Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Ubehagelig opplevelse om natta

[karina]

I natt hadde jeg en innmari ubehagelig opplevelse. For alt jeg vet kan det ha vært en drøm, noen ganger er det jo vanskelig å skille drøm fra virkelighet, men det føltes veldig virkelig.

Jeg hadde sovet eller ikke sovet i en times tid, og når klokka var halv to, åpnet jeg øynene. Der står det en helt hvit mann, med ansiktet mot meg og stirrer ut mot rommet. Han er verken ung eller gammel, og har liksom et veldig gjennomsnittelig utseende. Jeg lå der og stirret litt sjokkert i noen sekunder, også blunket jeg noen ganger. Da forsvant han. Jeg slo skjelven på lyset og holdt det på en god stund!

I morges fortalte jeg det til mamman min, og hun fortalte overrasket at hun hadde våknet i halv to-tiden med et gisp og følte at det var noen i rommet. Hun hadde også en ekkel følelse.

Jeg har opplevd mye merkelig i huset mitt, men aldri noe slikt som dette. Det var ikke særlig gøy. Det føltes samtidig ikke som noe ondt, men veldig intenst, og litt for nært. Mannen var ti centimeter fra ansiktet mitt! Det var også som om det var noe fremmed, ikke det jeg har opplevd her før, ikke noe velkjent. Mamman min begynte straks å tenke på varsler og denslags, men jeg vet ikke... Jeg ble litt sjokkert.

[Vilma]

Å herregud så ekkelt!! 10 cm fra ansiktet er ikke så mye, og når det atpåtill ikke er et menenske av kjøtt og blod kan jeg bare forestille meg ubehaget. Har opplevd noe lignende selv, var på en hyttetur. Så våkner jeg midt om natten, og ser mot døråpningen. Der står det en grå skikkelse, med store øyne, og ser på meg. Kanskje på størrelse med et barn. Er ikke sikker på om det var drøm eller virkelighet, men det føltes iallefall virkelig, for jeg vekte de andre i rommet da jeg skrek "hjelp pappa et gjenferd!" (og jeg er forlengst over alderen der jeg roper på pappa om natten hehe). Dagen etterpå sjekket jeg om det var noe i døråpningen som kunne ha blitt forvekslet med en person i halvmørket, men det var det ikke. Ingen jakker, stoler, hvasomhelst. Den dag i dag er jeg enda ikke sikker på hva jeg så, men fryktelig ekkelt var det uansett.
Han sto der bare, og så på meg. Så forsvant han, oppløste seg. Får frysninger nå jeg.

[Satsuki]

Usj, det høres fryktelig ubehagelig ut! Trøst deg med at det blir en spennende historie å fortelle.

Ellers erfarer jeg gang på gang at jeg er mer mottagelig for hva-enn-det-måtte-være i fasen mellom våken og søvn. Det går begge veier.

Ok, dette høres ufattelig teit ut, men jeg så noe som lignet på en pinnsvin på veggen for noen dager siden. Det VAR ikke et pinnsvinn, det var noe svart på størrelse med det, som så ut til å ha hvite pigger. En sånn skyggeting. Det fada sakte bort når jeg stirra på det.

Likevel bør jeg kanskje nevne at i akkurat dette tilfellet hadde jeg pådratt meg en mild hjernerystelse to dager før...

Uansett, jeg hadde ikke tenkt at dette var noe varsel. Kanskje var det rett og slett en annen beboer som ville ta deg nærmere i øyesyn?

[Skarabè]

Jeg også har sett ett slikt "vesen" på veggen... Rett ovenfor hodet til sambueren min... Våknet av at gutten min var våken og skrek.. Å da så jeg dette rett overfor hode til sambueren min.. Jeg forstod ikke hva det var, og ikke hadde jeg på meg linser så klart ser jeg ikke da.. Men noe var det, og plutselig var det borte.. Jeg lå å undret meg litt på hva i alle dager dette var.. hehe... Litt grått i farge, litt avlangt...

Angående denne mannen du så i rommet så sa du at han var hvit... Det er jo bra i seg selv.. Da kommer han nok fra den lyse siden, å er kanskje din hjelper..? Var det på din venstre side du så han?? Det er oftest på venstre side hjelperene er, har jeg lest.. Min er i vertfall å den siden... :mozilla_smile:

Du får si fra ut i luften at du ikke ønsker besøk, eller vil se noe på ditt soverom.. At det er ditt privatsted... Jeg sa i fra om dette.. Men da begynte jeg å føle ubehag av å ligge der, så jeg har sagt at jeg gjene vil ha min hjelper ved min side på rommet når jeg sover, men vil ikke at han viser seg..
Nå er jeg så trygg så.. Kjenner at noe/noen stryker meg på ansikte og spessielt på pannen... Den siste månen har det vært noen som styker meg på pannen hver kveld jeg legger meg... Føler litt ubehag til å begynne med, men jeg lager min "beskyttelses ring" i tankene og tenker at min hjelper passer på, så sovner jeg medan de stryker meg.. Høres nok helt sprøtt ut, og det er det... Hadde det sjedd for ett 1/2 år siden hadde jeg vært vettskremt!

[karina]

Altså, jeg følte liksom ikke noe ''ondskap'' fra denne skapningen, men jeg ble ganske redd(noe jeg veldig skjelden blir når slike ting skjer), siden den var så nærme. Det hele ble bare så intenst og nært.

Satsuki;
Jeg stusser også over om sånne fysiske ting kan påvirke psyken litt. Det bør igrunn også nevnes at jeg er relativt nyoperert(sist tirsdag). I starten tok jeg mye smertestillende, pinex forte, som jo er ganske sterke. De ble jeg helt snodig av. Kroppen føltes tung og vanskelig å bevege, litt samme følelsen som da jeg gled inn i narkosen under operasjonen, og våknet flere ganger om natta og så høye, tynne skikkelser gå rundt i rommet. Men er ganske sikker på at det var ''dopet'' sin skyld, så ble merkelignok ikke videre redd. Nå har jeg imidlertid sluttet på tablettene, men det i natt var mye verre... Syns det ''pinnsvinet'' ditt hørtes skummelt ut og jeg. Eller, hadde det ennå vært et pinnsvingjenferd hadde det vel vært greit, men noe annet med pigger høres mistenkelig ut!

Skal også sies at mannen på en måte stod ''gjennom'' senga mi. Dvs jeg så fra midjen og opp omtrent. Samtidig er senga for lav til at han kunne stått på gulvet og gjennom, så jeg fikk heller følelsen av at han på en måte viste seg for meg, uten direkte å ''stå'' ved siden av meg.

Tror egentlig ikke det var en hjelper, og han var ikke på venstre side heller, men på høyre. Jeg sa forøvrig ut i lufta at jeg helst ville være i fred, og sov jo godt resten av natta. Men jeg syns kanskje at han kunne tenkt seg fram til det på egenhånd

[Satsuki]

Ja, det er en forskjell der! Svarte skygger og den slags kan man jo også se under søvnparalyse. Man SER det jo, men likevel vet man at det egentlig ikke er der.

De høye, tynne skikkelsene høres på en måte ut som "pinnsvinet". Man tenker at man kanskje vet forklaringen. Men ekkelt, likevel. Denne hvite skikkelsen høres ut som et vaskeekte spøkelse, hehe

[karina]

Hehe, ja, skikkelig klisjé-spøkelse

Jeg tenkte med en gang på søvnparalyse når jeg så de høye skikkelsene, så jeg prøvde å bevege kroppen. Var ikke paralysert, men utrolig tung og rar. Men pinex forte er jo sterke saker, og når man aldri har tatt dem før kan det kanskje ha påvirkning på mer enn selve smerten, eller hva...

[Satsuki]

Hehe, ja, skikkelig klisjé-spøkelse

Jeg tenkte med en gang på søvnparalyse når jeg så de høye skikkelsene, så jeg prøvde å bevege kroppen. Var ikke paralysert, men utrolig tung og rar. Men pinex forte er jo sterke saker, og når man aldri har tatt dem før kan det kanskje ha påvirkning på mer enn selve smerten, eller hva...

Det skulle jeg tro. De sier jo også det at søvnparalyse inntreffer når man er ekstra sliten og utkjørt, eller veldig trøtt. Pillene får nok ta sin del av skylden, tenker jeg. Jeg drømte de merkeligste ting da jeg gikk rundt i pillerus etter min operasjon og

Klisjé-spøkelse, nei.. Da måtte han gått med laken, sånn som på bildet ditt der. Hehe.

