Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Hjelp til å komme videre?

[Kathy]

For snart 1,5år siden mistet jeg kjæresten min, eller han var vel ikke det da han forsvant (skriver forsvant fordi han aldri har blitt funnet). En ting jeg husker veldig godt og som jeg er utrolig glad for, var at bare noen dager før hendelsen var han hos meg. Han sa - Du vet jeg er glad i deg? Jeg svarte da - Ja, og du vet jeg er glad i deg. En stund etter hendelsen, gjorde jeg noe som jeg ikke er stolt over, men som jeg gjorde for jeg ikke ville at mine venner og familie skulle se meg ha det vondt, så jeg prøvde å på en måte trenge meg inn på nye mennesker, for de kjente ikke til hva som hadde skjedd, og gav meg ikke de blikkene man ofte får. Jeg var da ikke klar til å gå videre, så jeg tok meg selv i nakkeskinnet og skjønte at jeg måtte gjennom dette uansett. Så nesten et år senere, følte jeg at var klar for å leve livet mitt igjen. Da vi ikke var sammen, hadde han snakket om at han skulle godkjenne gutter for meg, for han ville ikke at jeg skulle bli såret. Og uansett hva han sa om gutt, så stemte det. Jeg fant en trøst i å snakke til ham da ting hadde samlet seg såpass opp at det måtte ut, da savnet etter ham ble for stort. Det gjør jeg enda, han var eller er min bestevenn.

En kveld jeg hadde vært med venninnene mine, merket jeg at ting var som det skulle. Jeg hadde smilt og ledd av det jeg syntes var morsomt, og ikke bare smilt fordi de andre gjorde det, og da bare hang meg på for at de ikke skulle bekymre seg. Det gikk opp for meg at jeg fakitsk hadde det bra. Selv om det på en måte kjennes rart å si det, at jeg har det bra uten ham, så har jeg lært at man kan ikke skru tiden tilbake, man kan ikke stenge seg inne. Jeg lå i sengen min, jeg smilte. Så jeg til ham at jeg har det bra, se på meg. Jeg har det faktisk bra. Jeg kan ikke få deg til å komme tilbake, men jeg har minnene våre, og på den måten har jeg deg med meg. Jeg er klar til å leve livet mitt igjen, jeg er klar for å måte en ny. Jeg leter ikke lenger etter en som kan erstatte deg, men en helt ny person. Som jeg setter pris på hvor de egenskapene han har, om jeg skal løpe rundt å søke etter en som deg, så ville jeg sett etter deg, og da ville jeg gått glipp av det mennesket som står foran meg, ville oversett den personens egenskaper. Ingen kan erstatte deg, og det vil jeg ikke heller. Du visste alltid hvem som var bra, og hvem man skulle passe seg for. Kan ikke du hjelpe meg med å finne en som er bra, en som er godkjent av deg? Jeg sa det på en måte som en spøk, med et lite smil om munnen.

Dagen etter var jeg i en bursdag, der treffer jeg en som virket helt kanon. Vi fant virkelig tonen og han hadde et hjerte av gull. Jeg tenkte for meg selv, er dette mulig? Det må bare ha vært det at jeg har sagt for første gang ut i rommet at jeg har det bra, og at det har forandret min innstilling, at jeg virket mer åpen for kontakt. Vi sendte et par mld, men så sa det stopp. Så igjen, sa jeg til denne personen - Nå som du har funnet en bra her, kan ikke du hjelpe meg litt på vei da, kanskje putte en positiv tanke i hodet hans, eller putte meg inn i en av drømmene hans? Det sa jeg også på en måte som en spøk. Dagen etter fikk jeg en mld, hvor det stod - Hei, jeg svarte deg akkurat på facebook, men tenkte jeg kunne sende deg en mld også. Lyst til å treffes?

En gang - tilfelig... To ganger - ..?

Liker å tro at det var han som hjalp meg, det får meg til å føle at han virkelig vil meg godt, og at han fremdeles er med meg.

Noen som har noen tanker?

[doodles]

Høres flott ut at du har funnet glede i livet ditt igjen:)
Om han var glad i deg, så ville han nok vært glad for deg også!
Jeg tror det er godt mulig at personer man har hatt kjær kan komme tilbake,
kan hende han hjalp deg, det vet jeg ikke.
Det kan også ha vært andre energier som hørte ditt ønske,
for alt jeg vet.
Men du fikk det du ønsket, så det er jo bra!
Er nok få her som har alle svarene.

Du får ha lykke til videre,
håper du finner mer glede i livet

mvh doodles:)

[Mantropolix]

Jeg ble veldig rørt av det du skrev og jeg tror på et liv etter den såkalte døden og det kan nok hende at han hjalp deg for det er ikke uvanelig at de man har kjert i sitt hjerte er nær og hjelper Velsigne deg og ønsker det lykke til videre .

[zind]

Takk for at du deler så åpent kathy

Tilfeldig - nei
Jeg syntes du skal ta æren for at disse tingene skjer selv, for noe av det beste du kan gjøre for kroppen og sjelen er å si at du har det bra og være takknemlig. Ved å overgi deg selv til en større mening slik som du gjorde, så vil du oppleve små mirakler hele tiden. Gratulerer! Du har antagelig startet et nytt kapittel i livet! Keep it up!
Tenk så mye denne personen har hjulpet deg å lære om deg selv! Selv om det har vært en tøff opplevelse for deg, så har du vokst på det. Og selvfølgelig er også han takknemlig for det, og smiler med deg, hvor enn han befinner seg

[Satsuki]

Kathy - takk for at du deler en nydelig og rørende historie.

Jeg tror absolutt ikke det er noen tilfeldighet - og hvis ikke du tror det, så er det ikke det heller. Vær glad for at du har ham med deg til å passe på deg. Ønsker deg masse lykke til med den nye fyren!

[Diablesse]

Så fin historie Jeg ville også valgt å tro at det var han som hjalp meg på vei, hvis det hadde vært meg. Det viktigste syns jeg er at du viser at man på en eller annen måte kan komme over og forsone seg med det aller meste her i livet, og det at du skiftet din innstilling såpass, var det kanskje fordi han ville deg vel og prøvde å påvirke deg? Det er det som er det mest "rørende" å tro ^^