Religion & livssyn ⇒ Hva er Gud? Definisjon- Navn - Egenskaper

[doodles]

Om Gud skapte Big Bang kan vel diskuteres.
Det at Big Bang skapte Gud virker mer sannsynlig?

Eller kanskje det er mer sannsynlig at ingenting har blitt skapt, men bestandig har eksistert. Er det ikke mer sannsynlig at det kun endrer form/tilstand?

Kan Gud være personlig, og noe unikt for oss alle, eller er Gud en forenende og konstant kraft eller ånd som i utgangspunktet er lik for oss alle, men at vi oppfatter Gud på hver vår individuelle måte? Er det ene et mer sannsynlig utgangspunkt for om Gud i det hele tatt eksisterer enn det andre?

Kanskje gud er både en personlig ting, og en konstant kraft osv, kan vel være flere ting på en gang. Er hvertfall det jeg ville forestilt meg.

Hvordan er Gud definert opp gjennom årene i forhold til nå,
og er Gud bare en betegnelse som får "skylden" og klandres for alt vi ikke klarer å skjønne? Er det ikke like rart å hengi seg såpass til vitenskapen at vi tror at denne også skal klare å gi oss svarene vi ikke klarer å skjønne?

Er det å godta at det er enkelte ting vi ikke klarer å skjønne ignoranse?

Hvem vet hva vi kan skjønne? Ikke no vits i å gi opp!

Jeg vet ikke hva eller hvem Gud er.
Jeg kan anta eller tro, men jeg kan ikke vite, og det tror jeg ingen kan eller noensinne vil. Og hvorfor det da er interessant å diskutere, er en av de herlige sidene ved mennesket, og viser bare at vi er interessert i å bryne oss på utfordringer og vanskelige spørsmål. Ignoranse over slike diskusjoner er ikke nødvendigvis å være dum eller være ensidig og trangsynt, for ignoransen mener jeg nemlig også kan være det samme som aksepten for at noen vil tro/mene noe selv om en ikke akkurat vil ta det inn til sitt hjerte selv.

Vet heller ikke hvem eller hva gud er, men syns likevel det er interessant å diskutere.
Er ikke noen vits i å prøve å omvende folk. Men er likevel berikende å se ting fra flere vinkler, og tenke på nye og forskjellige måter, mener jeg.

Hvis Gud er noe, så er han i oss alle.
Det er ikke noe helt platonisk som vi aldri har kontakt med ihvertfall.

nettopp, det tror jeg.

Hvorfor stiller ingen spørsmålet om Gud delvis eksisterer?
Kanskje Gud finnes, men ikke slik vi tror?

Det er nettopp det, vi skal ikke anta at vi vet at vi har tenkt på alle de mulige måtene at ting kan være på!
Man kan nok bli veldig overraska en vakker dag

Kanskje han bare har skylden i halvparten av det vi klandrer ham for?
Kanskje hun bare sørger for ren ondskap på jorden og at de kristne hele tiden har tatt feil? Er det ikke lov å stille det spørsmålet?
Hvorfor ikke? Er det ikke lov å være åpen for idéer?
Vil Gud begrense vår utvikling?
Eller hvis det er lov å stille det spørsmålet, kan det ikke oppfattes arrogant ovenfor kristne? Tar man ikke hensyn? Må man ta hensyn, hvis Gud er personlig?
Hvis Gud er personlig, kan ikke Gud da være ond også?

Jo, gud er nok "ond" også. Selv om noen hevder at det ikke finnes noe som heter "ond"...
Kanskje noen vil hevde at det vi anser som ondt, er ting og hendelser som er av en lavere vibrasjon osv. Ikke at det er ondt, bare at det ikke er så åndelig eller noe slikt...

Jeg må si at jeg synes at det virker som det finnes noe mer, altså gud, eller en skaperkraft, av forskjellige grunner. Men man kan jo egentlig ikke si noe som helst helt sikkert.

[Bob_stew]

Kanskje "gud" ikke kan skape seg selv, men gud kan da sannelig forandre seg selv, skulle jeg tro. Hva om gud endret en del av seg, endret sin vibrasjon slik at en del ble verden slik vi kjenner den, altså materien. (et syn henta fra wicca)
Har lest at alt som eksisterer består av energi..
(som da bestandig har eksistert?)

