Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Hjelperens kjærlighet og viten om sitt liv på jorda

[asa66]

Lurer på....beholder hjelperen(e) kjærligheten og nærheten til deg som de hadde når de var blant oss?
En mor/far...er vi fortsatt deres fælelsesmessige barn?
En hjelper med mange forutgående liv har vel da mye å "holde styr" på?

Er "fersk" innen det paranormale, men er en teoretiker av sinn så jeg må ha svar på "dumme" spørsmål for å få noe ut av dette. :mozilla_wink:

[Brenda]

Lurer på....beholder hjelperen(e) kjærligheten og nærheten til deg som de hadde når de var blant oss?
En mor/far...er vi fortsatt deres fælelsesmessige barn?
En hjelper med mange forutgående liv har vel da mye å "holde styr" på?

Er "fersk" innen det paranormale, men er en teoretiker av sinn så jeg må ha svar på "dumme" spørsmål for å få noe ut av dette. :mozilla_wink:

Det finnes ingen dumme spørsmål, vi er alle like blanke på dette - for det er ingen av oss som vet noe med sikkerhet:)

Selv har jeg hørt at jeg har en Aborginer og vi har fulgt hverandre i mange liv (han bør kjenne meg godt)

Jeg tror at i energidimmensjonen er du fortsatt mor og fars barn ja.
Jeg syns det var et godt spørsmål du hadde

[kaja43]

Lurer på....beholder hjelperen(e) kjærligheten og nærheten til deg som de hadde når de var blant oss?
En mor/far...er vi fortsatt deres fælelsesmessige barn?
En hjelper med mange forutgående liv har vel da mye å "holde styr" på?

Er "fersk" innen det paranormale, men er en teoretiker av sinn så jeg må ha svar på "dumme" spørsmål for å få noe ut av dette. :mozilla_wink:

Min forståelse av dette er at det ikke er mulig for dem å ha den samme
nærhet og kjærlighet til deg som når de levde forde at de ikke lenger
er den personen når de går over.
Når en forlater kroppen så forlater en også gradvis personligheten og
følelseskaoset en har som menneske. Det eksisterer ikke noe kaos der
inne.
Vi er ikke lenger deres barn følelsesmessig, men om den som fortsatt lever
ikke klarer gi slipp så vil det være en energi rundt for å prøve å hjelpe
oss til å bli fri fra dem. Derfor kommer det beskjeder f.eks som treffer
akkurat det vi trenger for å få fred.
Alle sjeler ar mange tidligere liv. Det er ingen som er så "ny" at de ikke
har levd mange ganger før. De behøver ikke holde styr på alt dette.
For det er ikke selve livet, de menneskene de har levd sammen med
eller den de har vært som er viktig.
Det er det en har lært og de dybdene i lærdommen som er viktig.

[Angel2003]

Du får ved fødselen en guide som vil følge deg hele livet. Hovedguiden din. Men det kommer andre guider til for å hjelpe deg igjennom alt hva du må oppleve her på jorden. Du skifter med andre ord ut guider etterhvert som du vokser til som menneske.

Døde fam.medlemmer kan godt komme og være hos deg en tid, eller komme med budskap for å hjelpe deg igjennom kriser eller hendelser for å gjøre din dag bedre.
Av og til kan de også komme for å forklare ting - eller bare være nær deg for å gjøre deg trygg.

Du kan kjenne spes. lukter som forteller deg noe eller du kan "se" dem.

[asa66]

En av grunnene til at jeg lurte er at fler som ser klarere en meg har uttrykt at min mor "sier" lille jenta mi....
Noen påstår derimot at de følelsene har de ikke når de har gått over. Skal jeg bli noe klokere og sikrere på dette, så må jeg ha slike saker "på plass". Eller så virker det litt for diffust for meg om de som SER dette her , påstår forskjellig.
Takker for svarene deres, og sikkerheten kommer nok med klokskapen :mozilla_wink:

[Brenda]

En av grunnene til at jeg lurte er at fler som ser klarere en meg har uttrykt at min mor "sier" lille jenta mi....
Noen påstår derimot at de følelsene har de ikke når de har gått over. Skal jeg bli noe klokere og sikrere på dette, så må jeg ha slike saker "på plass". Eller så virker det litt for diffust for meg om de som SER dette her , påstår forskjellig.
Takker for svarene deres, og sikkerheten kommer nok med klokskapen :mozilla_wink:

Følser er jo veldig fysisk også, vi mister den fysiske kroppen, kanskje normalt at følsen blir borte. Men noe av dette vil jeg tro lagres i sjelen. Ikke selve følsen, men vissheten. Vi lever flere liv tror jeg, og om man hadde hatt med følsen rundt alle personer videre og videre hadde man vel blitt småskrullete etterhvert.

[Maina]

Lurer på....beholder hjelperen(e) kjærligheten og nærheten til deg som de hadde når de var blant oss?
En mor/far...er vi fortsatt deres fælelsesmessige barn?
En hjelper med mange forutgående liv har vel da mye å "holde styr" på?

Er "fersk" innen det paranormale, men er en teoretiker av sinn så jeg må ha svar på "dumme" spørsmål for å få noe ut av dette. :mozilla_wink:

Min forståelse av dette er at det ikke er mulig for dem å ha den samme
nærhet og kjærlighet til deg som når de levde forde at de ikke lenger
er den personen når de går over.
Når en forlater kroppen så forlater en også gradvis personligheten og
følelseskaoset en har som menneske. Det eksisterer ikke noe kaos der
inne.
Vi er ikke lenger deres barn følelsesmessig, men om den som fortsatt lever
ikke klarer gi slipp så vil det være en energi rundt for å prøve å hjelpe
oss til å bli fri fra dem. Derfor kommer det beskjeder f.eks som treffer
akkurat det vi trenger for å få fred.
Alle sjeler ar mange tidligere liv. Det er ingen som er så "ny" at de ikke
har levd mange ganger før. De behøver ikke holde styr på alt dette.
For det er ikke selve livet, de menneskene de har levd sammen med
eller den de har vært som er viktig.
Det er det en har lært og de dybdene i lærdommen som er viktig.

