Hjemsøkt, Gjenferd & ÅnderHvorfor ser jeg ikke spøkelser?

Ånder og spøkelser, hjemsøkte steder, åndelig aktivitet generelt. Husk kun omtale av steder hvor det er tillatt for almennheten !

Moderatorer: Asbjørn, mod hjem

Forum regler
FØLG NORSK LOV !
Innlegg som bryter med Norsk lov, kan bli satt i karantene,
og forfatter kan i ytterste konsekvens bli politianmeldt.


Merk : Vær forsiktig med å legge ut omtale og bilder av steder hvor man ikke har lovlig adgang !
Private eiendommer skal ikke omtales uten at man har tillatelse fra eier!
I slike tilfeller vil all info om bruker som legger inn slik info leveres politiet på forespørsel.
Husk ; All info om deg som bruker blir logget !
Bruker avatar
Shania
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 445
Startet: 03 Nov 2007 02:10
17
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Lokalisering: Tønsberg
Blitt takket: 1 gang

Innlegg av Shania »

Da forstår du mer enn det første inntrykket jeg fikk.
Ja, men som du nevnte i den andre tråden, har også du visse sanser. Bruk dem til å kommunisere mer med dyr, trær, mennesker når de ikke vet.
Lek litt med dem. Og legg fra deg frykt/lengsel etter de som har gått over.
De har i utgangspunktet en lite hyggelig tilværelse om de er fanget her. Og er de bare på besøk, så er du jo fordi de er nære deg og har omsorg for deg.

Kikke litt på trådene om hjelpere og kraftdyr/totemdyr også. Det er også med på å utvikle sansene, og utvikle din bevissthet for mer.
Antall ord: 119
I choose the easy button.

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Shine
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 36
Startet: 18 Feb 2008 12:34
16
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Lokalisering: In between...

Innlegg av Shine »

Jeg lengter også etter å se... Spesiellt min Far som døde brått ifjor.. Det som er det merkelige her er at jeg føler han veldig godt mange ganger. Og jeg vet med en gang han er her.. Men å se han...? Niks.. Kanskje en dag når jeg er klar for det.. Lever i håpet.. :)
Antall ord: 57

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Lilja
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 5766
Startet: 17 Jul 2006 23:30
18
Kjønn (valgfri): Kjærringskrell
Lokalisering: Akershus
Blitt takket: 1037 ganger

Innlegg av Lilja »

TheMartine skrev:
Spiritual Quest PPV skrev: Jeg sitter her og flirer så godt av det du forteller, fordi det minner sånn om meg! :lol: Jeg hadde samme greia hos mormor og morfar. Og morfar gjorde sitt nærvær ganske synlig. ;) Jeg gjorde forøvrig akkura det samme som deg; dyna over alt, måtte se ut i rommet, radioen på/eller tv med sleepfunksjon. :lol:

Men saken er den, det kommer når det skal komme. :) Det finnes ingen fasit på hva hver og enkelt skal gjøre for å se og oppleve noe, ting skjer når man er klar for det og lar det skje. Det tror hvertfall jeg. :)
Hehe, vi er like kylling begge to, altså :P

Jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg stadig jakter på dem, når det er tydelig at jeg ikke er klar for å se dem. Aldri et mystisk dunk, aldri en skygge, aldri en følelse av nærvær. Null og niks. Men hvis noen en (vakker?) dag skal vise seg for meg, vil jeg gjerne at det skal skje skånsomt. For eksempel en skikkelse femti meter unna i dagslys. Eller nei, jeg vil ikke se noen, jeg. Hihi :p
:D Ser ut som para egentlig er en kyllingfarm :mozilla_tongue:

Jeg er også skikkelig pysete, og ber intenst om å slippe å se noe om natta når det er mørkt og jeg er redd...

Første gang jeg "så" var ( som du nevnte du ville ha det) midt på lyse dagen og på god avstand.
Jeg var ute og gikk på en gangvei rett ved en liten fotballbane. På andre siden av banen fikk jeg plutselig øye på to mennesker med lange frakker. En dame med laaangt hår, mannen hadde hette på. Dama løftet armen som en liten hilsen mot meg. Bak dem løp noe som så ut som en stor ilder.
Disse tre går bak en liten klynge med trær, og kommer aldri ut igjen på andre siden. Der hvor jeg så dette er det ingen steder å stikke seg bort.

