Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Etter døden??

[madjava]

jeg tror at den første tiden etter vi har dratt over
så skjer det vi tror skal skje.

Forde vi manifesterer gjennom bevissthet mye lettere
uten en kropp. Tror vi ingen ting skjer så blir det ingen ting
inntil vi blir lei av det.
Tror vi det er ett paradis blir det det inntil vi bøir eli og
vil begynne å lære igjen." Å gå lei av noe er også en lærdom"

Er vi åpne for alt da kommer vi videre til den jobben vi har.

Dette skjønner eg ikkje. Når kroppen vår dør, så dør jo og vår bevissthet. Korleis kan vi manifestere noko da?

[Tom_34]

jeg tror at den første tiden etter vi har dratt over
så skjer det vi tror skal skje.

Forde vi manifesterer gjennom bevissthet mye lettere
uten en kropp. Tror vi ingen ting skjer så blir det ingen ting
inntil vi blir lei av det.
Tror vi det er ett paradis blir det det inntil vi bøir eli og
vil begynne å lære igjen." Å gå lei av noe er også en lærdom"

Er vi åpne for alt da kommer vi videre til den jobben vi har.

Dette skjønner eg ikkje. Når kroppen vår dør, så dør jo og vår bevissthet. Korleis kan vi manifestere noko da?

Du må foreta en "snuoperasjon" i måten du tenker fysisk vs. spirituelt på og heller tenke på det fysiske som et resultat av det spirituelle istedet for andre veien.

[madjava]

jeg tror at den første tiden etter vi har dratt over
så skjer det vi tror skal skje.

Forde vi manifesterer gjennom bevissthet mye lettere
uten en kropp. Tror vi ingen ting skjer så blir det ingen ting
inntil vi blir lei av det.
Tror vi det er ett paradis blir det det inntil vi bøir eli og
vil begynne å lære igjen." Å gå lei av noe er også en lærdom"

Er vi åpne for alt da kommer vi videre til den jobben vi har.

Dette skjønner eg ikkje. Når kroppen vår dør, så dør jo og vår bevissthet. Korleis kan vi manifestere noko da?

Du må foreta en "snuoperasjon" i måten du tenker fysisk vs. spirituelt på og heller tenke på det fysiske som et resultat av det spirituelle istedet for andre veien.

Syns det virker litt bakvendt...for når ei sedcelle entrer ei eggcelle er det ganske så fysisk for at desse 2 ska utvikle seg til ei celle og til eit menneske...og eg skjønner heller ikkje at eg må foreta ein "snuoperasjon" fordi det virker for meg mest sannsynlig at alt det spirituelle er eit resultat av det fysiske...

Men om vi nå tenker oss at det fysiske er eit resultat av det spirituelle, er vår bevissthet fysisk eller spirituell?

[Tom_34]

jeg tror at den første tiden etter vi har dratt over
så skjer det vi tror skal skje.

Forde vi manifesterer gjennom bevissthet mye lettere
uten en kropp. Tror vi ingen ting skjer så blir det ingen ting
inntil vi blir lei av det.
Tror vi det er ett paradis blir det det inntil vi bøir eli og
vil begynne å lære igjen." Å gå lei av noe er også en lærdom"

Er vi åpne for alt da kommer vi videre til den jobben vi har.

Dette skjønner eg ikkje. Når kroppen vår dør, så dør jo og vår bevissthet. Korleis kan vi manifestere noko da?

Du må foreta en "snuoperasjon" i måten du tenker fysisk vs. spirituelt på og heller tenke på det fysiske som et resultat av det spirituelle istedet for andre veien.

Syns det virker litt bakvendt...for når ei sedcelle entrer ei eggcelle er det ganske så fysisk for at desse 2 ska utvikle seg til ei celle og til eit menneske...og eg skjønner heller ikkje at eg må foreta ein "snuoperasjon" fordi det virker for meg mest sannsynlig at alt det spirituelle er eit resultat av det fysiske...

Men om vi nå tenker oss at det fysiske er eit resultat av det spirituelle, er vår bevissthet fysisk eller spirituell?

