Kimbara skrev:Hånende er jeg ikke, og jeg føler meg ikke spesielt bedre enn andre. At enkelte har et mer jordnært forhold til verden rundt seg er simpelten et faktum. Det er også et faktum at veldig mange troende tenner på alle plugger når de møtes med skepsis og kritiske spørsmål.
Hvorfor er dette simpelthen et faktum?
Jeg etterlyser gjerne et argument hvor en person er mer jordnær enn den andre.
Har det noe med å være bonde å gjøre?
Kan en bonde være like jordnær som en som har studert jus?
Har det noe med hva slags liv man har gjennomgått, og hvilke erfaringer man har?
Eller har det rett og slett med tro eller meninger å gjøre?
Hvorfor er isåfall det å tro på noe synonymt med å være mindre jordnær?
Det er kjempebra, men enkelte ganger blir det kanskje vel mye av alt i ett innlegg? Jeg vet ikke med andre, men ofte finner jeg det litt vanskelig å vite når du tøyser og når du er dønn seriøs. Ironi er ikke alltid like lett å skjønne i skriftlig form, særlig ikke når det brukes parallelt med seriøs argumentasjon.
Ja, jeg har hørt det flere ganger, så det er nok noe i det.
Liker å være litt diffus der, for å være ærlig, så det blir noe ambivalent når jeg likevel prøver å være klar. Sliter litt i begge retninger der.
Strukturert tankegang er ikke min beste side, tar litt vel av og sporer i alle retninger. Beklager for at det kan være vanskelig, og jeg ser det veldig godt selv...
Nå er det vel ikke akkurat slik at stemningen blir "rar" her på forumet når det diskuteres slike ting? Ja, man møter selvsagt skepsis når man kommer med slike historier, og når man skriver slikt på nettet så må man nesten regne med å få tilbakemeldinger man ikke liker eller er enig i. Det skader ikke å tenke etter to eller flere ganger, og det er det jeg prøver å få folk til å gjøre.
Eksempelet mitt om denne familiefaren på 50 år var egentlig ikke akkurat sentrert rundt noen innlegg på nettstedet her. Jeg tenkte mer på munn-til-øre-kommunikasjon da jeg skreiv det, så for meg at han snakket med venner om det, osv.
Derfor denne "rare stemningen". Men det kunne jo likegjerne vært her på forumet også. Uansett, så er det klart at man vil møte skepsis, og sunt er jo bare det, men å gå inn for å knuse historien hans og gjøre den til en gal manns ville fantasier... er noe annet...
Det er mange som setter sin lit til fantastiske "forklaringer" her i verden. Episke historier om at alt henger sammen på et åndelig plan. Kontakt med døde mennesker. Store konspirasjonsteorier med lite håndfast å vise til. Også videre, også videre. Når man i tillegg ikke engang er villig til å innrømme de åpenbare feilene, hullene og manglene i disse påstandene - da er man ikke jordnær.
Det er klart det skjer, men det skjer da først og fremst fordi noen føler seg angrepet og at historien deres blir krenket og analysert opp mot maler som de ikke selv mener historien passer inn i. Det å avblåse disse historiene uten å tenke seg om er litt usmakelig synes jeg. Uansett er det å avblåse historiene eller sette dem på prøve litt feigt. For hvordan skal man kunne diskutere historien på en ordentlig måte da?
Man trenger jo ikke helt nødvendigvis sette sin lit til historien og dens troverdighet. Nei, egentlig kan man hele tiden være "100% skeptisk" og likevel lytte.
Problemet er bare at mange utlyser seg selv for å være skeptiker og går inn for å ødelegge historiens kredibilitet. Skjærer den opp i små biter og griller de små bitene over bålet. Er det rart at de får tilbake med samme mynt (som jo faktisk er å ikke ville innrømme "feilene, hullene, manglene"...)
Hvor mange feil, hull og mangler har din historie om at du spiste kjøttkaker til middag en gang i løpet av denne måneden?
Det blir liksom litt for dumt å måtte dokumentere enhver ting en gjør.
Så derfor tror jeg også man finner "feil, hull og mangler" oftere i en historie om noe paranormalt: det ER tross alt IKKE skjedd under kontrollerte omstendigheter, som jo faktisk forskning på vitenskapelig basis er.
Dermed er vitenskap og paranormale fenomener ikke sammenlignbare.
Parapsykologi er mer en slags mellomting, kanskje, men her snakker vi om historier. Blir som å komme med en historie om at man klonet en sau. Hvis du leser dette i avisa at de har fått til å klone sauen Collie og har kalt den Polly, så tror jeg neppe du krever avisen for bevis. Eller?
Det finnes mange eksempler på folk som sporenstreks går til angrep (ofte personangrep) når de møter kritiske spørsmål. Det ropes om at skeptikere er usakelige, irriterende, lukkede, antisosiale, kjedelige, osv, istedet for å heller diskutere sak. Det er et kjent faktum at de som ikke har noe å komme med, tyr til aggresjon.
