Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Demoner

[reina]

tja..vanskelig å forklare dette.for meg er det vel en måte å uttrykke ting på..alt jeg snakker om har vel en form for personlig preg istedet for lest informasjon osv..kan vel si at det er en måte å føle ting på istedet for å lese om ting.(ble sikkert ikke enklere å forstå dette )"denna ække go"tenker du sikkert nå,å det får så være

[Kimbara]

tja..vanskelig å forklare dette.for meg er det vel en måte å uttrykke ting på..alt jeg snakker om har vel en form for personlig preg istedet for lest informasjon osv..kan vel si at det er en måte å føle ting på istedet for å lese om ting.(ble sikkert ikke enklere å forstå dette )"denna ække go"tenker du sikkert nå,å det får så være

Jeg ser ikke på deg som dum eller gal, men skjønner ikke helt vitsen med å tillegge energi noe mer enn det er, og skrive om det som om det er slik, når det bare er noe du selv har funnet på?

[reina]

da blir vel spørsmålet om følelser er en illusjon?følelser styrer vår hverdag,kan ikke se dem eller ta på dem,men alle vet de eren stor del av oss.er hele livet bygd på en illusjon!?for alle føler...hver en vitenskapelig sannhet har jo begynt med en følelse av behovet for å vite(dette blir dypt)følelsene styrer våres nysgjerrighet til å utforske,lære og vite ting på samme viset som de er avgjørende for at vi ikke tørr å gjøre ting.alt i verden sier(kom inn å lær meg å kjenne)da må du bruke følelsene,for alt kan desverre ikke tas på eller sees.må vel over på"spore av 7"snart.de andre har vel mistet tråden snart.så vi må vel gå over til demoner igjen

[Kimbara]

da blir vel spørsmålet om følelser er en illusjon?følelser styrer vår hverdag,kan ikke se dem eller ta på dem,men alle vet de eren stor del av oss.er hele livet bygd på en illusjon!?for alle føler...hver en vitenskapelig sannhet har jo begynt med en følelse av behovet for å vite(dette blir dypt)følelsene styrer våres nysgjerrighet til å utforske,lære og vite ting på samme viset som de er avgjørende for at vi ikke tørr å gjøre ting.alt i verden sier(kom inn å lær meg å kjenne)da må du bruke følelsene,for alt kan desverre ikke tas på eller sees.må vel over på"spore av 7"snart.de andre har vel mistet tråden snart.så vi må vel gå over til demoner igjen

Vi vet ikke nok om hvordan hjernen fungerer til å kunne fastslå nøyaktig hva følelser er, men de kan faktisk måles og observeres ved hjelp av fMRI og PET - scanmetoder som viser aktiviteten i hjernen.

Men energi har ikke noe personlighet, det var det jeg skulle fram til. Det er ikke en entitet som tar valg eller tenker.

[Gaute]

da blir vel spørsmålet om følelser er en illusjon?følelser styrer vår hverdag,kan ikke se dem eller ta på dem,men alle vet de eren stor del av oss.er hele livet bygd på en illusjon!?for alle føler...hver en vitenskapelig sannhet har jo begynt med en følelse av behovet for å vite(dette blir dypt)følelsene styrer våres nysgjerrighet til å utforske,lære og vite ting på samme viset som de er avgjørende for at vi ikke tørr å gjøre ting.alt i verden sier(kom inn å lær meg å kjenne)da må du bruke følelsene,for alt kan desverre ikke tas på eller sees.må vel over på"spore av 7"snart.de andre har vel mistet tråden snart.så vi må vel gå over til demoner igjen

Kroppens følelser er illusjon. Alle følelser som setter seg som blokkeringer i kroppen. De fleste blir født med fastlåste følelser ifra tidligere liv, og disse må forløses i livet vi lever nå. Vi er summen av alle tidligere liv, så vi går gjennom lignende erfaringer i dette livet som vi har hatt tidligere. Slik får vi sjansen til å ta valg som får oss ut av gamle fastlåste handlingsmønstre. Etterhvert som vi har akseptert og erkjent alle disse følelsene som en del av oss, så slipper de taket. Dette gjelder alt.....skyver vi unna noe eller noen i frykt og tvil...så er det alltid kun en del av oss selv som vi ikke har akseptert. Om vi går rundt og frykter....så vil vi alltid møte på dette som vi frykter...inntil vi har akseptert følelsen som vår egen. At det ikke handler om det vi frykter, men om frykten i seg selv.

Slik er det også med "demoner", vi blir kun plaget av dem dersom vi skyver dem unna som om de ikke er en del av oss. Møter vi dem med sann kjærlighet og aksept, så "slipper de taket". Demoner og alt annet som plager oss er kun en påminnelse om at vi fortsatt har "indre demoner" som må anerkjennes. Det finnes ingenting som er plagsomt, plagsomme følelser er illusjon og en påminnelse om at vi ikke lever i sannhet med den vi er som sjel. I sjelen finnes ikke frykt, sorg, hat, stress, fordommer. Dette er illusjoner som vi kun lever etter når vi lever gjennom kroppens følelser og hodets tankemønstre, og ikke gjennom hjertet - sjelen.

Etter at vi har erkjent kroppens følelser som våre egne, og ikke skyver dem unna når de reflekteres av andre mennesker og omgivelsene - så kommer forløsningen. Da lar vi disse følelsene og illusjonene forgå. Etterhvert blir vi "gjennomsiktige". Vi blir et rent uttrykk av sjelen - den vi er. Vi ser oss selv og den rene kjærligheten vi er en del av. Da ser vi at alt er kjærlighet, vi har anerkjent det, og da møter vi ikke lenger illusjonen av det motsatte. Vi legger merke til illusjonen rundt oss, frykt, tvil og stress - men vi lar det ikke gå inn på oss, det er ikke mulig. For vi VET at vi ikke er en del av dette.

Vi er følelser, et uttrykk for sjelen - som er følelser. Vi kan leve gjennom kroppens slitsomme følelser...som er illusjon. Eller vi kan uttrykke sjelens følelser, som kun kjennes styrkende, og gir oss følelsen av å leve.

Så vi har to ulike vitenskaper....den ene kan være en fryktbasert forskning på noe som ikke er av betydning. Man bruker tid og ressurser på illusjoner.
Den andre vitenskapen kan være oppriktig, ren og genuint til nytte for menneskeheten.

Om man klarer å skille mellom disse to avhenger av om man lever sjelens rene uttrykk, eller om man er fastlåst i kroppens illusjoner.

[Kimbara]

Kroppens følelser er illusjon.

Nei. Følelser er høyst reelle.

Alle følelser som setter seg som blokkeringer i kroppen. De fleste blir født med fastlåste følelser ifra tidligere liv, og disse må forløses i livet vi lever nå. Vi er summen av alle tidligere liv, så vi går gjennom lignende erfaringer i dette livet som vi har hatt tidligere.

Dette er det ingen som vet noe om, og ingenting tyder på at det er slik.

Slik får vi sjansen til å ta valg som får oss ut av gamle fastlåste handlingsmønstre. Etterhvert som vi har akseptert og erkjent alle disse følelsene som en del av oss, så slipper de taket. Dette gjelder alt.....skyver vi unna noe eller noen i frykt og tvil...så er det alltid kun en del av oss selv som vi ikke har akseptert. Om vi går rundt og frykter....så vil vi alltid møte på dette som vi frykter...inntil vi har akseptert følelsen som vår egen. At det ikke handler om det vi frykter, men om frykten i seg selv.

