Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Etter døden??

[th_fan94]

noen tenker at dette bare er et stadium.
at når vi dør, går vi bare inn i en ny fase.

men jeg tror at det bare blir svart.

[19Angelica91]

noen tenker at dette bare er et stadium.
at når vi dør, går vi bare inn i en ny fase.

men jeg tror at det bare blir svart.

Det trodde jeg dah jeg var 10 og var skremt som f. Nå vet jeg heldigvis bedre.

[Tom_34]

noen tenker at dette bare er et stadium.
at når vi dør, går vi bare inn i en ny fase.

men jeg tror at det bare blir svart.

Det trodde jeg dah jeg var 10 og var skremt som f. Nå vet jeg heldigvis bedre.

Tenk litt på det...hva tror du du var før du ble født?? Akkurat det samme som etter du dør..."døden" er ikke slutten, det er hva vi var, er og blir. Livet er på en måte bare en fasett ved den tilværelsen vi kaller "døden".

[madjava]

I mangel av et bedre ord...ja. Men Illusjon er ikke riktig i denne sammenhengen heller i og med at det fysiske er det vi tror vi kjenner og som er reelt. Det er vel mer en alternativ, midlertidig og manipulerbar virkelighet skapt utifra en felles bevissthet.

Og denne spirituelle fysiske virkeligheten er det vi opplever med vår spirituelle bevissthet?

I så fall kan ein og tenke seg at den fysiske spirituelle virkeligheten er det vi opplever med vår fysiske bevissthet.


Men om du vil være med på denne tanken...bare som eit tankespill eller noko...
Kva om bevisstheten ikkje er spirituell og alle våre tanker rundt det spirituelle er eit resultat av vår fysiske bevissthet og søken, håp om at livet er noko meir enn liv/død?

Det ville i såfall være en selvimotsigelse hvis man tenker utifra en darwinistisk deterministisk tankegang. Bare det å bruke tid og energi på tankerekker som går utover det å føre de beste genene videre, beskytte seg og sine osv vil egentlig være evolusjonsmessig uheldig.

Hadde vore greit med eit svar på det første spørsmålet...

Viss du med det meiner at tankegangen bygger på forutbestemt evolusjon vil vi egentlig ved hjelp av denne tankegangen spore utviklinga bokover i tid like lett som at vi kan synse om utviklinga framover i tid, i begge tilfeller vil det avgjerande være kor fleksibel modellen vi bruker er, samt at vi har nok kontroll på årsak/virkning variabler...

Selvmotsigelsen du hevder, er ikkje ein selvmotsigelse, men heller noko som underbygger den evolusjonen som finner sted i nuet...fordi menneskets største fortrinn evolusjonsmessig er vår tilpasningsdyktighet...og vår søken og håp om noko meir har vore med på å drive den menneskelige evolusjonsmessige utviklinga vidare i eit stadig aukande tempo...

For det første, vi er overhodet ingen tilpasningsdyktig art, det vi er avhengige av er å tilpasse miljøet rundt oss slik at vi kan leve i det. Det er vel ikke akkurat å være tilpasningsdyktig..?? Det mennesket etterhvert har utviklet seg til er en egoistisk, selvsentrert art med enorme skylapper for alt som ikke umidelbart og direkte gir oss et eller annet gode. Vi tråkker på og dreper andre individer på bakgrunn av penger, makt, sjalusi,landområder mens vi på den annen side ser på oss selv som skaperverkets ultimate krumtapp...

Vår fysiske væren er det enkelte menneskes mulighet for å skape seg sin egen lille egoistiske "himmel", mens vi som art skaper vårt eget kollektive helvete.

Er ikkje enig...vi er ein tilpasningsdyktig art og har ved hjelp av det overlevd i naturen og byrja å forandre på vårt miljø...desverre kreve vår forandring av miljøet at vi er enda meir tilpasningsdyktige for å leve i dette miljøet...tenk deg litt om...

At vi er egoistiske er berre eit anna ord for deler av vår overlevelsestrang...at vi er villige til å gå over lik for å sjølv overleve...noko vi ser att daglig i mildere varianter...

Den dårlige selvsentrerte egoismen som gjerne kjem til uttrykk no og då...er når mennesker har behov for å heve menneskets egenverdi opp til ein gudestatus...samt når mange mennesker påberoper seg å være så mykje betre mennesker enn di egentlig er samtidig som di fordømmer alle andre...

Studerer vi naturen litt nærmere viser det seg at mennesket kjem på ca 3-plass, dvs at vi ikkje er den krumtappen nokon trur vi er...

Kva vi derimot kan utvikle oss til med genmodifisering osv tør eg ikkje synse om...

Men klart...tanken om at vårt fysiske liv er alt vi opplever, og at døden er slutten...det ødelegger for mange andre store tanker om mennesket og menneskets egenverdi i universet(at mennesket til og med er krumtappen i universet)...skjønner da det...

[madjava]

jeg tror at den første tiden etter vi har dratt over
så skjer det vi tror skal skje.

Forde vi manifesterer gjennom bevissthet mye lettere
uten en kropp. Tror vi ingen ting skjer så blir det ingen ting
inntil vi blir lei av det.
Tror vi det er ett paradis blir det det inntil vi bøir eli og
vil begynne å lære igjen." Å gå lei av noe er også en lærdom"

Er vi åpne for alt da kommer vi videre til den jobben vi har.

Dette skjønner eg ikkje. Når kroppen vår dør, så dør jo og vår bevissthet. Korleis kan vi manifestere noko da?

Tom har egentlig forklart det ganske greit.
I min oppfattelse så er det vi ser på som livet
kun en tilstand vi blir satt i forde vi trenger
denne lærdommen.
Bevisstheten er med uansett hvor vi er, bare
i litt ulike nivåer.

Men korleis kan ein tru på noko slikt når ingen veit noko om kva som skjer etter døden. Det einaste vi veit med sikkerhet er at kroppen dør og med den vår bevissthet...

[kaja43]

Måten jeg har kommet frem til dette er
en sammenfatning av mange opplevelser
jeg har hatt med egen bevissthet.

[izabel]

kan han ikke få tenke på det uten at du skal kritisere ham for dette?

Det var ikke ment som kritikk, bare et tips om ikke tenke så mye på døden.

Du mener livet etter livet :mozilla_wink:

[Tom_34]

jeg tror at den første tiden etter vi har dratt over
så skjer det vi tror skal skje.

Forde vi manifesterer gjennom bevissthet mye lettere
uten en kropp. Tror vi ingen ting skjer så blir det ingen ting
inntil vi blir lei av det.
Tror vi det er ett paradis blir det det inntil vi bøir eli og
vil begynne å lære igjen." Å gå lei av noe er også en lærdom"

Er vi åpne for alt da kommer vi videre til den jobben vi har.

Dette skjønner eg ikkje. Når kroppen vår dør, så dør jo og vår bevissthet. Korleis kan vi manifestere noko da?

Tom har egentlig forklart det ganske greit.
I min oppfattelse så er det vi ser på som livet
kun en tilstand vi blir satt i forde vi trenger
denne lærdommen.
Bevisstheten er med uansett hvor vi er, bare
i litt ulike nivåer.

Men korleis kan ein tru på noko slikt når ingen veit noko om kva som skjer etter døden. Det einaste vi veit med sikkerhet er at kroppen dør og med den vår bevissthet...

Hvordan vet du det med sikkerhet da??

[madjava]

jeg tror at den første tiden etter vi har dratt over
så skjer det vi tror skal skje.

Forde vi manifesterer gjennom bevissthet mye lettere
uten en kropp. Tror vi ingen ting skjer så blir det ingen ting
inntil vi blir lei av det.
Tror vi det er ett paradis blir det det inntil vi bøir eli og
vil begynne å lære igjen." Å gå lei av noe er også en lærdom"

Er vi åpne for alt da kommer vi videre til den jobben vi har.

Dette skjønner eg ikkje. Når kroppen vår dør, så dør jo og vår bevissthet. Korleis kan vi manifestere noko da?

Tom har egentlig forklart det ganske greit.
I min oppfattelse så er det vi ser på som livet
kun en tilstand vi blir satt i forde vi trenger
denne lærdommen.
Bevisstheten er med uansett hvor vi er, bare
i litt ulike nivåer.

Men korleis kan ein tru på noko slikt når ingen veit noko om kva som skjer etter døden. Det einaste vi veit med sikkerhet er at kroppen dør og med den vår bevissthet...

Hvordan vet du det med sikkerhet da??

All forskning viser det og bevisstheten vår er "avslått" når vi har den djupe søvnen(når vi ikkje drømmer), noko som igjen indikerer at bevisstheten er heilt og holdent styrt av hjernen vår...så når hjernen dør, slutter bevisstheten å fungere.