Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ hjelp

[plong]

Jeg har i et par anledninger drømt at noen il dø..dette har desverre skjedd,,men ser ikke ansiktet på den det gjelder i døden...hvordan kan jeg lære meg å kjenne,føle på at det er en sann drøm???

[Brenda]

Så lenge du drømmer en ting og det skjer rett etterpå, så sanndrømmer du kanskje. Men det kan også være tilfeldig. Du må huske på at helheten i drømmen er viktig og hvilken følse du hadde når du våknet opp.

Død betyr først og fremst en endring i livet, ikke død i bokstavelig forstand. Denne drømmen kan også være en advarsel om å ta det rolig.

Iom at du ikke ser hode/ansiktet¨så betyr det nok bare at du er i en endring i livet.

[Kimbara]

Så lenge du drømmer en ting og det skjer rett etterpå, så sanndrømmer du. Men det kan også være tilfeldig. Du må huske på at helheten i drømmen er vikrig og hvilken følse du hade når du våknet opp.

Død betyr først og fremst en endring i livet, ikke død i bokstavelig forstand. Denne drømmen kan også være en advarsel om å ta det rolig.

Problemet med drømmer er at de gjerne er så surrealistiske og utydelige, for ikke snakke om vanskelige å huske, at man lett kan ilegge dem en mening som passer til ting man opplever i etterkant. Det blir en subjektiv tolkning av ens egen drøm. Man kan ha tusen drømmer, men så lenge èn passer til noe som skjer i etterkant, er det "sanndrømming". Vi mennesker er veldig selektive når vi vil tro på noe, og det har resultert i mang en fantastisk historie.
Vi er dessuten også veldig glad i metaforer og symbolbruk, og det å legge en høyere mening i ting som egentlig ikke har noen mening (les litt om Jung, så skal du se en røver på slikt). Det skal vi være litt forsiktige med, for ofte er det totalt irrelevant.

[Brenda]

Ja, er helt enig med deg. Tilfeldighetene rådet når det gjaldt dødsfall i etterkant av drømmen, man legger en drøm til en hendelse og vips så har du en histore.....

De fleste drømmer er jo bare virrvarr og tull med innblandinger av folk man kjenner og ikke kjenner og steder og ting som er "helt på trynet". Det er på en måte viktig å finne essensen i drømmen, men da må man legge seg i trening Man må lære å tolke drømmen, følser, masse som spiller inn. Sanndrømming er det få som driver med....

Men uansett, symbolene betyr forskjellige ting, men man må sette sammen alle symbolene for å få helheten i drømmen og skjønne hva den betyr..

[Kimbara]

Det er på en måte viktig å finne essensen i drømmen, men da må man legge seg i trening Man må lære å tolke drømmen, følser, masse som spiller inn. Sanndrømming er det få som driver med....

Men uansett, symbolene betyr forskjellige ting, men man må sette sammen alle symbolene for å få helheten i drømmen og skjønne hva den betyr..

Joda, drømmene inneholder følelser, og de kan til tider speile følelsene man har i perioder, men nnoen dypere mening er det ikke.

Symboler i drømmer er bare pisspreik. Her har new-age-psykologer satt diverse elementer i bås, siden de tilfeldigvis fikk det til å passe på en eller annen måte hos subjektene de var i samtale med.
Saken er at man kan få omtrent hva som helst til å passe inn hvis man vil. Hvem som helst kan ta slangen, som er et velbrukt symbol innen drømming, og ilegge den en helt ny mening, og det vil fremdeles passe inn. Symboler er bare et forsøk på å forstå noe som ikke kan forstås, nettopp fordi det ikke er noen videre mening med det. Hadde det vært noen mening med drømmer, så burde alle kunne tydes ut ifra symboler. Men det kan de altså ikke...hvis vi da ikke begynner å lage metaforer for å få symbolene til å passe inn, men DET er rimelig far fetched.

[Brenda]

Det er på en måte viktig å finne essensen i drømmen, men da må man legge seg i trening Man må lære å tolke drømmen, følser, masse som spiller inn. Sanndrømming er det få som driver med....

Men uansett, symbolene betyr forskjellige ting, men man må sette sammen alle symbolene for å få helheten i drømmen og skjønne hva den betyr..

Joda, drømmene inneholder følelser, og de kan til tider speile følelsene man har i perioder, men nnoen dypere mening er det ikke.

Symboler i drømmer er bare pisspreik. Her har new-age-psykologer satt diverse elementer i bås, siden de tilfeldigvis fikk det til å passe på en eller annen måte hos subjektene de var i samtale med.
Saken er at man kan få omtrent hva som helst til å passe inn hvis man vil. Hvem som helst kan ta slangen, som er et velbrukt symbol innen drømming, og ilegge den en helt ny mening, og det vil fremdeles passe inn. Symboler er bare et forsøk på å forstå noe som ikke kan forstås, nettopp fordi det ikke er noen videre mening med det. Hadde det vært noen mening med drømmer, så burde alle kunne tydes ut ifra symboler. Men det kan de altså ikke...hvis vi da ikke begynner å lage metaforer for å få symbolene til å passe inn, men DET er rimelig far fetched.

Det eldste registrerte tilfellet av drømmetydning finnes i Chester Beatty Papyrusen som stammer fra det 12. egyptiske imperium (1991-1786 Før Kristus). Et dokument fra India som heter Atharvaveda inneholder også et kapittel om drømmetydning. Dette dokumentet stammer fra cirka år 500 Før Kristus. I Babylon ble også drømmetydning brukt. En veiviser til drømmetydning ble funnet i ruinene til byen Nineveh, i biblioteket til keiser Ashurbanipal (668-627 Før Kristus). Også i Bibelen er det henvisninger til drømmetydning. Josef tolket korn, månen og stjernene som et symbol på seg selv og sine brødre. Blant araberne var drømmetydning så utbredt at det ble forbudt av Muhammed.

I nyere tid er det spesielt Siegmund Freud (1856-1939) og Carl Gustav Jung (1875-1961) som har befattet seg spesielt med drømmer og drømmetydning. I følge både Jung og Freud er det mange universelle symboler som ligger i det kollektivt ubevisste. Disse symbolene kommer ofte frem i drømmer og symboliserer det samme for alle mennesker over hele jorden. En drøm kan derfor prøve å fortelle deg noe fornuftig via symbolikk. Det er her drømmetydningen kommer inn.

new-age-psykologer ??? Vel..........

[Kimbara]

Det er på en måte viktig å finne essensen i drømmen, men da må man legge seg i trening Man må lære å tolke drømmen, følser, masse som spiller inn. Sanndrømming er det få som driver med....

Men uansett, symbolene betyr forskjellige ting, men man må sette sammen alle symbolene for å få helheten i drømmen og skjønne hva den betyr..

Joda, drømmene inneholder følelser, og de kan til tider speile følelsene man har i perioder, men nnoen dypere mening er det ikke.

Symboler i drømmer er bare pisspreik. Her har new-age-psykologer satt diverse elementer i bås, siden de tilfeldigvis fikk det til å passe på en eller annen måte hos subjektene de var i samtale med.
Saken er at man kan få omtrent hva som helst til å passe inn hvis man vil. Hvem som helst kan ta slangen, som er et velbrukt symbol innen drømming, og ilegge den en helt ny mening, og det vil fremdeles passe inn. Symboler er bare et forsøk på å forstå noe som ikke kan forstås, nettopp fordi det ikke er noen videre mening med det. Hadde det vært noen mening med drømmer, så burde alle kunne tydes ut ifra symboler. Men det kan de altså ikke...hvis vi da ikke begynner å lage metaforer for å få symbolene til å passe inn, men DET er rimelig far fetched.

Det eldste registrerte tilfellet av drømmetydning finnes i Chester Beatty Papyrusen som stammer fra det 12. egyptiske imperium (1991-1786 Før Kristus). Et dokument fra India som heter Atharvaveda inneholder også et kapittel om drømmetydning. Dette dokumentet stammer fra cirka år 500 Før Kristus. I Babylon ble også drømmetydning brukt. En veiviser til drømmetydning ble funnet i ruinene til byen Nineveh, i biblioteket til keiser Ashurbanipal (668-627 Før Kristus). Også i Bibelen er det henvisninger til drømmetydning. Josef tolket korn, månen og stjernene som et symbol på seg selv og sine brødre. Blant araberne var drømmetydning så utbredt at det ble forbudt av Muhammed.

I nyere tid er det spesielt Siegmund Freud (1856-1939) og Carl Gustav Jung (1875-1961) som har befattet seg spesielt med drømmer og drømmetydning. I følge både Jung og Freud er det mange universelle symboler som ligger i det kollektivt ubevisste. Disse symbolene kommer ofte frem i drømmer og symboliserer det samme for alle mennesker over hele jorden. En drøm kan derfor prøve å fortelle deg noe fornuftig via symbolikk. Det er her drømmetydningen kommer inn.

new-age-psykologer ??? Vel..........

Ja, nå siktet jeg vel mest til Jung og den bevegelsen han skapte. Du snakker om drømmen som en egen livsform. Det kollektive ubevisste som ligger som et teppe over jordens befolkning og lirer av seg innviklede metaforer åpne for subjektiv tolkning av gamle menn med skjegg. Det høres vel litt drøyt ut, syns du ikke?
Nå må vi huske på at dette kun er tanker fra et knippe personer som selv slet med psykiske problemer (de gamle egypterne vet jeg lite om, men av psykologene rundt århundreskiftet og senere har det vært mye rart). Freud, f.eks., var jo sykelig opptatt av sine egne teorier, og brukte dem til absolutt alt innen psykologi. Jung hadde sitt å slite med, og hadde en altfor stor interesse for symbolikk og åndelighet til at han egentlig burde ha noe med psykologi å gjøre spør du meg.

Jeg sier det igjen; vi mennesker er så altfor glad i å stemple alt som arketyper. Noe lett forklarlig og gjenkjennelig. Hvis det virker logisk ved første øyekast, ja, da er det nok også sånn. De fleste klarer rett og slett ikke å la vær å legge mening i alt.

[Brenda]

Det er på en måte viktig å finne essensen i drømmen, men da må man legge seg i trening Man må lære å tolke drømmen, følser, masse som spiller inn. Sanndrømming er det få som driver med....

Men uansett, symbolene betyr forskjellige ting, men man må sette sammen alle symbolene for å få helheten i drømmen og skjønne hva den betyr..

Joda, drømmene inneholder følelser, og de kan til tider speile følelsene man har i perioder, men nnoen dypere mening er det ikke.

Symboler i drømmer er bare pisspreik. Her har new-age-psykologer satt diverse elementer i bås, siden de tilfeldigvis fikk det til å passe på en eller annen måte hos subjektene de var i samtale med.
Saken er at man kan få omtrent hva som helst til å passe inn hvis man vil. Hvem som helst kan ta slangen, som er et velbrukt symbol innen drømming, og ilegge den en helt ny mening, og det vil fremdeles passe inn. Symboler er bare et forsøk på å forstå noe som ikke kan forstås, nettopp fordi det ikke er noen videre mening med det. Hadde det vært noen mening med drømmer, så burde alle kunne tydes ut ifra symboler. Men det kan de altså ikke...hvis vi da ikke begynner å lage metaforer for å få symbolene til å passe inn, men DET er rimelig far fetched.

Det eldste registrerte tilfellet av drømmetydning finnes i Chester Beatty Papyrusen som stammer fra det 12. egyptiske imperium (1991-1786 Før Kristus). Et dokument fra India som heter Atharvaveda inneholder også et kapittel om drømmetydning. Dette dokumentet stammer fra cirka år 500 Før Kristus. I Babylon ble også drømmetydning brukt. En veiviser til drømmetydning ble funnet i ruinene til byen Nineveh, i biblioteket til keiser Ashurbanipal (668-627 Før Kristus). Også i Bibelen er det henvisninger til drømmetydning. Josef tolket korn, månen og stjernene som et symbol på seg selv og sine brødre. Blant araberne var drømmetydning så utbredt at det ble forbudt av Muhammed.

I nyere tid er det spesielt Siegmund Freud (1856-1939) og Carl Gustav Jung (1875-1961) som har befattet seg spesielt med drømmer og drømmetydning. I følge både Jung og Freud er det mange universelle symboler som ligger i det kollektivt ubevisste. Disse symbolene kommer ofte frem i drømmer og symboliserer det samme for alle mennesker over hele jorden. En drøm kan derfor prøve å fortelle deg noe fornuftig via symbolikk. Det er her drømmetydningen kommer inn.

new-age-psykologer ??? Vel..........

Ja, nå siktet jeg vel mest til Jung og den bevegelsen han skapte. Du snakker om drømmen som en egen livsform. Det kollektive ubevisste som ligger som et teppe over jordens befolkning og lirer av seg innviklede metaforer åpne for subjektiv tolkning av gamle menn med skjegg. Det høres vel litt drøyt ut, syns du ikke?
Nå må vi huske på at dette kun er tanker fra et knippe personer som selv slet med psykiske problemer (de gamle egypterne vet jeg lite om, men av psykologene rundt århundreskiftet og senere har det vært mye rart). Freud, f.eks., var jo sykelig opptatt av sine egne teorier, og brukte dem til absolutt alt innen psykologi. Jung hadde sitt å slite med, og hadde en altfor stor interesse for symbolikk og åndelighet til at han egentlig burde ha noe med psykologi å gjøre spør du meg.

Jeg sier det igjen; vi mennesker er så altfor glad i å stemple alt som arketyper. Noe lett forklarlig og gjenkjennelig. Hvis det virker logisk ved første øyekast, ja, da er det nok også sånn. De fleste klarer rett og slett ikke å la vær å legge mening i alt.

JA og der har vi deg! Legge seg en mening om alt.....men for all del Nå har det seg sånn at det åndelige og det psykologiske ikke er så forskjellig som kanskje mange tror? Det var yin og yang - men har vel heller blitt mer ett....alt henger sammen.

[Kimbara]

JA og der har vi deg! Legge seg en mening om alt.....men for all del Nå har det seg sånn at det åndelige og det psykologiske ikke er så forskjellig som kanskje mange tror? Det var yin og yang - men har vel heller blitt mer ett....alt henger sammen.

Det er forskjell på å danne seg en mening OM noe, og å legge mening I noe.

Jeg vil være så påståelig å si at vår psyke står for alt det "åndelige". Det er så lett å bli lurt av sin egen psyke til å oppfatte noe som ikke er der, eller å tro, legge mening i, tolke, fantasere...

[Brenda]

JA og der har vi deg! Legge seg en mening om alt.....men for all del Nå har det seg sånn at det åndelige og det psykologiske ikke er så forskjellig som kanskje mange tror? Det var yin og yang - men har vel heller blitt mer ett....alt henger sammen.

Det er forskjell på å danne seg en mening OM noe, og å legge mening I noe.

Jeg vil være så påståelig å si at vår psyke står for alt det "åndelige". Det er så lett å bli lurt av sin egen psyke til å oppfatte noe som ikke er der, eller å tro, legge mening i, tolke, fantasere...

Nettopp. Vår psyke spiller oss alvorlige puss innimellom når det gjelder det åndelige, det er ER ikke det åndelige. Vår egen psyke fabrikerer redsel på grunn av det ukjente og skumle. Alle er stort sett redd for ukjente ting. Vi er født uten redsel og bekymring, den tilegnes vi mens vi vokser opp....."ikke gjør ditt og ikke gjør datt, det er farlig".....da er første redsel lagt inn i harddisken.

Jeg skal fortelle deg en liten sann historie. Min venninne var en vilter og bekymringsløs unge som liten, høyt og lavt og gjerne ennå lengre. En dag var hun og moren på besøk hos noen venner, de bodde ved et vann. Hun var da ca 3 år. Hun lekte og koste seg og plutselig kom moren skrekkslagen og hylte etter henne helt hysterisk. Jenta satt godt plassert like ved vannkanten ved brygga og lekte med noen steiner, moren så henne ikke. Jenta ante fred og ingen fare, men ble utrolig redd for skrikene. Moren fikk øye på den lille jenta og røsket henne opp og skrek at "dette må du aldri gjøre, det er farlig". jenta skjønte ikke hva som var farlig, hun hadde bare lekt....

Det viser seg i ettertid at jenta ble kjemperedd for vann og er det ennå. Morens formaninger om at det var farlig ved vannet satte skrekken i henne. En påført redsel....

[Kimbara]

JA og der har vi deg! Legge seg en mening om alt.....men for all del Nå har det seg sånn at det åndelige og det psykologiske ikke er så forskjellig som kanskje mange tror? Det var yin og yang - men har vel heller blitt mer ett....alt henger sammen.

Det er forskjell på å danne seg en mening OM noe, og å legge mening I noe.

Jeg vil være så påståelig å si at vår psyke står for alt det "åndelige". Det er så lett å bli lurt av sin egen psyke til å oppfatte noe som ikke er der, eller å tro, legge mening i, tolke, fantasere...

Nettopp. Vår psyke spiller oss alvorlige puss innimellom når det gjelder det åndelige, det er ER ikke det åndelige. Vår egen psyke fabrikerer redsel på grunn av det ukjente og skumle. Alle er stort sett redd for ukjente ting. Vi er født uten redsel og bekymring, den tilegnes vi mens vi vokser opp....."ikke gjør ditt og ikke gjør datt, det er farlig".....da er første redsel lagt inn i harddisken.

Jeg skal fortelle deg en liten sann historie. Min venninne var en vilter og bekymringsløs unge som liten, høyt og lavt og gjerne ennå lengre. En dag var hun og moren på besøk hos noen venner, de bodde ved et vann. Hun var da ca 3 år. Hun lekte og koste seg og plutselig kom moren skrekkslagen og hylte etter henne helt hysterisk. Jenta satt godt plassert like ved vannkanten ved brygga og lekte med noen steiner, moren så henne ikke. Jenta ante fred og ingen fare, men ble utrolig redd for skrikene. Moren fikk øye på den lille jenta og røsket henne opp og skrek at "dette må du aldri gjøre, det er farlig". jenta skjønte ikke hva som var farlig, hun hadde bare lekt....

Det viser seg i ettertid at jenta ble kjemperedd for vann og er det ennå. Morens formaninger om at det var farlig ved vannet satte skrekken i henne. En påført redsel....

Ja, og noen redsler har vi uten noen åpenbar grunn. Fobier er jo grunnløs redsel for gjerne ufarlige ting. Dette regner man med er noe som henger igjen fra instinkter vi ikke har bruk for lengre. Det finnes mennesker som er livredd eller føler avsky for en så uskyldig ting som knapper. Helt irrasjonelt.

Men med å spille puss mente jeg mer at hjernen kan forvrenge virkeligheten under gitte forhold. Skygger og former kan se ut som noe helt annet i mørket, merkelige lysfenomener kan oppstå i vårt eget hode, vi kan oppleve skremmende virkelighetstro hendelser når vi våkner brått fra dyp søvn eller er i ferd med å sovne, lyder kan høres ut som om de kommer fra ett sted når de i virkeligheten kommer fra et annet, vi kan glemme at vi la fra oss genseren på senga, og bli forferdet over at det plutselig ligger en genser på senga ved en senere anledning...slike ting. Det er uendelig hva vi kan lures av, og er man i tillegg tilbøyelig til å tro på det overnaturlige og åndelige, da gir "svarene" seg selv.