Mener du,Kaja43, at personligheten ens og følelseskaoset for later en gradvis og etterhvert helt?
Jeg har tenkt en del på det selv om når min framtidige mann og jeg dør og vi får se hvernadre igjen?
Jeg synes det bare virker så trist hvis en ikke tenker noe særlig på de en er glade i etter en dør?Vil gjerne være med kjæresten min for alltid og ikke minst eventuelle framtidige barn...
Så hvis jeg dør før mannen min så er det ikke slik at jeg får se han igjen på "den andre siden"? Tenkte isteden for å lage en ny tråd kunne jeg bare spørr inni her :mozilla_wink:

[kaja43]

Mener du,Kaja43, at personligheten ens og følelseskaoset for later en gradvis og etterhvert helt?

Ja det mener jeg helt bestemt.
Forde jeg har fått følge en nær venn de første
ukene etter han døde og ble vist hvordan ting foregår.
Og forde når en studerer hvordan ting foregår
der "inne" så forstår en at det er ulogisk og egentlig umulig at
sjelen beholder "vår" personlighet og følelser.

Jeg har tenkt en del på det selv om når min framtidige mann og jeg dør og vi får se hvernadre igjen?

Hva mener du egentlig med å se hverandre igjen?
Kroppen er begravd eller brent. Sjelen trekker seg tilbake.
Om dere er i samme sjelegruppe er det godt mulig dere
treffes igjen, men det er jo da ikke med de samme forutsetninger
som nå.

Jeg synes det bare virker så trist hvis en ikke tenker noe særlig på de en er glade i etter en dør?Vil gjerne være med kjæresten min for alltid og ikke minst eventuelle framtidige barn...

At du synes det er trist er forde du tenker som ett menneske med behov
og egoistiske følelser. Sånt finnes ikke på den andre siden, så når du er der
vil du ikke lengte etter noen.
Det å elske ett menneske kan være flott, men den universelle kjærligheten
som finnes der "inne" er i en helt annen dimensjon og når en har opplevd
en liten bit av den så blir våre menneskelige følelser bare illusjoner.

[Asbjørn]

At kjærligheten forsvinner, tror jeg ikke, heller tvert om, når en går over i lyset.

Men at personlighet forsvinner etterhvert, det vil nok kunne skje, iallfall personlighet som ikke var av en spesiell betydning for vedkommende sjel.

Se på det som et skuespill ; i skuespillet har man en tilgjordt personlighet og en maske.

BAK masken og den tilgjordte personligheten finnes "orginalen"; og den er der hele tiden uansett hvilken maske man putter på, om man spiller mann eller dame, osv.

Så sjelen vil skinne igjennom i alle skuespill ( eller liv vi har her ), men rollen som skal spilles - for å si det slik - den vil være annerledes.

min tro på sjeler, er at mange sjeler holder sammen,, fra ett liv til neste, noen kommer og noen går, i ett liv er "sjel 1" en far, i neste liv er den datter, i neste er den bestemor, osv
Sjel 2 stokker på hva man er, i forholdet, kansje man er den slemme naboen, eller den snille dattra...
og i neste liv bytter man roller...

Den sjelelige kjærligheten vil alltid være der, og derfor vil kjærlighetsforholdet man har til de som er igjen også være der.

Dette kan kansje dempes litt over tid, men da tror jeg vi snakker om mange mange generasjoner.

For det mennesket som er igjen og vil minnes en avdød, tenker vi på mennesket.
Mennesket er nok dødt, men sjelen lever videre og kan komme i kontakt på forskjellige måter.

Uansett ; dette er teori, - dvs min måte å forsøke å forklare hvordan jeg tror det må være.
Men at det er kontakt , det er jeg sikker på.
Og kjærlighet også ! Både menneskelig og sjelelig...

mvh Asbjørn

[reina]

enig med asbjørn i dette .

[Maina]

Jeg synes det asbjorn og kaja43 sier ** veldig interessant ut og mulig ut i mine oyner...MEN...jeg har mine tanker slik som...er vi ikke alle unike?Og hvor unike er vi hvis vaar personlighet paa en maate bare er en maske og imidlertidig?Jeg er liker personligheten min med dens mangler og gode sider og foler det bare er litt synd hvis jeg mister den naar jeg dor....ognaar jeg blir et annet menneske...hvis jeg blir det...saa har jeg jo ingen aning om at jeg er Maina...at jeg har vert meg!Akkurat slik som naa vet jeg bare om meg selv....selvom jeg kanskje har vert en kriger eller dronning i mitt forrige liv...

Foler det hadde vert goy aa ha en orginal sjel hvis en faktisk var klar over det som menneske :mozilla_smile: at en hadde levd for og at paa jorda saa husket en som menneske dette...
Jeg kommer jo kanskje til aa gaa og fa regresjons terapi ogoppdage dette..men i mitt neste liv, saa er jeg kanskje et menneske som ikke tror pa slike ting og ikke finner det ut Kanskje jeg tenker for mye som et menneske...kanskje det e problemet mitt .......

Takker for svaret ditt,Kaja43 :mozilla_wink: