Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Hvorfor ser jeg ikke spøkelser?

[TheMartine]

Jeg har lest masse, masse, masse om spøkelser og paranormale ting og tang. Et sted leste jeg at gjenferd bare viser seg for dem som tror. Og vel, jeg tror som faen!

Jeg er også overbevist om at det er ånder over alt, så hvis jeg kunne se dem, hadde det nok vært rimelig crowded. Jeg reiser til "spøkelseshus", henger på kirkegården og virkelig jobber for å finne noen suspelkte skikkelser. Men nei, ikke én.

Det jeg lurer på da, er om de kanskje lar være å vise seg for meg fordi det ikke er sikkert jeg hadde tålt det. Jeg er helt sinnsykt redd for dem! Har på radio om natta for å slippe å høre ting i rommet, tør ikke ha armer eller bein utenfor dyna, løper over gårdsplassen når det er mørkt, tør ikke se ut av vinduet når det er natta. You name it. Jeg er livredd. Men også utrolig nysgjerrig. Ingen bra kombo.

Kan det være at de på en eller annen måte skjermer meg?

[karina]

Jeg har ihvertfall hørt mange si det. Men altså ikke at selve åndene skjermer deg for dem selv, men at du, ditt sinn eller hva man skal kalle det, ''det tredje øyet'' kanskje, ikke åpner seg så du kan se før du klarer å takle det du får se. Så det er vel i såfall du selv som beskytter deg. Og det skal du kanskje bare være glad for

Selv ser jeg mye, småting her og der, og ganske intense ting innimellom, men det er jo mulig at jeg bare er litt sprø Men poenget med dette siste skulle være; jeg er skjelden redd, jeg skvetter ofte fordi mye av det som skjer kommer så brått på, men selve åndene er jeg ikke redd. Har stor respekt overfor dem, men de jeg ''kjenner'' vet jeg jo ikke vil annet enn å fortelle meg at de er der. Det er det jeg tror selv iallfall. Og alt dette vil jo si at jeg takler å se det jeg ser.

Om du oppsøker mye er det kanskje noe annet, for da vil du jo ikke vite hva du kommer til å møte. Kanskje du burde finne deg noen faste ånder du kan ''bli kjent'' med

[H]

tør ikke ha armer eller bein utenfor dyna

hehe det er helt sykt for en bra beskyttelse en dyne egentlig har.

[karina]

Haha ja faktisk!

[TheMartine]

Jeg har ihvertfall hørt mange si det. Men altså ikke at selve åndene skjermer deg for dem selv, men at du, ditt sinn eller hva man skal kalle det, ''det tredje øyet'' kanskje, ikke åpner seg så du kan se før du klarer å takle det du får se. Så det er vel i såfall du selv som beskytter deg. Og det skal du kanskje bare være glad for

Selv ser jeg mye, småting her og der, og ganske intense ting innimellom, men det er jo mulig at jeg bare er litt sprø Men poenget med dette siste skulle være; jeg er skjelden redd, jeg skvetter ofte fordi mye av det som skjer kommer så brått på, men selve åndene er jeg ikke redd. Har stor respekt overfor dem, men de jeg ''kjenner'' vet jeg jo ikke vil annet enn å fortelle meg at de er der. Det er det jeg tror selv iallfall. Og alt dette vil jo si at jeg takler å se det jeg ser.

Om du oppsøker mye er det kanskje noe annet, for da vil du jo ikke vite hva du kommer til å møte. Kanskje du burde finne deg noen faste ånder du kan ''bli kjent'' med

Det var fine tanker, kanskje rett og slett jeg beskytter meg selv. Så fint, for jeg tror faktisk ikke jeg hadde taklet det særlig bra

Det hender jo jeg snakker litt uti løse lufta hvis jeg er veldig redd noen ganger, spesielt hos mormor hvor morfar døde. Når jeg sover der får jeg litt noia av og til, og da sier jeg til ham at han ikke må vise seg. Og det har han ikke gjort heller. Men han var jo en snill mann også, kanskje han kan bli ånde-kompisen min

[TheMartine]

tør ikke ha armer eller bein utenfor dyna

hehe det er helt sykt for en bra beskyttelse en dyne egentlig har.

Hehe, ja ikke sant? Under der er jeg helt skjermet fra alt ondt

[karina]

Ja, altså, jeg sier ikke at jeg ikke tror ånder kan beskytte deg, såklart kan de det Men jeg tror rett og slett ikke ånder som ikke har vært noen du kjenner som var glad i deg i livet, vil bry seg så veldig så lenge man ikke sier ifra, og mange vil kanskje vise seg for å skremme uansett om man vil det eller ikke. Men her kommer jo den fine beskyttelsen man gir seg selv inn... Morfaren din var jo sikkert kjempeglad i deg, og når du ber ham om å ikke vise seg gjør han jo ikke det, hvis han er der. En ''ukjent'' derimot ville kanskje ikke hatt såpass omtanke...? Jeg vet ikke, spekulerer litt her

[H]

tør ikke ha armer eller bein utenfor dyna

hehe det er helt sykt for en bra beskyttelse en dyne egentlig har.

Hehe, ja ikke sant? Under der er jeg helt skjermet fra alt ondt

jepp

og di der jaevla the grudge filmene fikk dyne noian min tilbake.

[karina]

Da jeg var liten sa mamman min til meg at dyna egentlig var et dyr som heter Dynedyret, som passer på en og holder rundt en og beskytter en når man sover

[H]

Da jeg var liten sa mamman min til meg at dyna egentlig var et dyr som heter Dynedyret, som passer på en og holder rundt en og beskytter en når man sover

sang hun den med jens-petrus andersen-stemme ?

[TheMartine]

Ja, altså, jeg sier ikke at jeg ikke tror ånder kan beskytte deg, såklart kan de det Men jeg tror rett og slett ikke ånder som ikke har vært noen du kjenner som var glad i deg i livet, vil bry seg så veldig så lenge man ikke sier ifra, og mange vil kanskje vise seg for å skremme uansett om man vil det eller ikke. Men her kommer jo den fine beskyttelsen man gir seg selv inn... Morfaren din var jo sikkert kjempeglad i deg, og når du ber ham om å ikke vise seg gjør han jo ikke det, hvis han er der. En ''ukjent'' derimot ville kanskje ikke hatt såpass omtanke...? Jeg vet ikke, spekulerer litt her

Spekulering er bra =)

Og man må jo huske at spøkelser bare er døde folk. Og hvis de var litt fandenivoldske som levende, er de det som døde også. Ser de en gylden mulighet til å skremme livskiten ut av noen, så er det kanskje vanskelig å motså?

Jeg har lurt i mange år på hvorfor jeg aldri har sett noen, men dette med ubevisst beskyttelse er jo egentlig veldig logisk =]

[TheMartine]

Da jeg var liten sa mamman min til meg at dyna egentlig var et dyr som heter Dynedyret, som passer på en og holder rundt en og beskytter en når man sover

Aww. Det skal jeg bruke en vakker dag også. På et eller annet barn. Evt. meg selv

[Shania]

The Martine

Jeg har lest masse, masse, masse om spøkelser og paranormale ting og tang. Et sted leste jeg at gjenferd bare viser seg for dem som tror. Og vel, jeg tror som faen!

Det sitter ikke i hodet ditt Martine. Du har lest, og ikke minst du lengter etter å se. Og i ditt hodet skviser du så hardt at du ikke kan oppfatte noe.
De å "SE" handler ikke om å se. Veldig få ser med sine øyne. Og da er det overraskende og uventet. Det du er på jakt etter er å utvikle andre sanser. Og de sitter ikke i hodet, mentalt.

Det er som Karina sier, Hun "kjenner" sanser opplever og kanskje føler. Men det er ingen følelse i strengt følelse regiser. Det er sansen følelser. Og den er ofte oppbrukt av emosjonelle reaksjoner som stammer fra gamle mønstre.

Derfor, det er hovedsaklig to ting som står i veien for dine sanser. Hodet, du må være tilstede i hele deg, for å sanse, ikke bare oppe i hodet. Litt pusteteknikk på å puste ned i magen, kan hjelpe deg til å komme på plass i kroppen, ditt eget senter.
Og når det gjelder emosjoner, så står kanskje lengselen fram som et direkte mønster. Lengsel er en emosjon, som egentlig ikke søker å oppfylle det man lengter etter. Den står egentlig i veien. For når det åpnås, vil den forsvinne, og det vil ikke lengsel mønsteret. Den vil bare ha mer av ditt fokus og investering. Den må du velge bort. Gi slipp.

Du kan ikke tvinge sensitiviteten fram. Alle har nok slike evner. Men mange valgte å slå den av før de ble født, eller når de var temmelig unge. Mye fordi de ikke ville ha blitt akseptert, og fordi det blir forstyrrende i forhold til å vokse opp.

Ingen kan love deg noen raske resultat. Men å puste deg inn, komme på plass og ikke mentalt presse deg inn i noe, du ikke kan ta, vil bringe mange forandringer inn i ditt liv.
Det er ingen knapp å trykke på. Heller ingen automat du kan putte penger på for å få noe. Og du vil ikke kjenne, sanse noe, før du er klar for det.

