Men det jeg skal fortelle nå har jeg tenkt på endel i ettertid. Altså. Første gang jeg så mannen, så ham to ganger, var i kantinen hvor vi spiste middag. Det kommer inn en lege, iallefall kledt som lege, han setter seg ved et bord hvor det sitter flere leger. Jeg satt slik til at jeg så rett imot det bordet. Grunnen til at jeg merket meg ham var at han veldig ofte snudde seg mot oss og vi vekslet blikk flere ganger, og han virket blid, så jeg følte ikke noe ubehag av at han virket så opptatt med å snu seg å så imot oss. Ellers kunne jeg jo ha tenkt; er det noe galt med meg ettersom at han ser på meg så ofte.
De andre legene var helt oppslukt med å prate med hverandre, mens denne legen ikke virket som om han var særlig med i samtalen, men litt pratet han iallefall, det så jeg. Ja, men jeg synes nå at det hele var litt merkelig.Noen dager senere og vi var i forsamlingen der vi gikk i forbønn for min mor som da var hardt slagrammet. Hvem andre kommer inn enn denne legen, ja jeg synes jo at det var merkelig at nettopp han skulle komme der, og han spurte om setet ved siden av var ledig, noe det var, og han satte seg der. Hmm..tenkte jeg, hvorfor er "legen" her, er han kristen? Iallefall, vi ba, og jeg/vi visste da i samme stund at mirakelet hadde funnet sted, noe det viste seg stemte da vi ankom sykehuset etterpå.
Det skal også sies at jeg følte på en måte en trygghet ved at nettopp denne mannen kom inn og satte seg ved vår side.Vet ikke jeg, men jeg så ikke mannen, engelen? siden.
Jeg tror at det var en engel, men han så ut som en helt vanlig mann.Sal 103:20 Lov Herren, Dere hans engler, Dere veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet dere adlyder hans ords røst!