Verden, historien og framtiden er et resultat av en kollektiv bevisthet. Det er hva vi trenger for å registrere vår fysiske væren i forhold til andre. Akkurat som vi bruker tid til å måle alt fra kaffekokoing til livsløp bruker vi den fysiske "illusjonen" som et redskap for å kunne ordne og forstå det fysiske.

[madjava]

jeg tror at den første tiden etter vi har dratt over
så skjer det vi tror skal skje.

Forde vi manifesterer gjennom bevissthet mye lettere
uten en kropp. Tror vi ingen ting skjer så blir det ingen ting
inntil vi blir lei av det.
Tror vi det er ett paradis blir det det inntil vi bøir eli og
vil begynne å lære igjen." Å gå lei av noe er også en lærdom"

Er vi åpne for alt da kommer vi videre til den jobben vi har.

Dette skjønner eg ikkje. Når kroppen vår dør, så dør jo og vår bevissthet. Korleis kan vi manifestere noko da?

Du må foreta en "snuoperasjon" i måten du tenker fysisk vs. spirituelt på og heller tenke på det fysiske som et resultat av det spirituelle istedet for andre veien.

Syns det virker litt bakvendt...for når ei sedcelle entrer ei eggcelle er det ganske så fysisk for at desse 2 ska utvikle seg til ei celle og til eit menneske...og eg skjønner heller ikkje at eg må foreta ein "snuoperasjon" fordi det virker for meg mest sannsynlig at alt det spirituelle er eit resultat av det fysiske...

Men om vi nå tenker oss at det fysiske er eit resultat av det spirituelle, er vår bevissthet fysisk eller spirituell?

Verden, historien og framtiden er et resultat av en kollektiv bevisthet. Det er hva vi trenger for å registrere vår fysiske væren i forhold til andre. Akkurat som vi bruker tid til å måle alt fra kaffekokoing til livsløp bruker vi den fysiske "illusjonen" som et redskap for å kunne ordne og forstå det fysiske.

Det fysiske er kun ein illusjon i vår kollektive spirituelle bevissthet?

[lundei]

væææ.. satt å spiste spagetti, helt til jeg så det bilde!

[Tom_34]

I mangel av et bedre ord...ja. Men Illusjon er ikke riktig i denne sammenhengen heller i og med at det fysiske er det vi tror vi kjenner og som er reelt. Det er vel mer en alternativ, midlertidig og manipulerbar virkelighet skapt utifra en felles bevissthet.

[madjava]

I mangel av et bedre ord...ja. Men Illusjon er ikke riktig i denne sammenhengen heller i og med at det fysiske er det vi tror vi kjenner og som er reelt. Det er vel mer en alternativ, midlertidig og manipulerbar virkelighet skapt utifra en felles bevissthet.

Og denne spirituelle fysiske virkeligheten er det vi opplever med vår spirituelle bevissthet?

I så fall kan ein og tenke seg at den fysiske spirituelle virkeligheten er det vi opplever med vår fysiske bevissthet.


Men om du vil være med på denne tanken...bare som eit tankespill eller noko...
Kva om bevisstheten ikkje er spirituell og alle våre tanker rundt det spirituelle er eit resultat av vår fysiske bevissthet og søken, håp om at livet er noko meir enn liv/død?

[Tom_34]

I mangel av et bedre ord...ja. Men Illusjon er ikke riktig i denne sammenhengen heller i og med at det fysiske er det vi tror vi kjenner og som er reelt. Det er vel mer en alternativ, midlertidig og manipulerbar virkelighet skapt utifra en felles bevissthet.

Og denne spirituelle fysiske virkeligheten er det vi opplever med vår spirituelle bevissthet?

I så fall kan ein og tenke seg at den fysiske spirituelle virkeligheten er det vi opplever med vår fysiske bevissthet.


Men om du vil være med på denne tanken...bare som eit tankespill eller noko...
Kva om bevisstheten ikkje er spirituell og alle våre tanker rundt det spirituelle er eit resultat av vår fysiske bevissthet og søken, håp om at livet er noko meir enn liv/død?

