Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Kan onde ånder ødelegge liv?

[Thevillian]

Dette er en sann historie. Det skjedde med en i familien min.

Da hun var fem år gammel, satt hun og lekte med i grusen i oppkjørselen sammen med ei venninne. Plutselig begynte hun å fryse noe veldig og ble kjemperedd. Hun kikket bort på skogen som lå like ved, og der så hun en helt svart skikkelse som svevde raskt bortover. Venninna spurte hva som var i veien, men hun svarte ikke. Skikkelsen hadde ikke bein eller armer. Den hadde en slags "kappe" med hette, og ansiktet syntes ikke. Plutselig snudde den seg mot den hun i familien min, og hun ble enda kaldere, og fikk helt panikk. Så svimte hun av. Venninna løp inn og hentet moren, som kom ut og kjørte hun det gjelder på sykehuset. Det var ikke noe i veien med henne. Men noe var annerledes. Før dette skjedde, hadde hun alltid flaks, hun var en veldig glad person, og hun hadde det bra. Alle merket at noe var annerledes. Hun var sjelden glad og hadde uflaks hele tiden. Det virket også som det alltid skjedde rare ting rundt henne. Hele livet hennes etter denne hendelsen har vært et helvete. Hun hadde ikke noen bra barndom. Da hun flyttet hjemmefra, fikk hun seg kjæreste og giftet seg. Høres ut som om det var en hyggelig hendelse? Feil. Mannen hennes var dritslem mot henne og slo henne ofte. Til slutt gikk hun fra ham, og tok med seg sønnen sin, som hun hadde fått med mannen. Da kom han etter henne, og skulle drepe henne. Han kjørte henne inn i skogen med en kniv mens sønnen var på skolen, og det var så vidt hun slapp unna. Hun klarte å stikke av med bilen mens eksmannen ble igjen i skogen. Så ringte hun politiet og han kom i fengsel. Etter dette flyttet hun inn i en leilighet i byen. Hun bodde i øverste etasje og det gikk ikke å åpne vinduene, så hun klaget til huseieren om at det kunne være farlig hvis det ble brann. Han ville ikke høre. Hun fikk en datter med en hun møtte på byen noen måneder etter. Da flyttet hun igjen. Akkurat her hadde hun VELDIG flaks, for etter at hun flyttet, brant bygningen ned. Brannvesenet fant aldri ut hvorfor, det var et mysterium hvordan brannen startet. Huset hun flyttet inn i med de to barna sine lå nær kysten, langt fra andre folk. Fra dagen hun flyttet inn, visste hun at det var noe ondt der. Men hun regnet med at det var innbilning, og ble boende. En natt våknet hun av at TVen stå på i stua. Hun skrudde den av. Da hørte hun noen gå rundt oppe på loftet. Hun gikk opp, men det var ingen der. Noen netter senere kom datteren løpende inn på rommet hennes og sa at hun våknet av at det sto noen over henne og ba henne pelle seg vekk. Da ble hun det gjelder redd. Men hun ble boende, og roet seg med at det var sikkert et mareritt. Men det skulle hun IKKE ha gjort. Noen uker etter våknet hun av at sønnen gråt, og det kom en masse bråk fra rommet hans. Hun ble livredd og løp inn der. Da stoppet bråket, men nesten alle lekene til sønnen lå strødd rundt, og det ene beinet på senga hans var knekt. Da startet det å bråke så mye på loftet at man skulle tro helvete brøt løs. Da tok hun barna med ut og ringte politiet fra en telefonkiosk. Så flyttet hun igjen. Senere fikk hun vite at det var ei lita jente som hadde blitt myrdet i det huset *grøss*... Noen år senere ble hun igjen sammen med faren til datteren (barna hadde flyttet ut, de var voksne nå), og hun ble mishandlet av ham. Måneder senere så sønnen at hun ble kvalt av faren til datteren, og han hjalp henne og flykte. Nå har hun flyttet til byen igjen, og bor i en fin liten leilighet. Datteren hater henne, og sønnen har det ikke noe godt på grunn av diverse ting. Hun det gjelder har også lupus.

Dette høres veldig overdrevent ut, men alt er helt sant.

