Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Innbildning eller?

[Shine]

Hei.

Jeg mistet min Far brått og uventet for ikke lenge siden. De første dagene etterpå var det som om jeg følte nærværet hans over alt ( dette gjelder også min mor og min søster). Følte han var med oss for å forsikre seg om at det gikk bra med oss og for å trøste oss.

Jeg har aldri vært følsom for energier og "sånne" ting så i begynnelsen syntes jeg dette var skummelt. Min mann måtte omtrent følge meg på toalettet om nettene. (Har altid vært veldig fælen).

Etter en stund følte jeg at denne følelsen av at han var her avtok, men enkelte episoder var det jo. Som en kveld da jeg kjørte hjem fra en veninne følte jeg plutselig at noen satt i baksetet i bilen. Jeg fikk helt angst og hadde ikke tørd å sett i speilet om jeg hadde fått godt betalt. Kjente nakkehårene reiste seg og følelsen var så sterk at jeg at da jeg kom hjem stoppet jeg knapt bilen før jeg løp inn dørene. Dette var kjempe skummelt. Dette skjedde ca 7 uker etter han døde.

Jeg må bare få sagt at min Far var verdens snilleste mann og vi var en godt sammensveiset familie. Og jeg er ikke redd min far, men redd for det ukjente.

Etter en stund begynte jeg å slå meg til ro med at Far var "innom" for å se at alt gikk bra med oss. Og dette ble en liten trygghet. Når jeg er inne å sjekker ungene om kveldene kan jeg ofte føle han. Jeg føler det så sterkt at jeg kan peke ut stedet han "står". Spesielt på minsten sitt rom. De fikk aldri treffe hverandre.( var gravid da far døde) Da føler jeg forundring og stolthet og kjærlighet. Ikke bare fra meg selv , men liksom fra hele rommet. Er vanskelig å forklare.

Jeg har altid vært mørkredd. Men nå når jeg går ut etter mørkets frembrudd er alt blitt mye bedre. Ofte føler jeg at Far er med meg. ( Har som sagt slått meg til ro med den følelsen av at han er å passer på). En kveld gikk jeg hjem fra mor da jeg følte han gikk bak meg. (Følelsen var så sinnsykt sterk at den kan ikke forklarest.) Da jeg kom hjem fremdeles med følelsen av å ikke være alene mumler jeg for meg selv:" Gå hjem til mor du nå, hun trenger deg mer enn meg. Det er hun som er alene". Det merkeligste var at jeg faktisk følte at han "gikk" tilbake samme vei som jeg var kommet.

Jeg vet dette hørest helt sykt ut, men det er faktisk sånn at jeg føler min far er innom for å forsikre seg om at vi klarer oss bra.Jeg har aldri vært overtroisk eller hatt andre sånne opplevelser. Er det bare min fantasi som spiller meg et puss, er det savnet som e så overveldene eller "er" han faktisk her? Jeg vet ikke. Kan bare prøve å beskrive hva jeg føler. ( Og min mor og søster føler også han er "innom" av og til) . Må legge til at jeg føler han er her mindre nå enn i begynnelsen. For vi klarer oss tross alt bra selv om savnet er ubeskriveligt. Er dette bare innbildning??

Hilsen meg.

[izabel]

Hei.

Jeg mistet min Far brått og uventet for ikke lenge siden. De første dagene etterpå var det som om jeg følte nærværet hans over alt ( dette gjelder også min mor og min søster). Følte han var med oss for å forsikre seg om at det gikk bra med oss og for å trøste oss.

Jeg har aldri vært følsom for energier og "sånne" ting så i begynnelsen syntes jeg dette var skummelt. Min mann måtte omtrent følge meg på toalettet om nettene. (Har altid vært veldig fælen).

Etter en stund følte jeg at denne følelsen av at han var her avtok, men enkelte episoder var det jo. Som en kveld da jeg kjørte hjem fra en veninne følte jeg plutselig at noen satt i baksetet i bilen. Jeg fikk helt angst og hadde ikke tørd å sett i speilet om jeg hadde fått godt betalt. Kjente nakkehårene reiste seg og følelsen var så sterk at jeg at da jeg kom hjem stoppet jeg knapt bilen før jeg løp inn dørene. Dette var kjempe skummelt. Dette skjedde ca 7 uker etter han døde.

Jeg må bare få sagt at min Far var verdens snilleste mann og vi var en godt sammensveiset familie. Og jeg er ikke redd min far, men redd for det ukjente.

Etter en stund begynte jeg å slå meg til ro med at Far var "innom" for å se at alt gikk bra med oss. Og dette ble en liten trygghet. Når jeg er inne å sjekker ungene om kveldene kan jeg ofte føle han. Jeg føler det så sterkt at jeg kan peke ut stedet han "står". Spesielt på minsten sitt rom. De fikk aldri treffe hverandre.( var gravid da far døde) Da føler jeg forundring og stolthet og kjærlighet. Ikke bare fra meg selv , men liksom fra hele rommet. Er vanskelig å forklare.

Jeg har altid vært mørkredd. Men nå når jeg går ut etter mørkets frembrudd er alt blitt mye bedre. Ofte føler jeg at Far er med meg. ( Har som sagt slått meg til ro med den følelsen av at han er å passer på). En kveld gikk jeg hjem fra mor da jeg følte han gikk bak meg. (Følelsen var så sinnsykt sterk at den kan ikke forklarest.) Da jeg kom hjem fremdeles med følelsen av å ikke være alene mumler jeg for meg selv:" Gå hjem til mor du nå, hun trenger deg mer enn meg. Det er hun som er alene". Det merkeligste var at jeg faktisk følte at han "gikk" tilbake samme vei som jeg var kommet.

Jeg vet dette hørest helt sykt ut, men det er faktisk sånn at jeg føler min far er innom for å forsikre seg om at vi klarer oss bra.Jeg har aldri vært overtroisk eller hatt andre sånne opplevelser. Er det bare min fantasi som spiller meg et puss, er det savnet som e så overveldene eller "er" han faktisk her? Jeg vet ikke. Kan bare prøve å beskrive hva jeg føler. ( Og min mor og søster føler også han er "innom" av og til) . Må legge til at jeg føler han er her mindre nå enn i begynnelsen. For vi klarer oss tross alt bra selv om savnet er ubeskriveligt. Er dette bare innbildning??

Hilsen meg.

Nei, dette er ikke innbilning. Det skjedde mye rundt oss også når min pappa døde. Pappa døde av kreft, han døde hjemme. Det var en sterk lukt i det rommet pappa døde.
Når vi skulle gravlegge urna, kom den lukta tilbake. Den var rundt oss mens vi sto på gravlunden. jeg husker at jeg ble veldig redd. Senere gjorde han fysiske ting hjemme hos mamma. Han satte inn nøkkelen i døra, han lagde lyder. Han kunne plutselig begynne å snakke til meg. En gang jeg var på hytta, kom den lukta tilbake. Han skrudde også på lyset. Dette skjedde for 15-20 år siden, da var jeg redd og skjønte ikke så mye av dette. Nå vet jeg bedre. Etter at jeg har begynt på mediumkurs, har jeg fått god kontakt med pappa igjen. Det hender han kommer til meg, og da tar vi en prat.

[Shine]

Hei Izabel..

Når du nevner det med lukt, så døde far min også hjemme.. Da bedemannen kom å for å stelle han synes jeg det han vasket han med lukta så godt.. Den lukta hang igjen hjemme lenge..Nå i etter tid har jeg av og til kjent en "såpelukt" som jeg ikke vet hvor kommer fra. Når jeg vet at jeg ikke har vasket eller lign.. Har bare heist på skuldrene og ikke tenkt mer på det.. Før nå!! Kan det virkelig ha vært min far som har vært "innom"??! Tror jeg har "bikket" over nå altså.. Hmmm. Hva gjør du for å komme i kontakt med din far? Tenk å få "snakka" med han igjen. Savner han så sinnsykt. River meg i stykker innvendig.. Takk for svar forresten.

[Metodisten]

Hei Izabel..

Når du nevner det med lukt, så døde far min også hjemme.. Da bedemannen kom å for å stelle han synes jeg det han vasket han med lukta så godt.. Den lukta hang igjen hjemme lenge..Nå i etter tid har jeg av og til kjent en "såpelukt" som jeg ikke vet hvor kommer fra. Når jeg vet at jeg ikke har vasket eller lign.. Har bare heist på skuldrene og ikke tenkt mer på det.. Før nå!! Kan det virkelig ha vært min far som har vært "innom"??! Tror jeg har "bikket" over nå altså.. Hmmm. Hva gjør du for å komme i kontakt med din far? Tenk å få "snakka" med han igjen. Savner han så sinnsykt. River meg i stykker innvendig.. Takk for svar forresten.

Hehe. Stakkars deg.
Jeg forsøker og ikke tro noe som helst når jeg skriver litt til deg, men så mye kan jeg si, du peker på alle de helt typiske tingene som rapporteres i tilfeller der man mener og ha besøk fra "andre siden.
Sterke fornemmelser og lukter er veldig typisk.
Selvfølgelig kan man bare si att det er innbillning og att savnte til faren din setter i gang psykiske krefter hos deg.
Du vet sikkert med deg selv att det ikke er forklaring godt nok.

Skal man tro på noe av det jeg har samlet i skoesken min, prøver ånder ofte fra andre isiden og gi ett tegn på att de fremdeles er her på de måter de klarer.
Lyder, ofte noe som har med strømanlegget å gjøre. Skru på lys...man kan høre trinn osv.
Dette kan skremme oss, selv om det motsatte antagelig er meningen.

Jeg pleier alltid og si att man må pløye dette forumet for det er så mye her.
https://www.paran.no/forum/phpbb3/viewt ... ummitarzan

Jeg vet ikke i hvilken landsdel du bor i, men ett godt medium kunne kansje oppklare litt for deg. :mozilla_smile:

[Deep Space]

Men når våre nærmeste går bort, så er de her en liten stund ofte. Sammen med oss i sorgen for å trøste oss...For det er noe av det tyngste et menneske kan oppleve. Å miste en av sine aller nærmeste. Jeg tror de kommer litt etterpå for å si ifra at de har det bra. Sånn har jeg opplevd det iallefall, og det er min mening. :mozilla_wink: