
Jeg er en ung kar som den siste tiden synes jeg har fått min del av rare merkelige opplevelser, eller jeg er i ferd med å bli smågal.. Vil gjerne legge ut litt om min historie og ønsker inspill på hva det kan være..
For noen år siden ble jeg plutselig syk og var inlagt på diverse sykehus,legevakt osv. I desperasjon over at ingen leger fant noe galt kom jeg i kontakt med alternative behandlere, og lang historie kort. Jeg ble frisk, med beskjed om at jeg var healer. Jeg har flere ganger gjennom oppveksten sett ting, men har vel ikke helt trodd på det/har fortrengt det i frykt for at jeg er gal.
Etter at jeg ble frisk ble jeg mer og mer interessert i det alternative, og jeg begynte etterhvert både å høre og se ting. Jeg merket også andres plager på meg selv, noe som ofte har blitt bekreftet av andre. Folk med problemer begynte også å tiltrekkes meg (iallefall føles det slik) og folk jeg aldri har truffet kommer bort til meg og forteller hele livshistorien sin, uten at jeg nevner noesomhelst alternativt. Lyspærer gikk mer eller mindre daglig i den mest "hektiske" perioden og jeg ble veldig redd og fortrengte allt..
Etter et par år, på en liten utflukt med venner, på en øy (uten andre mennesker) ble min kjæreste kontaktet av et par personer i skogen som med stikkende øyne ba oss om å dra derfra, og sa at de skulle prate med meg. Hun var livredd og vi dro derfra raskt. Jeg gikk ikke inn i skogen.
Jeg har selv sett en mannsperson der noen år tidligere..
For noen måneder siden ble en venn nær av meg syk, med mye av de samme symptomene som meg.
Han har vært inlagt på de samme klinikkene og gjort flere av de samme undersøkelsene. Ingen vet hvorfor han er syk. men nå har selvsagt han begynt å se og høre ting, og en healer han pratet med sa til ham at det er en person/sjelevenn som står ham nær som går igjennom akkurat det samme som ham. Dette er ganske sprøtt fordi jeg og denne kameraten opplever _alltid_ alle de samme tingene. Med noen måneders melllomrom.Dette har pågått helt siden vi var små.
I går satt jeg og kjæresten min i sofaen og pratet og hun sier at hun flere ganger har tenkt at jeg og kameraten min er som tvillinger.. I det hun sa det kjente jeg det prikket i hele kroppen og jeg fikk tårer i øynene. Vet ikke hvorfor.. Til informasjon så er min kamerat født noen uker før meg. Omtrent samtidig som min egen tvillingbror døde i min mors mage..)
Nå, når han har blitt syk har ting selvsagt begynt å skje igjen. Lyspærer og elektriske apparater ryker, og når jeg prater med ham på telefonen får jeg vondt alle stedene han har vondt, og blir svimmel og må legge meg ned.
På lørdag dro jeg på besøk til denne vennen som var langt nede, men han kjente plutselig at han ble i god form idet jeg kjører opp veien mot huset hans (før han visste at jeg kom). Når vi stod og pratet kjente jeg at det "flommet" energi gjennom kroppen min, mot ham. Jeg sa ingenting før han nevnte at det føltes ut som det kom et eller annet fra meg mot ham.. Han sa også at hans jobb var å få meg til å ta det rette valget, men visste ikke hvorfor han følte han måtte si det.
På lørdag begynte røykvarsleren å pipe når jeg gikk under den. Jeg gikk et par meter unna og den sluttet.
I går kveld når jeg kom hjem og skulle fikse en kobling til vaskemaskinen begynte krana å renne hver eneste gang jeg holdt hånden under. Når jeg tok bort hånden sluttet det å renne. Jeg prøvde det flere ganger og det skjedde hver gang, helt til jeg skrudde krana skikkelig til, og gikk inn på badet, hvor lyspæra umiddelbart røyk.
Jeg satt og pratet med kjæresten min senere i går kveld og hun blir plutselig redd og må gå, fordi hun føler at noen dytter til henne. Vi setter oss så i stua og plutselig blir hun helt rar og veldig rolig. Øynene ser også annerledes ut og hun sier at hun er her sammen med min mor og kamerat for å hjelpe meg å ta det rette valget (jeg fortalte henne ikke hva kameraten min sa dagen før..). Jeg blir helt satt ut og forlater rommet. Når jeg kommer tilbake spør jeg henne om hun husker hva hun sa og hva hun mente. Hun sa hun husket det, men ikke viste hvorfor.
Nå tror jeg _seriøst_ at jeg enten begynner å bli veldig veldig gal, eller at det er noe mer mellom himmel og jord.. Det hele høres nesten ut som manuset til en dårlig hollywoodfilm, og jeg skulle til tider nesten ønske det bare var det også.