Maina skrev:
Hei Gaute
Tusen takk for svaret ditt!Maa si at jeg synes det er givende aa hjelpe folk, men foler ikke at det er helt meg....pga alt ansvaret,stress og rygg
Ja...det er givende å hjelpe folk, men ikke om det går ut over helsen. Og det er ikke rart det gjør det slik helseomsorgen (ikke) fungerer i Norge. Det skal ikke være stressende å hjelpe mennesker. Rikelig god nok lønn er selvsagt løsningen, rikelig med ansatte pr. avdeling, og flere avdelinger. Og så er det dette med "ansvar"... andre mennesker er ikke vårt ansvar. Det er VI selv som er viktigst i vårt liv. Så det største sviket er å svikte seg selv for å ikke svikte andre. Da blir vi syke.
Jeg har vært i kontakt med et par leger som har vært alvorlig opprørt og engstelig for livet mitt fordi jeg har nektet medisinsk behandling som i deres øyner har vært livsviktig. Jeg forstår jo veldig godt det ansvaret de går og bærer på....men jeg kan ikke svikte meg selv og kroppen for å ikke svikte dem og deres illusjoner. Ingen
andre har ansvar for
mitt liv, selv om samfunnet har lagt opp til det. Jeg rørte aldri medisin, og nå er jeg frisk. Sykdommen handlet om å uttrykke meg selv og ALT jeg er....kreativitet, følelser, meninger...osv.
Det er ikke rart at så mange mennesker sykmelder seg i dag, det går jo mot mer og mer stress. Kapitalismen regjerer, og det menneskelige undertrykkes.
Med det samme vi kutter med alt som
ikke er oss, som b.la. stress, ansvar og frykt som i sannhet er illusjoner....så tar vi tilbake den vi ER, vi blir hele. Og dette kan ta bare et øyeblikk. Om jobben eller omgivelsene består av tappende bånd, så må vi bryte disse båndene. Det er ikke nødvendigvis snakk om å
fysisk bryte bånd, men energien...det f.eks et menneske sender ut av "krav", stress og lignende. Det er klart at det blir oppstyr i starten, samfunnet rundt deg er jo ikke vant til at du tar tilbake kraften....de er ikke vant til at du ser hva som er ditt og hva som ikke er det...hva som er illusjoner, og hva som er rent - deg. INGEN kan kreve noe av deg, da mister du en del av deg selv. Så om jobben stiller krav som skader deg og din helse, så må du gjøre noe med dette. Kanskje du må si opp. Det er ikke farlig å gjøre det. Tvert imot, gjennom å ta valg som gjør deg mer hel...så åpnes det nye dører - alltid. Sjelen leder deg på riktig vei - alltid. Men ikke før du tar valg som er i tråd med sjelen. Det er når du handler imot sjelen at du får motgang og helseplager, du lever ikke ut deg selv 100%.
Og så tenker man "ja men jeg må jo ha penger for å overleve". Ja....penger er ikke noe problem det. Det ordner seg ALLTID når man tar riktige valg. Det er en menneskeskapt illusjon at penger kun kommer når man bruker så og så mye tid og krefter på noe. Når du har funnet verdien i deg selv, så manifisterer denne verdien seg på utsiden. Bare gi slipp på bekymringer, og ha tillit. Gi slipp på det som ikke er deg....og lev.
Da jeg var yngre var jeg mer teoretisk intelligent paa en maate, men disse dager foler jeg mer en trang til aa bruke min kreative side mer!Men saa er det dette med penger da og er ikke lett aa leve paa sin egen bedrift...men har ogsaa tenkte at studere religioner hadde vert noe!Er vanskelig aa vite hva en er skapt for aa gjore synes jeg...
Da må du jo følge det du føler trang til da!
Dette skal være sagt: vi er ikke skapt for å LÆRE noe. Vi trenger ikke å læres noe som helst i livet. Vi må AVlæres....for å finne tilbake til den vi ER....under alle lagene av trosmønstre og illusjoner. DA får kreativiteten utfolde seg fritt...sjelens uttrykk.
Og religioner....det er jo bare en ytre skrift som i bunn og grunn handler om det samme - kjærlighet. Den rene og ekte kjærligheten har vi inne i oss, i sjelen. Kjærligheten som er forsøkt definert i religioner er og blir begrenset. Med det samme vi forsøker å definere noe...så blir det begrenset. Kjærligheten bare ER, det er en væren som vi finner når vi bryter med all lærdom. "Krav", frykt og bekymringer er også en lærdom. Samfunnet er gjennomsyret av slike illusjoner.
Jeg vurderte også omskolering etter at jeg sa opp, men jeg oppdaget fort mer og mer av meg selv mens jeg gikk arbeidsledig....og innså at jeg absolutt ikke trengte utdanning til noe jeg ER. Men kanskje det er riktig for deg, i det minste i starten for å få økonomisk støtte fra den ellers så gjerrige staten.
Jeg synes det er kjempe goy aa lage ting, men samtidig har jeg alltid vert lidenskapelig opptatt av aa forsta andre kulturer,deres religioner og samtidig sett en del rasisme innen ALLE folkeslag, og tenker kanskje jeg kan forebygge noe av det ved aa vere religions lerer paa ungdomsskole?hmm...men vet ikke helt om det er det heller som er meninga...
Du kan jo gjøre begge deler...lage ting OG holde foredrag.
Men etterhvert som du oppdager mer av deg selv, av hvem du er som sjel...så ser du også andre mennesker. Dette er naturlig, og det kommer ikke av utdannelser. Når man forsøker å
lære andre om livet, blir det uekte. Vi kan gi andre påminnelser om livet, men kun om vi lever det selv. Å sitere en bok, er ikke å leve...det er ikke å uttrykke livet.
Heldigvis er dagens skole med "masseproduksjon" av like elever snart over.
Vi er jo alle ulike, og alle er perfekte til livsoppgavene vi har. Det handler bare om å oppdage seg selv, for deretter å
uttrykke seg selv.
Jeg er veldig nysjerrig paa hvordan du fant ut at du burde endre yrke og hvordna fant du ut hva som passet for det?Har veldig lyst til aa finne ut mitt eget "kall"...
Det kan jeg fortelle deg... Jeg dro til Trondheim for å delta som healer på alternativmessa i 2005, dette var ei helg. Jeg dukket aldri opp igjen på jobb.
Det skjedde veldig mye der oppe, jeg traff flere som jeg har kjent i tidligere liv, og når vi var sammen ble jeg rett og slett mer meg selv....mer i kontakt med sjelen. Intuisjonen ble krystallklar, og jeg bare
visste at jeg måtte si opp jobben. Og så fortsatte ballen å rulle.....jeg traff tvillingsjelen min på samme tid, og flytta rett inn hos henne i Oslo. Oppsigelsesbrevet sendte jeg opp til Sunnmøre uka etter.
Det er bare å bryte med det som du kjenner ikke er deg....og som ikke gir deg noe. Det er da det skjer ting. Mulighetene åpner seg for alt som du har
lyst til å gjøre.
Jeg er fortsatt ikke i arbeid, har vært syk i et par år. Jeg har gitt meg selv den kjærligheten å få lov til å være syk. Kroppen har hatt lag på lag av uforløste følelser både fra dette og tidligere liv....disse har kommet frem takket være sykdommen. Det er kun nå i det siste jeg har blitt i stand til å sette igang livsoppgaven min. De undertrykte følelsene, tankemønstre og illusjoner er ikke lenger en del av meg. Nå er jeg MEG, sjelens uttrykk. Masse har skjedd både I og rundt meg siden jeg sa opp jobben, alt er blitt lagt til rette for at jeg skal kunne sette igang arbeidet. Det deilige er at "arbeidet" kun er en lek....akkurat som livet.
Jeg blir ledet til de rette menneskene, både de som trenger hjelp, og mennesker jeg skal jobbe sammen med. Jeg ble også ledet til et småbruk som er perfekt til dette "arbeidet" mitt....eller livet mitt rettere sagt. Et stille sted i naturen med seter og hytter på fjellet, elv med ørret, dyrket mark og skog. Her fant jeg tilbake til meg selv, til det rene og ekte som naturen reflekterte...og her skal også andre få komme og se seg selv. Det blir et senter her etterhvert. Et senter for alle, helt uten begrensninger og regler. For sjelen kan jo ikke begrenses. Det blir den bl.a i dagens psykiatri, hvor følelser blir undertrykt og lagt lokk på gjennom medisinering. Folk blir fortalt AT de er syke, uten å få vite hvorfor, og hvordan bli friske. Frykt og angst blir sett på som sykdom, dette er jo tull. Det er kun illusjoner som vi lever i når vi ikke ser oss selv.
Ble langt dette her... Men det er jo gøy å skrive da.
Maa innromme at jeg bare mediterer 2-3 ganger i uka, og kanskje du kommer til aa si at jeg maa mediterer mye mer 
Og sånn som verden har vært en stund nå så har det jo vært ganske tabu og blitt forbundet med galskap. Loven om hekseri ble faktisk først opphevet for litt over femti år siden. Så verden for sånne som oss er ikke helt åpen enda. Pluss at det såklart har vært useriøse folk som har klart å skape en negativitet rundt alternative behandlingsformer som det tar tid å gjenoppbygge.
:mozilla_frown: 