Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ videre

[Deep Space]

Believe nothing, no matter where you read it, or who said it, no matter if I have said it, unless it agrees with your own reason and your own common sense.

Buddha


:mozilla_wink:

[Gaute]

Her forsøker Velavenal å opplyse om at vi ikke må frykte i tiden som kommer, at utenomjordiske besøker oss for å hjelpe, og at vi venter oss kun kjærlighet etter at det "skumle" er over.

Hun er ikke sinnsyk, kjempespesiell, eller har en gudsbenådet kjennskap til Sannheten. "Sannheten" er bare kjærlighet det, ikke noe annet. Og denne kjærligheten føler hun for å dele. Likevel får hun den klassiske Paranormal-mottakelsen. Fascinerende, og litt komisk

[Diffusa]

Hei Gaute

Det var et kjekt syn, lenge siden

[Gaute]

Hei Gaute

Det var et kjekt syn, lenge siden

Hehe, ja men er ikke livet ganske kjekt da?

[Diffusa]

Jeg sier ikke at trådstarter er sjuk osv, hvem er vel jeg til å kunne vurdere det? Jeg kan ikke alt og vet ikke alt. Men en ting vet jeg og det er det at det er ikke alltid så lett å være ydmyk og ta til seg noe en ikke forstår. Det handler nok også om å ha tillit til andre?

Men så lenge hensikten er god, noe jeg tolker trådstarters hensikt med innlegget så registrerer jeg de ord som er blitt skrevet ned og henter de fint frem fra minnet når og om det måtte passe på min ferd her i livet

[Diffusa]

Hei Gaute

Det var et kjekt syn, lenge siden

Hehe, ja men er ikke livet ganske kjekt da?

Joa, det er herlig

[Gaute]

Jeg sier ikke at trådstarter er sjuk osv, hvem er vel jeg til å kunne vurdere det? Jeg kan ikke alt og vet ikke alt. Men en ting vet jeg og det er det at det er ikke alltid så lett å være ydmyk og ta til seg noe en ikke forstår. Det handler nok også om å ha tillit til andre?

Det handler vel mer om tilliten til oss selv, og mistilliten til det ukjente i oss selv. Hun skriver om kjærlighet, i kjærlighet, og det kan være ukjent nok for mange...fordi kjærligheten og tilliten til seg selv ikke er der. Da blir det lett til at man skyver unna andre, uten å vite at man kun skyver unna deler av seg selv.

Men så lenge hensikten er god, noe jeg tolker trådstarters hensikt med innlegget så registrerer jeg de ord som er blitt skrevet ned og henter de fint frem fra minnet når og om det måtte passe på min ferd her i livet

Ja ikke sant

Og dersom man er usikker på om hensikten er god eller ikke, og vonde følelser vekkes... så er det desto mer man trenger å bli bevisst på i seg selv, uavhengig av hva hensikten til personen er. For vi kan ikke akseptere og ha forståelse for alle andre før vi har akseptert og forstått alt av den vi selv er.

[Diffusa]

Jeg sier ikke at trådstarter er sjuk osv, hvem er vel jeg til å kunne vurdere det? Jeg kan ikke alt og vet ikke alt. Men en ting vet jeg og det er det at det er ikke alltid så lett å være ydmyk og ta til seg noe en ikke forstår. Det handler nok også om å ha tillit til andre?

Det handler vel mer om tilliten til oss selv, og mistilliten til det ukjente i oss selv. Hun skriver om kjærlighet, i kjærlighet, og det kan være ukjent nok for mange...fordi kjærligheten og tilliten til seg selv ikke er der. Da blir det lett til at man skyver unna andre, uten å vite at man kun skyver unna deler av seg selv.

Men så lenge hensikten er god, noe jeg tolker trådstarters hensikt med innlegget så registrerer jeg de ord som er blitt skrevet ned og henter de fint frem fra minnet når og om det måtte passe på min ferd her i livet

Ja ikke sant

Og dersom man er usikker på om hensikten er god eller ikke, og vonde følelser vekkes... så er det desto mer man trenger å bli bevisst på i seg selv, uavhengig av hva hensikten til personen er. For vi kan ikke akseptere og ha forståelse for alle andre før vi har akseptert og forstått alt av den vi selv er.

Jeg vet jeg har mye innabords som jeg ikke enda har kjennskap til men jeg vet fortsatt hvem jeg er for det om og jeg kjenner min essens, så tilliten til meg selv den er der. Jeg vet også innmarig godt at jeg har både mine gode og dårlige sider, jeg er takknemlig for mine dårlige sider (faktiskt mer takknemlig for dem enn for de gode) fordi det gir meg utfordring og ønske om å jobbe med meg selv, setter meg i bevegelse liksom. ER jo ingen som er verre å ha med å gjøre enn dem som hardnakket påstår at de bare er gode, de nekter jo som regel å se at de faktiskt burde utvikle seg og stagnerer. De er jo perfekte de liksom

Rart at kjærlighet er ukjent for noen da det er det vi består av (mener nå jeg), det er vondt og hardt å være så på villspor fra seg selv på det viset. Men det som også er rart er at når en befinner seg på det stadiet så spinner energiene likt som når en har innsett hva en er, det er bare tanken som endres. For å si det slik så føles det likt ut å være trist som å være lei, en kjenner at en lever.. Kanskje derfor det kan være så lett å lure seg selv med å bli deprimert? Det føles jo godt ut fordi en blir bevist på energiene en har/er hvis du skjønner hva jeg mener? Men gud hvor deilig det er å bli bevist på at en har et valg, skal en føle og være positiv eller skal en føle og være lei