Det tror jeg er det nærmeste vi kommer en fornuftig forklaring pro skapelsen Utenfor den tradisjonelle kreasjonistiske betydningen av 'skape' (som jeg ikke tenkte forbi - props til deg), men fin synsvinkel!

Hvis man skal virkelig ta for seg dette kan man nok nevne at for at noe skal forandre seg kan ikke det som forandrer og det som blir forandret være 'alt', for da ville de ikke ha noe medium å operere gjennom (tenk - ikke luft, ikke vakuum, ingen eksistens, ingenting) eller impuls å handle på , og man kan snakke om hva dette egentlig *betyr* i praksis, men dette flyter inn i argumentene som sier at dersom vi definerer et vesen til å være 'alt' sier vi egentlig ingenting - vi snakker ikke om et vesen lenger. Og det er ikke poenget ditt. Når det gjelder akkurat det du kommenterte - ingen innvendninger mot et sånt hypotetisk syn. Det du sa er ikke et argument for at Gud er allstedsværende pga den slags ting jeg nevnte over, men det er en mulig forklaringsmodell for noe ved Gud dersom vi allerede antar at Han finnes.

Forresten, mens jeg husker det, at alt er energi er en definisjonssak og har ikke så mye å si i denne sammenhengen. Det er en liten fallgrop av en påstand som får folk til å tenke at det er grunnlag for at alt 'består av det samme' og at det f.eks. er kun variabler som 'grad av vibrasjon' som skiller dem. Egentlig sier nemlig ikke påstanden mer enn at vi kaller alt som eksisterer for 'energi'. Vi kan like gjerne si at alt er objekter - kan ikke trekke noen konklusjoner videre utifra det. Veldig løs definisjon av både objekt og energi her.

[rhonersen]

Masse har en viss energi, ja. Iflg Big Bang-teorien, oppstod tid med universets utvidelse, så mennesket ikke har mulighet til å finne årsaken (eller hvor materien kom fra).

Ah, masse har en energi? Ikke slik at masse er energi?
Selv tør jeg ikke å påstå noe om hva menneskene er i stand til å finne ut i framtiden.
Eller feste all min lit til en teori...

Jeg forstår ikke grunnen til å trekke en gud inn i bildet, det er jo ikke en forklaring.

Er det ikke en forklaring? Det er vel mange som bruker gud som en forklaring?

Jeg burde skrevet at masse er en form for energi .
Teorien må jo endres/forkastes om nye data som ikke passer inn i modellen, oppdages. Hvorfor er det ikke lurt å stole på vitenskaplige teorier (eller mener du Big Bang-teorien spesielt)?
Med forklaring mener jeg en forklaring på 'hvordan'. De fleste som tror en intelligent gud skapte alt, mener at 'han skapte alt', men ikke hvordan. Det er mer en bortforklaring, som ikke er støttet av bevis, og som vi heller ikke har noe nytte av.

[Bob_stew]

Jeg forstår ikke grunnen til å trekke en gud inn i bildet, det er jo ikke en forklaring.

Er det ikke en forklaring? Det er vel mange som bruker gud som en forklaring?

En annen måte å forstå dette på er at Gud ikke gir svar på noen spørsmål. De samme problemene er der om vi putter in Gud som mellomledd.

Hvordan ble verden til? Gud skapte den. Da er fortsatt essensen i spørsmålet uløst, med 'verden' mente man 'alt'. (Så hvordan ble Gud til?) Det vi egentlig spør etter er den uforklarlige første tilblivelsen, og det spørsmålet står ubesvart både i en kreasjonistisk og i en evolusjonistisk modell.

[Jerry]

Her diskuteres det mye for og imot Guds eksistens og hva som kjennetegner Gud.

Kan de ulike oppfatningene skyldes at vi er forskjellige som åndsvesener selv om vi på det fysiske plan ser like ut som mennesker ?

[doodles]

Jeg burde skrevet at masse er en form for energi .
Teorien må jo endres/forkastes om nye data som ikke passer inn i modellen, oppdages. Hvorfor er det ikke lurt å stole på vitenskaplige teorier (eller mener du Big Bang-teorien spesielt)?

Hmm... kan ikke se noen grunn til at det ikke er lurt å stole på vitenskapelige teorier, man kan jo tro at de stemmer uten at det har noen negative konsekvenser for livet sitt (tror jeg).
Akkurat som det ikke er noe i veien for å tro på gud eller andre ting. Så lenge det ikke får en til å gjøre tvilsomme ting f.eks, så klart.
Men at de stemmer, kan jeg vel ikke være sikker på. Siden det er teorier og ikke fakta.

Med forklaring mener jeg en forklaring på 'hvordan'. De fleste som tror en intelligent gud skapte alt, mener at 'han skapte alt', men ikke hvordan. Det er mer en bortforklaring, som ikke er støttet av bevis, og som vi heller ikke har noe nytte av.

Ja, er helt enig. Dersom man bare bruker gud til å forklare hvorfor eller jeg mener som en bortforklaring... så kan jeg ikke skjønne annet enn at det må være blind tro rett og slett.
På sett og vis, så er det jo veldig lite man egentlig kan bevise.

Jeg kan kverulere og si at alt du opplever er en drøm. Dette innebærer at alt du forsøker å bevise og alt du vet, kun er et produkt av din fantasi. Det vil si at du påvirker alt som skjer (ubevisst) og dersom drømmen din er slik at gud ikke skal finnes, så blir det slik at alle eksperimentene tyder på at gud ikke finnes, fordi det er din drøm. (selv om det var slik at gud faktisk fantes, for eksempel).

Så poenget er, hvordan kan man være sikker på noe. Man kan jo ikke vite om man har tatt alle muligheter med i beregningen. For det kan finnes muligheter som man ikke vet om.

[doodles]

Bob_Stew:


Dersom gud er alt, inkludert mediet som det opererer i. Så er gud alt, det som forandrer, det som forandres, og mediet som forandringen foregår i. Blir det et paradoks?

Definisjonen av objekt og energi blir jo forståelig løs, når man sier at alt er det samme. Eller forskjellige stadier av det samme.
Det er mulig du har rett i at det ikke er noen konklusjon å trekke ut i fra det.
Sånn untatt at vi mennesker er forskjellige deler av gud. Og poenget med livet... ja, det vet jeg så klart ikke. Men kan det være å utvikle oss. Slik at vi kan heves i vibrasjon igjen og gjenforenes med gud. Bare enda en spekulasjon. (Men det er gøy å spekulere)
Egentlig så er det kanskje merkelig å anta at det er noe mening med livet akkurat.

Den første uforklarlige tilblivelsen... Det er vel et paradoks?
Jeg tenker med mitt muligens trange sinn at noe kan vel ikke bli til av ikke noe?
Noe må jo ha tent gnisten, sparka i gang et eller annet. Ellers hadde vel materie oppstått hele tiden, ut av ingenting.
Stemmer forresten ikke med den loven som fysikerne har funnet, at energi kan aldri oppstå eller bli borte osv. Men de finner jo ut nye ting rett som det er, så...

[doodles]

Hvis materie kunne oppstått sånn helt plutselig ut av ingenting... I tomt rom.
Så burde det vel ikke eksistert tomt rom?

[rhonersen]

Hmm... kan ikke se noen grunn til at det ikke er lurt å stole på vitenskapelige teorier, man kan jo tro at de stemmer uten at det har noen negative konsekvenser for livet sitt (tror jeg).
Akkurat som det ikke er noe i veien for å tro på gud eller andre ting. Så lenge det ikke får en til å gjøre tvilsomme ting f.eks, så klart.
Men at de stemmer, kan jeg vel ikke være sikker på. Siden det er teorier og ikke fakta.

Det kan være et problem, om troen er feil eller om tilstrekkelig grunnlag til troen mangler (se neste svar). Jeg mener folk bør være (og er) opptatt av å ha flest mulig korrekte ideer og tanker om virkeligheten.

Ja, er helt enig. Dersom man bare bruker gud til å forklare hvorfor eller jeg mener som en bortforklaring... så kan jeg ikke skjønne annet enn at det må være blind tro rett og slett.
På sett og vis, så er det jo veldig lite man egentlig kan bevise.