Det komiske er jo at da jeg så dette syntes jeg ikke det var det minste rart at noen var ute i 25 plussgrader med lange frakker på, og så heller ikke noe merkelig i dette dyret som løp etter dem :mozilla_undecided:

Det var først da jeg kom hjem og begynte å tenke etter, at jeg skjønte at noe var rart.
Når jeg tenkte tilbake på det klarte jeg heller ikke å huske noen farger, bare mørke skygger...

Sånn har det vært alle de (få) gangene jeg har sett noe. Har ikke blitt redd i det hele tatt der og da fordi det ikke har slått meg at det er noe rart i det jeg har sett før jeg har tenkt igjennom det senere...

Mvh Lilja
Antall ord: 474

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Moongirl
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 62
Startet: 12 Okt 2007 23:14
17
Kjønn (valgfri): Jente
Lokalisering: Norge

Innlegg av Moongirl »

jeg ser aura og man kan også se at det er energi på stedet der ånden er.
åndene steler ofte energi fra mennskene. noen ganger kan man se ånden ordentlig (da pleier alle å se den) men somregel pleier jeg å se energien fly rundt. Når jeg var liten skjønte jeg ikke at ikke alle kunne se det, og man ikke lærte det. å jeg drev å sa se der men ingen skjønte noe :P
Antall ord: 74
...Ser du meg, så kjenner du meg igjen!!!

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
TheMartine
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 1712
Startet: 16 Mar 2008 22:05
16
Kjønn (valgfri): 50-50
Lokalisering: Hadeland/Oslo

Innlegg av TheMartine »

Shania skrev:Da forstår du mer enn det første inntrykket jeg fikk.
Ja, men som du nevnte i den andre tråden, har også du visse sanser. Bruk dem til å kommunisere mer med dyr, trær, mennesker når de ikke vet.
Lek litt med dem. Og legg fra deg frykt/lengsel etter de som har gått over.
De har i utgangspunktet en lite hyggelig tilværelse om de er fanget her. Og er de bare på besøk, så er du jo fordi de er nære deg og har omsorg for deg.

Kikke litt på trådene om hjelpere og kraftdyr/totemdyr også. Det er også med på å utvikle sansene, og utvikle din bevissthet for mer.
Det skal jeg jammen meg prøve, det er jo ikke noe bedre enn å komme i god kontakt med sine egne sanser og egen bevissthet. Kjempefine råd =)

Shine skrev: Jeg lengter også etter å se... Spesiellt min Far som døde brått ifjor.. Det som er det merkelige her er at jeg føler han veldig godt mange ganger. Og jeg vet med en gang han er her.. Men å se han...? Niks.. Kanskje en dag når jeg er klar for det.. Lever i håpet.. :)
Da er du i alle fall mye lenger på vei enn hva jeg er. Jeg føler nemlig ingentig, annet enn paranoia for hva som skjuler seg i mørket. Det er vel litt deilig å vite at han fortsatt er med deg? =)
Antall ord: 250

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
TheMartine
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 1712
Startet: 16 Mar 2008 22:05
16
Kjønn (valgfri): 50-50
Lokalisering: Hadeland/Oslo

Innlegg av TheMartine »

Lilja skrev:
:D Ser ut som para egentlig er en kyllingfarm :mozilla_tongue:

Jeg er også skikkelig pysete, og ber intenst om å slippe å se noe om natta når det er mørkt og jeg er redd...

Første gang jeg "så" var ( som du nevnte du ville ha det) midt på lyse dagen og på god avstand.
Jeg var ute og gikk på en gangvei rett ved en liten fotballbane. På andre siden av banen fikk jeg plutselig øye på to mennesker med lange frakker. En dame med laaangt hår, mannen hadde hette på. Dama løftet armen som en liten hilsen mot meg. Bak dem løp noe som så ut som en stor ilder.
Disse tre går bak en liten klynge med trær, og kommer aldri ut igjen på andre siden. Der hvor jeg så dette er det ingen steder å stikke seg bort.

Det komiske er jo at da jeg så dette syntes jeg ikke det var det minste rart at noen var ute i 25 plussgrader med lange frakker på, og så heller ikke noe merkelig i dette dyret som løp etter dem :mozilla_undecided:

Det var først da jeg kom hjem og begynte å tenke etter, at jeg skjønte at noe var rart.
Når jeg tenkte tilbake på det klarte jeg heller ikke å huske noen farger, bare mørke skygger...

