Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Kvantemekanikk kan forklare spøkelser?

[Metodisten]

Tid er ett fascinerende fenomen fordi det er så uhåndgripelig.
Vi kan ikke sage det i biter og veie det.

Tid påvirkes av b.l.a gravitasjon og fart.
Alle har vel hørt om att om man satt i en rakett som reiser med lysets hastighet ( hvilket er helt umulig i dag); og var borte ett par uker, så var det gått 40 år på jorden...Med forbehold om feil i tallene så er det den typen rare ting man hører om tidens natur. Tiden er alltså knyttet til fysiske krefter og fenomener.
Hva hender da om vi løsriver oss helt fra fysisk påvirkning?

Kan det forklare litt om att mennesklige energier som vi kaller spøkelser, virker og ikke la seg affisere av om det har gått ett år, eller to hundre ?
De er på ett annet, ikke (så) fysisk plan?
Allerede Newton jobbet me følgende AU=Q+W Denne loven dreier seg om energiens bevarelse. Energi kan bare gå over i andre former, ikke forsvinne eller bli skapt.

Allt som finnes og noengang vil finnes er her nå!
Kun forandringer på det bestående vil skje, og det er det nyere kvantemekanikkforskning bekrefter.
Dermed kan man stille spoørsmålet rundt menneskets energi og psykiske kapasiteter.
Allt dette "finnes" hos deg, men det kan alltså ikke forsvinne...bare forandres.
Ingenting dør. Det forandres. Hvor mye av dette vil bekreftes i det som vi nå kaller paranormale fenomen ?

Det er faktisk fysisk målbare ting i verden som kan oppføre seg spøkelses aktig , gjøre ting som vi oppfatter som overnaturlig og kan måles. Kvantepartikkler.
Mange vitenskapsmenn har tro på att vi i fremtiden kan gjøre ting som i dag virker umulige og overnaturlige, ved hjelp av kvantemekanikk.
Hvordan det går an ? Kvantepartikkler "lever" i en eksistens som nesten ikke påvirkes av naturkreftene våre slik vi er vant til, og det er vel derfor naturen tilater dem til å gjøre ting som ikke skulle være mulig.
Det er veldig interessant og kan kansje forklare noe av det som vi kaller paranormalt i dag, og kansje erkjenner som bare naturlig om noen år.

Hva er kvantepertikkler da?
Enkle forklaringer for oss i en begynnelse av og forstå det.
Litt innlimt og litt meg...

Ikke alle forstår Isaac Newtons bevegeleslover fra 1600-tallet. De danner grunnlaget for den klassiske mekanikk. Men vi kan se at den virker - i planetenes bevegelse og i et hjul som går rundt.
Inne i atomet, alle tings byggesteiner, der avstandene er ørsmå, oppfører ikke tingene seg slik vi er vant til. Her kommer den klassiske mekanikken til kort. Etterhvert har fysikerne innsett at kvantemekanikken ikke bare gjelder på partikkelnivå, men også for større legemer, der den stemmer overens med klassiske forutsigelser.

Lyset- partikler, bølger eller begge deler?
Fram til år 1900 var alle enige om at lys er bølger, i tråd med Maxwells teori og en rekke optiske eksperimenter, der lys fra en enkelt kilde tvinges gjennom to smale sprekker. Sprekkene blir lyskilder. Lys fra den ene blander seg med den andre, og båndene som da oppstår kan bare dannes av bølger. Men så dukket en tysk fysiker opp med en revolusjonerende teori. Ingen kan forklare hvordan en gjenstand skifter farge etter som den blir varmere og avgir mer energi. Men Max Planck har et svar. Han sier: La oss tenke oss at energien sendes ut i ørsmå "pakker", såkalte kvanter. Kimen til kvanteteorien er sådd. For denne nye teorien fikk Planck Nobelprisen i fysikk i 1918.

Einsteins fotoelektriske effekt
Albert Einstein løste en annen gåte i klassisk mekanikk og fikk Nobelprisen i fysikk i 1921. Men han fattet interesse for energikvantene. Einstein arbeidet med den fotoelektriske effekt. Det var kjent at når lys treffer en metallplate, blir det frigitt elektroner. Einstein sier at lyset består av små energipakker, eller fotoner. De må ha en minimumsenergi for å kunne kaste ut elektroner. Med det tar han et viktig skritt mot en kvantefysisk forståelse av naturen.

til lavere energitilstander.

Materien er flerfoldig
Eksperimenter viser at lyset ter seg tosidig, enten som partikler eller som bølger.
Lyset har alltså en fysisk masse. Franskmannen Louis Victor Broglie foreslo at de samme prinsippene gjelder for materien, og i 1929 mottok han Nobelprisen i fysikk. Broglie foreslo at alle ting har bølgelignende egenskaper. Elektroner, med relativt stor bølgelengde, legger for dagen slike egenskaper. Denne bølge-partikkel-dualiteten er karakteristisk for kvantemekanikken. Tre år etter at Broglie framsatte sin teori, ble den bekreftet av den amerikanske fysikeren Clinton J.Davisson og briten George Paget Thomson. De fikk Nobelprisen i fysikk i 1937.

Schrødingers bølgeligning
Østerrikeren Erwin Schrødinger tok neste skritt idet han utviklet en ligning som beskrev partiklenes bølgeegenskaper - en ligning som har fått enorm betydning innen naturvitenskap og teknologi.

Tolkninger av Schrødinger

Tyskeren Max Born tolket Schrødingers teori, og fikk Nobelprisen i fysikk i 1954. Følgene av Borns tolkning er forbløffende. Liksom en mann som løper gjennom en massiv mur uten å etterlate seg noe hull, kan partikler bore seg gjennom energibarrierer. Klassisk mekanikk sier det er umulig. Kvantemekanikken sier det er helt vanlig. Idag er slik "tunnelering" grunnlaget for mange elektroniske apparater !

Materien er både bølger og partikler
For å ha forstått at kvantemekanikkens merkverdigheter kan forkludre eksperimentelle målinger, fikk tyskeren Werner Karl Heisenberg Nobelprisen i fysikk i 1932. Hans usikkerhetsrelasjon er vesentlig for å forstå kvantemekanikken. Materien oppfører seg både som bølger og partikler.

Rutherford sa ;

I 1911 Kom han med sin atommodell. Dette ved at han sendte alfa-partikler(Heliumkjerner) gjennom en gullfolie.De fleste gikk gjennom folien mens noen få ble kastet tilbake. Da atomene i folien lå tett uten noe mellomrom tolket Rutherford resultatet dit at alfa partiklene måtte gå gjennom atomene. Da de fleste gikk gjennom måtte atomene bestå av mye hulrom. Det at noen få alfa partikler ble kastet tilbake kunne forklares, dersom det meste av massen i atomet var samlet i en positiv kjerne. Rutherfords atommodell er altså at atomet har en positiv kjerne, og at negative elektroner kretser rundt denne. Forholdet mellom kjernens diameter og atomets diameter er ca 1/100000. Atomet kan alså ligne på vårt solsystem bare at det i forhold til vårt solsystem er mer tomrom i atomet !!! Tenk på det.
Byggesteinene i allt, er for det meste tomrom.

Litt innlimt om tid :

Denne presentasjonen er litt tyngre i språket en nødvendig og alle de matematiske ligningene ble til tallene dere ser nedover, så det ble ikke så bra som jeg trodde.
Her er en helt enkel innføring på få sekunder, nesten på barnenivå;
http://uk.youtube.com/watch?v=6Dq454iFp2c

Legg merke til att det er mange videoer som forklarer ulike sider ved kvantemekanikk på en veldig enkel måte.

Litt til å tenke på for de som har prediket att universet er kaotisk ,tilfeldig og ikke følger noen lover...
http://uk.youtube.com/watch?v=sRzfJGclMSc

I denne linken går man litt videre og snakker om forsøk som er blitt gjort ,som tyder på att ren vilje f.eks, ser ut til å kunne påvirke fysiske objekt som partikkler.
Dette kan se på som støtte til de som med moderne forskning på feltet synes og bryte ned grensene mellom det som tidligere har vert en klar avgrensing mellom det som sees på som mennesklige psykiske energier og tanker, og "døde" energier i naturen, som kan bevege fysuske gjenstander f.eks. Som partikkel energi.

Dette er interessant for paranormal forskning for det ligger nære opp til å forklare fenomener som telapati f.eks. Eller for den del overlevelse av kroppens energi på ett annet plan (andre forutsettninger), som tanken om sjelen.
http://uk.youtube.com/watch?v=iqJOIQWkfWA

I denne linken forsøker en forfatter av en bok om emnet og forklare allt som stemmer mellom NDOèr (nær døden opplevelser) kantemekanikk, og det som vi nåfortiden ofte har hørt om i rapporter fra folk som har fått ett glimt av dødsriket, men blitt reddet tibake
av moderne sykehusmaskiner.
Partikkelenergi (kvantemekanikk), superstreng teorier og "dimensjoner" i vår natur som vi nødvendigvis ikke ser eller oppfatter så mye av, men som gjerne vil være der i henhold til kvantenes natur, vil lett lage " lag" /dimensjoner der tid enten ikke er tilstede, eller er sterkt annerledes tilstede en det vi er vant til.
For barn forklerer man ofte dimensjonsparadoksene med modeller som f.eks "flatland". (se video)
Pompøse utrykk i religiøse skrifter som "evigheten", kan få ny relevanse sett i dette lys.

Dette er det samme jeg har trodd i mange år og som jeg har nevnt her inne på forumet før.
Jeg skal ikke legge ut flere linker, men håper andre vil gjøre sine egne undersøkinger og tanker.
http://uk.youtube.com/watch?v=DDcqc27HT9w

Den gravitasjonelle tidsforskyvningen

Einstein benyttet dette prinsippet allerede i 1916 til å gi en enkel utleding av hvordan et tyngdefelt påvirker hvor fort tiden går. Betrakt en klokke på periferien til en skive med radius som roterer med vinkelhastighet . Den har en hastighet og viser en tid . Skivens akse er i ro i et laboratorium der det er klokker som viser tiden . På grunn av den relativistiske tidsdilatasjonen som er beskrevet i likning (12.13), er sammenhengen mellom et tidsintervall målt med laboratorieklokkene og de roterende klokkene,
(formel)
Klokkene på skiven går langsommere desto lenger vekk de er fra rotasjonsaksen.
Vi skal nå beskrive situasjonen slik en observatør på den roterende skiven oppfatter den. Fra dette synspunktet observeres klokkene å være i ro. Det at klokkene lenger vekk fra sentrum går langsommere enn de som er nær sentrum, er en realitet også observert fra skiven. Men siden klokkene er i ro observert fra skiven, kan dette ikke lenger forklares som en virkning av den relativistiske tidsdilatasjonen.
Einstein argumenterte for at denne tidsforlengelsen er en gravitasjonsvirkning. I overensstemmelse med ekvivalensprinsippet oppfattes sentrifugalfeltet på skiven som et tyngdefelt. Observert på skiven er det altså et tyngdefelt rettet ut fra aksen. Tyngdeakselerasjonen i dette feltet er det som til vanlig kalles sentrifugalakselerasjonen. Den har størrelsen
(formel)
Når vi setter tyngdepotensialet lik null i skivens sentrum, er tyngdepotensialet i avstand
(***)
Av likningene (12.1) og (12.3) fås
(***)
der er tiden målt med en klokke ved skivens sentrum. Denne likningen forteller hvordan tidsforløpets hastighet avhenger av posisjonen i skivens tyngdefelt. Retningen utover fra aksen svarer til nedover i tyngdefeltet. Konklusjonen er at tiden går langsommere lenger nede i et tyngdefelt. Observert nedenfra går tiden raskere høyere oppe. Ifølge ekvivalensprinsippet gjelder dette for alle typer tyngdefelt.

