Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Søvnparalyse, 11-12 år langt smertehelvete!

[Tobben]

Heisann. Jeg håper noen har tid til å lese hele innlegget mitt.

Jeg sliter med søvnparalyse. Jeg har dette konstant, ca 3 av 7 netter i uken helt siden det startet. I perioder hver natt.

Jeg vil prøve å fortelle litt om det jeg opplever med søvnparalyse.

Det startet for utrolig lenge siden, det startet da jeg var rundt 12-13år. Det er vanskelig å huske eksakt. Etter det startet har det hengt ved meg som en ufattelig stor belastning psykisk. Det har nå vart i 11-12 år ut i fra mine beregninger.

Jeg har opplevd mye når det gjelder søvnparalyse. Jeg kan skrive ned noen punkter. Jeg starter med den jeg hadde sist siden den ligger friskest i minnet. Dette skjedde natt til igår (2. Mai)

1
Jeg ligger og skal til å sovne. Jeg pleier å merke en bred frykt komme over meg idet jeg vet at jeg skal få søvnparalyse. Men det merket jeg ikke denne natten. Jeg havnet midt oppe i sønparalysen. Jeg kjenner den henger over meg og jeg holder igjen øynene samtidig som jeg ikke en gang gidder å prøve å bevege meg da jeg vet det er umulig. Jeg merker det er noe rundt meg, så jeg slenger meg ut av den for å våkne, så jeg rykker til hele kroppen og detter ut av paralysen. Jeg prøver å holde meg våken så lenge som mulig, men det er klin umulig. Jeg blir presset tilbake til paralysen, jeg rykker til for å komme ut av den. Sånn pågår det ca 4-5 ganger til jeg havner i den værste og siste delen. Der åpner jeg øynene for her vil jeg ha fullstendig kontroll, det er bare ikke smertefullt, men det et helt arsenal av et rent smertehelvete. Det føles ut som det er bedre å bli torturert enn å være i denne søvnparalysen (satt litt på spissen). Jeg ser ting flyr rundt meg, men jeg gidder ikke bry meg. Jeg prøver å ta imot litt smerte samtidig som jeg holder rundt meg selv for å dempe litt, uten at det hjelper noe særlig.

Så setter jeg inn min vanlige rutine:
Det går en liten stund, kanskje 30 sekunder ut i søvnparalysen. Jeg blir mektig irritert og jeg bruker alle krefter jeg har for å snakke til det rundt meg, men jeg får bare fram ord. Som "idioter", "drittsekk", og en del styggere ord jeg ikke burde nevne her. De blir provoserte og gjør meg enda mer vondt. Da bruker jeg enda mer krefter på få rørt den ene armen min for å ta tak i det første jeg finner rundt meg som er en del av disse monstrene, det kan være alt fra en finger til en ball, jeg klemmer til alt jeg orker og jeg får en ufattelig enorm smerte i brystet/magen (det er dette området søvnparalysen gir deg smerter), jeg bryr meg midt i ryggen og klemmer til enda mer. Jeg ser på monstrene rundt meg at de blir på en måte oppgitt, sjokkert. Jeg viser dem fingern og kjefter litt mer på dem. Og jeg prøver å presse meg ut av paralysen, men blir holdt igjen. Jeg prøver 3-4 ganger til før det går. Jeg våkner opp litte grann og føler meg tappet for krefter. Men blir tvunget tilbake i søvn, men skvetter til for å presse meg ut så fort jeg klarer før jeg havner i paralysen igjen. Det skjer kanskje 3-4 ganger før jeg må se meg slått.

Denne gangen havnet jeg i paralyse igjen. Denne gangen ligger jeg på siden og ser inn i veggen. Jeg hører en stemme si "Jeg ser deg!" samtidig som det er noe som suger seg til halsen min. Jeg skvetter til som faen. For dette var helt nytt for meg og enda mer skremmendes. Jeg prøver å våkne opp igjen, og rett før jeg våkner ser jeg en hvit skygge fly over veggen.

Jeg legger meg på ryggen igjen helt utslitt og tappet for alt som er av krefter. Nå var jeg bare oppgitt etter en av de værste og mest smertefulle søvnparalysene jeg noen gang har hatt. Jeg ligger og er rett og slett forbannet. Det virker som søvnparalysene bare blir værre og værre for hver gang. For bare 1år siden var de ingenting i forhold til hvordan de er nå. Jeg lå og sovnet og våknet om hverandre pga. at jeg skulle holde meg våken så lenge som mulig for å ikke havne i søvnparalyse igjen. For min del hjelper det å være våken i 5-10 minutter før jeg legger meg til å sove igjen. Etter å ha klart å holde meg våken i 5 minutter skulle jeg ut av sengen for å drikke vann og gå på do. Jeg går ut av senga og er på vei til døra før jeg skjønner at her er det noe galt. Jeg har ikke 100 % kontroll over kroppen min, og blir litt frustrert og tenkte "Faen, hva er dette for noe." og skulle til å ta i dørhåndtaket før jeg våknet helt forskrekka. Her hadde jeg ligget i 5min og holdt meg våken og presset meg ut av søvn når jeg var på vei til å sovne. Jeg hadde gått ut av sengen for å gå på kjøkkenet og jeg var OVERBEVIST om at jeg var klin våken. Men den gang ei. Dette er ikke første gangen det har skjedd, så jeg brøy meg midt i ryggen om dette også, jeg var forbannet og skulle bare på kjøkkenet for å drikke å gå på do før jeg skulle sove igjen. Jeg stod opp, gikk på kjøkkenet og drakk vann før jeg gikk på do og rett i seng igjen og sovnet.

Nå går jeg videre på andre opplevelser, men skal holde meg kortfattet så dette ikke blir tidenes lengste post.

2
Jeg ligger og sover og havner rett inn i en søvnparalyse. Men denne gangen var den så intens, jeg ligger å føler at noe svever over meg. Han skyter ut "tennisballer" i maskingeværfart i kanskje 10 sekunder før jeg klarer å rykke meg ut av søvnparalysen. Det var ufattelig vondt og en av de mest smertefulle søvnparalysene jeg har hatt. Her hadde jeg null kontroll på søvnparalysen. Dette skjedde for 2-3 måneder siden.

3
Jeg ligger på sofaen og sover denne gangen. Jeg får søvnparalyse. Det føles ut som noen står å hamrer på magen min med et slagvåpen. Jeg ligger og holder for magen min for å dempe noe av smertene. Plutselig forsvinner skikkelsene og jeg hører en stemmen til en god venn av meg hviske meg i øret "Tobben, du må våkne!". I ett våkner jeg og reiser meg opp av sofaen. Plutselig lyser det opp og smeller det rundt meg. Det begynner å tordne. Jeg løper for å skru av PCene på rommet mitt. Og akkuratt i det jeg har dratt ut stikkontaktene så slår det ned 50 m unna huset. Og hele nabolaget blinker som et juletre. Flere av TV'ene og datamaskinene til naboene rundt meg gikk til dundas.

Jeg fortalte dette til kopisen min dagen etterpå at han hadde kommet til meg for å si ifra at jeg måtte våkne rett før det begynte å tordne. Men han bare lo av det. Men jeg ser på det som at han kom for å advare meg at det kunne gått gærnt om jeg hadde sovet med PCene og TV'en på. Dette skjedde for 3-4 år siden.

4
Jeg lå også på sofaen og sov denne gangen. Jeg får søvnparalyse og blir bare rett og slett oppgitt som vanlig. Denne gangen begynte de å plage meg med å poke meg i magen. Jeg bruker alle krefter jeg har for å gjøre motstand. Men denne gangen var spesiell. Jeg var ikke helt paralysert som vanlig. Jeg reiste meg opp av sofaen. Denne gangen var det bare 1 skikkelse, og jeg tok tak i han. Dyttet han bakover og rundt sofaen og presset han inn mot vinduet og skrek "HVORFOR??!!" i full frustrasjon. Han bablet skikkelig utydelig på et språk jeg ikke har hørt noen gang. Plutselig skvatt jeg til i sofaen og våknet helt opp. Dette skjedde også for 3-4 år siden.
--------------------------------------------------------------------------

Dette er de 4 søvnparalysene jeg følte det var verdt å nevne. Den første var den mest intense og ekstreme jeg noen gang har hatt. De 3 andre var bare helt merkelige. Jeg har dog hatt mange merkelige søvnparalyser opp igjennom tidene, men mange av de husker jeg ikke og mange er litt blurete, samt at noen er kombinert søvnparalyse og vanlige drømmer.

For meg er en helt vanlig søvnparalyse i korte trekk slik som dette:
- Jeg havner i søvnparalysen alltid rett før jeg sovner
- Det kommer mange skikkelser rundt meg og jeg hører lyder
- De enten slår, tafser, poker meg i magen (før prøvde de å hente noe ut av magen min)
- Det er et rent smertehelvete
- Jeg prøver rykke meg ut av søvnparalysen. Tar ofte 2 ganger før jeg klarer det. Kommer ant på styrken av paralysen
- Jeg våkner og blir tvunget tilbake i søvnparalyse igjen. Sånn holder det på alt fra 2-5 ganger før jeg våkner.

Det har alltid vært en stor belastning for meg. I enkelte perioder kan jeg gå opptil 30-40 timer uten at jeg sover fordi jeg vet at det er ikke lenge før jeg får søvnparalyse igjen om kort tid.

Jeg fortalte dette til en venn av meg for 1 måneds tid siden for første gang. Det første han sa var "Da skjønner jeg hvorfor du var så stille og deprimert når vi vanket mye sammens før når vi gikk på ungdomsskolen". Det fikk meg til å begynne å tenke litt. For jeg trodde ikke folk så eller merket det på meg.