[karina]

Hehe det er sant. Det er et VIRKELIG klisjéspøkelse. Det er faktisk meg på bildet, på vei til Halloweenparty en gang for lenge siden. Det var et veldig lettvint kostyme

Ja, det med pillene blir litt sånn som feberfantasier... Veldig livaktig, men man skjønner at det bare er i hodet. Fettern min var hos oss i jula engang, også ble han syk. For å lufte på rommet hans måtte vi åpne døra om natta, og da brukte vi et av kosedyrene mine som dørstopper; en sånn liten brun kanin. Dette resulterte i at han hadde grusomme feberfantasier om kaniner flere netter på rad. Måtte bare ta den vekk til slutt. Til slutt kunne vi ikke annet enn å le

[jente 27]

jeg tror søvnparalyse bare er et navn på en "opplevelse".... søvnparalyse er en verden for se gselv på en måte tror je gda. i søvnparalyse kommer man inn i åndeverdnen...en kamp om det onde og det gode og der vises sjelen din på en måte. er du redd der er du oftest redd i våken tilstand også og motsatt.

jeg tror ditt indre vises i en slik søvnparalyse samt at en kommer inn i åndeverdenen.

[karina]

jeg tror søvnparalyse bare er et navn på en "opplevelse".... søvnparalyse er en verden for se gselv på en måte tror je gda. i søvnparalyse kommer man inn i åndeverdnen...en kamp om det onde og det gode og der vises sjelen din på en måte. er du redd der er du oftest redd i våken tilstand også og motsatt.

jeg tror ditt indre vises i en slik søvnparalyse samt at en kommer inn i åndeverdenen.

Nei det tror jeg ikke. Søvnparalyse har vel ikke så mye med ånder å gjøre, men mer med hvordan vår egen psyke fungerer når man blir fanget mellom sovende og våken tilstand. Hallusinasjoner er vel bare en del av den pakka slik jeg har forstått det. Nå skal det likevel sies at jeg selv aldri har opplevd søvnparalyse.

[jente 27]

ok men uansett så tror jeg ikke søvnparalyse er hallusinasjoner i det heeeele tatt.

[Kimbara]

ok men uansett så tror jeg ikke søvnparalyse er hallusinasjoner i det heeeele tatt.

Selv om du tror dette, så er det ikke riktig.

Søvnparalyse er når man delvis våkner opp rett fra REM-søvn. Kroppen er lammet under REM-søvn for at man ikke skal utagere drømmen.
Når man våkner slik hender det at drømmen henger igjen, slik at man vil drømme i våken tilstand - hallusinere. Det vanligste er å se kjente personer (venner er veldig vanlig) som stirrer på en, eller man kan føle et intenst nærvær. Siden kroppen er lammet vil man ofte få følelsen av å ha noe tungt oppå seg, og at det er vanskelig å puste.

Det er rett og slett ikke noe åndelig eller mystisk ved dette.

[misty-gutt]

ok men uansett så tror jeg ikke søvnparalyse er hallusinasjoner i det heeeele tatt.

Det er ikke det. Man er særdeles i nærkontakt med åndeverdenen ved slike tilfeller. Har opplevd det engang selv, og det var ingen god opplevelse.

I mitt tilfelle begynte dette med en drøm, jeg så og hørte personer i menneskeskikkelser, våknet, var lys våken, skikkelsene var der fortsatt og de larmet noe vanvittig.

Når man sover betyr ikke det at vi ikke kan bevege oss, for det skjer ofte iløpet av nattas søvn.

I mitt tilfelle, da jeg våknet den gangen, da var jeg helt fastlåst. Demonene og larmen særlig, ble bare værre og værre. Klarte tilslutt å få stotret fram navnet Jesus, først svakt noen ganger og så med kraft: JESUS!!!. Da PANG, demonene og den fryktelige larmen de medførte forsvant i et nu.

[jente 27]

men så er du skeptisk fra før av da hehe

jeg tror ikke på hallusinasjoner i denne forbindelse. det må da så være i "små" mengder...