Jeg kan kverulere og si at alt du opplever er en drøm. Dette innebærer at alt du forsøker å bevise og alt du vet, kun er et produkt av din fantasi. Det vil si at du påvirker alt som skjer (ubevisst) og dersom drømmen din er slik at gud ikke skal finnes, så blir det slik at alle eksperimentene tyder på at gud ikke finnes, fordi det er din drøm. (selv om det var slik at gud faktisk fantes, for eksempel).

Så poenget er, hvordan kan man være sikker på noe. Man kan jo ikke vite om man har tatt alle muligheter med i beregningen. For det kan finnes muligheter som man ikke vet om.

Riktig, på en måte man vet ikke noe sikkert. Derfor må vi bli enige om måter å bestemme hva som er virkelig og hva som ikke er virkelig. Det er der den vitenskaplige metoden kommer inn. Den er ikke avhengig av en persons oppfatning av noe, - teoriene kan testes uavhengig av hva man ønsker å se, og de kan også falsifiseres.

Du kan ikke sidestille en gudstro, med tro på teorier og 'viten' vi trekker ut ifra objektive målinger og data. Vi vet at subjektive opplevelser ikke er pålitelige.

(Jeg antar at guden du snakker om har overnaturlige evner. Fint om du definerer hva du mener med gud.)

edit: Angående tomt rom og der masse kommer fra; Ingen påstår med vitenskaplig 'backing' at universets masse kom fra ingenting. Så langt vi kan regne oss tilbake (like etter big bang), eksisterte massen, men vi vet ikke noe om 'før' Big Bang til å trekke konklusjoner. Om det i det hele tatt gir mening å prate om 'før'.

http://en.wikipedia.org/wiki/Time#Time_and_the_Big_Bang

[doodles]

Det kan være et problem, om troen er feil eller om tilstrekkelig grunnlag til troen mangler (se neste svar). Jeg mener folk bør være (og er) opptatt av å ha flest mulig korrekte ideer og tanker om virkeligheten.

Ja. Korrekte ideer og tanker om virkeligheten. Det høres fornuftig ut.
Men, hva er korrekt?

Riktig, på en måte man vet ikke noe sikkert. Derfor må vi bli enige om måter å bestemme hva som er virkelig og hva som ikke er virkelig.
Det er der den vitenskaplige metoden kommer inn. Den er ikke avhengig av en persons oppfatning av noe, - teoriene kan testes uavhengig av hva man ønsker å se, og de kan også falsifiseres.

Du kan ikke sidestille en gudstro, med tro på teorier og 'viten' vi trekker ut ifra objektive målinger og data. Vi vet at subjektive opplevelser ikke er pålitelige.

Ok. Du sa at subjektive opplevelser ikke er pålitelig.
Det vil si at man ikke kan stole på sine egne sanser. Man kan ikke stole på det man ser, leser, hører. Så det virker egentlig som om det å bestemme hva som er virkelig og ikke, er en meningssak.
Dessuten så er jo forskerne avhengige av sine egne sanser for å finne ut hva som er resultatet av forskningen sin.

(Jeg antar at guden du snakker om har overnaturlige evner. Fint om du definerer hva du mener med gud.)

Jeg har tidligere sagt noe sånt som at kanskje gud er alt.
Om det finnes en gud, så er det nok veldig lite jeg vet om den.
Men la oss si at gud er en kraft av noe slag. (men hva er liksom en "kraft" eller energi for noe?)
At vi alle er en del av gud (og det er deler av oss som vi ikke kjenner, bevisst).
Men om vi kommer i kontakt med vår høyere bevissthet så kan vi komme i kontakt med gud. Ja, la oss si det...

edit: Angående tomt rom og der masse kommer fra; Ingen påstår med vitenskaplig 'backing' at universets masse kom fra ingenting. Så langt vi kan regne oss tilbake (like etter big bang), eksisterte massen, men vi vet ikke noe om 'før' Big Bang til å trekke konklusjoner. Om det i det hele tatt gir mening å prate om 'før'.

http://en.wikipedia.org/wiki/Time#Time_and_the_Big_Bang

Stephen Hawking sa at det ikke var noe vits i å tenke på tiden før big bang, fordi det tilhørte en annen tidsepoke. Og at det hadde ikke noen innvirkning på hvordan verden er i dag stod det i linken du gav.
Jeg syns det gir litt mening å prate om før... er ikke det like interessant?
Hvordan kan noen vite noe om det har noen innvirkning?
Og er det så sikkert at big bang var begynnelsen? Hvis det ikke er mulig at noe oppstår fra ingenting, så må jo et eller annet alltid ha eksistert.

[rhonersen]

Det kan være et problem, om troen er feil eller om tilstrekkelig grunnlag til troen mangler (se neste svar). Jeg mener folk bør være (og er) opptatt av å ha flest mulig korrekte ideer og tanker om virkeligheten.

Ja. Korrekte ideer og tanker om virkeligheten. Det høres fornuftig ut.
Men, hva er korrekt?

Se neste svar i forrige post (-> vitenskaplig metode).

Ok. Du sa at subjektive opplevelser ikke er pålitelig.
Det vil si at man ikke kan stole på sine egne sanser. Man kan ikke stole på det man ser, leser, hører. Så det virker egentlig som om det å bestemme hva som er virkelig og ikke, er en meningssak.
Dessuten så er jo forskerne avhengige av sine egne sanser for å finne ut hva som er resultatet av forskningen sin.

Hvis du vil gå så langt 'ned', nei. Om du virkelig tviler i så stor grad på at mennesker kan få korrekte og like sanseinntrykk, ved for eksempel å lese av tall fra en måler, kan vi vel ikke bli enige om det finnes en gud?

Jeg har tidligere sagt noe sånt som at kanskje gud er alt.
Om det finnes en gud, så er det nok veldig lite jeg vet om den.
Men la oss si at gud er en kraft av noe slag. (men hva er liksom en "kraft" eller energi for noe?)
At vi alle er en del av gud (og det er deler av oss som vi ikke kjenner, bevisst).
Men om vi kommer i kontakt med vår høyere bevissthet så kan vi komme i kontakt med gud. Ja, la oss si det...

Kort sagt kan gud likegjerne være en vrangforestilling/hallusinasjon? Opplevelsen kan sikkert virke reell (eller mer reell enn noe man har opplevd), ikke ulikt opplevelser på diverse psykedelia. En slik personlig oppfatning av noe folk kaller 'gud' kan folk gjerne ha, men emnet handler om hva gud er i vår felles virkelighet, og da er den vitenskaplige metoden best å bruke til å i det hele tatt bestemme om 'gud' er noe. Å kalle energi for 'gud' sier oss liksom ingenting.

Stephen Hawking sa at det ikke var noe vits i å tenke på tiden før big bang, fordi det tilhørte en annen tidsepoke. Og at det hadde ikke noen innvirkning på hvordan verden er i dag stod det i linken du gav.
Jeg syns det gir litt mening å prate om før... er ikke det like interessant?
Hvordan kan noen vite noe om det har noen innvirkning?
Og er det så sikkert at big bang var begynnelsen? Hvis det ikke er mulig at noe oppstår fra ingenting, så må jo et eller annet alltid ha eksistert.

Poenget mitt er at vi ikke vet nok til at prat om 'før' kan bli noe mer enn ubegrunnede spekulasjoner.

[doodles]

Hvis du vil gå så langt 'ned', nei. Om du virkelig tviler i så stor grad på at mennesker kan få korrekte og like sanseinntrykk, ved for eksempel å lese av tall fra en måler, kan vi vel ikke bli enige om det finnes en gud?

Nå er det andre gang jeg skriver svar til deg, internettet kobla seg ut akkurat da jeg trykket på OK istad
Mennesker kan nok sikkert få like sanseinntrykk, men er de nødvendigvis korrekte? Og er konklusjonen som trekkes fra diverse forsøk nødvendigvis den korrekte? For det kan være muligheter som blir oversett.
Det er jo mange mennesker som får det inntrykket kan du si, av at de har evner innenfor det paranormale. Men det er jo mange som ikke tror på det.

Kort sagt kan gud likegjerne være en vrangforestilling/hallusinasjon?

Det vet jeg ikke!
Men man skal være forsiktig med å påstå at folk tror noe/eller har en mening uten at det er en grunn til det. (Hvis man er opptatt av å ha korrekte tanker, altså)

Opplevelsen kan sikkert virke reell (eller mer reell enn noe man har opplevd), ikke ulikt opplevelser på diverse psykedelia. En slik personlig oppfatning av noe folk kaller 'gud' kan folk gjerne ha, men emnet handler om hva gud er i vår felles virkelighet, og da er den vitenskaplige metoden best å bruke til å i det hele tatt bestemme om 'gud' er noe. Å kalle energi for 'gud' sier oss liksom ingenting.

Om noen har sett gud (eller noe de tror er gud - sikkert ikke usannsynlig), altså med sine egne øyne vet jeg ikke. Men å ty til noe så enkelt og grunnlagsløst som å uten videre undersøkelse anta at det er hallusinasjoner osv, minner mistenkelig om bortforklaring ala gud skapte alt og sånn er det bare!
Ok, ja, at gud er energi sier ikke så mye (sånn bortsett fra at gud er alt)
Noen tror at mennesker har felles bevissthet, i høyere selv, sjelegrupper, og at alle bevisstheter er "samlet" i gud.

Jeg skjønner at folk er skeptiske da

Poenget mitt er at vi ikke vet nok til at prat om 'før' kan bli noe mer enn ubegrunnede spekulasjoner.

Mine spekulasjoner rundt at big bang ikke var begynnelsen er ikke ubegrunnede. De er basert på at ingenting kan oppstå fra ingenting, uten at det ikke eksisterer tomt rom. For hva skal til for at noe skal oppstå i så tilfelle, nemlig ingenting.
Ja, også at energi ikke kan oppstå eller bli borte, det kan bare endre form.

[rhonersen]

Hvis du vil gå så langt 'ned', nei. Om du virkelig tviler i så stor grad på at mennesker kan få korrekte og like sanseinntrykk, ved for eksempel å lese av tall fra en måler, kan vi vel ikke bli enige om det finnes en gud?

Nå er det andre gang jeg skriver svar til deg, internettet kobla seg ut akkurat da jeg trykket på OK istad
Mennesker kan nok sikkert få like sanseinntrykk, men er de nødvendigvis korrekte? Og er konklusjonen som trekkes fra diverse forsøk nødvendigvis den korrekte? For det kan være muligheter som blir oversett.
Det er jo mange mennesker som får det inntrykket kan du si, av at de har evner innenfor det paranormale. Men det er jo mange som ikke tror på det.

Klart det er mulig at ting blir oversett, men modellene vi lager ut ifra data og målinger må jo passe dataene. Hvis de gjør det, er modellen den beste måten å beskrive det vi finner ut om virkeligheten. Det er så sant som vi kan få det utifra kunnskapene (data) vi har. Ingen har klart å vise at de har paranormale evner, og derfor mener jeg at at vi ikke kan regne det som sant.

Kort sagt kan gud likegjerne være en vrangforestilling/hallusinasjon?

Det vet jeg ikke!
Men man skal være forsiktig med å påstå at folk tror noe/eller har en mening uten at det er en grunn til det. (Hvis man er opptatt av å ha korrekte tanker, altså)

Du vet såklart ikke, men spørsmålet var om det ikke er noe som skiller opplevelsene. Jeg vil f.eks. si at en subjektiv opplevelse som en hallusinasjon, eller at en gud prater til deg, ikke er grunn til å påstå noe om en objektiv virkelighet.

Om noen har sett gud (eller noe de tror er gud - sikkert ikke usannsynlig), altså med sine egne øyne vet jeg ikke. Men å ty til noe så enkelt og grunnlagsløst som å uten videre undersøkelse anta at det er hallusinasjoner osv, minner mistenkelig om bortforklaring ala gud skapte alt og sånn er det bare!
Ok, ja, at gud er energi sier ikke så mye (sånn bortsett fra at gud er alt)
Noen tror at mennesker har felles bevissthet, i høyere selv, sjelegrupper, og at alle bevisstheter er "samlet" i gud.

Hvordan foreslår du at det kan undersøkes? Ingen kan påstå at det _ikke_ er en gud, - det jeg sier er at vi mangler grunnlag til å tro på at f.eks. den kristne guden finnes. Derfor er det ikke en bortforklaring, det er en (mer) sannsynlig forklaring på noe vi ennå ikke vet noe om. Det er ikke slik at jeg gjør noen som helst endelig beslutning, ser du forskjellen? Selvsagt er jeg åpen til at folk kan bevise sin gud eller påstand om andre overnaturlige ting, men hittil finnes det ikke noen eksempler på det.