[Brenda]

JA og der har vi deg! Legge seg en mening om alt.....men for all del Nå har det seg sånn at det åndelige og det psykologiske ikke er så forskjellig som kanskje mange tror? Det var yin og yang - men har vel heller blitt mer ett....alt henger sammen.

Det er forskjell på å danne seg en mening OM noe, og å legge mening I noe.

Jeg vil være så påståelig å si at vår psyke står for alt det "åndelige". Det er så lett å bli lurt av sin egen psyke til å oppfatte noe som ikke er der, eller å tro, legge mening i, tolke, fantasere...

Nettopp. Vår psyke spiller oss alvorlige puss innimellom når det gjelder det åndelige, det er ER ikke det åndelige. Vår egen psyke fabrikerer redsel på grunn av det ukjente og skumle. Alle er stort sett redd for ukjente ting. Vi er født uten redsel og bekymring, den tilegnes vi mens vi vokser opp....."ikke gjør ditt og ikke gjør datt, det er farlig".....da er første redsel lagt inn i harddisken.

Jeg skal fortelle deg en liten sann historie. Min venninne var en vilter og bekymringsløs unge som liten, høyt og lavt og gjerne ennå lengre. En dag var hun og moren på besøk hos noen venner, de bodde ved et vann. Hun var da ca 3 år. Hun lekte og koste seg og plutselig kom moren skrekkslagen og hylte etter henne helt hysterisk. Jenta satt godt plassert like ved vannkanten ved brygga og lekte med noen steiner, moren så henne ikke. Jenta ante fred og ingen fare, men ble utrolig redd for skrikene. Moren fikk øye på den lille jenta og røsket henne opp og skrek at "dette må du aldri gjøre, det er farlig". jenta skjønte ikke hva som var farlig, hun hadde bare lekt....

Det viser seg i ettertid at jenta ble kjemperedd for vann og er det ennå. Morens formaninger om at det var farlig ved vannet satte skrekken i henne. En påført redsel....

Ja, og noen redsler har vi uten noen åpenbar grunn. Fobier er jo grunnløs redsel for gjerne ufarlige ting. Dette regner man med er noe som henger igjen fra instinkter vi ikke har bruk for lengre. Det finnes mennesker som er livredd eller føler avsky for en så uskyldig ting som knapper. Helt irrasjonelt.

Men med å spille puss mente jeg mer at hjernen kan forvrenge virkeligheten under gitte forhold. Skygger og former kan se ut som noe helt annet i mørket, merkelige lysfenomener kan oppstå i vårt eget hode, vi kan oppleve skremmende virkelighetstro hendelser når vi våkner brått fra dyp søvn eller er i ferd med å sovne, lyder kan høres ut som om de kommer fra ett sted når de i virkeligheten kommer fra et annet, vi kan glemme at vi la fra oss genseren på senga, og bli forferdet over at det plutselig ligger en genser på senga ved en senere anledning...slike ting. Det er uendelig hva vi kan lures av, og er man i tillegg tilbøyelig til å tro på det overnaturlige og åndelige, da gir "svarene" seg selv.

Enkelte forskere har studert et par intressante ting. Bl.a funnet ut at ved å bruke begge hjernehalvdelene like mye så kommer man på et høyere "bevisstshetsnivå" i hjernen. Normalt bruker vi mennesker enten eller, eller beveger oss mellom dem, alt ettersom hva vi driver på med eller skal lære oss. I venste del ligger det vi gjør i hverdagen normalt, som leseferdighet, mattematikk (utenom geometri som ligger i høyre), errindring, læring av språk mm. Og i høyre hjernehalvdelen finner vi kreativiteten.

Om man bruker begge disse samtidig så vil man få et mer helhetlig inntrykk av ting. Det er også på dette stadiet at det er lettest å få kontakt med det du ikke tror på. Når du er på et høyere bevissthetsnivå (Thetanivå) så kan det forbindes med søvn eller meditasjonslignende tilstander.