Pound Rebka eksperimentet
La oss betrakte lys som sendes nedover i et gravitasjonsfelt. Lyskilden befinner seg i en posisjon med gravitasjonspotensial , og mottageren er i feltets nullnivå. Mellom lyskilden og mottageren verken skapes eller forsvinner det lysbølger. Man skulle derfor vente at det vil passere like mange lysbølger pr. sekund ved mottageren som ved senderen. Men klokken ved mottageren går saktere på grunn av den gravitasjonelle tidsforskyvningen. Derfor registrerer mottageren flere bølger pr. sekund enn det som ble sendt ut. Det betyr at frekvensen til lyset ved mottageren er større desto lengre ned mottageren er plassert. Lys som beveger seg nedover får en blåforskyvning, og lys som beveger seg oppover en rødforskyvning.
Denne effekten ble målt for første gang i 1960 av R. V. Pound og G. A. Rebka. Lyset beveget seg vertikalt nedover et tårn i Harvard University. Høydeforskjellen mellom sender og mottager var . Potensialet i senderposisjonen er der , dvs. . Siden kan likning (0.4) her tilnærmes med
(***)
Den tilsvarende frekvensøkningen er
(***)
Dette gir en relativ frekvensforskyvning
(***)
Ved å utnytte Møssbauer effekten greide Pound å Rebka å måle denne lille effekten med med bare 10 % usikkerhet. Måleresultatene stemte med (0.7) og bekreftet både den gravitasjonelle frekvensforskyvningen til lyset, og at tiden går langsommere langt nede i et gravitasjonsfelt.

Tvillingparadokset
I eksempel 12-3 ble tvillingparadokset behandlet innenfor rammen av den spesielle relativitetsteorien. Det ble der påpekt at løsningen på problemet er at situasjonene til de to tvillingene ikke er symmetriske. Den ene tvillingen erfarer treghetsfelter når hun snur, mens den andre hele tiden er i ro på jorda. Tvillingene kan ut fra slike erfaringer finne ut at den ene har reist og den andre ikke.
Men den generelle relativitetsteorien tillater at både Lisa og Tina oppfatter seg selv som i ro hele tiden. Ifølge den generelle relativitetsteorien er det ikke mangelen på symmetri som gir løsningen på problemet, men at man tar i betraktning både den hastighetsavhengige tidsdilatasjonen og den gravitasjonelle tidforskyvningen. La oss se hvordan Lisa som er på jorden og Tina beskriver situasjonen. Vi antar at Tina reiser med 80 % av lysfarten til den nærmeste stjernen Alfa Proxima, som er 4 lysår fra jorden, og returnerer umiddelbart.
Ifølge Lisa bruker Tina da 5 år hver vei, og Lisa er eldet med når de møtes igjen. Hun finner også at Tina på grunn av den tidsdilatasjonen bare er blitt eldre under reisen.
Vi skal nå se hvordan Tina beskriver hendelsesforløpet. Hun observerer at jorden og Lisa beveger seg med hastighet . Siden egenavstanden mellom disse legemene er , observerer Tina en lengdekontraktert avstand , og hun eldes med mens hun ser at Alfa Proxima beveger seg mot henne. Hun eldes altså med i løpet av den tiden tvillingene er fra hverandre. Dette er i overensstemmelse med det Lisa kommer frem til.
Men hvor mye finner Tina ut at Lisa eldes? Hun observerer at Lisa beveger seg frem og tilbake med hastighet i løpet av de årene de er fra hverandre, og hun slutter da at Lisa bare eldes med i løpet av frem og tilbake reisen. Dette er i konflikt med at Lisa opplevde å bli eldet med .
Så langt er imidlertid periodene med akselerasjon når Tina reiser ut, snur og bremser ned igjen hjemme, neglisjert. Hvis akselerasjonen går mot uendelig, går varigheten av disse periodene mot null målt av Lisa. Men kanskje ikke målt av Tina?
Når Tina akselererer vil hun oppleve et tyngdefelt. Hun må derfor ta hensyn til den gravitasjonelle tidsforskyvningen når hun skal finne ut hvor mye Lisa eldes. Denne avhenger av forskjell i gravitasjonspotensial, dvs. av avstanden mellom Tina og Lisa. Ved utreisen og ankomsten er denne avstanden forsvinnende liten hvis akselerasjonen er stor nok, slik at disse periodene da kan neglisjeres. Men ved vendepunktet er avstanden stor. Når Tina snur akselererer hun mot Lisa, og da opplever hun et tyngdefelt som er rettet vekk fra Lisa. Lisa er høyere oppe i dette tyngdefeltet enn Tina. På grunn av den gravitasjonelle tidsforskyvningen vil Tina da finne at tiden går raskere i Lisas posisjon enn der hun selv er. Tina vil med andre ord finne at Lisa eldes raskere i tyngdefeltet hun opplever mens hun snur. Selv om denne perioden kan gjøres meget kort ved å gi Tina en stor akselerasjon, kan den ikke neglisjeres når Tina skal beregne hvor mye Lisa eldes, siden Lisa eldes raskere desto sterkere tyngdefeltet er.
For å kunne gi en eksakt beskrivelse av hvor mye Lisa eldes fra Tina sitt synspunkt, antar vi at Tina har konstant akselerasjon mens hun snur. Ved å bruke den generelle relativitetsteorien kan man vise at i dette tilfellet gjelder likningen (0.5) eksakt. Når Tina snur og et øyeblikk får hastighet null i forhold til Lisa, observerer hun en avstand til Lisa lik hvileavstanden .
Tyngdefeltet Tina opplever varer den tiden det tar å endre hastigheten med . Siden akselerasjonen er konstant tar dette tiden målt av Tina. Ifølge Tina eldes da Lisa med
(***)
For at beskrivelsen skal bli eksakt må vi ta grensen når . Det gir
(***)
Tina vil altså si at Lisa blir
(***)
eldre i løpet av reisen. Dette er i overensstemmelse med Lisas egne beregninger.

