrollere, dere skaper alt dere opplever hundre prosent.

Da kan jeg slippe taket, og være trygg i meg selv.

Men vi lever i en verden som jager etter all form for ytre trygghet. Vi lever i en verden hvor mange bruker og misbruker hverandre. Hvor alle signaler og budskap forteller deg hvor mislykket, hvor syndig og hvor mye du mangler, som du kan kjøpe.
Derfor trenger vi ofte en påminnelse, fra andre som ikke lever under denne tette tåka av illusjone, som har blitt absolutt sannheter. Så at vi klarer å våkne opp til vår egen innerste sannhetes natur. Og kan forløse de illusjonene/løgnene vi har levd etter, så lenge.

[ludoburgero]

Black Dog: Jeg tror vi snakker om det samme

Shania: Hva om alle disse identitetene vi har skapt oss er riktige sider av oss selv, virkelige identiteter? Hva er en identitet uten andre ytre omgivelser å forholde seg til og sammenligne seg med? Ingenting. Er vi ingenting da? Nei, vi er noe så lenge vi er her. Og hvor vi er sier mye om hva vi er, hva vi gjør og hva vi sier og mener sier også noe om hvem vi er. Alt dette er så komplekst, men likevel enkelt, integrert.

Alle er vi alene, men alle er vi sammen om det, og tilsammen er vi ett.

[Novell]

Alt vi opplever her er virkelig, det er fysisk materie. Alt skapes av tankemønstre, vi, sofaen jeg sitter i og capsen din ludoburgero. Fokusert energi kan man kalle det.

Vi er virkelige mennesker, med virkelige konflikter og virkelig ikke i kontakt med essensen vår.
Vi har til rådighet en høyere bevissthet, som vi ikke bruker. Det er vel en årsak til at vi har over 90% ubrukt hjernekapasitet.

Illusjonen er det at vi ikke vet hvem vi virkelig er.
Da vet du, da skaper vi det vi skaper, konflikt og frykt.
Fordi vi har et konfliktfylt indre univers, får vi et konfliktfylt ytre univers.
Vi skaper jo alt selv.

Denne informasjonen jeg har kanalisert, er til rådighet for alle som har lyst å bryte ut av dette og begynne å skape fra sin høyeste bevissthet.
Da blir det gøy å leke på jorden.