Annonseblokkering ble oppdaget: Webstedet Paranormal er gratis, fordi kostnadene dekkes delvis via annonser. Vennligst støtt oss ved å oppheve blokkering av annonser på Paranormal.
Vi har forskjellige liv, forkjellige kjønn og navn...
i dette livet heter jeg en ting, jeg het noe annet i det forrige livet mitt.
det jeg lurer på er vel egentlig om noen vet hva de heter på den andre siden?
er det sånn at navnene der varierer med navnene vi har når vi lever? eller har vi et offesielt navn og mange uoffisielle?
jeg har tenkt så det knaker i flere dager, og pratet med en eller to. men lurer litt fremdeles.
man hører jo om de som husker "dåpen" sin, men ikke noe navn, osv...
hva mener dere?
noen av dere som vet hva dere heter? og vet om noen som eventuellt kan hjelpe meg med å finne mitt navn?
Antall ord: 126
*det er moro hvordan man kan møte mennesker som i løpet av et par sekunder viser seg å stå en nærmere enn dem som man omgås med nesten hver dag*
Hei Black Rose Det er noe å lure på ja.Jeg tror du har navnet ditt også på den andre siden.F.eks heter du Kari og dør tar du med deg navnet også,men når du blir født på nytt,så har du jo ett nytt navn igjen.o.s.v.Utalte meg litt klønete nå kanskje Håper du skjønte hva jeg mente og tror.Klem
Her var det mange tanker. Jeg tenker vel litt som Løvetann at sjelen i seg selv ikke har noen egennavn.
Det er våre foreldre som setter "kjelenavn" på oss når vi er født.
Så er det dette navnet da som blir til et slags bånd. Hele livet vårt legges rundt det, å blir liggende som avtrykk..
Jeg har for noen år projisert meg (forflyttet meg) tilbake til et tidligere stadje. Å der viste jeg meg som en liten gutt. Navnet fikk jeg også.
Sånn i ettertid har jeg mått smile fordi jeg i dag er gift med en mann og navnet er det samme som mitt. Jeg har undret mye over det og tenkt at det hele er tulletenking fra min side. Men det er ikke det altså
Utrolig spennende dette black rose. Kansje derfor man tiltrekkes av visse navn fremfor andre? kansje det er derfor noen reagerer på noe/noen uten å kjenne vedkommende. Pga tanker? og tidligere opplevelser
Antall ord: 165
Ikke gå foran meg
Kansje følger jeg deg ikke
Ikke gå bak meg.. Kansje jeg ikke viser vei
Gå ved siden av meg å bare vær min venn
jeg tror definitivt at reaksjoner på mennesker kan komme fra tidligere liv...
som for eksempel, om du møter en person du virkelig på ingen måte tåler uansett hvor hard du prøver, kan det være at pesonen virkelig var slem mot deg eller noe i et tidligere liv. og omvendt da så klart...
men hvis man ikke har noe navn(nå spørr jeg dumt, jeg vet....) men hvordan vet man hvem man er? jeg mener... æsj... klarer ikke ordlegge meg her...
jo, hvis man ikke har navn? hve med dem som husker dåpene sine fra den andre siden?
er det bare tull da?
Antall ord: 109
*det er moro hvordan man kan møte mennesker som i løpet av et par sekunder viser seg å stå en nærmere enn dem som man omgås med nesten hver dag*
black rose skrev:jeg tror definitivt at reaksjoner på mennesker kan komme fra tidligere liv...
som for eksempel, om du møter en person du virkelig på ingen måte tåler uansett hvor hard du prøver, kan det være at pesonen virkelig var slem mot deg eller noe i et tidligere liv. og omvendt da så klart...
men hvis man ikke har noe navn(nå spørr jeg dumt, jeg vet....) men hvordan vet man hvem man er? jeg mener... æsj... klarer ikke ordlegge meg her...
jo, hvis man ikke har navn? hve med dem som husker dåpene sine fra den andre siden?
er det bare tull da?
Mine tanker om dette er at sjelen aldri glemmer.. Alt som har skjedd blir liggende der som refferanser både til det nagative og det positive. På den måten samler man visdom og utvikler seg..
