Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Jente på 2 1/2 år trenger hjelp......

[BA.]

Mine meninger er kun meninger, men grunnlaget jeg har for mine meninger er fakta, som er gyldige for alle.

Og der motsa du deg selv noe iherdig.. *S*

Jeg vil gjerne se DU legge fakta på bordet for at vi har skremt opp ungen.

Og meninger er sjeldent basert på fakta selv om vi liker og tro på det.. Det følesemessige i oss tar ofte over kontrollen.
Og hva som til en hver tid er fakta kan jo variere fra dag til dag... Så hva er egentlig fakta?

Min mening er at dere/andre har skremt ungen.

Bakgrunnen, som er fakta, er at det aldri har vært mulig å dokumentere spøkelser. Vi vet nærmest med sikkerhet at det ikke finnes noe slikt som gjenferd eller spøkelser. Det kan ikke bevises, men på linje med en tekanne i bane rundt jorda, så er det helt usannsynlig, og arbitrær problemstilling.

• Dette var fakta, og det er også gyldig for alle.

Altså er den mest nærliggende forklaring at dere blander inn deres personlig tro i hva jenta gjør eller sier. Hvis jenta så blir skremt, og begynner å snakke om denne gutten, så er det nærliggende å tro at det er dere som har skremt henne.

[MissAnne]

Hvordan dere skremmer ungen vet jeg selvfølgelig ikke. Det kan være noe slikt som at dere veksler forskremte blikk når jenta forteller noe som dere synes stemmer, eller at dere snakker sammen om det når dere tror ungen sover.

Prøv heller å få kyndig hjelp av barnevernet eller slikt.

Ærlig talt! Min 15 mnd gamle datter merker også ting som ikke er synlige for andre, og det har hun gjort helt siden hun flyttet inn i huset her da hun var baby. Det er en på rommet hennes som hun tuller og tøyser med. Plutselig ler hun helt hysterisk selv om hun ligger der inne alene og er lagt for kvelden. Hvis jeg da gløtter inn til henne ser jeg at hun veiever mot noe, peker og ler. Jeg vet at det er en gutt der på ca 10-12 år. Det er da alikevel ingen sak for BV! Og det er faktisk mange barn som har "liksomvenner." Barn er mere åpne enn oss voksne, og ser derfor ofte mye mere en vi gjør, av den enkle grunn at dem ikke har den "sperra" som vi har.

[Kimbara]

Liksomvenner er en kjent greie blant barn, men du har overhodet intet belegg for å dra den sluttningen at det befinner seg gjenferd på rommet. Du har allerede bestemt deg for at det bare er slik, men vær såpass ydmyk at du prøver å innse at det mest sannsynlig ikke er faktum. Å ha en slik lukket holdning over for slikt er en negativ ting.

[BA.]

Ærlig talt! Min 15 mnd gamle datter merker også ting som ikke er synlige for andre, og det har hun gjort helt siden hun flyttet inn i huset her da hun var baby. Det er en på rommet hennes som hun tuller og tøyser med. Plutselig ler hun helt hysterisk selv om hun ligger der inne alene og er lagt for kvelden. Hvis jeg da gløtter inn til henne ser jeg at hun veiever mot noe, peker og ler. Jeg vet at det er en gutt der på ca 10-12 år. Det er da alikevel ingen sak for BV! Og det er faktisk mange barn som har "liksomvenner." Barn er mere åpne enn oss voksne, og ser derfor ofte mye mere en vi gjør, av den enkle grunn at dem ikke har den "sperra" som vi har.

Gud bedre. Skal du dra igang dette med barnevernet igjen?

Les tråden, så ser du at de til tross for alle protestene hadde gjort akkurat det jeg foreslo. De hadde søkt kyndig hjelp.

Som Kimbara skriver så er det sannsynligvis en fantasivenn din datter leker med.

[MissAnne]

Liksomvenner er en kjent greie blant barn, men du har overhodet intet belegg for å dra den sluttningen at det befinner seg gjenferd på rommet. Du har allerede bestemt deg for at det bare er slik, men vær såpass ydmyk at du prøver å innse at det mest sannsynlig ikke er faktum. Å ha en slik lukket holdning over for slikt er en negativ ting.

Beklager, men nå måtte jeg faktisk dra på smilebåndet. Jeg har hatt tre venninner som har sovet på det rommet, og som har kommet og fortalt meg det neste morgen at dem har våknet på natten av at det har stått en gutt over dem og sett på dem. Jeg har ikke fortalt noen av dem om mine opplevelser her i huset før etter dem har kommet og fortalt meg hva dem har opplevd. Disse tre persoene kjenner heller ikke hverandre, så dem ka ikke ha påvirket hverandre på noen som helst måte. Jeg har også hatt to klarsynte som har vært her og sett, og begge kan fortelle det samme. En annen ting er jo at alle (og da mener jeg alle) lekene til snuppa mi begynner å spille av seg selv her i huset, men har jeg dem med når vi er borte lager dem ikke en lyd.. Dører åpner seg, tørketrommelen skrur seg av, og åpner seg av seg selv, vi hører plystrig osv... Så jeg kan med hånden på hjertet si at dette ikke bare er noe jeg har bestemt meg for!

[/b]

[MissAnne]

]Gud bedre. Skal du dra igang dette med barnevernet igjen?

Les tråden, så ser du at de til tross for alle protestene hadde gjort akkurat det jeg foreslo. De hadde søkt kyndig hjelp.

Som Kimbara skriver så er det sannsynligvis en fantasivenn din datter leker med.

Da beklager jeg. Jeg lest ikke hele tråden, men bare det første du skrev, og som jeg reagerte på.

[Shania]

Tilbake til jenta og onkelen
(merkelig hvordan tråder tar av i sitater og ordkrig, noen ser ut til å like den hobbyen)
Onkelen har en traume, han tar med seg over. Denne traumen ta de lett hånd om på andre siden, det er ikke jentas oppgave. Et besøk og et vennlig klapp er ikke det samme som å henge igjen og skremme de levende. At hun har kontakt med han, er ikke problemet, mer at han sitter fast i den energien han har.
Døden handler om å slippe taket. Det er noe vi også burde lære, mens vi levde. Men også blandt levende er det vanskelig. Du vet hva du har,men ikke hva du får.
Jeg har selv fulgt en nær slektning over, og opplevde den gleden og saligheten som hans sjel hadde, når han forstod at dette her på jorden, bare var en drøm, illusjon og at han nå kunne slippe taket på dette strevet, og fly fritt.
Det nytter nok ikke å snakke onkelen til rette. Det kreves derimot noen som kan våge å ta guttungen i hånden, gi han trygghet og kjærlighet, og hjelpe han til å slippe taket for å gå videre. Og dermed må det være noen som våger selv å slippe taket og ekspendere bevisstheten bortenfor. En som selv, har skapt et trygt rom i seg selv, så vedkommende kan ekspandere det til gutten. Han er skremt, redd, fortsatt full av sjokk og smerte og han henger fast. Derfor ber han om hjelp, med å formidle dette til jenta.
Enten kan hun intuitivt fra sjele nivå, formidle dette til han, ellers så trenger også hun hjelp. Og Barnevernet har vel ikke akkurat veldig stor peil
Viktig å oppmuntre jenta til at det er hun som bestemmer. Hun kan fortelle han å gå videre. Om ikke det fungerer, burde dere ta inn noen som kan.