Solskinnjenta skrev:takk
og kjempegøy å være her inne. her hører jeg mer hjemme enn i vrkeligheten hehe. ikke mange som forstå ting og tang...så takk.
i din historie kunne jeg sagt humbugg for noe tull, men det er det iKKE. jeg fikk frysninger selv da jeg leste denne og jeg vet det er gud som hjalp deg/dere. gud hjelper på ulike måter på ting vi ikke alltid forstår.
en virkelig guds hjelp fikk du. amen for den !
Ja, det er sant.
Har lært at man ikke skal være redd for å be Gud om hjelp når man trenger det. For han er kjærlighet og hjelper mer enn gjerne når man ber ham om det i Jesu navn.
Liksom da, dagen før vi fikk veden tror jeg det var (er en stund siden nå da) men mener at det var dagen i forveien og det var sen ettermiddag.
Han som skulle til Oslo hadde en gammel bil av østeuropeisk merke, den skulle han egentlig kjøre til Oslo med, og han skulle ha maten som vi hadde med seg, for vi andre to skulle jo faste en lengre periode, så vi trengte den jo ikke...trodde vi da, heh.. Fikk jo bruk for den etter fasten da, men det tenkte jo ikke vi på, var kun glad for å kunne sende den til våre trossøsken i Oslo. Men Gud vet best.
Forskjellig mat fikk vi fra ulike steder i byen. Brød som var for gamle til å selge og som ellers hadde blitt kastet, fikk vi fra ett sted. Grønsaker likeså fra et annet sted. Ja fisk også, fra et sted som heter ravnkloa nede ved havnen. Og det artige med det, var at da vi spurte så var det ingen fiskehandlere som ville, eller kunne gi oss fisk som ble til overs. Utenom den siste som vi spurte og som stod lengst inne i hallen. Han var kristen, og av han fikk vi mye god fisk.
Så da vi hadde vært på vår "handlerunde" og plasert varene i den gamle bilen, og skulle til å kjøre hjem, heh ja, bilen ville ikke starte. prøvde og prøvde, men ikke tjans, vi stod fast. Det oppstod litt forvirring, diskusjon hva vi nå skulle gjøre, å penger hadde vi ikke.
Det var da bare et alternativ mente jeg, og det var å be til Gud om hjelp, og vi så gjorde, selv om sjåføren ikke hadde tro på at det i denne konkrete situasjonen var det riktige, for hva kunne Gud gjøre her undret han. Men han ble med i bønnen.
Ja, vi la frem vårt "lille" problem for Allmaktens Gud, takket for at vi fikk hjelp, og priste Jesus at han var mektig til å hjelpe også i en sånn situasjon.
Men ikke alle har like sterk tro. Sjåføren sa (forkortet) etter at vi hadde sagt amen og takk; JA HVA NÅ! Slapp av svarte jeg, ta det med ro, kom la oss nå gå ut av bilen og stol på Herren, og vi gjorde så.
Hadde ikke før slamret igjen bildørene før en mann (engel,hva vet jeg?) kom strenende rett mot oss og spurte om vi trengte hjelp. Da forstod vi alle at vi var blitt bønnhørt, og han festet et tau fra bilen som stod parkert forran og til "vår" bil og dro oss igang, og bilen startet, om enn motvillig. :mozilla_wink: Vi takket for hjelpen og han kjørte avsted.
Men et nytt problem oppstod på veien hjem til vår ringe bolig. For da vi var kommet midtveis omtrent, ja, da slo flammene opp fra under panseret, og det var like ved en bensinstasjon, hvor han svingte inn i nærmest panikk. Oh..wow.. hva nå. Husker at det sto en skrekkslagen person å fylte drivstoff på bilen sin da vi kom inn der i fyr og flamme bokstavelig talt.
Vel, må innrømme at kvinnen i vårt følge tenkte klarest da og for som et skudd inn på stasjonen å fikk brakt oss et brannslukningsapparat slik at brannen ganske fort ble slukket.
Bilen ble av NAF var det visst, kjørt på bil kirkegården. Og vår broder måtte ta toget istedet til Oslo, fikk låne penger av en bekjent slik at han fikk til bilettpengene sine.
Men maten vår tok, fikk han ikke med seg så mye av. Og det som ble til overs, ja det fikk vi virkelig bruk for etter avsluttet faste, og jeg skal si at det smakte godt, som alle årets høytidssmaker på en og samme gang.
Kan ikke annet enn å si, Gud er god.
