Takker for svarene og interessen :mozilla_smile: :mozilla_smile:
Dette med fargene visste jeg sånn noenlunde, det som overrasket meg litt var bare at det var mye sterkere på den venstre siden. At vi faktisk må se gjennom vår egen aura først har jeg aldri tenkt på, men så opplagt når du sier det..men dette med farger og aura er ikke min sterke side så takk for en oppklaring på det!
Tankene mine rundt dette er omtrent det dere også mener, og det var interessant å få andres synspunkter på det :mozilla_smile:
Vel, litt av mine tanker rundt denne skikkelsen;
Jeg har oppfattet denne andre, altså dette lysvesenet (som jeg kaller det) som en som blant annet er med meg i særskilte situsjoner. Blant annet når jeg legger hendene på folk, eller virkelig ønsker å gi noen en god dose ro og kjærlighet uten at jeg skal måtte være i nærheten av dem og sånn. Noen forklarer følelsen som å være på spa i sin egen stue, og da vet de at det er meg :mozilla_smile:
Det er en god følelse å kunne gi andre denne følelsen av kjærlighet og trygghet, ingenting gleder meg mer enn at andre har det bra.
Den er mer og mer tilstede ettersom tiden går, og det synes jeg også er litt rart..men..jo mer jeg velger å bruke meg selv, jo oftere er den der. Og det grønne og rosa og lyset rundt meg er mye større i omkrets og styrke når de sitter/står ved siden av meg.
Det jeg mente med at denne går i ett med meg, er at når jeg bruker hendene mine og står ovenfor noe som krever mye av meg, så kommer den og feks stiller seg bak meg og hjelper..og de som da har observert sier at det ser ut som om jeg ikke er alene, men at de ikke ser helt hva det er, nettopp fordi det går så i ett med meg..jeg kjenner bare en enorm energi av noe slag som føles fysisk inntil kroppen og sender energi inn i meg og nedover armene mine..
Først trodde jeg dette var hjelperen min, og skrev et innlegg her om det, for det ble litt vanskelig å skille på alt sammen...det er dumt å begynne å tvile på seg selv og det en opplever, men det hender vel alle fra tid til annen...man blir jo av og til litt i tvil, selv på de ting man føler seg rimelig trygg på..det ble mye nytt en liten stund, og litt kaotisk å holde rede på kan en si..
(Men jeg er i noenlunde vater igjen nå. Noenlunde
)
Da var det en her som sa han trodde det var en solengel og ikke hjelperen..og så ble jeg i tvil på hva dette egentlig var, og ba folk om å se etter og si hva de så og si fra HVER gang de så noe...
og det var da det kom frem at denne sitter ved min høyre side stadig vekk, og hjelperen min ved den venstre. Mye oftere enn jeg var klar over. Det er jo trygt og godt da
Jeg er rimelig sikker på at hjelperen min stort sett er på venstre side, og jeg har en til, men som holder seg i bakgrunnen. Det er en mann, mer vet jeg ikke, for han er foreløpig ganske så diffus for meg..hans tid til å bistå er kanskje ikke der enda. Og at denne lys-skikkelsen er en som hjelper meg er jeg ikke i tvil om! Men hvorfor....hm...tja, det vil vel tiden vise..
Jeg kommuniserer noe med hjelperen min, men kan ikke se han...jeg bruker stort sett bare følesansen på det meste. Jeg så han en eneste gang for mange år siden, men dessverre aldri siden...
Men jeg får ingen forklaring på denne lys-skikkelsen...og ikke for det, det er ikke alltid like lett å forstå svarene om man får dem heller...så kanskje er det jeg som er litt døv og ikke hører hva hjelperen min sier bestandig
Meget mulig!
Har den boka av Margit sandemo i bokhylla mi et sted, men det begynner å bli lenge siden jeg leste den. God ide å lese den, den må jeg nok lete frem igjen nå
Jaja, jeg har visst en tendens til skrivekløe når jeg først begynner ser jeg..
og skriver fortsatt like rotete..hm..kanskje jeg skal forsøke når jeg er mer våken så kanskje det blir bedre.
Takker igjen så mye for svar
For den fødte er døden viss, og for den døde er fødselen viss. Sørg derfor ikke over det uungåelige.