[Deep Space]

hehe.. også svarer jeg på dette på en fredags kveld.. må le
Men dette er veldig viktig. Kvantemekanikk

Anyway... Det du gjerne vil frem til, sånn som jeg ser det, er den andre dimensjonen.... den dimensjonen vi går inn i når vår kropp dør.. hjernen dør..

Det du vil finne da, er uendelig kjærlighet og lys. Dette vil fylle din sjel fullstendig. Du vil være helt fri.
Det eksisterer ikke begrep som tid eller sted der. Du kommer til å finne en ro med "deg selv" du aldri har følt før.

Men... noen ganger når du har gått over på den andre siden... så VET sjelen at det er noen på den menneskelige siden som savner deg så høyt.. de sørger seg nesten til døde fordi du gikk bort.. DA hender det at noen sjeler kommer litt tilbake.. de snur seg i lyset og vil gjerne trøste deg.. kanskje gi deg beskejd om at det er greit.. det gikk bra.. jeg har det fint her jeg har kommet.. sånn at du som menneske skal få roen din tilbake...
Og det er kanskje her det paranormale kommer frem.........

Det er det jeg tror da..... Var det veldig teit tenkt? ;-)

[storms]

Du fikk nettopp 5 stjerner ekstra Metodisten, for dette er et av de aller beste og mest opplysende innlegg her på aldri så lenge.

Jeg skulle selvsagt ønsket at du hadde gått dypere inn i din egen overskrift og trukket parallellene fra kvantefysikk til spøkelser enda sterkere. Blant annet er du inne på farge spektrene blå og rød i gravitasjonsforskyvninger.

Lys som beveger seg nedover får en blåforskyvning, og lys som beveger seg oppover en rødforskyvning.

Nå vet jeg ikke akkurat om dette henviser til selve fargene, men regner med at det er det siden svigningene som skaper lyset i følge teorien skal være forskjellig i forhold til plassering og sendt retning. En morro ting er at fargene blå og røde er gjennomgående i det paranormale, spesielt i forhold til ektoplasma, orber og gjerne spøkelser... Alle har vi vel hørt om den røde dame osv osv osv....



Men veldig interresant lesning!

[Asbjørn]

Spennende lesning, jeg er overbevist at om ikke livet på jorda blir utslettet, vil vi etterhvert finne forklaringene på mange fenomen.

Jeg tror på at paranormale fenomen har årsaker som skal kunne bevises, bare kunnskapen blir stor nok.
Det er noe jeg har sagt i lang tid...
Å si at ting ikke eksisterer fordi man ikke har målemetoder som er sikre, er å si at jorda fremdeles er flat...

Jeg tror alt har med bølger, frekvenser, og subatomære partikler å gjøre :

Lys som beveger seg nedover får en blåforskyvning, og lys som beveger seg oppover en rødforskyvning.

Dette kan komme av endringer i hastigheten til "frekvensen" - siden lyset påvirkes av tyngdekraften,
vi altså samme fenomen som vi ser om noe beveger seg mot eller fra oss- forårsake en endring i frekvens. (doplereffekten )

Tyngdekraften bremser lyset, noe som forårsaker rødforskyvning, - frekvensen bremses -
og blir lavere - ergo går mot rødfargen.
Derimot - når lyset går MOT tyngdekraften, vil farten øke, noe som øker frekvensen, og gir blåforskyvning.

Sjekk linken...

Så at man faktisk får inn ting fra noe vi ikke vet hva er, og at dette ikke oppfattes av alle, kan man sammenligne med å være fargeblind - f.ex.
De som ikke kan se farger, kan bare bli forklart at rød og grønn faktisk er to forskjellige farger.
Men siden noen av disse ikke oppfatter dette, vil de kunne tro at vi som ser fargene bløffer...

Det samme tror jeg er tilfelle med paranormale fenomen, noen oppfatter ( eller skimter) informasjon som andre ikke gjør ( som den fargeblinde ikke kan se en spesiell farge . .