Alt startet med at hun så denne greia hun selv mener var en ond ånd, men det jeg lurer på er: Kan ånder ødelegge liv? Kan alt som har skjedd være denne åndens skyld, siden hun hadde det så bra før hun så denne?

[Skarabè]

Dette er en sann historie. Det skjedde med en i familien min.

Da hun var fem år gammel, satt hun og lekte med i grusen i oppkjørselen sammen med ei venninne. Plutselig begynte hun å fryse noe veldig og ble kjemperedd. Hun kikket bort på skogen som lå like ved, og der så hun en helt svart skikkelse som svevde raskt bortover. Venninna spurte hva som var i veien, men hun svarte ikke. Skikkelsen hadde ikke bein eller armer. Den hadde en slags "kappe" med hette, og ansiktet syntes ikke. Plutselig snudde den seg mot den hun i familien min, og hun ble enda kaldere, og fikk helt panikk. Så svimte hun av. Venninna løp inn og hentet moren, som kom ut og kjørte hun det gjelder på sykehuset. Det var ikke noe i veien med henne. Men noe var annerledes. Før dette skjedde, hadde hun alltid flaks, hun var en veldig glad person, og hun hadde det bra. Alle merket at noe var annerledes. Hun var sjelden glad og hadde uflaks hele tiden. Det virket også som det alltid skjedde rare ting rundt henne. Hele livet hennes etter denne hendelsen har vært et helvete. Hun hadde ikke noen bra barndom. Da hun flyttet hjemmefra, fikk hun seg kjæreste og giftet seg. Høres ut som om det var en hyggelig hendelse? Feil. Mannen hennes var dritslem mot henne og slo henne ofte. Til slutt gikk hun fra ham, og tok med seg sønnen sin, som hun hadde fått med mannen. Da kom han etter henne, og skulle drepe henne. Han kjørte henne inn i skogen med en kniv mens sønnen var på skolen, og det var så vidt hun slapp unna. Hun klarte å stikke av med bilen mens eksmannen ble igjen i skogen. Så ringte hun politiet og han kom i fengsel. Etter dette flyttet hun inn i en leilighet i byen. Hun bodde i øverste etasje og det gikk ikke å åpne vinduene, så hun klaget til huseieren om at det kunne være farlig hvis det ble brann. Han ville ikke høre. Hun fikk en datter med en hun møtte på byen noen måneder etter. Da flyttet hun igjen. Akkurat her hadde hun VELDIG flaks, for etter at hun flyttet, brant bygningen ned. Brannvesenet fant aldri ut hvorfor, det var et mysterium hvordan brannen startet. Huset hun flyttet inn i med de to barna sine lå nær kysten, langt fra andre folk. Fra dagen hun flyttet inn, visste hun at det var noe ondt der. Men hun regnet med at det var innbilning, og ble boende. En natt våknet hun av at TVen stå på i stua. Hun skrudde den av. Da hørte hun noen gå rundt oppe på loftet. Hun gikk opp, men det var ingen der. Noen netter senere kom datteren løpende inn på rommet hennes og sa at hun våknet av at det sto noen over henne og ba henne pelle seg vekk. Da ble hun det gjelder redd. Men hun ble boende, og roet seg med at det var sikkert et mareritt. Men det skulle hun IKKE ha gjort. Noen uker etter våknet hun av at sønnen gråt, og det kom en masse bråk fra rommet hans. Hun ble livredd og løp inn der. Da stoppet bråket, men nesten alle lekene til sønnen lå strødd rundt, og det ene beinet på senga hans var knekt. Da startet det å bråke så mye på loftet at man skulle tro helvete brøt løs. Da tok hun barna med ut og ringte politiet fra en telefonkiosk. Så flyttet hun igjen. Senere fikk hun vite at det var ei lita jente som hadde blitt myrdet i det huset *grøss*... Noen år senere ble hun igjen sammen med faren til datteren (barna hadde flyttet ut, de var voksne nå), og hun ble mishandlet av ham. Måneder senere så sønnen at hun ble kvalt av faren til datteren, og han hjalp henne og flykte. Nå har hun flyttet til byen igjen, og bor i en fin liten leilighet. Datteren hater henne, og sønnen har det ikke noe godt på grunn av diverse ting. Hun det gjelder har også lupus.

Dette høres veldig overdrevent ut, men alt er helt sant.

Alt startet med at hun så denne greia hun selv mener var en ond ånd, men det jeg lurer på er: Kan ånder ødelegge liv? Kan alt som har skjedd være denne åndens skyld, siden hun hadde det så bra før hun så denne?

En kan nå begynne og lure litt på diverse ulykker og kanskje til om med dødsfall som en ikke finner noen forklaring på og ingen gjerningsmann....

[FandenTa]

Viblir jo opplært til at
"alt slik er jo bare tull"
" Finnes ikke noe i skapet, under senga eller utenfor vinduet "

Dette gjør det vel lettere for onde krefter å skade oss, siden vi ikke tror det finnes noe vondt der ute...

[Skarabè]

Viblir jo opplært til at
"alt slik er jo bare tull"
" Finnes ikke noe i skapet, under senga eller utenfor vinduet "

Dette gjør det vel lettere for onde krefter å skade oss, siden vi ikke tror det finnes noe vondt der ute...

Ja å det rare er at personer ikke "tror" det finnes noe der ute, men blir allikevell redd når lyse slukkes... merkeligt....

[keke]

jeg har møtt slike Ånder" - som beskrives her... har alltid hatt trøbbel med å hanskes disse uten å være litt redd - de forsvinner like fort som frykt forsvinner..
I mangel på tillitt og kjærlighet til seg selv så skjer det så mangt ' surrealistisk - Usnakkbart..
*masse energi*

[Mysticool]

Uff...dette var en alvorlig og trist historie...
Husker vedkommende godt denne opplevelsen fra da hun var liten?
Klart at den episoden satte en støkk - merka henne for livet.
Veldig vanskelig å si hva som har skjedd alle de årene.
Har hun blitt forfulgt av onde ånder?
Eller har hennes opplevelser og psyke framkalt poltergeist-fenomener?
At denne "ånden" / åndelige opplevelsen som 5 åring har ødelagt hennes liv
er jeg ikke i tvil om.

[Astarte]

Viblir jo opplært til at
"alt slik er jo bare tull"
" Finnes ikke noe i skapet, under senga eller utenfor vinduet "

Dette gjør det vel lettere for onde krefter å skade oss, siden vi ikke tror det finnes noe vondt der ute...

Ja å det rare er at personer ikke "tror" det finnes noe der ute, men blir allikevell redd når lyse slukkes... merkeligt....

Jeg tror at det kan finnes slike krefter, men hva man skal kalle dem aner jeg ikke.

[FEUER]

onde vell

[Astarte]

onde vell

Det er nok mer nyansert enn som så :mozilla_wink:

[Skarabè]

onde vell

Det er nok mer nyansert enn som så :mozilla_wink:

Mørke vesener, eller grå, som sylvia Brownie beskrev i sin bok, kanskje??

Kanskje det er vår innerste bevissthet for at noe ondt finnes som gjør at personer som ikke "tror" allikevel blir redd...? De "vet" at det finnes for de viste om de når de var på "den andre siden"... Bare en tanke som jeg tenker høyt...

[Astarte]

Nevn ikke Sylvia B er du snill..*grøss*

HUN er et ondt vesen som ødelegger folk...

[Konto avsluttet]

Nevn ikke Sylvia B er du snill..*grøss*

HUN er et ondt vesen som ødelegger folk...

Ja, uff

[Skarabè]

Nevn ikke Sylvia B er du snill..*grøss*

HUN er et ondt vesen som ødelegger folk...

Ja, uff

Ja, har hørt flere si det.... Men synes boka hennes var greit lesestoff da... Ja uten de spådommene hennes..hehehe...

[Gaute]

Frykt kan ødelegge liv, ikke onde ånder...eller HVA som helst annet.
Alt handler om ditt indre. Den du er i øyeblikket - er hva du møter.

Kvitt deg med frykten og illusjonene...da kan ingenting skade deg.

[Astarte]

Hun er et av de ondeste menneskene jeg har hørt om...Så jeg kommer ALDRI til å bidra til at hun kan fortsette, ved å kjøpe/lese noe hun har bidratt med. ALDRI!!!