Selvfølgelig forekommer det. At man ikke tåler litt kritikk er synd; det er en ødeleggende faktor for en debatt det også. Det ropes gjerne om skeptikere fra troende, på lik linje som det ropes om troende fra skeptikere. Når skeptikere er usaklige, irriterende, lukkede, antisosiale, kjedelige, osv. er de troende på den annen side mindre jordnære, ukritiske, vanskelige, kverulante, utenkende og romantiserer bare sitt verdensbilde i søk av spenning og av mangel på aksept av faktiske vitenskapelige beskrivelser.
Det går like mye begge veier det der.
Enten man er religiøs eller ateistisk, bare for å ta et slikt eksempel da,
så kan begge parter være like intelligente eller like dumme.
Faktisk nøyaktig likestilt.
Trenger ikke ha noe med livssynet å gjøre i det hele tatt.
En debatt kan snu fra å være konstruktiv til å bli destruktiv, og slik kan det gå frem og tilbake mange ganger, eller at den tar den ene retningen mer enn den andre.
Begge (evt. flere) parter har et felles ansvar der.
Samme som at man må være minst to for å krangle.
Du forstod sikkert at jeg ikke mente at disse menneskene utelukkende lever i en åndelig verden hvor ingenting hører jorden til. Det er (store) deler av tankegangen som absolutt ikke er jordnær.
Slik du fremstiller ordet "jordnær" nå, så vil det tilsi at begrepet "ikke jordnær" aldri kan brukes.
Det forsto jeg, og hvis du tror jeg ikke gjorde det, så misforsto du selv.
Og mest av alt har du tydeligvis misforstått min bruk av begrepet "ikke jordnær" likevel. Tro det eller ei, men jeg forsøker faktisk å forstå deg her bare.
Det er en grense mellom fantasi og hellig overbevisning. Selvfølgelig har man tro på bakgrunn av manglende kunnskap, men får man servert nødvendig kunnskap til å legge fra seg (ihvertfall deler av) denne troen, så er man altså ikke jordnær. Dette gjelder ikke i så stor grad i "de store spørsmål" som ingen har svar på selvfølgelig, men selv her finnes det mer jordnære tilnærmelser. Nok en gang må jeg her bruke Big Bang-teorien kontra Gud-skapte-jorden-troen.
Skal man måtte ta til takke med det man blir servert?
Noen liker suppe bedre enn biff tartar,
andre foretrekker te fremfor kaffe.
Jeg ser ikke akkurat det diplomatiske i dette med å gjøre et syn mindreverdig enn et annet bare basert på hvilken informasjon som er tilgjengelig i så og så stor mengde. For eksempel er det lett å si at det idag er kjempefint å leve fordi vi har så mange muligheter. For mange sliter med å ta et valg, iogmed at ingenting er særlig spesielt lengre, da det finnes så mange muligheter at alt hviskes ut i en slags stor gråsone hvor alle må gi hele sin sjel og mer for å stå utifra massen.
Og du... jeg skjønner fremdeles ikke hva du mener jordnær innebærer?
Jeg har en viss peiling nå på at du mener det har noe med å gjøre seg vrang, eller tar jeg feil? Men isåfall må man jo ihvertfall være villig til å stå fast ved det man mener, og jeg mener egentlig det også kan betraktes som å være jordnær, jeg...
Joda, og jeg kobler da av selv. Men jeg kobler av ved hjelp av fantasi for underholdningens del, ikke for å gi meg svar jeg ikke har belegg for.
Si meg: hvem kommer med SVARENE?
Disse troende, eller disse som sverger til vitenskapen?
Jeg ser det er flere spørsmål enn svar i "den åndelige verden",
og jeg tror det er mest riktig slik, i og med at vi ikke vet så mye her.
Tror det kan være noe med fordommer å gjøre, når en mener at folk som tror på ting som ikke kan forklares med de virkelighetsrammene vi har den dag idag, bare trekker lite gjennomførte konklusjoner på at "spøkelser finnes, Gud skapte verden på en uke og alle reinkarnerer". Kan være at jeg bare er så heldig at jeg overser glatt de innleggene jeg ser på som useriøse, eller at jeg leser dem, smiler litt og går videre til en annen tråd.
Heldigvis er vi forskjellige.
Jeg har stor tro på det mangfoldet som finnes, og jeg synes det er synd å ødelegge for noen som har en historie å fortelle. Kan tas med en klype salt og to iblant, men hvorfor ødelegge debatten med et lass med forutsetninger og andre teorier?
Tror tiden er inne for å lytte og ikke bare høre. Eventuelt lese med en mer dypsindig fokus og innlevelse enn bare å ha forutinntatte inntrykk og legge opp strategi for hvordan en skal "debunke" innlegget til en annen som har et annet syn.
Mangler og feil er menneskelig. Så bra - da har vi BEVIS på at det er mennesker her inne som skriver! Så kan vi oppføre oss som noen også.