Det er viktig i dette å vis til at vi mennesker er laget forskjellig, og med forskjellige nivå av evner. Og heldigvis for det, ellers ville vi alle vært kopier av hverandre...
Og DET hadde ikke vært gøy . . . eller spennende...

mvh Asbjørn

[miss]

du kunne ikke ha skrevet et lengre sitat så vi gadd å lese hele,
ellers er det sikkert noe i det

[Asbjørn]

du kunne ikke ha skrevet et lengre sitat så vi gadd å lese hele,
ellers er det sikkert noe i det

Orginalen står i innlegget først, og har masse tekst foran og bak, - trengs det mer da ?

Asbjørn

[BA.]

Metodisten: Det var et langt og interessant innlegg. Jeg skal ta for meg noen av punktene her.

Allt som finnes og noengang vil finnes er her nå!

Nåja, det er delvis riktig, for all masse/energi som noengang vil finnes finnes om ikke her, så ihvertfall nå.

Likevel så vil alt kunne være i såpass vidt forskjellige former og situasjoner at vi knapt vil si det er det samme.

Selv om du drikker molekyler fra Pol Pots urin til frokosten hver dag, så betyr det ikke at det er hans urin du drikker. Det er gjennomgått så store endringer at det ikke lenger kan sies å være det samme.

Ingenting dør. Det forandres. Hvor mye av dette vil bekreftes i det som vi nå kaller paranormale fenomen ?

Jo, både vi og andre levende organismer dør. Selv om jeg forstår hva du vil fram til, så blir det feil å si at vi ikke dør. Selv om alle atomene vil bestå, så vil livet i oss spres og forsvinne i mengden.

Det er faktisk fysisk målbare ting i verden som kan oppføre seg spøkelses aktig , gjøre ting som vi oppfatter som overnaturlig og kan måles. Kvantepartikkler.

Kvantefysikken er blitt det nye hokus pokus. Det er like vanskelig å forstå for dagens legfolk som latin var for gårsdagens, så når presten sa "Hoc est corpus Christi", så var både hensikten og resultatet det samme som når man i dag henter fram "kvantefysikk" som forklaring på kvasivitenskap.

Her er en helt enkel innføring på få sekunder, nesten på barnenivå;
http://uk.youtube.com/watch?v=6Dq454iFp2c

Den er for enkel, og sier ikke noe om hvordan ting foregår. Målet med videoen er bare å vise at kvantefysikk kan brukes til å forklare hokus pokus med.
Det viser f.eks. ikke hvor lite som skal til for å bryte slike sammenfiltringer. Den viser egentlig ikke at de kan brytes i det hele tatt.

Litt til å tenke på for de som har prediket att universet er kaotisk ,tilfeldig og ikke følger noen lover...
http://uk.youtube.com/watch?v=sRzfJGclMSc

Hvem sier at det ikke følger noen lover?

Dette er interessant for paranormal forskning for det ligger nære opp til å forklare fenomener som telapati f.eks. Eller for den del overlevelse av kroppens energi på ett annet plan (andre forutsettninger), som tanken om sjelen.
http://uk.youtube.com/watch?v=iqJOIQWkfWA

Dette er kvasivitenskap, noe som kommer klart fram på slutten, da man til tross for at man selv forsøker å virke vitenskapelige, gjør det beste man kan for å latterliggjøre vitenskapen.

I denne linken forsøker en forfatter av en bok om emnet og forklare allt som stemmer mellom NDOèr (nær døden opplevelser) kantemekanikk

Han forsøker også å gi inntrykket av at alt er sammenfiltret. Alt er ikke sammenfiltret. Noe kan være det, men det krever helt spesielle betingelser for at de skal kunne opptre sammenfiltret, og en slik sammenfiltring er så skjør så det skal nesten ingenting til for å oppheve denne sammenfiltringen.

Den gravitasjonelle tidsforskyvningen

Dette er interessant. Vil du beskrive dette igjen med dine egne ord? Selv fikk jeg ikke hele sammenhengen når du ikke har kopiert likninene eller figurene det henvises til.

[Metodisten]

Hyggelig og se att noe jeg poster engasjerer.
Jeg er ikke noen vitenskapsmann. Vitenskap i seriøse vendinger og detaljer må jeg overlate til de på forumet som mener de har bedre forutsettninger en meg til og utdype det.

Meningen med tråden er og forhåpentligvis stimulere folk til å se att om man er interessert i paranormale fenomener så kan faktisk enkelte sider av vitenskapen passe inn i en del av de bildene vi har av klassiske para fenomener opp igjenom tidene.
Det sier også noe, om en grovt, om hvordan naturen er.
Derfor konkluderer jeg ikke noe på slutten som du såg.
Delen med tidsrelativiteten ble som jeg skriver, ikke så bra som jeg håpet, for de innlimte delene kunne ikke ta med utregningene. Derfor ble det amputert, men som jeg sier så er dette for å pense folk (om mulig) inn på faktum att moderne vitenskap og gammeldagse oppfatninger av para fenomener ikke går imot hverandre nødvendigvis, men faktisk kan klinge sammen.
Jeg visste ikke att jeg drakk Pol pots piss hver dag.. :mozilla_surprised: men bilde du lager er akkurat det vi aner i naturens væremåte.
Selvfølgelig er energiene ulike i sin evige vandring gjenom forandringer, men om man ser på forandringer vi kjenner, så hopper ikke energiene veldig langt da. Det hadde vert uøkonomisk og sløseaktig.Om solens energi f.eks pumper skyer opp på himmelen så holder ikke de vannet (regnet) lenger en høyst nødvendig. Det slippes så fort gravitasjonen overvinner vannpartiklenes tyngde i forhold til varmekreftene fra samme solen som driver partiklene oppover.
Sånn er det i mange eksempel. Naturen er økonomisk. Derfor kan man spekulere i att sjelen f.eks, MÅ gå ett sted når kroppen dør, og det stedet er økonomisert og ligger tett opp til vår fysiske tilværelse. Men alltså, ikke helt. Derfor kan det glippe litt som også er typisk naturens væremåte. Da ser vi dem som mere eller mindre synlige skikkelser.
De ( sjelene - gjenferdene- spøkelsene, selvfølgelig betinget av att man finner deres eksistens sannsynlig..), på sin side lærer seg og klusse over på vår side, Der av de endeløse rapportene om bankelyder, ting som detter i golvet, dører som slamrer, ting som forsvinner og materialiserer seg tilbake igjen.Dette er mine tanker.