Dette er til dels riktig, men ikke på et generelt plan. Noen er f.eks. plaget med angst - ubegrunnet sådan. Da er det selvfølgelig fordelaktig å jobbe med å skyve angsten fra seg.
Det er noe annet med velbegrunnet angst. Lever man i et krigsherjet område f.eks., så hjelper det ikke å skyve angsten fra seg - det man er redd for vil fortsatt være der. Selvfølgelig kan man undertrykke redselen for krigen, men den vil fortsatt være høyst reell.

Det finnes ingenting som er plagsomt, plagsomme følelser er illusjon og en påminnelse om at vi ikke lever i sannhet med den vi er som sjel. I sjelen finnes ikke frykt, sorg, hat, stress, fordommer. Dette er illusjoner som vi kun lever etter når vi lever gjennom kroppens følelser og hodets tankemønstre, og ikke gjennom hjertet - sjelen.

Jo, det finnes ting som er plagsomt. Plagsomme følelser er like reelle som følelsen av kjærlighet og velbehag. Man kan til en viss grad velge hva man vil fokusere på.

Sjelen vet vi ikke om eksisterer. Det er bare et kompliserende begrep ved siden av bevisstheten. I bevisstheten finnes alle følelser, og de er ikke illusjoner. Illusjoner er noe som fremstår som ekte men ikke er det. Følelser er som regel ekte.
Før du kan begynne å snakke om hva som finnes i "sjelen" må du definere hva "sjelen" er. Det tviler jeg på at du eller noen andre kan.

Etter at vi har erkjent kroppens følelser som våre egne, og ikke skyver dem unna når de reflekteres av andre mennesker og omgivelsene - så kommer forløsningen. Da lar vi disse følelsene og illusjonene forgå. Etterhvert blir vi "gjennomsiktige". Vi blir et rent uttrykk av sjelen - den vi er. Vi ser oss selv og den rene kjærligheten vi er en del av. Da ser vi at alt er kjærlighet, vi har anerkjent det, og da møter vi ikke lenger illusjonen av det motsatte. Vi legger merke til illusjonen rundt oss, frykt, tvil og stress - men vi lar det ikke gå inn på oss, det er ikke mulig. For vi VET at vi ikke er en del av dette.

Kjærlighet er også en følelse på lik linje med sorg, hat og liknende. Ingen er "laget av" ren kjærlighet.

Vi er følelser, et uttrykk for sjelen - som er følelser. Vi kan leve gjennom kroppens slitsomme følelser...som er illusjon. Eller vi kan uttrykke sjelens følelser, som kun kjennes styrkende, og gir oss følelsen av å leve.

Bare egenkomponert "fakta". Definér sjelen først.

Så vi har to ulike vitenskaper....den ene kan være en fryktbasert forskning på noe som ikke er av betydning. Man bruker tid og ressurser på illusjoner.
Den andre vitenskapen kan være oppriktig, ren og genuint til nytte for menneskeheten.

Vitenskap: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoe ... n&renset=j

Den er ikke basert på hverken frykt eller kjærlighet.

Om man klarer å skille mellom disse to avhenger av om man lever sjelens rene uttrykk, eller om man er fastlåst i kroppens illusjoner.

Så du mener at du ville blitt en god vitenskapsmann i så henseende, du som oppfordrer til ikke å stille spørsmål o.l.?

[Gaute]

Kroppens følelser er illusjon.

Nei. Følelser er høyst reelle.

Kroppens følelser kan føles reelle, men de er ikke det. Å være redd for innbrudd i huset er illusjon. Å fordømme folkegrupper er illusjon. Alt kommer av uvitenhet. Man lever ikke i sannhet med seg selv, med sjelen.

[Kimbara]

Kroppens følelser kan føles reelle, men de er ikke det. Å være redd for innbrudd i huset er illusjon. Å fordømme folkegrupper er illusjon. Alt kommer av uvitenhet. Man lever ikke i sannhet med seg selv, med sjelen.