Det siste året nå hvor søvnparalysen har blitt så intens og så til de grader mere smertefulle, nesten så jeg lurer på om "den" vil ta livet av meg, så har jeg begynt å kjempe tilbake mot den.
Jeg bruker alt jeg har krefter for å løse litt opp på paralysen for å snakke (slenge kortfattet dritt mot skikkelsene, som "rasshøl" "idioter" "drittsekk" osv, samt at jeg viser dem fingern. Kun for å provosere. Jeg tar også tak i løse ting som flyr rundt meg, som kan være alt fra en ball til en finger og presser til alt jeg klarer og makter. Dette gjør ufattelig vondt og maksimerer smertene. Men det er noe jeg ikke bryr meg om, i håp om at den får vondt tilbake og gir seg etterhvert, da det tydeligvis er det eneste jeg kan gjøre i min lille intense krig mot søvnparalysen.

Jeg snakker mye om disse opplevelsene med en god kamerat av meg. Han sier at han tror dette kommer av at jeg har opplevd mye dritt på barneskolen, og at jeg har veldig mange bekymringer i hverdagen. Noe jeg ikke er helt uenig i. Men iom. at søvnparalyse er noe så og si alle opplever 1-2 ganger iløpet av livet, og at det er mange der ute som sliter med søvnparalyse så kan det jo ikke bare være bare pga bekymringer og tidligere opplevelser?

Disse søvnparalysene går også utover overskuddet av energi og krefter i hverdagen. Noe som gjør det vanskelig for meg å yte maks på jobben. Enkelte ganger føler jeg meg helt utslitt og søvnløs.

Jeg har flere ganger vurdert å gå til lege eller psykolog med dette. Men jeg er redd for at jeg kommer til å måtte begynne å ta medikamenter mot dette, og det er noe jeg absolutt ikke vil. Jeg hater medikamenter og tar så vidt en paracept uansett hvor vondt jeg har i hodet.

Enkelte vil kanskje tro at jeg sitter og finner på det her jeg skriver nå, men det er absolutt ikke tilfelle. Håper noen av dere der ute har noen råd eller tips til hvordan jeg kan bli kvitt, evt. redusere søvnparalysen. For dette smertehelvete er nødt til å ta en slutt.

Innlegget ble litt lenger enn planlagt.
Takk for at du leste hele.

Mvh
Tobben

[kroningen]

Hvor umodent er det ikke å slenge dritt tilbake til dem? Hvorfor gjør du det? Det er jo akkurat det de vil ha. De vil tappe deg for energi, og ta den til seg... Hvorfor tror du en som mobber, bare flirer ennå mer når mobbeofferet blir sinna, irritert og frustrert? Fordi det er akkurat det han vil ha. Et mobbeoffer ser på seg selv som et mobbeoffer, derfor er han/hun et mobbeoffer.. No boundaries rundt seg selv og sin egen person, fritt fram for andre og komme å ta energien hans/hennes.

[Shania]

Veldig mange både levende å døde eller andre som aldri har levd her, lever av å tappe hvernadre for krefter.Det er en dyp før jordisk angst som kommer opp. Av og til velger levende mennesker å skape så djævelige situasjoner av tapping, enten det er fra en annen levelig, eller som i ditt tilfelle, åndelige vesener. Det er forferdelig, men det er også en illusjon. Mennesker skaper dette, for å på en måte tvinge seg selv opp i ett hjørne, så at det finnes ingen gammel løsning igjen.
Det handler om å våge og gi slipp på den du trodde du var. Et offer, uten sjanse til annet enn å kjefte tilbake, eller holde deg våken. Angst er er en sterk energi, og den vil også forsøke å opprettholde sitt rom i deg.
Ingen, INGEN, Kan innvadere, plage, forstyrre eller sluke deg, om du ikke tillater det. Mesteparten av tillatelsen er som oftest ubevisst. Det er en trone i ditt liv, din bevissthet, og på et eller annen punkt, tidlig, valgte du ubevisst og gå av denne tronen. For å trøste deg, du er ikke alene om det. Det er få mennesker som sitter fullstendig på denne tronen i sitt liv.
Kanykopatskje noe hendte, som fikk det til å trekke deg, når du var ung.
Det finnes ikke noe tomrom, det vil alltid fylles av noe. Og sensitiv som du er for dimensjoner, kom de heller derfra. Det er ikke på noen annen måte enn å leve med en psykopat, eller overgriper. Og det er det samme som gjelder. Det fortsetter til du har fått nok.
Det er lett å tro at ikke-mennesker er så mye sterker enn oss, at vi ikke ha en sjanse. Det er ren skjær løgn. Sannheten er at vi er sterkere enn dem. Ikke i styrke og evne, men i bevissthet.
Dritten i barndommen har nok satt spor. Der du valgte å fratre sjefsrollen. Bekymringene handler om det samme, der det ofte handler om skyld og penger.
Min oppmuntring til deg, er å puste deg inn i ditt eget senter. Kjenne det stedet der tronen står. Sette deg der. Velge så å utvide ditt kongerike, fra dette punktet utover i ditt eget liv.
Det handler veldig mye om å ikke betvile, diskutere og ødelegge for deg selv.
Det handler først og fremst om et valg, et bevisst valg du ikke betviler og går tilbake på. De vil nok teste å se om du virkelig mener det. Men da må du ikke gå i krig med dem. Angrep og krig mot dem, vil bare forsterke deres tak over deg. Du må bare puste dypt inn i magen.
Forflytte hele ditt fokus fra hodet og ned i magen. Det er i hode de kan lure og angripe. Ikke i din kjerne. Pust derfra et trygt rom, som du ekspandere.
Husk, det er du som er kongen i ditt liv. Ta det tilbake.

[Yvain el FuchsiaS]

Hei Tobben!

Ta en titt på http://en.wikipedia.org/wiki/Hypnagogia

Jeg har også hatt slike drømmer, i perioder da jeg var stresset og mobbet på skolen, og ikke var helt fornøyd med min bo-situasjon. Passer du på deg selv psykisk og fysisk? Trener du og spiser sunt? Har du prøvd å snakke ut med noen om evt ( jeg vet ikke om du har det bra eller ikke ) vansker du har?
Om du stresser, prøv å slapp av mere, gå turer og mediter.

I ettertid dro jeg til en healer i oslo. Hun trodde det var en fremmed energi som var fast i min energi, og hun fjernet den for meg. Hun mente denne energien hadde forårsaket drømmene mine. (Med meg så var det ikke monstre, men en skremmende kvinnelig skikkelse som lignet ufyselig på hun i the ring hehe )
Så ut ifra min erfaring, så vil jeg anbefale deg å snakke med en klarsynt livsveileder. Etter jeg besøkte hun klarsynte, så ble jeg ikke bare kvitt denne "damen" men jeg ble også lykkeligere og fikk en sunnere holdning til verden og menneskene rundt meg, som har gitt meg veldig mye glede.

[Deep Space]

Tobben: Fight tilbake mot dem!
Det er kun i ditt sinn at dette skjer. Søvnparalyse kan henge sammen med tidligere negative opplevelser. Ta kontakt med lege og be h*n henvise deg til søvnlaboratorium for å kartlegge hvordan du har det når du sover...Det er IKKE medikamenter som hjelper mot dette så ta det rolig. Sier legen det, så tar han feil. En psykolog kan nok hjelpe deg veldig mye også.
De som jobber på søvnlaboratorium skal være "eksperter" på søvn, og vil nok vite hva som skal til for å løse opp i dette ekkle problemet du har. Det er viktig at du finner ut av det her. Hvis ikke du ber om hjelp tror jeg nok ikke du vil kunne leve livet ditt fullt ut, da du helt sikkert er sliten og trøtt mesteparten av dagen.
Så ja, du får hjelp, og du vil bli kvitt det her hvis du tar første steget ;-)

[reina]

du kunne prøve en shaman.der kan det være svar å hente på din tilstand. :mozilla_wink:

[noelise]

jeg hart også slitt med søvnparalyae, jeg trodde også det var noen "fra den andre siden", men etter at jeg fikk vite at det er hjernen min som bearbeider og søvnparalyse inntreffer med mye stress, greide jeg å begynne å slappe av... Jeg gikk også leeeenge uten å såve, men du kan begynne med at noen du stoler på sover sammen med deg i begynnelsen, til du blir tryggere? Håper det ordner seg ofr deg også, slik det gjorde med meg!:)

[reina]

du er inne på noe der :mozilla_smile: en shaman kan hjelpe deg til å finne ut når du kom i ubalanse..å gi deg veiledning

[Skarabè]

Du må gi oss tilbakemelding på hvordan det går, og om du har søkt hjelp og hvordan dette har gått...

[eneri]

Heisann. Jeg håper noen har tid til å lese hele innlegget mitt.

Jeg sliter med søvnparalyse. Jeg har dette konstant, ca 3 av 7 netter i uken helt siden det startet. I perioder hver natt.

Jeg vil prøve å fortelle litt om det jeg opplever med søvnparalyse.

Det startet for utrolig lenge siden, det startet da jeg var rundt 12-13år. Det er vanskelig å huske eksakt. Etter det startet har det hengt ved meg som en ufattelig stor belastning psykisk. Det har nå vart i 11-12 år ut i fra mine beregninger.

Jeg har opplevd mye når det gjelder søvnparalyse. Jeg kan skrive ned noen punkter. Jeg starter med den jeg hadde sist siden den ligger friskest i minnet. Dette skjedde natt til igår (2. Mai)

1
Jeg ligger og skal til å sovne. Jeg pleier å merke en bred frykt komme over meg idet jeg vet at jeg skal få søvnparalyse. Men det merket jeg ikke denne natten. Jeg havnet midt oppe i sønparalysen. Jeg kjenner den henger over meg og jeg holder igjen øynene samtidig som jeg ikke en gang gidder å prøve å bevege meg da jeg vet det er umulig. Jeg merker det er noe rundt meg, så jeg slenger meg ut av den for å våkne, så jeg rykker til hele kroppen og detter ut av paralysen. Jeg prøver å holde meg våken så lenge som mulig, men det er klin umulig. Jeg blir presset tilbake til paralysen, jeg rykker til for å komme ut av den. Sånn pågår det ca 4-5 ganger til jeg havner i den værste og siste delen. Der åpner jeg øynene for her vil jeg ha fullstendig kontroll, det er bare ikke smertefullt, men det et helt arsenal av et rent smertehelvete. Det føles ut som det er bedre å bli torturert enn å være i denne søvnparalysen (satt litt på spissen). Jeg ser ting flyr rundt meg, men jeg gidder ikke bry meg. Jeg prøver å ta imot litt smerte samtidig som jeg holder rundt meg selv for å dempe litt, uten at det hjelper noe særlig.

Så setter jeg inn min vanlige rutine:
Det går en liten stund, kanskje 30 sekunder ut i søvnparalysen. Jeg blir mektig irritert og jeg bruker alle krefter jeg har for å snakke til det rundt meg, men jeg får bare fram ord. Som "idioter", "drittsekk", og en del styggere ord jeg ikke burde nevne her. De blir provoserte og gjør meg enda mer vondt. Da bruker jeg enda mer krefter på få rørt den ene armen min for å ta tak i det første jeg finner rundt meg som er en del av disse monstrene, det kan være alt fra en finger til en ball, jeg klemmer til alt jeg orker og jeg får en ufattelig enorm smerte i brystet/magen (det er dette området søvnparalysen gir deg smerter), jeg bryr meg midt i ryggen og klemmer til enda mer. Jeg ser på monstrene rundt meg at de blir på en måte oppgitt, sjokkert. Jeg viser dem fingern og kjefter litt mer på dem. Og jeg prøver å presse meg ut av paralysen, men blir holdt igjen. Jeg prøver 3-4 ganger til før det går. Jeg våkner opp litte grann og føler meg tappet for krefter. Men blir tvunget tilbake i søvn, men skvetter til for å presse meg ut så fort jeg klarer før jeg havner i paralysen igjen. Det skjer kanskje 3-4 ganger før jeg må se meg slått.

Denne gangen havnet jeg i paralyse igjen. Denne gangen ligger jeg på siden og ser inn i veggen. Jeg hører en stemme si "Jeg ser deg!" samtidig som det er noe som suger seg til halsen min. Jeg skvetter til som faen. For dette var helt nytt for meg og enda mer skremmendes. Jeg prøver å våkne opp igjen, og rett før jeg våkner ser jeg en hvit skygge fly over veggen.

Jeg legger meg på ryggen igjen helt utslitt og tappet for alt som er av krefter. Nå var jeg bare oppgitt etter en av de værste og mest smertefulle søvnparalysene jeg noen gang har hatt. Jeg ligger og er rett og slett forbannet. Det virker som søvnparalysene bare blir værre og værre for hver gang. For bare 1år siden var de ingenting i forhold til hvordan de er nå. Jeg lå og sovnet og våknet om hverandre pga. at jeg skulle holde meg våken så lenge som mulig for å ikke havne i søvnparalyse igjen. For min del hjelper det å være våken i 5-10 minutter før jeg legger meg til å sove igjen. Etter å ha klart å holde meg våken i 5 minutter skulle jeg ut av sengen for å drikke vann og gå på do. Jeg går ut av senga og er på vei til døra før jeg skjønner at her er det noe galt. Jeg har ikke 100 % kontroll over kroppen min, og blir litt frustrert og tenkte "Faen, hva er dette for noe." og skulle til å ta i dørhåndtaket før jeg våknet helt forskrekka. Her hadde jeg ligget i 5min og holdt meg våken og presset meg ut av søvn når jeg var på vei til å sovne. Jeg hadde gått ut av sengen for å gå på kjøkkenet og jeg var OVERBEVIST om at jeg var klin våken. Men den gang ei. Dette er ikke første gangen det har skjedd, så jeg brøy meg midt i ryggen om dette også, jeg var forbannet og skulle bare på kjøkkenet for å drikke å gå på do før jeg skulle sove igjen. Jeg stod opp, gikk på kjøkkenet og drakk vann før jeg gikk på do og rett i seng igjen og sovnet.

Nå går jeg videre på andre opplevelser, men skal holde meg kortfattet så dette ikke blir tidenes lengste post.

2
Jeg ligger og sover og havner rett inn i en søvnparalyse. Men denne gangen var den så intens, jeg ligger å føler at noe svever over meg. Han skyter ut "tennisballer" i maskingeværfart i kanskje 10 sekunder før jeg klarer å rykke meg ut av søvnparalysen. Det var ufattelig vondt og en av de mest smertefulle søvnparalysene jeg har hatt. Her hadde jeg null kontroll på søvnparalysen. Dette skjedde for 2-3 måneder siden.

3
Jeg ligger på sofaen og sover denne gangen. Jeg får søvnparalyse. Det føles ut som noen står å hamrer på magen min med et slagvåpen. Jeg ligger og holder for magen min for å dempe noe av smertene. Plutselig forsvinner skikkelsene og jeg hører en stemmen til en god venn av meg hviske meg i øret "Tobben, du må våkne!". I ett våkner jeg og reiser meg opp av sofaen. Plutselig lyser det opp og smeller det rundt meg. Det begynner å tordne. Jeg løper for å skru av PCene på rommet mitt. Og akkuratt i det jeg har dratt ut stikkontaktene så slår det ned 50 m unna huset. Og hele nabolaget blinker som et juletre. Flere av TV'ene og datamaskinene til naboene rundt meg gikk til dundas.

Jeg fortalte dette til kopisen min dagen etterpå at han hadde kommet til meg for å si ifra at jeg måtte våkne rett før det begynte å tordne. Men han bare lo av det. Men jeg ser på det som at han kom for å advare meg at det kunne gått gærnt om jeg hadde sovet med PCene og TV'en på. Dette skjedde for 3-4 år siden.

4
Jeg lå også på sofaen og sov denne gangen. Jeg får søvnparalyse og blir bare rett og slett oppgitt som vanlig. Denne gangen begynte de å plage meg med å poke meg i magen. Jeg bruker alle krefter jeg har for å gjøre motstand. Men denne gangen var spesiell. Jeg var ikke helt paralysert som vanlig. Jeg reiste meg opp av sofaen. Denne gangen var det bare 1 skikkelse, og jeg tok tak i han. Dyttet han bakover og rundt sofaen og presset han inn mot vinduet og skrek "HVORFOR??!!" i full frustrasjon. Han bablet skikkelig utydelig på et språk jeg ikke har hørt noen gang. Plutselig skvatt jeg til i sofaen og våknet helt opp. Dette skjedde også for 3-4 år siden.
--------------------------------------------------------------------------

Dette er de 4 søvnparalysene jeg følte det var verdt å nevne. Den første var den mest intense og ekstreme jeg noen gang har hatt. De 3 andre var bare helt merkelige. Jeg har dog hatt mange merkelige søvnparalyser opp igjennom tidene, men mange av de husker jeg ikke og mange er litt blurete, samt at noen er kombinert søvnparalyse og vanlige drømmer.

For meg er en helt vanlig søvnparalyse i korte trekk slik som dette:
- Jeg havner i søvnparalysen alltid rett før jeg sovner
- Det kommer mange skikkelser rundt meg og jeg hører lyder
- De enten slår, tafser, poker meg i magen (før prøvde de å hente noe ut av magen min)
- Det er et rent smertehelvete
- Jeg prøver rykke meg ut av søvnparalysen. Tar ofte 2 ganger før jeg klarer det. Kommer ant på styrken av paralysen
- Jeg våkner og blir tvunget tilbake i søvnparalyse igjen. Sånn holder det på alt fra 2-5 ganger før jeg våkner.

Det har alltid vært en stor belastning for meg. I enkelte perioder kan jeg gå opptil 30-40 timer uten at jeg sover fordi jeg vet at det er ikke lenge før jeg får søvnparalyse igjen om kort tid.

Jeg fortalte dette til en venn av meg for 1 måneds tid siden for første gang. Det første han sa var "Da skjønner jeg hvorfor du var så stille og deprimert når vi vanket mye sammens før når vi gikk på ungdomsskolen". Det fikk meg til å begynne å tenke litt. For jeg trodde ikke folk så eller merket det på meg.

Det siste året nå hvor søvnparalysen har blitt så intens og så til de grader mere smertefulle, nesten så jeg lurer på om "den" vil ta livet av meg, så har jeg begynt å kjempe tilbake mot den.
Jeg bruker alt jeg har krefter for å løse litt opp på paralysen for å snakke (slenge kortfattet dritt mot skikkelsene, som "rasshøl" "idioter" "drittsekk" osv, samt at jeg viser dem fingern. Kun for å provosere. Jeg tar også tak i løse ting som flyr rundt meg, som kan være alt fra en ball til en finger og presser til alt jeg klarer og makter. Dette gjør ufattelig vondt og maksimerer smertene. Men det er noe jeg ikke bryr meg om, i håp om at den får vondt tilbake og gir seg etterhvert, da det tydeligvis er det eneste jeg kan gjøre i min lille intense krig mot søvnparalysen.

Jeg snakker mye om disse opplevelsene med en god kamerat av meg. Han sier at han tror dette kommer av at jeg har opplevd mye dritt på barneskolen, og at jeg har veldig mange bekymringer i hverdagen. Noe jeg ikke er helt uenig i. Men iom. at søvnparalyse er noe så og si alle opplever 1-2 ganger iløpet av livet, og at det er mange der ute som sliter med søvnparalyse så kan det jo ikke bare være bare pga bekymringer og tidligere opplevelser?

Disse søvnparalysene går også utover overskuddet av energi og krefter i hverdagen. Noe som gjør det vanskelig for meg å yte maks på jobben. Enkelte ganger føler jeg meg helt utslitt og søvnløs.

Jeg har flere ganger vurdert å gå til lege eller psykolog med dette. Men jeg er redd for at jeg kommer til å måtte begynne å ta medikamenter mot dette, og det er noe jeg absolutt ikke vil. Jeg hater medikamenter og tar så vidt en paracept uansett hvor vondt jeg har i hodet.

Enkelte vil kanskje tro at jeg sitter og finner på det her jeg skriver nå, men det er absolutt ikke tilfelle. Håper noen av dere der ute har noen råd eller tips til hvordan jeg kan bli kvitt, evt. redusere søvnparalysen. For dette smertehelvete er nødt til å ta en slutt.

Innlegget ble litt lenger enn planlagt.
Takk for at du leste hele.

Mvh
Tobben

søvnparalyse er vanvittig ekkelt, og skremmende vertfall for meg Musklene i kroppen lammes alle som en ... man kan ikke snakke heller...det er umulig!
Og man ser ting som er ekkelt, skremmende, men kan også se ting som ikke er så opprivende... men lammelsen er alltid med.
Jeg vet ikke hvor lenge dette varer for meg, men det føles som en evighet hver gang

Jeg har også plutselige lammelser i hele kroppen på dagtid i forskjellige sinnstemninger...
alle muskler lammes, man kan ikke røre en finger, heller ikke snakke... men man er bevist og hører alt som skjer rundt en og hva folk sier..
det er ubehagelig, ekkelt og hemmer en i hverdagen også dette... for når alle musklene lammes faller man om der man står, går eller sitter *S*

Nå har du fortalt mye som jeg kjenner meg godt igjen i og du forklarer jo omfattende og godt i ditt lange inlegg... og dette er søren meg ikke lett å skal forklare så synes du har vert riktig flink å få frem dine opplevelser med dette *S*
jeg skriver ikke om mine opplevelser med dette som skremmer vettet av meg innimellom *S* annet enn at jeg kjenner meg igjen og gikk selv i mange år før jeg søkte hjelp. Da jeg ENDELIG mannet meg op og våget og fortelle dette så ble det til min lege for mange år siden, og jeg gikk letta ut fra legekontoret for jeg ble trodd og ikke stempla som "gal" hehe og jeg ble jeg sendt til søvnklinikk for utredning...og bestemte meg for at NÅ SKAL ALT FREM... ikke noe skal glemmes og fortelle om hehe

og til min overaskelse fikk jeg diagnosen narkolepsi *S* og er det noe mange narkolepsipasienter sliter med så er det søvnparalyse og disse lammelser jeg får ellers i våken tilstand i forskjellige sinnstemninger heter katapleksi

Du kan finne masse ang ang narkolepsi om du søker på nett. og du vil se du vil kjenne deg igjen i beskrivelsene er jeg helt sikker på *S*

Sover man normalt, så har man fire søvnfaser man skal igjennom til drømmesøvnen...
Med narkolepsipasienter kommer man ofte i drømmefasen først... alså man hopper over de normale søvnfasene og rett i "drømmeland" med det samme man sovner, eller som man sier er i våken-sovetilstand.
dette er spesielt fordi da får man livaktige drømmer!!!

man føler det ofte fysisk... at noen/noe tar/rister/slår påi seg o.l... noen kan se hva/hvem det er andre ikke, som regel er det vanvittig skremmede og skaper angst.. man kan ofte høre skremmende lyder man ikke forstår hva er eller hvem som lager dem osv Opplevelsene er forkjelllige, men følelsen av å ligge der som lammet og ikke klare røre seg eller snakke sammen med angsten som bobler opp er for alle den samme... helt jævlig og ett helvete hver gang!!
forpokker det er fanden meg ikkemorsomt å sovne etter sånt...og kansje inn i ne ny fase av WÆÆÆÆ!! JEG HATER DET!!!!

De som ikke har denne sovesyken kan nok ofte si at de har livaktige drømmer... men de er helt anderledes alikvel enn hva oss med denne sovesykdommen sliter med... Det må oppleves for å forstå hehe

Og selvfølgelig blir søvnkvaliteten så dårlig av dette at man klarer seg knapt gjennom dagen... det er forståelig for den som går igjennom dette selv og søvnklinikken vil også forstå Jeg kjemper hver dag og hver natt og skjønner godt hva du snakker om

kort fortalt:
Normalt ville man sovne og lade opp kroppen og våkne uthvilt hver morgen, ikke sant *S*
folk med søvnsykdommer våkner utslitt hver morgen og dagen blir også deretter *S*

Jeg vil anbefale deg å gå til legen din... fortelle ham om dine opplevelser og be om henvisning til en nevrolog som videre vil henvise deg til en søvnklinikk hvor de tar b.la søvnutredning for å se på ditt søvnmønster
Der skal jeg låve deg du vil få aha-opplevelser de luxe og forstså mere hvorfor dette skjer og det viktigste du vil få god hjelp

Gå bare ikke flere år uten å få hjelp til dette!!!... du merker jo det sliter deg fysisk og psykisk og du forteller at det har bare blitt værre med årene

Så ett spark i baken, kom deg til søvnklinikken fortest mulig
og utsett ikke noe som helst...kom deg avsted til legen!!!!

tror jeg vet hva diagnose du vil få og blir det det jeg tror... så blir det medisinering hehe jojo... det skal til serru og det blir etter den grad de finner ut du har... men det er ikke ille den medisinering du vil føler deg såååååå mye bedre når de finner rett medisin til deg
... husk om det er så du har av denne type søvnsyke så er den kronisk og du vil ha den med deg hele livet!!!! *S*

og da er spørsmålet siden du sier du slett ikke vil ta medisiner...
vil du orke hele resten av ditt liv som du har det nå, når du får vite at du blir bedre med en tablett eller to som vil bedre din livskvalitet og hverdag!???
Og en annen ting du også skal huske på, det er ikke bare deg som preges av din situasjon, men også de som står deg nær... familie og venner *S*
Og de ville nok glede seg stort over at din livskvalitet blir endret til det bedre og bra, fordi du vil fungere godt i hverdagen, orke mere, sove bedre osv osv fordi du tar ei pille
... ikke værre enn det... pilla gir deg det gode liv tilbake!!! og det er bedre enn å ha det slik som du sliter nå...
Jeg fikk helt vont da jeg leste inlegget ditt for dette kjenner jeg godt til... gå ikke å ha det slik.... finn ut av det ...sett igang..... søk hjelp NÅ!!!

LYKKE TIL

du ska dævendøttemei få en cyberklem også *ler*

[Tobben]

Heisann igjen. Tusen takk for mange gode innlegg, råd og tips.

Jeg har hatt søvnparalyse kun 1 gang etter jeg skrev ned dette. Og det følte jeg var en mest hevnaktig greie. Den var intens, men jeg fikk avbryti den før det utartet seg. Under denne søvnparalysen snakket han vedkommende som plaget meg en del. Men det var mest mumling, så jeg fikk ikke med meg nøyaktig hva han sa. Men han hang over meg, og jeg følte det var en slags advarsel mot å gå ut med at jeg har søvnparalyse og hvor intens den er. Hvorfor skal han advare meg mot det? Er han/de redd for at de skal bli straffet, utdrives etc?

Hvor umodent er det ikke å slenge dritt tilbake til dem? Hvorfor gjør du det? Det er jo akkurat det de vil ha. De vil tappe deg for energi, og ta den til seg... Hvorfor tror du en som mobber, bare flirer ennå mer når mobbeofferet blir sinna, irritert og frustrert? Fordi det er akkurat det han vil ha. Et mobbeoffer ser på seg selv som et mobbeoffer, derfor er han/hun et mobbeoffer.. No boundaries rundt seg selv og sin egen person, fritt fram for andre og komme å ta energien hans/hennes.

Jeg synes overhodet ikke det er umodent i det hele tatt jeg. Ta imot dritten å løpe og hjemme seg i et mørkt hjørne, for så å ikke fortelle det til noen. Det er sånn man gjorde i barnehagen og barneskolen det. Det hjalp ikke en dritt. Å kjempe tilbake er det eneste som hjelper, og det eneste som får en fram her i livet. Om noen kommer bort til deg å slår til deg, hva gjør du da? Slår tilbake selvfølgelig! Så mitt spørsmål til deg er: Hvor umodent er det å ikke fighte tilbake?

Veldig mange både levende å døde eller andre som aldri har levd her, lever av å tappe hvernadre for krefter.Det er en dyp før jordisk angst som kommer opp. Av og til velger levende mennesker å skape så djævelige situasjoner av tapping, enten det er fra en annen levelig, eller som i ditt tilfelle, åndelige vesener. Det er forferdelig, men det er også en illusjon. Mennesker skaper dette, for å på en måte tvinge seg selv opp i ett hjørne, så at det finnes ingen gammel løsning igjen.
Det handler om å våge og gi slipp på den du trodde du var. Et offer, uten sjanse til annet enn å kjefte tilbake, eller holde deg våken. Angst er er en sterk energi, og den vil også forsøke å opprettholde sitt rom i deg.
Ingen, INGEN, Kan innvadere, plage, forstyrre eller sluke deg, om du ikke tillater det. Mesteparten av tillatelsen er som oftest ubevisst. Det er en trone i ditt liv, din bevissthet, og på et eller annen punkt, tidlig, valgte du ubevisst og gå av denne tronen. For å trøste deg, du er ikke alene om det. Det er få mennesker som sitter fullstendig på denne tronen i sitt liv.
Kanykopatskje noe hendte, som fikk det til å trekke deg, når du var ung.
Det finnes ikke noe tomrom, det vil alltid fylles av noe. Og sensitiv som du er for dimensjoner, kom de heller derfra. Det er ikke på noen annen måte enn å leve med en psykopat, eller overgriper. Og det er det samme som gjelder. Det fortsetter til du har fått nok.
Det er lett å tro at ikke-mennesker er så mye sterker enn oss, at vi ikke ha en sjanse. Det er ren skjær løgn. Sannheten er at vi er sterkere enn dem. Ikke i styrke og evne, men i bevissthet.
Dritten i barndommen har nok satt spor. Der du valgte å fratre sjefsrollen. Bekymringene handler om det samme, der det ofte handler om skyld og penger.
Min oppmuntring til deg, er å puste deg inn i ditt eget senter. Kjenne det stedet der tronen står. Sette deg der. Velge så å utvide ditt kongerike, fra dette punktet utover i ditt eget liv.
Det handler veldig mye om å ikke betvile, diskutere og ødelegge for deg selv.
Det handler først og fremst om et valg, et bevisst valg du ikke betviler og går tilbake på. De vil nok teste å se om du virkelig mener det. Men da må du ikke gå i krig med dem. Angrep og krig mot dem, vil bare forsterke deres tak over deg. Du må bare puste dypt inn i magen.
Forflytte hele ditt fokus fra hodet og ned i magen. Det er i hode de kan lure og angripe. Ikke i din kjerne. Pust derfra et trygt rom, som du ekspandere.
Husk, det er du som er kongen i ditt liv. Ta det tilbake.

Kan du utdype litt mer om hvordan man gjenerobrer tronen og blir konge i sitt eget rike? Du har nok rett i at jeg valgte å tre ned fra tronen i ung alder. Men du skriver at dette fortsetter til jeg har fått nok. Burde dem ikke fått nok for lenge siden? Dem har jo holdt på snart halve livet mitt.

Hei Tobben!

Ta en titt på http://en.wikipedia.org/wiki/Hypnagogia

Jeg har også hatt slike drømmer, i perioder da jeg var stresset og mobbet på skolen, og ikke var helt fornøyd med min bo-situasjon. Passer du på deg selv psykisk og fysisk? Trener du og spiser sunt? Har du prøvd å snakke ut med noen om evt ( jeg vet ikke om du har det bra eller ikke ) vansker du har?
Om du stresser, prøv å slapp av mere, gå turer og mediter.

I ettertid dro jeg til en healer i oslo. Hun trodde det var en fremmed energi som var fast i min energi, og hun fjernet den for meg. Hun mente denne energien hadde forårsaket drømmene mine. (Med meg så var det ikke monstre, men en skremmende kvinnelig skikkelse som lignet ufyselig på hun i the ring hehe )
Så ut ifra min erfaring, så vil jeg anbefale deg å snakke med en klarsynt livsveileder. Etter jeg besøkte hun klarsynte, så ble jeg ikke bare kvitt denne "damen" men jeg ble også lykkeligere og fikk en sunnere holdning til verden og menneskene rundt meg, som har gitt meg veldig mye glede.

Jeg har faktisk lest mye av det du nevner. (http://www.wikihow.com/Cope-With-Sleep-Paralysis). Det skal visst hjelpe med å spise sunt, trene og ha en bedre døgnrytme. Problemet er bare at jeg ikke har overskudd nok til å trene. Jeg går rundt og er konstant sliten pga. jeg sover så dårlig. Uansett hvor mange timer jeg sover, så er jeg dødstrøtt når jeg våkner. Når det gjelder stressing så stresser jeg ikke så mye nå lenger. Jeg stresset ufattelig mye før, men etter jeg skiftet jobb så har det gått mye bedre når det gjelder stressing.

Når det gjelder å spise sunt så spiser sunt kan det bli litt vanskelig. Jeg får aldri spist frokost da jeg aldri klarer å komme meg ut av senga før det er igjen 10min til bussen går. I lunsjen spiser jeg som regel brød eller rundstykker med pålegg, enkelte ganger så kan det bli en kebab. Til middag så spiser jeg alt mulig rart, men prøver å spise litt sunt.

Tobben: Fight tilbake mot dem!
Det er kun i ditt sinn at dette skjer. Søvnparalyse kan henge sammen med tidligere negative opplevelser. Ta kontakt med lege og be h*n henvise deg til søvnlaboratorium for å kartlegge hvordan du har det når du sover...Det er IKKE medikamenter som hjelper mot dette så ta det rolig. Sier legen det, så tar han feil. En psykolog kan nok hjelpe deg veldig mye også.
De som jobber på søvnlaboratorium skal være "eksperter" på søvn, og vil nok vite hva som skal til for å løse opp i dette ekkle problemet du har. Det er viktig at du finner ut av det her. Hvis ikke du ber om hjelp tror jeg nok ikke du vil kunne leve livet ditt fullt ut, da du helt sikkert er sliten og trøtt mesteparten av dagen.
Så ja, du får hjelp, og du vil bli kvitt det her hvis du tar første steget

Jeg fighter mot dem i søvnparalysen, men du har rett i at jeg burde ta det et steg videre. Jeg skal prøve å spise litt sunnere, begynne å trene og få en normal døgnrytme for å se om det hjelper. Om ikke det hjelper så går jeg til legen og ber om å bli henvist til søvnlaboratorium. Medikamenter er totalt uaktuelt. Han kan skrive ut så mange resepter han vil uten at jeg kommer til å ta et skritt mot apoteket.

jeg hart også slitt med søvnparalyae, jeg trodde også det var noen "fra den andre siden", men etter at jeg fikk vite at det er hjernen min som bearbeider og søvnparalyse inntreffer med mye stress, greide jeg å begynne å slappe av... Jeg gikk også leeeenge uten å såve, men du kan begynne med at noen du stoler på sover sammen med deg i begynnelsen, til du blir tryggere? Håper det ordner seg ofr deg også, slik det gjorde med meg!

Jeg har prøvd å sove med noen jeg stoler på før. Det funket som bare det frem til jeg fikk en liten søvnparalyse. Så tror nok ikke man kan "rømme" unna søvnparalysen uten å ta de viktigste forhåndsreglene. Søvnparalysen følger deg overalt. Du har helt rett i at søvnparalysen ligger i hjernen.

Du må gi oss tilbakemelding på hvordan det går, og om du har søkt hjelp og hvordan dette har gått...

Det skal jeg gjøre. Lurer nesten på om jeg skal begynne å skrive søvndagbok?!

søvnparalyse er vanvittig ekkelt, og skremmende vertfall for meg Musklene i kroppen lammes alle som en ... man kan ikke snakke heller...det er umulig!
Og man ser ting som er ekkelt, skremmende, men kan også se ting som ikke er så opprivende... men lammelsen er alltid med.
Jeg vet ikke hvor lenge dette varer for meg, men det føles som en evighet hver gang

Jeg har også plutselige lammelser i hele kroppen på dagtid i forskjellige sinnstemninger...
alle muskler lammes, man kan ikke røre en finger, heller ikke snakke... men man er bevist og hører alt som skjer rundt en og hva folk sier..
det er ubehagelig, ekkelt og hemmer en i hverdagen også dette... for når alle musklene lammes faller man om der man står, går eller sitter *S*

Nå har du fortalt mye som jeg kjenner meg godt igjen i og du forklarer jo omfattende og godt i ditt lange inlegg... og dette er søren meg ikke lett å skal forklare så synes du har vert riktig flink å få frem dine opplevelser med dette *S*
jeg skriver ikke om mine opplevelser med dette som skremmer vettet av meg innimellom *S* annet enn at jeg kjenner meg igjen og gikk selv i mange år før jeg søkte hjelp. Da jeg ENDELIG mannet meg op og våget og fortelle dette så ble det til min lege for mange år siden, og jeg gikk letta ut fra legekontoret for jeg ble trodd og ikke stempla som "gal" hehe og jeg ble jeg sendt til søvnklinikk for utredning...og bestemte meg for at NÅ SKAL ALT FREM... ikke noe skal glemmes og fortelle om hehe

og til min overaskelse fikk jeg diagnosen narkolepsi *S* og er det noe mange narkolepsipasienter sliter med så er det søvnparalyse og disse lammelser jeg får ellers i våken tilstand i forskjellige sinnstemninger heter katapleksi

Du kan finne masse ang ang narkolepsi om du søker på nett. og du vil se du vil kjenne deg igjen i beskrivelsene er jeg helt sikker på *S*

Sover man normalt, så har man fire søvnfaser man skal igjennom til drømmesøvnen...
Med narkolepsipasienter kommer man ofte i drømmefasen først... alså man hopper over de normale søvnfasene og rett i "drømmeland" med det samme man sovner, eller som man sier er i våken-sovetilstand.
dette er spesielt fordi da får man livaktige drømmer!!!

man føler det ofte fysisk... at noen/noe tar/rister/slår påi seg o.l... noen kan se hva/hvem det er andre ikke, som regel er det vanvittig skremmede og skaper angst.. man kan ofte høre skremmende lyder man ikke forstår hva er eller hvem som lager dem osv Opplevelsene er forkjelllige, men følelsen av å ligge der som lammet og ikke klare røre seg eller snakke sammen med angsten som bobler opp er for alle den samme... helt jævlig og ett helvete hver gang!!
forpokker det er fanden meg ikkemorsomt å sovne etter sånt...og kansje inn i ne ny fase av WÆÆÆÆ!! JEG HATER DET!!!!

De som ikke har denne sovesyken kan nok ofte si at de har livaktige drømmer... men de er helt anderledes alikvel enn hva oss med denne sovesykdommen sliter med... Det må oppleves for å forstå hehe

Og selvfølgelig blir søvnkvaliteten så dårlig av dette at man klarer seg knapt gjennom dagen... det er forståelig for den som går igjennom dette selv og søvnklinikken vil også forstå Jeg kjemper hver dag og hver natt og skjønner godt hva du snakker om

kort fortalt:
Normalt ville man sovne og lade opp kroppen og våkne uthvilt hver morgen, ikke sant *S*
folk med søvnsykdommer våkner utslitt hver morgen og dagen blir også deretter *S*

Jeg vil anbefale deg å gå til legen din... fortelle ham om dine opplevelser og be om henvisning til en nevrolog som videre vil henvise deg til en søvnklinikk hvor de tar b.la søvnutredning for å se på ditt søvnmønster
Der skal jeg låve deg du vil få aha-opplevelser de luxe og forstså mere hvorfor dette skjer og det viktigste du vil få god hjelp

Gå bare ikke flere år uten å få hjelp til dette!!!... du merker jo det sliter deg fysisk og psykisk og du forteller at det har bare blitt værre med årene

Så ett spark i baken, kom deg til søvnklinikken fortest mulig
og utsett ikke noe som helst...kom deg avsted til legen!!!!

tror jeg vet hva diagnose du vil få og blir det det jeg tror... så blir det medisinering hehe jojo... det skal til serru og det blir etter den grad de finner ut du har... men det er ikke ille den medisinering du vil føler deg såååååå mye bedre når de finner rett medisin til deg
... husk om det er så du har av denne type søvnsyke så er den kronisk og du vil ha den med deg hele livet!!!! *S*

og da er spørsmålet siden du sier du slett ikke vil ta medisiner...
vil du orke hele resten av ditt liv som du har det nå, når du får vite at du blir bedre med en tablett eller to som vil bedre din livskvalitet og hverdag!???
Og en annen ting du også skal huske på, det er ikke bare deg som preges av din situasjon, men også de som står deg nær... familie og venner *S*
Og de ville nok glede seg stort over at din livskvalitet blir endret til det bedre og bra, fordi du vil fungere godt i hverdagen, orke mere, sove bedre osv osv fordi du tar ei pille
... ikke værre enn det... pilla gir deg det gode liv tilbake!!! og det er bedre enn å ha det slik som du sliter nå...
Jeg fikk helt vont da jeg leste inlegget ditt for dette kjenner jeg godt til... gå ikke å ha det slik.... finn ut av det ...sett igang..... søk hjelp NÅ!!!