Det er en sikkerhetsventil her. Din egen sjels valg. Om du presser deg ut, av ren sensasjonslyst og spenningsøken, så åpner du deg lett for ånder og energier som vi utnytte deg. Derfor vil ikke din sjel tillate det. Men om du går inn, eier din egen energi, og har full respekt for både deg og de kroppsløse, så kan ting skje.

Spørsmålet du må stille deg, er hvorfor. Hvorfor vil du dette? Hva har du i ditt hjerte?

[TheMartine]

Jeg sitter her og flirer så godt av det du forteller, fordi det minner sånn om meg! Jeg hadde samme greia hos mormor og morfar. Og morfar gjorde sitt nærvær ganske synlig. Jeg gjorde forøvrig akkura det samme som deg; dyna over alt, måtte se ut i rommet, radioen på/eller tv med sleepfunksjon.

Men saken er den, det kommer når det skal komme. Det finnes ingen fasit på hva hver og enkelt skal gjøre for å se og oppleve noe, ting skjer når man er klar for det og lar det skje. Det tror hvertfall jeg.

Hehe, vi er like kylling begge to, altså

Jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg stadig jakter på dem, når det er tydelig at jeg ikke er klar for å se dem. Aldri et mystisk dunk, aldri en skygge, aldri en følelse av nærvær. Null og niks. Men hvis noen en (vakker?) dag skal vise seg for meg, vil jeg gjerne at det skal skje skånsomt. For eksempel en skikkelse femti meter unna i dagslys. Eller nei, jeg vil ikke se noen, jeg. Hihi

[TheMartine]

Det sitter ikke i hodet ditt Martine. Du har lest, og ikke minst du lengter etter å se. Og i ditt hodet skviser du så hardt at du ikke kan oppfatte noe.
De å "SE" handler ikke om å se. Veldig få ser med sine øyne. Og da er det overraskende og uventet. Det du er på jakt etter er å utvikle andre sanser. Og de sitter ikke i hodet, mentalt.

Det er som Karina sier, Hun "kjenner" sanser opplever og kanskje føler. Men det er ingen følelse i strengt følelse regiser. Det er sansen følelser. Og den er ofte oppbrukt av emosjonelle reaksjoner som stammer fra gamle mønstre.

Derfor, det er hovedsaklig to ting som står i veien for dine sanser. Hodet, du må være tilstede i hele deg, for å sanse, ikke bare oppe i hodet. Litt pusteteknikk på å puste ned i magen, kan hjelpe deg til å komme på plass i kroppen, ditt eget senter.
Og når det gjelder emosjoner, så står kanskje lengselen fram som et direkte mønster. Lengsel er en emosjon, som egentlig ikke søker å oppfylle det man lengter etter. Den står egentlig i veien. For når det åpnås, vil den forsvinne, og det vil ikke lengsel mønsteret. Den vil bare ha mer av ditt fokus og investering. Den må du velge bort. Gi slipp.

Du kan ikke tvinge sensitiviteten fram. Alle har nok slike evner. Men mange valgte å slå den av før de ble født, eller når de var temmelig unge. Mye fordi de ikke ville ha blitt akseptert, og fordi det blir forstyrrende i forhold til å vokse opp.

Ingen kan love deg noen raske resultat. Men å puste deg inn, komme på plass og ikke mentalt presse deg inn i noe, du ikke kan ta, vil bringe mange forandringer inn i ditt liv.
Det er ingen knapp å trykke på. Heller ingen automat du kan putte penger på for å få noe. Og du vil ikke kjenne, sanse noe, før du er klar for det.

Det er en sikkerhetsventil her. Din egen sjels valg. Om du presser deg ut, av ren sensasjonslyst og spenningsøken, så åpner du deg lett for ånder og energier som vi utnytte deg. Derfor vil ikke din sjel tillate det. Men om du går inn, eier din egen energi, og har full respekt for både deg og de kroppsløse, så kan ting skje.

Spørsmålet du må stille deg, er hvorfor. Hvorfor vil du dette? Hva har du i ditt hjerte?

Oi, det hørtes ut som en krevende omstilling av tankene. Vet ikke om jeg har såpass kontroll på dem at jeg klarer dette. Men jeg likte tanken på en sikkerhetsventil, for det er jo virkelig spenningen og sensasjonen som driver meg. Hva skal jeg med et spøkelse? Aner ikke. Jeg har jo ikke noe å formidle, ikke kan jeg hjelpe dem, og antagelig ikke få noe ut av dem heller. Det er nok bare fordi temaet "paranormale fenomener" er det mest spennende og mystiske jeg vet, og jeg har både lyst, og ikke lyst til å se dem.