Siden du er så skråsikker på dette så vil jeg gjerne ha en beskrivelse av hvordan følelser fungerer i psyken, hvordan følelser kan være illusjoner, hvem som skaper illusjonene, hvorfor ikke kjærlighet er på lik linje med de andre følelsene, og hva sjelen består av og hvor den befinner seg.

[keke]

sterke påstander fra deg kimbara... dog så er de meget forståelige.
Jeg har minner fra tidligere liv.. Jeg har bla annet jobbet hardt med å forløse traumer fra tidligere liv, noe som har vært ekstremt forløsende.
Jeg hadde en drøm som jeg helt tydelig husker - Hvor det hele utspillte seg på østfronten, jeg hadde nære gode kamerater der, og jeg husker kjennslen av sammholdet vi hadde. Ansiktene helt tydlige - da jeg våkna fortalte jeg min samboer om dette, drømmen var både levende - fin , intens og hard på samme tid... Vi ruslet avgårde, stranden - restaurant 8vi var på ferie i syden da)- så en liten tur ut for å ta noen rolige drinker. Der Ser jeg GUTTA fra drømmen min, og jeg sier SE der , dama mi ser litt rart på meg og vi prater vidre om andre ting---- Tilfeldigvis seinere så møtes vi på et gatekjøkken - og de spør om de kan sette seg med oss.. Vi connecta straks, som om vi skulle ha kjennt værandre hele livet! resten av ferien hang vi sammen - Jeg fortalte aldri de om drømmen..

[jente 27]

nei jeg er ingen ekspert ...jeg vil bare fortelle om mine opplevelser og erfaringer innen dette....

gaute:

mye bra du skriver.... jeg tenkte på det du sa om at følelser og sånn henger fra det tidligere liv og at vi må ta ting opp i dette livet... ENIG der det tror jeg også på

[zind]

Slik opplever jeg at jeg har fått svar på dette spørsmålet akkurat den siste tiden, fra forskjellige kilder:

Alt vi tenker oss, alt vi fantaserer om finnes det manifestasjoner av. Demoner er en av disse og befinner seg på lavere astralplan. Det er i grunn ingenting å frykte, men naturlig at alt har sin motpart,det betyr ikke dermed at det trenger å være ondt og godt, helt svart og helt hvitt.. Lys og kjærlighet er alt som trengs for å holde de på god avstand

Tenk litt over det du selv sier nå...

Hvis det du sier medfører riktighet, noe som er 99,9% sikkert at det ikke gjør - hvorfor kan ikke folk bare tenke på en haug med penger, og bli usannsynlig rike? Hvorfor flyter ikke verden over av manifestasjoner av fantasi?

Jeg vet ikke helt hvor mye jeg skal legge i dette svaret her, men selvsagt fungerer det ikke så enkelt at alt vi ønsker oss kommer rekende på et fat. Det vet vi jo alle
Likevel er det ikke tvil om at tankens kraft er stor, og jeg har selv opplevd å "være i flyt", hvor ting jeg virkelig ønsker har kommet til meg uten at jeg trenger å jobbe for det. Tror folk misforstår dette med "the secret" litt, men jeg personlig har tro på at man kan manifistere mye rart, om man forstår hvordan det hele fungerer. Uansett, jeg føler at jeg må skrive mye for å få forklart dette på en god nok måte, så dette blir veldig halvveis...

Det jeg mener i denne sammenheng er at det vi tenker manifiseres på astralplan, ikke i den fysiske verden. Dette blir høytsvevende, og jeg visste jeg kom til å få en slik reaksjon på denne posten. Jeg forstår godt at du reagerer
Hver og en får ta til seg dette som de ønsker. Man skal aldri ta noe for god fisk, det er alltid lurt å tenke litt sjæl.

Jeg skal komme tilbake til deg når jeg får praktisert dette med å reise ut av kroppen ordentlig, så kan jeg sikkert fortelle noen gode røvere. hehe