Kansje
Antall ord: 149
Ikke gå foran meg
Kansje følger jeg deg ikke
Ikke gå bak meg.. Kansje jeg ikke viser vei
Gå ved siden av meg å bare vær min venn
tror jeg og....
og man velger livene sine etter hva man opllever i det forrige for å eventuellt vidreutvikling eller lærdommer osv... sånn at man tilslutt kan nå det siste stadie som hjelper før man trekker seg tilbake til den andre siden for godt... men det er noe jeg tror da...
Antall ord: 53
*det er moro hvordan man kan møte mennesker som i løpet av et par sekunder viser seg å stå en nærmere enn dem som man omgås med nesten hver dag*
At det finnes forskjellige stadier tror jeg også. Der står jeg bom!
Gosh.. det er vanskelig å filosofere over slikt. Man har lett for bare å fly avsted.. å brått er man veeldig langt borte
Antall ord: 34
Ikke gå foran meg
Kansje følger jeg deg ikke
Ikke gå bak meg.. Kansje jeg ikke viser vei
Gå ved siden av meg å bare vær min venn
kanskje det? virker ikke veldig ulogisk egentlig da... siden man selv avgjør når man er klare for diverse greier mens man lever, hvorfor ikke på den andre siden og?
og hvis man er hjelper på sitt siste stadie, er det det navnet man har da, som blir offesielt?
Antall ord: 50
*det er moro hvordan man kan møte mennesker som i løpet av et par sekunder viser seg å stå en nærmere enn dem som man omgås med nesten hver dag*
Hva mener du med "dåp" , black_rose? Dåpen er jo et kristent påfunn - bare to tusen år gammelt. Verdens første dåp skjedde jo da Johannes Døperen døpte Jesus. Mener du en slags navngivning? At man får navn?
Har alltid hatt det for meg at man i den tilstanden ikke behøver noe navn for man kommuniserer jo ikke fysisk som vi med kropp gjør. Vi bruker jo lyder som vi former med munnen vår for å gjøre et annet individ oppmerksom på at vi vil akkurat det individet noe. Mens man "på den andre siden" kanskje bare vil noe og så >>vips!<< så er den man vil noe oppmerksom på det...? Tror nok man i det hele tatt har helt anndre måter å kommunisere på "på den andre siden"...
Antall ord: 139
1200 er et slikt fint, rundt tall, så jeg stopper der.
Om du har sendt meg meldinger har jeg ikke fått dem - bare mail om dem. O_o
mente ikke noen kristen dåp i alle fall...
var mere men som et ord som er lett å forholde seg til.
så er navngivning jeg mener ja.
jeg vet ikke, for jeg har ikke noe minner fra den andre siden, selv.
og siden jeg har hørt historierom navnegivninger, så klarer jeg ikke helt slippe det faktum at vi er navnløse der. selv om vi ikke trenger det der, så hvorfor ikke?
vi er jo unike på den andre siden, vi er oss selv fullt ut, ikke sant? alle er forskjellige, og har egenskaper som gjør at vi skiller oss ut her, så hvorfor ikke der?
navnene våre gjør jo noe med at vi skiller oss ut her, hvorfor ikke der og?
selv om vi ikke trenger det mener jeg.
Antall ord: 134
*det er moro hvordan man kan møte mennesker som i løpet av et par sekunder viser seg å stå en nærmere enn dem som man omgås med nesten hver dag*
Jo, jeg ser hva du mener. Da du nevnte det med at folk har opplevd "dåp" på "den andre siden" så jeg for meg at det er snakk om en slags seremoni i forbindelse med at man blir et eget individ skilt fra det guddommelige som helhet. Kanskje man får et navn da for liksom å symbolsk markere at man har blitt et eget individ, en egen avgrenset ånd/sjel...?
Antall ord: 71
1200 er et slikt fint, rundt tall, så jeg stopper der.
Om du har sendt meg meldinger har jeg ikke fått dem - bare mail om dem. O_o
](./images/smilies/eusa_wall.gif "Brick wall"){kind=small}
Det er noe å lure på ja.Jeg tror du har navnet ditt også på den andre siden.F.eks heter du Kari og dør tar du med deg navnet også,men når du blir født på nytt,så har du jo ett nytt navn igjen.o.s.v.Utalte meg litt klønete nå kanskje 
Håper du skjønte hva jeg mente og tror.Klem