Det ville i såfall være en selvimotsigelse hvis man tenker utifra en darwinistisk deterministisk tankegang. Bare det å bruke tid og energi på tankerekker som går utover det å føre de beste genene videre, beskytte seg og sine osv vil egentlig være evolusjonsmessig uheldig.

[madjava]

I mangel av et bedre ord...ja. Men Illusjon er ikke riktig i denne sammenhengen heller i og med at det fysiske er det vi tror vi kjenner og som er reelt. Det er vel mer en alternativ, midlertidig og manipulerbar virkelighet skapt utifra en felles bevissthet.

Og denne spirituelle fysiske virkeligheten er det vi opplever med vår spirituelle bevissthet?

I så fall kan ein og tenke seg at den fysiske spirituelle virkeligheten er det vi opplever med vår fysiske bevissthet.


Men om du vil være med på denne tanken...bare som eit tankespill eller noko...
Kva om bevisstheten ikkje er spirituell og alle våre tanker rundt det spirituelle er eit resultat av vår fysiske bevissthet og søken, håp om at livet er noko meir enn liv/død?

Det ville i såfall være en selvimotsigelse hvis man tenker utifra en darwinistisk deterministisk tankegang. Bare det å bruke tid og energi på tankerekker som går utover det å føre de beste genene videre, beskytte seg og sine osv vil egentlig være evolusjonsmessig uheldig.

Hadde vore greit med eit svar på det første spørsmålet...

Viss du med det meiner at tankegangen bygger på forutbestemt evolusjon vil vi egentlig ved hjelp av denne tankegangen spore utviklinga bokover i tid like lett som at vi kan synse om utviklinga framover i tid, i begge tilfeller vil det avgjerande være kor fleksibel modellen vi bruker er, samt at vi har nok kontroll på årsak/virkning variabler...

Selvmotsigelsen du hevder, er ikkje ein selvmotsigelse, men heller noko som underbygger den evolusjonen som finner sted i nuet...fordi menneskets største fortrinn evolusjonsmessig er vår tilpasningsdyktighet...og vår søken og håp om noko meir har vore med på å drive den menneskelige evolusjonsmessige utviklinga vidare i eit stadig aukande tempo...

[Tom_34]

I mangel av et bedre ord...ja. Men Illusjon er ikke riktig i denne sammenhengen heller i og med at det fysiske er det vi tror vi kjenner og som er reelt. Det er vel mer en alternativ, midlertidig og manipulerbar virkelighet skapt utifra en felles bevissthet.

Og denne spirituelle fysiske virkeligheten er det vi opplever med vår spirituelle bevissthet?

I så fall kan ein og tenke seg at den fysiske spirituelle virkeligheten er det vi opplever med vår fysiske bevissthet.


Men om du vil være med på denne tanken...bare som eit tankespill eller noko...
Kva om bevisstheten ikkje er spirituell og alle våre tanker rundt det spirituelle er eit resultat av vår fysiske bevissthet og søken, håp om at livet er noko meir enn liv/død?

Det ville i såfall være en selvimotsigelse hvis man tenker utifra en darwinistisk deterministisk tankegang. Bare det å bruke tid og energi på tankerekker som går utover det å føre de beste genene videre, beskytte seg og sine osv vil egentlig være evolusjonsmessig uheldig.

Hadde vore greit med eit svar på det første spørsmålet...

Viss du med det meiner at tankegangen bygger på forutbestemt evolusjon vil vi egentlig ved hjelp av denne tankegangen spore utviklinga bokover i tid like lett som at vi kan synse om utviklinga framover i tid, i begge tilfeller vil det avgjerande være kor fleksibel modellen vi bruker er, samt at vi har nok kontroll på årsak/virkning variabler...

Selvmotsigelsen du hevder, er ikkje ein selvmotsigelse, men heller noko som underbygger den evolusjonen som finner sted i nuet...fordi menneskets største fortrinn evolusjonsmessig er vår tilpasningsdyktighet...og vår søken og håp om noko meir har vore med på å drive den menneskelige evolusjonsmessige utviklinga vidare i eit stadig aukande tempo...