LYKKE TIL

du ska dævendøttemei få en cyberklem også *ler*

Du skriver mye bra her, og jeg skjønner at du er blitt skikkelig plaget av søvnparalyse du også. Det er helt forjævelig og du har helt rett i at det må oppleves for å i det hele tatt skjønne hvordan det er.

Det vil ikke forundre meg et sekund om jeg blir stilt diagnosen narkolepsi.

Du anbefaler meg å gå til legen. Det er noe jeg kommer til å gjøre om jeg ikke får tatt knekken på denne søvnparalysen gjennom et sunnere liv. Men jeg er ikke så veldig glad i å ta medikamenter. Det er noe av det værste jeg vet. Men om det er eneste utvei ut av dette helvete så komer jeg til å ta medisiner.

Søvnlaboratorium høres egentlig litt spennendes ut. For det hadde vært kjekt å kartlegge søvnmønsteret mitt. Men om jeg ikke får søvnparalyse mens jeg ligger og sover på et sånt laboratorium, så blir vel ikke testen 100 %? Når du sov på søvnlaboratorium, hadde du søvnparalyse under testen? Om du hadde det, hvilke utslag gjorde det på søvntesten?

Jeg vet at søvnparalysen min også går utover mine nærmeste, og det er derfor jeg har tenkt å gjøre noe med det nå. Men jeg vil prøve å leve litt sunnere først da det virkelig trengs både fysisk og psykisk. Så da slår jeg to fluer i en smekk. Om ikke det hjelper mot søvnparalysen så går jeg til legen.

Du skal jaggu meg få en cyberklem du også

[BA.]

Det ser ut til at du misforstår en del om søvnparalyse.

Søvnparalyse er en form for søvnforstyrrelser. Du ser ut til å blande dette med din tro på at det faktisk er noen andre vesener der.

Andre veseners tilstedeværelse har ingenting med søvnforstyrrelser å gjøre i det hele tatt. Du kan drømme at det finnes andre vesener der ved søvnparalyse, og du kan være fastlåst, slik at du ikke kan bevege deg eller våkne, selv om du vil. Likevel er det bare fantasi det er snakk om.

Communicado hadde for en stund tilbake noen flotte innlegg om søvnparalyse. Sjekk disse https://www.paran.no/forum/phpbb2/viewt ... 9788#99788

[eneri]

Det ser ut til at du misforstår en del om søvnparalyse.

Søvnparalyse er en form for søvnforstyrrelser. Du ser ut til å blande dette med din tro på at det faktisk er noen andre vesener der.

Andre veseners tilstedeværelse har ingenting med søvnforstyrrelser å gjøre i det hele tatt. Du kan drømme at det finnes andre vesener der ved søvnparalyse, og du kan være fastlåst, slik at du ikke kan bevege deg eller våkne, selv om du vil. Likevel er det bare fantasi det er snakk om.

Communicado hadde for en stund tilbake noen flotte innlegg om søvnparalyse. Sjekk disse https://www.paran.no/forum/phpbb2/viewt ... 9788#99788

Slik jeg leser det har Tobben full forståelse for at dette er noe som skjer inne i hans hodet
---> og det han prøver å forklare er nettopp dette at det føles så LEVENDE og LIVAKTIGE!

og hvorfor det føles slik kan også jeg prøve og forklar en gang til
Mange kjenner det fysisk på kroppen, man blir klypt, ristet i, slått, mange ser også noe/noen... noen kan man kan da også kalle for vesen.. ( umulig og forklare med annet enn ord man kan hehe) ...og ordet vesen sier vel hver og en at det fanden meg ikke er på denne jord av samme slags av det mange opplever å se *ler* mens andre kan se personer de kjenner også osv Hørselen spiller også en ett realt puss og lukttesansen kan også være "sjærpet"... opplevelsesspekteret kan være stort
Men alt dette er vanskelig å forklare fordi det kan nesten ikke beskrives med ord! hva man opplever Vi har alle forskjellige opplevelser innen dette i forsjellige grader, noen sterke og noen i mildere form, men felles for alle er at det mest er skremmende opplevelser...

Så en liten kort forklaring på HVA søvnparalyse er:
Det er tap av muskelkraft ( mukslene lammes )
man blir liggende våken og bevist uten å kunne røre på seg.
Det er søvnparalyse *S*

og....

Søvnparalysen for mange trer ofte til under det som Tobben prøver å forklare av OPPLEVELSENE han har med søvnparalysen...
Det har også ett navn disse opplevelsene også:
HYPNAGOGE HALLUSINASJONER!
Det er hallusinasjoner som er LIVAKTIGE og vanvittig skremmende for mange...
hallusinasjonene kan ha forkjellig "grad" og lukt, hørsel og synsopplevelser er vanlig med dette og at man også kan føle det fysisk på kroppen
Dette oppleves gjerne ved søvnparalyse


LIVAKTIG... JA! Så innigranskauen også!!!! *S*
og om man ikke vet hvorfor dette skjer eller har fått hjelp til å finne ut av dette oppleves det som en ekstra belasting fordi enkelt og greit man veit ikke hvorfor det skjer...
Hva i helsike skal man tro da når man ikke vet noe mere enn at dette kommer... jo mange tror det "klikker" og man tørr ikke fortelle om det fordi folk kan jo tro man har blitt spikspenna gæ'ærn... desverre går mange og har det slik i alt for mange år før man får hjelp... og det er synd fordi det blir liksom så mange år " borte" fordi livskvaliteten svekkes .... det er vanvittig mye og skrive akuratt rundt den delen også, men det skal jeg ikke gå så mye inn på annet enn å si at, det er ikke bare søvnparalysen eller hallusinasjonene som er en kamp, men med dette også livskvaliteten fordi søvnkvaliteten blir så dårlig så blir det også en kamp og fungere normalt på dagtid når man skal være våken fordi kroppen er allerede utslitt når man skal begynne dagen Hele døgnet blir en kamp for mange :/...kort fortalt.

Jeg har fått en diagnose på dette, men det skremmer meg like forbannainnigranskogen like jævlig nesten hver gang det skjer når det er riktig ille.... "i min egen skrekkfilm" *leråler*
Jeg føler det fysisk, hører og ser *S*

Dette følger med sovesyken narkolepsi slik jeg har fått det forklart på søvnklinikken,
mens bare søvnparalysen kan også friske mennesker oppleve... alså man trenger ikke ha narkolepsi om man opplever søvnparalyse!... men ER hallusinasjoner også med... så er det bare en ting å gjøre for å få hjelp... søvnklinikken/søvnlabratoier *S*

Dette er en nevrologisk tilstand

[eneri]

Heisann igjen. Tusen takk for mange gode innlegg, råd og tips.

Jeg har hatt søvnparalyse kun 1 gang etter jeg skrev ned dette. Og det følte jeg var en mest hevnaktig greie. Den var intens, men jeg fikk avbryti den før det utartet seg. Under denne søvnparalysen snakket han vedkommende som plaget meg en del. Men det var mest mumling, så jeg fikk ikke med meg nøyaktig hva han sa. Men han hang over meg, og jeg følte det var en slags advarsel mot å gå ut med at jeg har søvnparalyse og hvor intens den er. Hvorfor skal han advare meg mot det? Er han/de redd for at de skal bli straffet, utdrives etc?

Hvor umodent er det ikke å slenge dritt tilbake til dem? Hvorfor gjør du det? Det er jo akkurat det de vil ha. De vil tappe deg for energi, og ta den til seg... Hvorfor tror du en som mobber, bare flirer ennå mer når mobbeofferet blir sinna, irritert og frustrert? Fordi det er akkurat det han vil ha. Et mobbeoffer ser på seg selv som et mobbeoffer, derfor er han/hun et mobbeoffer.. No boundaries rundt seg selv og sin egen person, fritt fram for andre og komme å ta energien hans/hennes.

Jeg synes overhodet ikke det er umodent i det hele tatt jeg. Ta imot dritten å løpe og hjemme seg i et mørkt hjørne, for så å ikke fortelle det til noen. Det er sånn man gjorde i barnehagen og barneskolen det. Det hjalp ikke en dritt. Å kjempe tilbake er det eneste som hjelper, og det eneste som får en fram her i livet. Om noen kommer bort til deg å slår til deg, hva gjør du da? Slår tilbake selvfølgelig! Så mitt spørsmål til deg er: Hvor umodent er det å ikke fighte tilbake?

Veldig mange både levende å døde eller andre som aldri har levd her, lever av å tappe hvernadre for krefter.Det er en dyp før jordisk angst som kommer opp. Av og til velger levende mennesker å skape så djævelige situasjoner av tapping, enten det er fra en annen levelig, eller som i ditt tilfelle, åndelige vesener. Det er forferdelig, men det er også en illusjon. Mennesker skaper dette, for å på en måte tvinge seg selv opp i ett hjørne, så at det finnes ingen gammel løsning igjen.
Det handler om å våge og gi slipp på den du trodde du var. Et offer, uten sjanse til annet enn å kjefte tilbake, eller holde deg våken. Angst er er en sterk energi, og den vil også forsøke å opprettholde sitt rom i deg.
Ingen, INGEN, Kan innvadere, plage, forstyrre eller sluke deg, om du ikke tillater det. Mesteparten av tillatelsen er som oftest ubevisst. Det er en trone i ditt liv, din bevissthet, og på et eller annen punkt, tidlig, valgte du ubevisst og gå av denne tronen. For å trøste deg, du er ikke alene om det. Det er få mennesker som sitter fullstendig på denne tronen i sitt liv.
Kanykopatskje noe hendte, som fikk det til å trekke deg, når du var ung.
Det finnes ikke noe tomrom, det vil alltid fylles av noe. Og sensitiv som du er for dimensjoner, kom de heller derfra. Det er ikke på noen annen måte enn å leve med en psykopat, eller overgriper. Og det er det samme som gjelder. Det fortsetter til du har fått nok.
Det er lett å tro at ikke-mennesker er så mye sterker enn oss, at vi ikke ha en sjanse. Det er ren skjær løgn. Sannheten er at vi er sterkere enn dem. Ikke i styrke og evne, men i bevissthet.
Dritten i barndommen har nok satt spor. Der du valgte å fratre sjefsrollen. Bekymringene handler om det samme, der det ofte handler om skyld og penger.
Min oppmuntring til deg, er å puste deg inn i ditt eget senter. Kjenne det stedet der tronen står. Sette deg der. Velge så å utvide ditt kongerike, fra dette punktet utover i ditt eget liv.
Det handler veldig mye om å ikke betvile, diskutere og ødelegge for deg selv.
Det handler først og fremst om et valg, et bevisst valg du ikke betviler og går tilbake på. De vil nok teste å se om du virkelig mener det. Men da må du ikke gå i krig med dem. Angrep og krig mot dem, vil bare forsterke deres tak over deg. Du må bare puste dypt inn i magen.
Forflytte hele ditt fokus fra hodet og ned i magen. Det er i hode de kan lure og angripe. Ikke i din kjerne. Pust derfra et trygt rom, som du ekspandere.
Husk, det er du som er kongen i ditt liv. Ta det tilbake.

Kan du utdype litt mer om hvordan man gjenerobrer tronen og blir konge i sitt eget rike? Du har nok rett i at jeg valgte å tre ned fra tronen i ung alder. Men du skriver at dette fortsetter til jeg har fått nok. Burde dem ikke fått nok for lenge siden? Dem har jo holdt på snart halve livet mitt.

Hei Tobben!

Ta en titt på http://en.wikipedia.org/wiki/Hypnagogia

Jeg har også hatt slike drømmer, i perioder da jeg var stresset og mobbet på skolen, og ikke var helt fornøyd med min bo-situasjon. Passer du på deg selv psykisk og fysisk? Trener du og spiser sunt? Har du prøvd å snakke ut med noen om evt ( jeg vet ikke om du har det bra eller ikke ) vansker du har?
Om du stresser, prøv å slapp av mere, gå turer og mediter.

I ettertid dro jeg til en healer i oslo. Hun trodde det var en fremmed energi som var fast i min energi, og hun fjernet den for meg. Hun mente denne energien hadde forårsaket drømmene mine. (Med meg så var det ikke monstre, men en skremmende kvinnelig skikkelse som lignet ufyselig på hun i the ring hehe )
Så ut ifra min erfaring, så vil jeg anbefale deg å snakke med en klarsynt livsveileder. Etter jeg besøkte hun klarsynte, så ble jeg ikke bare kvitt denne "damen" men jeg ble også lykkeligere og fikk en sunnere holdning til verden og menneskene rundt meg, som har gitt meg veldig mye glede.

Jeg har faktisk lest mye av det du nevner. (http://www.wikihow.com/Cope-With-Sleep-Paralysis). Det skal visst hjelpe med å spise sunt, trene og ha en bedre døgnrytme. Problemet er bare at jeg ikke har overskudd nok til å trene. Jeg går rundt og er konstant sliten pga. jeg sover så dårlig. Uansett hvor mange timer jeg sover, så er jeg dødstrøtt når jeg våkner. Når det gjelder stressing så stresser jeg ikke så mye nå lenger. Jeg stresset ufattelig mye før, men etter jeg skiftet jobb så har det gått mye bedre når det gjelder stressing.

Når det gjelder å spise sunt så spiser sunt kan det bli litt vanskelig. Jeg får aldri spist frokost da jeg aldri klarer å komme meg ut av senga før det er igjen 10min til bussen går. I lunsjen spiser jeg som regel brød eller rundstykker med pålegg, enkelte ganger så kan det bli en kebab. Til middag så spiser jeg alt mulig rart, men prøver å spise litt sunt.

Tobben: Fight tilbake mot dem!
Det er kun i ditt sinn at dette skjer. Søvnparalyse kan henge sammen med tidligere negative opplevelser. Ta kontakt med lege og be h*n henvise deg til søvnlaboratorium for å kartlegge hvordan du har det når du sover...Det er IKKE medikamenter som hjelper mot dette så ta det rolig. Sier legen det, så tar han feil. En psykolog kan nok hjelpe deg veldig mye også.
De som jobber på søvnlaboratorium skal være "eksperter" på søvn, og vil nok vite hva som skal til for å løse opp i dette ekkle problemet du har. Det er viktig at du finner ut av det her. Hvis ikke du ber om hjelp tror jeg nok ikke du vil kunne leve livet ditt fullt ut, da du helt sikkert er sliten og trøtt mesteparten av dagen.
Så ja, du får hjelp, og du vil bli kvitt det her hvis du tar første steget

Jeg fighter mot dem i søvnparalysen, men du har rett i at jeg burde ta det et steg videre. Jeg skal prøve å spise litt sunnere, begynne å trene og få en normal døgnrytme for å se om det hjelper. Om ikke det hjelper så går jeg til legen og ber om å bli henvist til søvnlaboratorium. Medikamenter er totalt uaktuelt. Han kan skrive ut så mange resepter han vil uten at jeg kommer til å ta et skritt mot apoteket.

jeg hart også slitt med søvnparalyae, jeg trodde også det var noen "fra den andre siden", men etter at jeg fikk vite at det er hjernen min som bearbeider og søvnparalyse inntreffer med mye stress, greide jeg å begynne å slappe av... Jeg gikk også leeeenge uten å såve, men du kan begynne med at noen du stoler på sover sammen med deg i begynnelsen, til du blir tryggere? Håper det ordner seg ofr deg også, slik det gjorde med meg!

Jeg har prøvd å sove med noen jeg stoler på før. Det funket som bare det frem til jeg fikk en liten søvnparalyse. Så tror nok ikke man kan "rømme" unna søvnparalysen uten å ta de viktigste forhåndsreglene. Søvnparalysen følger deg overalt. Du har helt rett i at søvnparalysen ligger i hjernen.

Du må gi oss tilbakemelding på hvordan det går, og om du har søkt hjelp og hvordan dette har gått...

Det skal jeg gjøre. Lurer nesten på om jeg skal begynne å skrive søvndagbok?!

søvnparalyse er vanvittig ekkelt, og skremmende vertfall for meg Musklene i kroppen lammes alle som en ... man kan ikke snakke heller...det er umulig!
Og man ser ting som er ekkelt, skremmende, men kan også se ting som ikke er så opprivende... men lammelsen er alltid med.
Jeg vet ikke hvor lenge dette varer for meg, men det føles som en evighet hver gang

Jeg har også plutselige lammelser i hele kroppen på dagtid i forskjellige sinnstemninger...
alle muskler lammes, man kan ikke røre en finger, heller ikke snakke... men man er bevist og hører alt som skjer rundt en og hva folk sier..
det er ubehagelig, ekkelt og hemmer en i hverdagen også dette... for når alle musklene lammes faller man om der man står, går eller sitter *S*

Nå har du fortalt mye som jeg kjenner meg godt igjen i og du forklarer jo omfattende og godt i ditt lange inlegg... og dette er søren meg ikke lett å skal forklare så synes du har vert riktig flink å få frem dine opplevelser med dette *S*
jeg skriver ikke om mine opplevelser med dette som skremmer vettet av meg innimellom *S* annet enn at jeg kjenner meg igjen og gikk selv i mange år før jeg søkte hjelp. Da jeg ENDELIG mannet meg op og våget og fortelle dette så ble det til min lege for mange år siden, og jeg gikk letta ut fra legekontoret for jeg ble trodd og ikke stempla som "gal" hehe og jeg ble jeg sendt til søvnklinikk for utredning...og bestemte meg for at NÅ SKAL ALT FREM... ikke noe skal glemmes og fortelle om hehe

og til min overaskelse fikk jeg diagnosen narkolepsi *S* og er det noe mange narkolepsipasienter sliter med så er det søvnparalyse og disse lammelser jeg får ellers i våken tilstand i forskjellige sinnstemninger heter katapleksi

Du kan finne masse ang ang narkolepsi om du søker på nett. og du vil se du vil kjenne deg igjen i beskrivelsene er jeg helt sikker på *S*

Sover man normalt, så har man fire søvnfaser man skal igjennom til drømmesøvnen...
Med narkolepsipasienter kommer man ofte i drømmefasen først... alså man hopper over de normale søvnfasene og rett i "drømmeland" med det samme man sovner, eller som man sier er i våken-sovetilstand.
dette er spesielt fordi da får man livaktige drømmer!!!

man føler det ofte fysisk... at noen/noe tar/rister/slår påi seg o.l... noen kan se hva/hvem det er andre ikke, som regel er det vanvittig skremmede og skaper angst.. man kan ofte høre skremmende lyder man ikke forstår hva er eller hvem som lager dem osv Opplevelsene er forkjelllige, men følelsen av å ligge der som lammet og ikke klare røre seg eller snakke sammen med angsten som bobler opp er for alle den samme... helt jævlig og ett helvete hver gang!!
forpokker det er fanden meg ikkemorsomt å sovne etter sånt...og kansje inn i ne ny fase av WÆÆÆÆ!! JEG HATER DET!!!!

De som ikke har denne sovesyken kan nok ofte si at de har livaktige drømmer... men de er helt anderledes alikvel enn hva oss med denne sovesykdommen sliter med... Det må oppleves for å forstå hehe

Og selvfølgelig blir søvnkvaliteten så dårlig av dette at man klarer seg knapt gjennom dagen... det er forståelig for den som går igjennom dette selv og søvnklinikken vil også forstå Jeg kjemper hver dag og hver natt og skjønner godt hva du snakker om

kort fortalt:
Normalt ville man sovne og lade opp kroppen og våkne uthvilt hver morgen, ikke sant *S*
folk med søvnsykdommer våkner utslitt hver morgen og dagen blir også deretter *S*

Jeg vil anbefale deg å gå til legen din... fortelle ham om dine opplevelser og be om henvisning til en nevrolog som videre vil henvise deg til en søvnklinikk hvor de tar b.la søvnutredning for å se på ditt søvnmønster
Der skal jeg låve deg du vil få aha-opplevelser de luxe og forstså mere hvorfor dette skjer og det viktigste du vil få god hjelp

Gå bare ikke flere år uten å få hjelp til dette!!!... du merker jo det sliter deg fysisk og psykisk og du forteller at det har bare blitt værre med årene

Så ett spark i baken, kom deg til søvnklinikken fortest mulig
og utsett ikke noe som helst...kom deg avsted til legen!!!!

tror jeg vet hva diagnose du vil få og blir det det jeg tror... så blir det medisinering hehe jojo... det skal til serru og det blir etter den grad de finner ut du har... men det er ikke ille den medisinering du vil føler deg såååååå mye bedre når de finner rett medisin til deg
... husk om det er så du har av denne type søvnsyke så er den kronisk og du vil ha den med deg hele livet!!!! *S*

og da er spørsmålet siden du sier du slett ikke vil ta medisiner...
vil du orke hele resten av ditt liv som du har det nå, når du får vite at du blir bedre med en tablett eller to som vil bedre din livskvalitet og hverdag!???
Og en annen ting du også skal huske på, det er ikke bare deg som preges av din situasjon, men også de som står deg nær... familie og venner *S*
Og de ville nok glede seg stort over at din livskvalitet blir endret til det bedre og bra, fordi du vil fungere godt i hverdagen, orke mere, sove bedre osv osv fordi du tar ei pille
... ikke værre enn det... pilla gir deg det gode liv tilbake!!! og det er bedre enn å ha det slik som du sliter nå...
Jeg fikk helt vont da jeg leste inlegget ditt for dette kjenner jeg godt til... gå ikke å ha det slik.... finn ut av det ...sett igang..... søk hjelp NÅ!!!

LYKKE TIL

du ska dævendøttemei få en cyberklem også *ler*

Du skriver mye bra her, og jeg skjønner at du er blitt skikkelig plaget av søvnparalyse du også. Det er helt forjævelig og du har helt rett i at det må oppleves for å i det hele tatt skjønne hvordan det er.

Det vil ikke forundre meg et sekund om jeg blir stilt diagnosen narkolepsi.

Du anbefaler meg å gå til legen. Det er noe jeg kommer til å gjøre om jeg ikke får tatt knekken på denne søvnparalysen gjennom et sunnere liv. Men jeg er ikke så veldig glad i å ta medikamenter. Det er noe av det værste jeg vet. Men om det er eneste utvei ut av dette helvete så komer jeg til å ta medisiner.

Søvnlaboratorium høres egentlig litt spennendes ut. For det hadde vært kjekt å kartlegge søvnmønsteret mitt. Men om jeg ikke får søvnparalyse mens jeg ligger og sover på et sånt laboratorium, så blir vel ikke testen 100 %? Når du sov på søvnlaboratorium, hadde du søvnparalyse under testen? Om du hadde det, hvilke utslag gjorde det på søvntesten?

Jeg vet at søvnparalysen min også går utover mine nærmeste, og det er derfor jeg har tenkt å gjøre noe med det nå. Men jeg vil prøve å leve litt sunnere først da det virkelig trengs både fysisk og psykisk. Så da slår jeg to fluer i en smekk. Om ikke det hjelper mot søvnparalysen så går jeg til legen.

Du skal jaggu meg få en cyberklem du også

På søvnklinkken( jeg var i Oslo på gamle rødekors-sykehuset) skjer følgen litt info og overnatting en natt... kansje en til eller fler om det er behov fo dette... med elektroder på kroppen, mest på hodet eller man får en slange ned nesa og dette skal man så sove med på søvnklinikken for å registrer din søvn for å mulig årsak til dine problemer med søvnen.

Jeg fikk diagnose på 2 stk kroniske sovesyker som jeg skal slite med resten av mitt liv...
og var temmelig overasket da jeg fikk den meldingen for hadde klart seg lenge med bare 1 liksom hehe
Men det var en aha opplevese og alt "falt på plass" fordi nå fortod jeg HVORFOR jeg har slitt med alt jeg har gjort og fremdeles gjør *S*


På søvnlabratoriet ( i Oslo ved colluseum) var det nærmere utredelse for narkolepsien
Snakket med en lege som kartlegger meg om min søvn og man får elektroder i toppen rundt om (Det heter selvfølgelig noe spes. disse undersøkelsene men jeg husker ikke lengre hva det het)
Der var jeg en hel dag, med flust av elektroder på hodet
Jeg skulle sove på " komando"... alså de registrerte HVOR FORT jeg sovnet, hvor fort jeg kom inn i drømmefasen osv
sov en halvtime så ble jeg vekt for at jeg skulle være våken ett par timer før jeg måtte legge meg ned for å sove en halv time igjen...
hadde liggetider 3-4 ganger med ca 2 timer mellom hver gang hvor jeg måtte holde meg våken.

Nei jeg hadde ikke søvnparalyse under dette...
du vet "den kommer når den selv vil" så man kan ikke " bestille den til å være med" hehe
men de finner alikvel ut masser på disse søvntestene sine..
men du må fortelle du har dette og de registrere og forstår hva du snakker om...
du vil få mange spørsmål rundt dette og det lønner seg kansje og skrive seg noen stikkord for helt sikkert å ikke glemme ting man vil fortelle om

Og veit du SØVNDAGBOKforslaget ditt er knall!!! Sett igang og du kan også vise frem hva du har skrevet av dine oplevelser i søvndagboka

Å leve sundt og godt det er bra for kroppen, men med søvnsykdommer er det slik at man har lite energi å ta av for daglige trimmerunder o.l
Bare det å være sosial med venner og familie kan for mange være ett slit og en kamp for å få til, for man har ikke energi, krefter til noe som helst aktiviteter... man er utslitt og orker ikke... dette kan for mange i omgangskretsen være vanskelig å forstå fordi de vet ikke hva man går igjennom og hvorfor

Men det er bra med sund livstil og ingen tvil om det og det for alle og enhver *S*

Men du vil ha det best med å å komme deg til lege... der vil de høre på deg og du forlanger de skal ta blodprøve av deg for vertfall narkolepsi og at de henviser deg til en nevrolog for så og komme videre til søvnklinikk *S* ...jo fortere du gjør, jo fortere vil du få hjelp og jo fortere vil du få mere energi til alt du ønsker å ta tak i med ditt liv
Så vil du se at livskvaliteten vil øke og bedres og man tenker tilbake på hvorfor i hælsike man ikke har reagert og kommet seg avsted mye før hehe

Slik du har det nå og har hatt det i mange år, har du sjelden hatt noe dyp søvn som normalsøvn og det gjør seg utslag når du er våken, samtidig som det er en kamp om natten *S* Jeg er sikker på at du merker det godt på en eller annen måte eller mange... lite krefter , energi, trøtt, konsentrasjonsvansker, o.l på dagtid, fordi hjernen " prøver" å ta igjen alt på dagtid fordi søvnkvaliteten på natta er så dårlig med alle opplevelser med hallusinasjoner, søvnparalysen og hyppige oppvåkninger og blablabla BLA hehehe

sjønne'ru hva jeg mener???
Jepp det tror jeg du gjør...temmelig sikker


og...
HA! jeg er ikke ferdig enda... skal bare gjenta meg selv 1 gang til først *ler*

Å gå til legen samtidig som du begynner med din sunnere livstil KAN FINT KOMBINERES hehe
Så får du det ettervert bedre på ALLE måter mest helt samtidig... da har du slått 3 fluer i en smekk og ikke brukt fluesmekkern en gang hehe Dæven det blir saker skal du se

så...

Bestill deg time til lege i morgen du!

cyberklem 2 U *ler*

[BA.]

Det ser ut til at du misforstår en del om søvnparalyse.

Søvnparalyse er en form for søvnforstyrrelser. Du ser ut til å blande dette med din tro på at det faktisk er noen andre vesener der.

Andre veseners tilstedeværelse har ingenting med søvnforstyrrelser å gjøre i det hele tatt. Du kan drømme at det finnes andre vesener der ved søvnparalyse, og du kan være fastlåst, slik at du ikke kan bevege deg eller våkne, selv om du vil. Likevel er det bare fantasi det er snakk om.

Communicado hadde for en stund tilbake noen flotte innlegg om søvnparalyse. Sjekk disse https://www.paran.no/forum/phpbb2/viewt ... 9788#99788

Slik jeg leser det har Tobben full forståelse for at dette er noe som skjer inne i hans hodet
---> og det han prøver å forklare er nettopp dette at det føles så LEVENDE og LIVAKTIGE!:)

OK, hvis han er klar over at dette foregår i hans eget hode kan du glemme mitt innlegg. Du kan gjerne lese tråden jeg lenket til likevel, men jeg skrev fordi jeg fikk inntrykk av at tobben faktisk trodde vesenene var der.

Hvis du hadde lest lenken, hadde du også sett at jeg er klar over en rekke av virkningene fra søvnparalyse.