Naturen stiller ikke sine metoder og struktur på utstilling for oss. Oppdager vi hvordan ting fungerer er det bra. Flaks kansje ofte.
Noe har vi pr. i dag avdekket og forstått, men det er ingen grunn til å tro att mye, kansje det meste gjenstår og se.
Der kommer dansen med kvantemekanikken inn i bildet. Den tegner en grov skisse på att "overnaturlig" er ett ord uten særlig berettigelse.Siden jo mere vi lærer, jo mere synes naturen selv og drive med "overnaturlige" ting.
Tidsrelativiteten er ett begrep vi må anstrenge oss for og forstå i dag, for to hundre år siden tror jeg ikke noen ville ha klart og ta inn tanken i det hele tatt. Det er ingen grunn til å tro att folk om 200 år ikke sier det samme om oss. "Vi klarte ikke å ta det inn over oss vi...på denne tiden".
Og kobble det opp med tidløse spøkelser og NDOèr som mannen i linken med boken gjør, er tanker jeg selv har hatt i mange år. Kun for att det er så mange biter som passer, og for att det - make sense -. Når jeg fant ett menneske som hadde tenkt det samme som meg, måtte jeg jo bare poste linken.
Muligheten for energiens forvandling over i det som noen i mangel av bedre ord vil kalle andre "dimensjoner", men som like godt kan kalles andre forutsettninger, f.eks.
"Kvasivitenskap"? Tja, det er vel her det møtes, det vi vet, og det vi aner.
Kvasi- i dag, bekreftet i morgen?

[BA.]

Det jeg ville vise var at kvantemekanikken ikke kan brukes til å forklare spøkelser.

Kvantemekanikk er et vanskelig felt, og når man vil virke vitenskapelig, så leker man litt med kvantefysiske betegnelser, og satser på at ingen tør å undersøke påstandene.

Som jeg viste i forrige innlegg, så velger man bevisst å gi feil inntrykk av kvantefysikk, f.eks. dette med sammenfiltring, for at ens spekulasjoner skal virke troverdige.

"Naturen er økonomisk. Derfor kan man spekulere i att sjelen f.eks, MÅ gå ett sted når kroppen dør..."
Du forutsetter at det finnes en sjel. Vi har ingen rasjonelle holdepunkter for å tro at sjelen eksisterer, så da er hele dette spørsmålet om hvor den blir av irrelevant.


Kvantemekanikken gir ingen runn til å bruke ordet overnaturlig. Kvantemekanikken viser tvertimot at det er naturlig, selv om det i første omgang kan virke rart.

[storms]

Jeg prøver ofte å tenke rundt emnet sjel. For jeg føler meg relativt overbevist om at den ikke er som det de fleste her inne tror. Nemmelig alt meg i en liten lysende orb. Som BA argumenterer finnes det ingen gode holdepunkter for å si at det finnes en sjel i heletatt.

Alt er innlærte mønstre. Det er innlæringen som former måten vi setter sammen ting på til tanker. Det er summen av våre oppfattelser som danner personen alle kjenner.

Det er vel bevist at sjelen ikke er en liten glødende ball midt mellom hjernehalvdelene, og hjernens konstruksjon blir stadig mer forstått etterhvert som den ene hjernen etter den andre går under lupen og kniven...

Men tenk om vi er som et dataprogram som utvikler seg gjennom årene. Nye moduler skrives og legges til. Systemet som styrer alt er flytende ram som ikke er lagret på harddisken. Trenger det å være lagret inne i vår kropp? Eller kan det være en del av universet. Et biprogram i det store systemet. Og hva skjer når lyset slokkes i dioden....? Slokker bare lyset eller slettes rammen også ?

Eller lagrer det store datasystemet som styrer alt konfigurasjonen til bisystemet? Og er det da slik at av og til kommer imperfeksjonene i det store systemet til synes og og deler av de lagret minikonfigurasjoner skaper interference på flatskjerm, som små hakk og uklare bilder? Og er disse blålig fordi veien er lang fra roten av systemet som spinner rundt på en akse hvor tiden nå er ytterst?

[Metodisten]

Storms
Det virker nesten som om du forventer att om man obduserer ett menneskes hjerne, så skal man finne en liten glo inni der, og det skal være sjelen.
Foruten gode grunner som att mennesket er dødt og att du ikke finner noe p.g.a det, er det også det att teorien om sjelen er sånn att den glir over en annen frekvens ved døden. Slik att den kan fortsette. Siden vi ikke vet noe, bare aner, så er det godt mulig sjelen hele tiden ligger på det frekvensområdet som energi. Dette er i naturens ånd.

