Jeg og en veninne skulle på besøk hos en venn av oss som bor et godt stykke ut i skogen.
For å komme oss dit må vi gå en mørklagt vei det sjeldent befinner seg folk.
Det var sen høst, klokken var mange of mørket var fallt på.
Vi brukte lyset fra mobilen som nødslommelykt, og la i vei.
Vi snakket høyt og fornøyd, og fomlet rundt forbi med lyset.
Så fikk vi øye på en person som kom gående mot oss.
Vi lyste mot personen, som gikk godt sammenkrøpet med hodet bøyd og hendene godt plassert i lommene på noe som så ut som en lang svart frakk.
Bak oss kom det en bil som lyste godt opp hele veien, og idet vi passerte ham snudde vi oss for å se denne merkelige personen bedre i billyset, men han var sporløst forsvunnet.
Der vi befannt oss lå det åker på begge sider av veien, så han kunne umulig ha klart å komme seg vekk på det som er snakk om 2 sekunder.
Bilen kjørte forbi, og etterlot oss vettskremte i mørket.
Noen måneder senere, satt vi en vennegjeng og så på Hjemsøkt, og etterpå satt vi oss godt til rette og snakke om spøkelseshistorier.
En av jentene, som også bor i det området vi tidligere hadde sett den svartkledde mannen, fortalte en historie om en hendelse moren hadde opplevd, som var skremmende lik våres. Visstnok hadde hun også gått samme veien, og en mann hadde sporløst forsvunnet i akkurat samme svingen idet hun passerte ham.
Vi hadde ikke fortalt om episoden til noen før etter hun fortalte dette.