Ble litt rotete det der men sånn blir det når jeg blir så ivrig og ikke finner ordene for det jeg vil ha frem :mozilla_laughing:

[Gaute]

Det er ikke rart at kjærlighet er ukjent for mange siden absolutt alt er kjærlighet. Men dette ser vi ikke før vi har kjærligheten og aksepten på plass i hele oss selv. Vi er et aspekt av alt. Og alt vi møter på er kun deler av oss selv på godt og vondt. Ingenting er egentlig vondt eller galt, men det føles slik helt til vi har forløst det vi har inne i oss som ligger til grunn for de vonde opplevelsene eller illusjonen om at noe ikke er som det skal. Alt er som det skal være, alt er et resultat av et eller annet, og alt er i bunn og grunn kjærlighet som på godt og vondt hjelper oss på veien mot enda mer kjærlighet. Det finnes ingen ondskap, feil eller mangler, kun utvikling mot kjærlighet. Og det går aldri andre veien selv om det kan se slik ut dersom vi ikke ser kjærligheten som er i alt.

Vi faller kun inn i depresjon dersom vi har uforløste følelser som tristheten kan henge seg opp i. Vi graver oss kun ned i tristhet, sinne eller sorg når vi identifiserer oss med et eller annet uforløst...en illusjon som vi har pådratt oss i livet eller i tidligere liv. Etterhvert som vi løsner opp i disse så kommer vi inn til sjelen, og da blir det den vi identifiserer oss og omverdenen med. Vi kan fortsatt føle tristhet, men det utvikler seg aldri til depresjon. Sinne og irritasjon blir ikke langvarig og glede blir aldri overdrevet. Følelsene og tankene kommer og går helt naturlig uten å feste seg i oss, fordi vi ikke lenger har blokkerte følelser og trosmønstre som de kan feste seg i. Følelsene blir bare gode fordi vi vet at alt er godt, også det triste, som også er en del av livet. Det handler bare om å akseptere livet, så blir det kjekt.

[Diffusa]

Da lurer jeg på om jeg er blokka et eller annet sted for jeg har følt meg overdrevet lykkelig over lengre tid nå, sier overdrevet i og med at det påvirker meg på så mangen måter, har aldri følt det slik før noen sinne. Smiler masse og fjoller nesten hele tiden, sover lite men har ufattelig mye energi osv. Jeg trives godt med å ha det slik bare så det er sagt

Menne.. Hva sier du? Mener du virkelig at jeg må være en sånn tørrfisk hvis jeg skulle ha det godt med meg selv..Så godt som det er mulig å få det liksom, kontakt med seg selv osv osv? Lurer jeg meg selv eller? :mozilla_surprised:

Sorry maset, men jeg er bare nysgjerrig på hva du har å si om det

[Svartepus]

Hvem er det som har vært hos deg når mørket senker seg?

Åge Aleksandersen?
"Når mørke no har sænka sæ..."

[Gaute]

Da lurer jeg på om jeg er blokka et eller annet sted for jeg har følt meg overdrevet lykkelig over lengre tid nå, sier overdrevet i og med at det påvirker meg på så mangen måter, har aldri følt det slik før noen sinne. Smiler masse og fjoller nesten hele tiden, sover lite men har ufattelig mye energi osv. Jeg trives godt med å ha det slik bare så det er sagt

Menne.. Hva sier du? Mener du virkelig at jeg må være en sånn tørrfisk hvis jeg skulle ha det godt med meg selv..Så godt som det er mulig å få det liksom, kontakt med seg selv osv osv? Lurer jeg meg selv eller? :mozilla_surprised:

Sorry maset, men jeg er bare nysgjerrig på hva du har å si om det

Synes ikke dette virker som overdreven lykke jeg. Det kan like gjerne være balanse du beskriver.

Men dersom lykken ikke er ekte, altså hvis den ikke kommer innenfra, så faller den før eller senere ned til under det nivået du er på nå. Det var det jeg skrev om, lykkejakt utad, i alt det utenfor som man verdsetter høyere enn seg selv. Ekte lykke kommer jo innenfra, ikke gjennom hus, bil, tivoli, kone eller barn. Ingenting av dette er evig. Det er det kun sjelen som er.

Før eller senere kommer vi opp igjen fra depresjon, eller ned igjen fra ekstase....til vedvarende balanse, glede og harmoni.

[Svartepus]

Da lurer jeg på om jeg er blokka et eller annet sted for jeg har følt meg overdrevet lykkelig over lengre tid nå, sier overdrevet i og med at det påvirker meg på så mangen måter, har aldri følt det slik før noen sinne. Smiler masse og fjoller nesten hele tiden, sover lite men har ufattelig mye energi osv. Jeg trives godt med å ha det slik bare så det er sagt

Menne.. Hva sier du? Mener du virkelig at jeg må være en sånn tørrfisk hvis jeg skulle ha det godt med meg selv..Så godt som det er mulig å få det liksom, kontakt med seg selv osv osv? Lurer jeg meg selv eller? :mozilla_surprised:

Sorry maset, men jeg er bare nysgjerrig på hva du har å si om det

Jeg synes du høres opp over ørene forelsket ut, Diffusa!:mozilla_smile:

[Diffusa]

Nop, forelsket det er jeg hvertfall ikke. Jeg kan vel heller si det slik at jeg har funnet ut av meg selv

[Tjohei]

Hvem er det som har vært hos deg når mørket senker seg?

Åge Aleksandersen?
"Når mørke no har sænka sæ..."

Aah selvfølgelig :mozilla_wink: Det er Åge som har vært ute med fantestrekene sine!