For det første, vi er overhodet ingen tilpasningsdyktig art, det vi er avhengige av er å tilpasse miljøet rundt oss slik at vi kan leve i det. Det er vel ikke akkurat å være tilpasningsdyktig..?? Det mennesket etterhvert har utviklet seg til er en egoistisk, selvsentrert art med enorme skylapper for alt som ikke umidelbart og direkte gir oss et eller annet gode. Vi tråkker på og dreper andre individer på bakgrunn av penger, makt, sjalusi,landområder mens vi på den annen side ser på oss selv som skaperverkets ultimate krumtapp...

Vår fysiske væren er det enkelte menneskes mulighet for å skape seg sin egen lille egoistiske "himmel", mens vi som art skaper vårt eget kollektive helvete.

[19Angelica91]

Jeg tror da at vi på en måte blir født på nytt
at vi på en måte glememr alt fra det forrige liv osv. Man får en ny personlighet, en ny kropp osv.

Det er min teori

Enig men ny personlighet...? Det tror jeg ikke. Den personligheten er DEG. Blir den forandra så er ikke det deg lengere.

[kaja43]

jeg tror at den første tiden etter vi har dratt over
så skjer det vi tror skal skje.

Forde vi manifesterer gjennom bevissthet mye lettere
uten en kropp. Tror vi ingen ting skjer så blir det ingen ting
inntil vi blir lei av det.
Tror vi det er ett paradis blir det det inntil vi bøir eli og
vil begynne å lære igjen." Å gå lei av noe er også en lærdom"

Er vi åpne for alt da kommer vi videre til den jobben vi har.

Dette skjønner eg ikkje. Når kroppen vår dør, så dør jo og vår bevissthet. Korleis kan vi manifestere noko da?

Tom har egentlig forklart det ganske greit.
I min oppfattelse så er det vi ser på som livet
kun en tilstand vi blir satt i forde vi trenger
denne lærdommen.
Bevisstheten er med uansett hvor vi er, bare
i litt ulike nivåer.

[Tom_34]

jeg tror at den første tiden etter vi har dratt over
så skjer det vi tror skal skje.

Forde vi manifesterer gjennom bevissthet mye lettere
uten en kropp. Tror vi ingen ting skjer så blir det ingen ting
inntil vi blir lei av det.
Tror vi det er ett paradis blir det det inntil vi bøir eli og
vil begynne å lære igjen." Å gå lei av noe er også en lærdom"

Er vi åpne for alt da kommer vi videre til den jobben vi har.

Dette skjønner eg ikkje. Når kroppen vår dør, så dør jo og vår bevissthet. Korleis kan vi manifestere noko da?

Tom har egentlig forklart det ganske greit.
I min oppfattelse så er det vi ser på som livet
kun en tilstand vi blir satt i forde vi trenger
denne lærdommen.
Bevisstheten er med uansett hvor vi er, bare
i litt ulike nivåer.

Bevissthet, sjel....til og med det fysiske/kroppslige er alt deler...eller mer samlet helheten som utgjør oss spirituelt og derigjennom fysisk. Vi er like mye deler av helheten som helheten er i oss.

[izabel]

Humm...ja...Etter døden ja...:
Min teori er at først vil alt bli mørkt for oss,så ser vi et lys og vi går inn i lyset og så er vi på et sted som er vakkrere enn vi noen gang kan tenke oss. Et sted hvor vi i er fri til å gjøre hva vi vil! Et paradis

Jeg mener det er slik: når vi dør, kommer vi over i en annen dimensjon hvor sjelen vår lever videre. Vi går over til den andre siden i overenstemmelse med den måten man har levd sitt liv på. Det finnes forskjellige nivåer på den andre siden. Man skal videre fra hvert nivå igjen. Det er som å gå på skolen. Man rykker opp til nye nivåer etter hvert som man har lært nok. Når man har nådd et relativt høyt nivå, kan spørsmål om reinkarnasjon komme på tale.