Som kvantefysikken forsiktig peker mot, kan det være andre dimensjoner, eller "virkeligheter med andre forutsettninger", selv om vi ikke ser dem.
Er sjelen på det frekvensområdet kan vi aldri se den.
Det er som en radiokanal som ligger utenfor frekvensen radioen din kan ta inn.
Du vet nødvendigvis ikke om den engang. Du kan aldri ta den inn. Det betyr ikke att den ikke kan finnes.

Tilbake til hjernen.
Om sjelen finnes, men ikke er på frekvenser vi kan ta inn, så må sjelen ha en transformator for og få signaler som best mulig kan tjene oss med de forutsettningene vi har i vår verden. Slik att det virker på våre premisser og i vår kropp.
Hjernen.

Siden det er flere her som har vitenskapen og menn i hvite frakker som sin Gud i livet, må vi minne på att teorier har alltid vert helt sentralt i vitenskapen.
Uten teorier og hypotetiske modeller, ingen fremgang. Superstreng teorien er bare en teori. Men man jobber mye med den, akkurat fordi den virker og fylle en pusslebit så veldig godt i de teoretiske modellene. Hele vitenskapens historie er smekkfull av spekulasjoner som det jobbes med, frem til att man kan bekrefte dem, eller fylle inn med noe bedre.
Og si att siden sjelen vitenskaplig bare er en spekulasjon diskvalifiserer den ikke til og diskuteres på para.no Tvert om, her kan vi tilate oss og passe inn en hypotetisk ettablert tanke med det nyeste av vitenskap for og se om det kan matche.
Det er jo artig når man aner att det gjør det av og til.

[storms]

Jeg tror ikke du fikk med deg alle ordene i innlegget mitt metodisten Jeg tror absolutt ikke sjelen er noe glo gjemt inne mellom hjernehalvdelene

[problem]

Foruten gode grunner som att mennesket er dødt og att du ikke finner noe p.g.a det, er det også det att teorien om sjelen er sånn att den glir over en annen frekvens ved døden. Slik att den kan fortsette. Siden vi ikke vet noe, bare aner, så er det godt mulig sjelen hele tiden ligger på det frekvensområdet som energi. Dette er i naturens ånd.

Som kvantefysikken forsiktig peker mot, kan det være andre dimensjoner, eller "virkeligheter med andre forutsettninger", selv om vi ikke ser dem.
Er sjelen på det frekvensområdet kan vi aldri se den.
Det er som en radiokanal som ligger utenfor frekvensen radioen din kan ta inn.
Du vet nødvendigvis ikke om den engang. Du kan aldri ta den inn. Det betyr ikke att den ikke kan finnes.

Tilbake til hjernen.
Om sjelen finnes, men ikke er på frekvenser vi kan ta inn, så må sjelen ha en transformator for og få signaler som best mulig kan tjene oss med de forutsettningene vi har i vår verden. Slik att det virker på våre premisser og i vår kropp.
Hjernen.

Du er bittelitt inne på noe, metodisten. Skjønt det du sier er fremdeles ganske på jordet.

For det første virker det som at du blander frekvenser og dimensjoner. Frekvenser er bare hyppigheten av hendelser. Bølgefrekvenser er hyppigheten av utsendte bølger i forhold til lengden på bølgene. Disse er omvendt proposjonale, hvilket kort sagt betyr at når bølgelengden øker blir frekvensen lavere. At sjelen skulle "ligge" på et bestemt frekvensområde blir bare tull, frekvensene ville i så fall vært et resultat av en elller annen form for stråling som sjelen hadde sendt ut. Lysbølger kommer for eksempel fra solen og lydbølger fra vibrasjoner fra for eksempel stemmebåndet. Hjernebølger er også bølgefrekvenser (ev. stråling) som hjernen sender ut. Kanskje det er sjelen du leter etter.

Det blir dessuten tullete å lete i andre dimensjoner etter spøkelser eller liv etter døden. I følge den berømte "string theory" har vi 11 dimensjoner som vi lever i samtidig. Ja, nemlig. SAMTIDIG. Hvis man tenker enkelt og antar bare 4 dimensjoner har man rom, som har 3 dimensjoner, i tillegg til dimensjonen tid. Man kan ikke leve bare i tid eller bare i rom, og man kan i hvert fall ikke leve i bare den 1. dimensjonen. Da ville man bare vært en prikk uten masse.

[Metodisten]

Kjekt jeg er bittelitt inn på noe da.
Så mye mere en det hadde jeg uansett ikke tatt mål av meg og være.

Om du leser det jeg skriver så bruker jeg ikke begrepet dimensjon i betydning de kjente grunn dimensjonene.Opp-ned-tid osv.
Det er andre som hele tiden bruker det begrepet når de refererer til andre virkeligheter bak de kjente dimensjonene. Derfor tar jeg det også derfra. Trodde jeg hadde fått til å utrykke det jeg.
Her er wikipedias forklaring på ordet

Dimensjon

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Dimensjon (frå latin målt) er fysisk utstrekking eler talet på uavhengige fridomsgrader noko har. Desse dimensjonane kan visa til rom eller til abstrakte verdiar, til dømes tid eller funksjon

Innhaldsliste [gøym]
1 Døme på dimensjonar
1.1 Eindimensjonale ting
1.2 Todimensjonale ting
1.3 Tredimensjonale ting
1.4 Nulldimensjonale ting
2 Fraktal



[endre] Døme på dimensjonar

Eindimensjonal tråd.
[endre] Eindimensjonale ting
Linje, snor, tråd, kurve, boge, kant, knivsegg

Todimensjonal sirkel.
[endre] Todimensjonale ting
Flate, til dømes papir, blad, film, duk

Tredimensjonal kule,
[endre] Tredimensjonale ting
Kule, terning

[endre] Nulldimensjonale ting
Partikkel, til dømes støv, punkt, fnugg, atom, spiss

[endre] Fraktal

Mellom 1 og 2 dimensjonar - «krøllete linje»:
Kystlengden, lyn
Mellom 2 og 3 dimensjonar - «krølla overflate»:
Overfladen i dei fraktale porene til «aktivt» kol, turbulens, skyer


Ja, det ble litt tullete og på samme måte kunne jeg poste forklaringen for frekvenser.
Men det er utenfor poenget. Beklager om jeg blender, det er i så fall for att vi snakker om en teori her, som peker mot att sjelen vår går over i en annen virkelighet der energien virker med andre frekvenser. Hele denne tilstanden kalles ofte her inne en annen dimensjon. Så derfor.
De 11 dimensjonene du snakker om og som jeg ikke liker og kalle dimensjoner ,men like godt "virkeligheter under andre forutsettninger " ,f.eks, er ikke bevist.
De fleste av dem er hypotetiske modeller som brukes for og få forklaringsmodeller til og gå i hop.
Det eneste dem vet sikkert er att det MÅ være andre dimensjoner.
"MÅ", i henhold til teorien om superstrengene og paralelle universer som åpner seg som muligheter.
videre vet der også sikkert att de minste bestandelene i naturen gjør ting som ikke skulle vært mulig.

Det jeg snakker om er også forklaringsmodeller til sjelen som ide.
Til paranormale fenomener som nødvendigvis ikke går mot det vitenskapen snakker om, men faktisk kan samklinger svært så godt med noe av de nyeste tankene. Som f.eks linken til mannen som skrev en bok om det over, snakker om.

Siden vi vet att det er andre dimensjoner der hverken tid eller våre naturlover gjelder som det vi er vant til, er det nærliggende og tro att energier der kan opptre "spøkelses aktig" om de mere eller mindre krysser over i vår verden.

Om da sjelen eksisterer, er tanken nære att den oppererer lettere i en annen dimensjon, men opptrer her i en kortere tid * tid er vår naturs fenglende oppfattning*.
Den er energi og det egentlige oss. For å virke under våre forutsettninger her, blir den så fysisk som det lar seg gjøre gjenom vår fysiske kropp, og prosesserer hva den vil gjenom en fysisk trasformator knyttet til kroppen. Hjernen.

Hvorfor den i det hele tatt gjør det vet vi ikke. Det er en annen diskusjon. Det kan være så enkelt som att den trenger det.
I henhold til energiloven om att - energi kan ikke forsvinne eller skapes, bare forandres,- må dennes energi gå ett sted når kroppen dør. Sjelen går da i henhold til naturens vesen ikke nedover til en tyngre virkende tilstand, men oppover nærmere en mere effektiv og hensiktsmessig virkemåte for den. Inn i en "dimensjon" som ligger nære opp til oss, men allikevel ikke er i vår dimensjon. Derfor forsvinner den for vårt øye. Men mest sannsynlig hele tiden samvirker den hele tiden med oss. Disse dimensjonene har i naturens ånd ikke helt skarpe avgrensede "kanter", og vi aner defor ofte disse andre virkeligheten gjenom det som vi er nødt til og kalle paranormal aktivitet. Siden vi ikke forstår dem og siden de synes og gjøre ting som går i mot det som er "naturlig" i vår verden. Dette skjer når disse "dimensjonene" virker inn på vår, eller overlapper her og der. Sånn sett virker den kjempe enkle videoen om flatland (se link over), helt fint. En handling i en annen dimensjon kan ikke forståes i vår, vi vil se en "overnaturlig" tilsynelatende (for oss) meningsløst fenomen.

Disse "dimensjonene" er alltså ikke som noen virker og vil ha det til, noe som vi oppfatter blant våre kjente dimensjoner. Men en av de andre, som vitenskapen også sier må finnes, men som vi ikke vet noe om, ikke annet da en att dens eksistens meget godt bør finnes, og til og med passe inn i den flerdimensjonale tanke, og om det faktum att energier ikke forsvinner men forandres.

Dette er ikke en konklusjon , men en teori.

[problem]

Jeg har ikke hørt om noe vitenskapelig teori om at det MÅ være andre dimensjoner enn de 4 eller 11 vi befinner oss i. Jeg skjønner ikke hvorfor du kaller dimensjoner for "andre virkeligheter". Dimensjonene forklarer virkeligheten vi befinner oss i, og som sagt befinner vi oss i alle dimensjonene samtidig. De tilsammen avgjør eksistensen vår og naturlovene.

Og det at veldig små partikler gjør ting som tilsynelatende er umulig betyr bare at disse følger andre regler enn ting gjør i stor skala. Vitenskapen forholder seg til dette. Vitenskapen forholder seg derimot ikke til begrepene sjel og spøkelser. Begge disse kan ofte i ulike sammenhenger forklares vitenskapelig, men dette går mer ut på at "sjelen" og "spøkelsene" ikke er sjel og spøkelser slik folk forestiller seg. Snarere er de samspillet mellom hjerne og kropp, og at et spøkelse kanskje bare viser seg å være en vrangforestilling eller en feiltolkning av det som egentlig var tilfelle.