Mine spekulasjoner rundt at big bang ikke var begynnelsen er ikke ubegrunnede. De er basert på at ingenting kan oppstå fra ingenting, uten at det ikke eksisterer tomt rom. For hva skal til for at noe skal oppstå i så tilfelle, nemlig ingenting.
Ja, også at energi ikke kan oppstå eller bli borte, det kan bare endre form.

Har du eksempler på at ingenting oppstår fra ingenting? Hvis ikke forstår jeg ikke helt hvor du vil med tankene dine rundt det, og hva det har med en gud å gjøre.

[doodles]

Du vet såklart ikke, men spørsmålet var om det ikke er noe som skiller opplevelsene. Jeg vil f.eks. si at en subjektiv opplevelse som en hallusinasjon, eller at en gud prater til deg, ikke er grunn til å påstå noe om en objektiv virkelighet.

Nei, ingenting som ikke er blitt bevist vitenskapelig er grunn nok til å påstå noe om en objektiv virkelighet.

Om jeg har en god grunn til å tro noe, så nytter det jo ikke å prøve å overbevise noen andre. Om man tror noe uten at det er "blindt", så burde det jo være basert på noe, ikke sant. Dersom jeg ved flere tilfeller har opplevd at andre mennesker vet ting som de ikke burde. Hvis jeg sitter foran pcen og spiser en appelsin for eksempel. Og de sier: spiser du en appelsin? Da kan jeg så klart tenke: Kanskje det var flaks. Men så gjentar det seg ved flere tilfeller.
Så kanskje de lurte meg? Kanskje jeg hallusinerte hele greia
Jeg kan ikke tvinge noen andre til å bevise noe.
Og kanskje det er frekt å i det hele tatt foreslå?

Hvordan foreslår du at det kan undersøkes? Ingen kan påstå at det _ikke_ er en gud, - det jeg sier er at vi mangler grunnlag til å tro på at f.eks. den kristne guden finnes. Derfor er det ikke en bortforklaring, det er en (mer) sannsynlig forklaring på noe vi ennå ikke vet noe om.

Om det finnes en gud, så vet jeg dessverre ikke nok om den til å foreslå noe.
Men dersom det finnes en gud, så burde det vel være mulig å oppdage på noe vis.
Noen hevder å bruke "kilden" - eller gud (som noen sier at det er) til healing, og andre ting. Thetahealing f.eks. Dersom det ble undersøkt vitenskapelig, om det er mulig. Det måtte jo være mulig å finne effekten.
Dersom gud finnes, og det ikke er noe effekt av at gud finnes, så er det jo ikke noe poeng i gud, det ville jo være det samme som at det ikke fantes.

Det er ikke slik at jeg gjør noen som helst endelig beslutning, ser du forskjellen? Selvsagt er jeg åpen til at folk kan bevise sin gud eller påstand om andre overnaturlige ting, men hittil finnes det ikke noen eksempler på det.

Ja, samme her. Har ikke tatt noen beslutning.
Da må jeg si at det er veldig bra at du er åpen.
Jeg synes å være skeptiker er en veldig bra ting, og viser at man ikke bare tar alt for god fisk. Tyder på at man kan tenke selv. Ikke en dårlig egenskap.
Det er synd at mange irriterer seg over skeptikere, og ikke heller vi diskutere åpent med dem. (Egentlig burde vel alle være skeptikere)
Men dessverre så er det nok noen troende som ser på skeptikere som kverulanter eller noe annet upositivt.

Men så er det jo noen som går fra å være åpen, eller skeptiker til den andre enden av skalaen, der de blir troende igjen (men fremdeles kaller seg skeptikere)

Har du eksempler på at ingenting oppstår fra ingenting? Hvis ikke forstår jeg ikke helt hvor du vil med tankene dine rundt det, og hva det har med en gud å gjøre.

Hehe, det er mulig jeg skrev feil, det jeg mente var at materie ikke kan oppstå ut av tomt rom.
Det er mange som bruker argumenter som at ja, men hvis gud skapte verden, hvem skapte gud?

[Y.B]

Det er ikke så mye og legge til det du skriver David, jeg apluderer til din viden!