Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Å bli "passet på"

[Gjest]

Jeg ble ihvertfall passet grundig på i starten av påskeferien... Jeg var på tur til noen venner av meg der jeg skulle tilbringe påskeferien, føret var elendig og selv om jeg kjørte fornuftig etter forholdene fikk jeg sleng på bilen. Så kraftig sleng at bilen slang halvveis rundt og sidelengs inn i et stort tre. Bilen ble helt ødelagt og må skrotes. Ambulansepersonellet trodde jeg hadde indre blødninger og sendte meg rett på sykehuset, og der måtte jeg ligge over natta til observasjon. Utrolig nok slapp jeg fra det hele med mørbanket kropp og noen blåmerker! Til og med katta slapp fra kræsjen uten fysisk skade, og hun satt på den siden der treet traff. Hun har nok mistet en del av sine 9 liv nå ja...
Føler meg veldig heldig og aner at noe/noen passet på oss...

Jeg var ikke dårligere enn at jeg pakket om og lånte pappas bil, og dro rett til vennene mine når jeg kom ut fra sykehuset. Etter ei natt eders alene på sykehuset med hodet fullt av tanker, var jeg enda mer bestemt på å komme meg til vennene mine!

Åh! Herre! Det var da enda godt det gikk bra med deg :mozilla_surprised:

Jeg og broren min var første til et ulykkessted i påska vi og.. De hadde kjørt uttafor i en sving og rulla nedover og inn i et tre. Det var to jenter og en hund i bilen. De må nøtt til og hatt englevakt for 20 meter lenger fram var det en innsjø og en meter lenger bak var det en stor stein som ville gått rett in i passasjersiden.. huff.. Bikja fløy løst utpå storveien 300 meter fra ulykkesstedet så plukket jeg opp bikja og så leitet vi etter eierne. Takket vere hunden at vi oppdaget dem. De var heldigvis bare litt i sjokk begge to og ho ene hadde litt nakkesleng. Godt broren min akkurat hadde vert i afghanistan for da hadde han skikkelig peiling på hvordan han skulle håndtere det...

Det er skummelt det der asså.. Jeg sov ikke godt den natten, lurte på hvordan det gikk med hunden og funderte på hvor brått slike ting skjer... skummelt

[Svartepus]

Ja jeg fikk veldig god tid til å tenke og fundere over ting mens jeg lå på sykehuset... Jeg hadde en sånn rar, dobbel følelse i meg. På den ene siden var jeg livredd over tanken på hvor galt det kunne ha gått, og så for meg hendelsesforløpet om og om igjen. På den andre siden var jeg overlykkelig over hvor bra jeg følte meg og lå nesten og smilte salig for meg selv. Litt småabsurd å føle seg kjempefrisk og likevel bli overvåket av bekymrede sykepleiere og leger...

Fikk et lite ekstrasjokk når jeg kom hjem og tok bilen i nærmere øyensyn... Ble litt kvalm når jeg så hvor skadd den faktisk var...

[Konto avsluttet]

Å herregud svartepus, du hadde hjelpervakt der, så bra du kom ifra det nærmestsagt uskadd, var ikke mye fint å se på det vraket der.

[Angel2003]

Skal man leve - så kan det utroligste skje og du er nesten eller like hel...

[Svartepus]

Ja jeg håper bare jeg har hatt min porsjon bil-action nå... Man blir litt skjelven av å bli påminnet hvor kort livet kan være...

Vet ikke hvorfor akkurat jeg skulle slippe så billig fra det, men jeg er stadig like lykkelig over hvor heldig jeg var. På toppen av det hele fant vi ut at bilen var så full av rust at den neppe hadde gått gjennom EU-kontrollen i år, og da måtte den jo ha blitt skrota likevel. Så det materielle tapet var også lite...

Jeg er nå til og med glad for å fremdeles kunne prate skjit på paran! Plutselig blir selv de små ting veldig viktig og verdifulle :mozilla_smile:

[Angel2003]

kaja43 skrev:
En sjel kan være hjelper til mange samtidig.
Forde de er bevistthet uten fast stoff er de
ikke bundet til ett fast sted eller bare en oppgave.

Jo høyere bevissthet en sjel har, jo flere oppgaver
kan den ha samtidig.

Det er en illusjon at vi har våre private hjelpere som er
kun våre. Så speisielle er vi nok ikke at en hel skare med
hjelpere kun har som oppgave å passe på akkurat oss.
************

Vi nok såå spesielle!

[kaja43]

En sjel kan være hjelper til mange samtidig.
Forde de er bevistthet uten fast stoff er de
ikke bundet til ett fast sted eller bare en oppgave.

Jo høyere bevissthet en sjel har, jo flere oppgaver
kan den ha samtidig.

Det er en illusjon at vi har våre private hjelpere som er
kun våre. Så speisielle er vi nok ikke at en hel skare med
hjelpere kun har som oppgave å passe på akkurat oss.

Nå synes jeg du, Katja, skal fortelle oss alle historien om hvordan du fulgte din venn flere uker etter hans død!

Jeg ser ingen nytte i å fortelle hva jeg opplevde forde det egentlig
ikke finnes ord som dekker det på den rette måten.