Sånn har det vært alle de (få) gangene jeg har sett noe. Har ikke blitt redd i det hele tatt der og da fordi det ikke har slått meg at det er noe rart i det jeg har sett før jeg har tenkt igjennom det senere...

Mvh Lilja
Heh, så rart! Men da hadde du en fin førstegangsopplevelse da, om vi kan kalle det det. Men i og med at du aldri har blitt redd når du har sett noe, hvordan har det seg at du da er redd om natta?

Moongirl skrev: jeg ser aura og man kan også se at det er energi på stedet der ånden er.
åndene steler ofte energi fra mennskene. noen ganger kan man se ånden ordentlig (da pleier alle å se den) men somregel pleier jeg å se energien fly rundt. Når jeg var liten skjønte jeg ikke at ikke alle kunne se det, og man ikke lærte det. å jeg drev å sa se der men ingen skjønte noe :Pp
Oi, det hørtes da fint ut =) Å heller se energien enn en skikkelse, må jo være litt bedre. Skikkelser er jo skumle. Eller hva foretrekker du?
Antall ord: 427

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Svartepus
Verifisert
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 5155
Startet: 17 Sep 2006 01:35
18
Kjønn (valgfri): hokatt
Lokalisering: Et steinkast unna glasshuset
Har takket: 668 ganger
Blitt takket: 1057 ganger

Innlegg av Svartepus »

Kanskje det går rykter i spøkelsesverdenen om at du er en ånde-stalker, The Martine? :D Alle åndene har bestemt seg for at neida, vi gidder ikke vise oss sånn som hun maser...

Jeg er nok litt pinglete jeg også. Har vært mørkredd hele livet mitt og kan av og til få lette tvangstanker om rare ting i huset. Jeg har opplevd å se spøkelse/ånd en gang, og det var langs en vei når jeg kjørte bil. Ellers hører jeg bare lyder og opplever rare ting som at dører låser seg innenfra. Men sistnevnte er i pappas hus, og der føler jeg bare at det er gamle slektninger som tuller litt med meg. Litt sånn vennskapelig ædda-bædda :)
Antall ord: 131
When life knocks me down, instead of getting back up I usually just lay there and take a nap

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
TheMartine
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 1712
Startet: 16 Mar 2008 22:05
16
Kjønn (valgfri): 50-50
Lokalisering: Hadeland/Oslo

Innlegg av TheMartine »

Svartepus skrev:Kanskje det går rykter i spøkelsesverdenen om at du er en ånde-stalker, The Martine? :D Alle åndene har bestemt seg for at neida, vi gidder ikke vise oss sånn som hun maser...

Jeg er nok litt pinglete jeg også. Har vært mørkredd hele livet mitt og kan av og til få lette tvangstanker om rare ting i huset. Jeg har opplevd å se spøkelse/ånd en gang, og det var langs en vei når jeg kjørte bil. Ellers hører jeg bare lyder og opplever rare ting som at dører låser seg innenfra. Men sistnevnte er i pappas hus, og der føler jeg bare at det er gamle slektninger som tuller litt med meg. Litt sånn vennskapelig ædda-bædda :)
Ja, hehehe, det skal du se. De spiller kostbare!

Fortell om ånden ved veien da! Jeg elsker sånne historier =)

Ålreit med litt lekne ånder i hus, da. Spesielt når du kan kjenne at de er gode, og bare tuller litt med dere =)
Antall ord: 177

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Svartepus
Verifisert
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 5155
Startet: 17 Sep 2006 01:35
18
Kjønn (valgfri): hokatt
Lokalisering: Et steinkast unna glasshuset
Har takket: 668 ganger
Blitt takket: 1057 ganger

Innlegg av Svartepus »

TheMartine skrev:
Fortell om ånden ved veien da! Jeg elsker sånne historier =)
Jeg kjørte i halvmørket og så en person som gikk i veikanten. Jeg trodde det var en vanlig person (trodde til og med jeg visste hvem det var utifra klærne), så jeg blendet ned fullysene og bremset litt ned på farten. Da forsvant personen plutselig og ble helt borte vekk. Det er ingen vei inn der personen forsvant, så med mindre hun sprang til skogs (da måtte hun ha hoppet langt og løpt fort), så var dette en åndeskikkelse... Jeg ble litt paff, men det var ikke skummelt på noen måte.

Jeg nevnte dette for min mormor en stund etterpå, og hun kunne fortelle at hun var redd for å gå der i sine unge dager. Fordi det gikk rykter om en dame som gikk igjen der...
Antall ord: 145
When life knocks me down, instead of getting back up I usually just lay there and take a nap

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Lilja
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 5766
Startet: 17 Jul 2006 23:30
18
Kjønn (valgfri): Kjærringskrell
Lokalisering: Akershus
Blitt takket: 1037 ganger

Innlegg av Lilja »

TheMartine skrev:
Lilja skrev:...
Heh, så rart! Men da hadde du en fin førstegangsopplevelse da, om vi kan kalle det det. Men i og med at du aldri har blitt redd når du har sett noe, hvordan har det seg at du da er redd om natta?
Fordi der og da, idet det skjer noe, virker alt så naturlig.
(Som jeg skrev, jeg stusset ikke det minste på f.eks at disse jeg så gikk i lange frakker midt på sommeren, eller at de var "fargeløse".)
Men når jeg tenker på det etterpå, og det går opp for meg at "dette var vel ikke en helt dagligdags ting", da går det kaldt nedover ryggen på meg...

Det jeg prøvde å fortelle deg, var at selv om du er livredd, så behøver det ikke føles skummelt hvis/når du får se noe :mozilla_wink:

Jeg kom forresten på at jeg jo ble skikkelig redd en gang. (Fortrengte minner... :mozilla_tongue: ) Jeg våknet av at det sto ei dame og stirret på meg fra hjørnet på soverommet. Da dro jeg dyna over hodet og nærmest ropte inni meg at hun skulle gå vekk. Brukte resten av natta på å overbevise meg selv om at jeg hadde drømt, men INGEN hadde fått meg til å dobbeltsjekke... :D

Lilja
Antall ord: 225

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Shine
Nybegynner
Nybegynner
Innlegg: 36
Startet: 18 Feb 2008 12:34
16
Kjønn (valgfri): vi'kke si så !
Lokalisering: In between...

Innlegg av Shine »

Shine skrev: Jeg lengter også etter å se... Spesiellt min Far som døde brått ifjor.. Det som er det merkelige her er at jeg føler han veldig godt mange ganger. Og jeg vet med en gang han er her.. Men å se han...? Niks.. Kanskje en dag når jeg er klar for det.. Lever i håpet.. :)
Da er du i alle fall mye lenger på vei enn hva jeg er. Jeg føler nemlig ingentig, annet enn paranoia for hva som skjuler seg i mørket. Det er vel litt deilig å vite at han fortsatt er med deg? =)[/quote]

Det er godt å vite at han fremdeles er her.. Selv om det tok en stund før jeg ble overbevist.. Var litt tvilende før, men ikke nå lenger.. Var både skummelt og trygt i begynnelsen. Ikke for at jeg var redd han (Han var den snilleste personen på jord), men jeg er redd det ukjente.. Men nå er det sjeldnere og sjeldnere han er innom.. Får håpe han ikke forsvinner helt...
Antall ord: 177

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
TheMartine
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 1712
Startet: 16 Mar 2008 22:05
16
Kjønn (valgfri): 50-50
Lokalisering: Hadeland/Oslo

Innlegg av TheMartine »

Svartepus skrev: ...
Oi, spennende! Så morsomt at mormoren din på en måte kunne "bekrefte" at du antagelig hadde sett et gjenferd. Jeg hadde i hvert fall fått supernoia for å kjøre der igjen :P

Lilja skrev: ...
Tror jeg skjønner hva du mener, og jeg håper det kommer til å være like "naturlig" hvis jeg en dag skulle oppleve noe eller noen.

Men hun dama i hjørnet på soverommet ditt, herlighet! Det er akkurat slikt jeg er redd for å se hvis jeg ser uti rommet om natta. Mitt verste mareritt er at noen stirrer tilbake fra mørket! Hvem tror du det var?

Shine skrev: ...
Trist at han begynner å besøke deg sjeldnere, nå som du endelig er blitt vant med ham da. Kanskje han bare skulle se etter at dere klarte dere, og at han ser det går bra, og derfor ikke trenger følge med så tett lenger. Jeg vet ikke, bare spekulerer. Håper han ikke takker helt for seg da, men det gjør han nok ikke uansett, enten du merker ham der eller ikke =)
Antall ord: 183

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Lilja
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 5766
Startet: 17 Jul 2006 23:30
18
Kjønn (valgfri): Kjærringskrell
Lokalisering: Akershus
Blitt takket: 1037 ganger

Innlegg av Lilja »

TheMartine skrev:
Tror jeg skjønner hva du mener, og jeg håper det kommer til å være like "naturlig" hvis jeg en dag skulle oppleve noe eller noen.

Men hun dama i hjørnet på soverommet ditt, herlighet! Det er akkurat slikt jeg er redd for å se hvis jeg ser uti rommet om natta. Mitt verste mareritt er at noen stirrer tilbake fra mørket! Hvem tror du det var?
Jeg har virkelig ingen anelse...
Og som sagt, jeg har virkelig lyst til å tro at jeg drømte,
men hun var så tydelig!
Vi har et gatelys rett utenfor så lyset kommer inn på siden av gardinene, så det hjørnet av rommet er alltid lyst. Og der står hun plutselig, denne høye, tynne dama med kjole og laaangt hår. (dvs skyggen av henne)

I ettertid ønsker jeg selvfølgelig at jeg hadde vekket gubben, så han enten kunne bekreftet eller avkreftet det jeg så, men jeg dro bare dyna over hodet og krabbet nesten inn i ryggen hans i ren redsel.

Men det skal være sagt, jeg tror ikke hun representerte noe negativt selv om hun skremte vettet av meg. Hun har jo tross alt vært hensynsfull nok til å holde seg borte etterpå :mozilla_wink:

Etter en uke holdt jeg ikke ut å ligge våken og redd lenger, så jeg ommøblerte faktisk hele soverommet :mozilla_oops: Satte et skap i hjørnet der hun sto, og snudde senga sånn at jeg ikke så rett inn i det lenger...

Mvh Pyse-Lilja
Antall ord: 258

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
TheMartine
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 1712
Startet: 16 Mar 2008 22:05
16
Kjønn (valgfri): 50-50
Lokalisering: Hadeland/Oslo

Innlegg av TheMartine »

Lilja skrev: Jeg har virkelig ingen anelse...
Og som sagt, jeg har virkelig lyst til å tro at jeg drømte,
men hun var så tydelig!
Vi har et gatelys rett utenfor så lyset kommer inn på siden av gardinene, så det hjørnet av rommet er alltid lyst. Og der står hun plutselig, denne høye, tynne dama med kjole og laaangt hår. (dvs skyggen av henne)

I ettertid ønsker jeg selvfølgelig at jeg hadde vekket gubben, så han enten kunne bekreftet eller avkreftet det jeg så, men jeg dro bare dyna over hodet og krabbet nesten inn i ryggen hans i ren redsel.

Men det skal være sagt, jeg tror ikke hun representerte noe negativt selv om hun skremte vettet av meg. Hun har jo tross alt vært hensynsfull nok til å holde seg borte etterpå :mozilla_wink:

Etter en uke holdt jeg ikke ut å ligge våken og redd lenger, så jeg ommøblerte faktisk hele soverommet :mozilla_oops: Satte et skap i hjørnet der hun sto, og snudde senga sånn at jeg ikke så rett inn i det lenger...

Mvh Pyse-Lilja
Hehe, ja, det er mye man tenker på etterpå at man burde ha gjort. Jeg hadde sikkert søkt tilflukt under dyna selv, og vært livredd for at noen plutselig skulle satt et par hender på overflaten av den. Hjelpes O.o

Smart å ommøblere da, kan tenke meg det var vanskelig å bli kvitt bildet i hodet av denne dama. Så rart...mon tro hvem hun kan ha vært. Mystisk :P
Antall ord: 261

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links
Bruker avatar
Lilja
Standard bruker
Standard bruker
Innlegg: 5766
Startet: 17 Jul 2006 23:30
18
Kjønn (valgfri): Kjærringskrell
Lokalisering: Akershus
Blitt takket: 1037 ganger

Innlegg av Lilja »

Bildene i hodet satt lenge, jah!!

Skulle selv likt å vite hvem hun var, og ikke minst hva det var ved henne som skremte meg så fælt...

Magefølelsen sier meg at hun "hører til" vår yngste datter, som på dette tidspunktet var baby og sov inne hos oss.
Men tenk å ha så strenge damer til å passe på seg... :shock:
Antall ord: 61

Link:
BBcode:
HTML:
Hide post links
Show post links