Når vi er våkne er vi på Betanivå i hjernen, altså normalt ca 21 svingninger i sekundet. Når vi går på et høyere nivå og bruker begge hjernehalvdelene likt, så synker svingningene og vi "roer" ned tankegang og kroppen følger etter.....en ganske sund tilstand. Hjernen er da på Alfanivå. Om vi går ennå dypere havner vi i Theta og svingningene ligger på mellom 4 og 7 . Det er her vi sovner. Om du ligger på soffan og dormer - gjerne da mellom Alfa og Theta og er i "drømmeverden" så får du inn endel informasjon uansett om du liker det eller ei.

Bare en forklaring på hvordan hjernen og meditasjon fungerer. dratt helt ut av proposjoner men........

[Kimbara]

Enkelte forskere har studert et par intressante ting. Bl.a funnet ut at ved å bruke begge hjernehalvdelene like mye så kommer man på et høyere "bevisstshetsnivå" i hjernen. Normalt bruker vi mennesker enten eller, eller beveger oss mellom dem, alt ettersom hva vi driver på med eller skal lære oss. I venste del ligger det vi gjør i hverdagen normalt, som leseferdighet, mattematikk (utenom geometri som ligger i høyre), errindring, læring av språk mm. Og i høyre hjernehalvdelen finner vi kreativiteten.

Om man bruker begge disse samtidig så vil man få et mer helhetlig inntrykk av ting. Det er også på dette stadiet at det er lettest å få kontakt med det du ikke tror på. Når du er på et høyere bevissthetsnivå (Thetanivå) så kan det forbindes med søvn eller meditasjonslignende tilstander.

Når vi er våkne er vi på Betanivå i hjernen, altså normalt ca 21 svingninger i sekundet. Når vi går på et høyere nivå og bruker begge hjernehalvdelene likt, så synker svingningene og vi "roer" ned tankegang og kroppen følger etter.....en ganske sund tilstand. Hjernen er da på Alfanivå. Om vi går ennå dypere havner vi i Theta og svingningene ligger på mellom 4 og 7 . Det er her vi sovner. Om du ligger på soffan og dormer - gjerne da mellom Alfa og Theta og er i "drømmeverden" så får du inn endel informasjon uansett om du liker det eller ei.

Bare en forklaring på hvordan hjernen og meditasjon fungerer. dratt helt ut av proposjoner men........

Hørt det før.

For det første er dette teorier.
For det andre er det ikke bevist i det hele tatt at man mottar informasjon fra noen paranormal virkelighet om man faktisk skulle bruke begge halvdelene like mye i våken tilstand.

Når vi nå har kommet over på hjerneaktiviteten som foregår idèt vi sovner, har vi beveget oss inn på et vanskelig tema som ingen egentlig kan noe særlig om. Jeg tror det er liten sannsynlighet for at vi tar til oss informasjon fra noen åndeverden, og støtter meg heller til teorien om at vi bearbeider informasjon fra hukommelsen.
Man kan oppleve mye rart i skumringslandet mellom søvn og våken tilstand, og det er så mange funksjoner i kroppen vår som spiller inn at det ikke lett lar seg gjøre å beskrive det her. Det er hormoner som aktiveres, signaler som aktiveres, antakeligvis psykoaktive stoffer som DMT som setter inn, det er tanker og følelser som gir seg til kjenne i en irregulær og meningsløs rekkefølge, man kan bli stimulert av elementer utenfor kroppen; så som lyd, berøring og lys.

Det eneste vi vet sikkert er at noen åndeverden aldri er blitt påvist, og at det eneste som tegner på at noe slikt eksisterer kun er subjektive tolkninger med opphav i ofte kjente psykologiske funksjoner.

[Brenda]

Enkelte forskere har studert et par intressante ting. Bl.a funnet ut at ved å bruke begge hjernehalvdelene like mye så kommer man på et høyere "bevisstshetsnivå" i hjernen. Normalt bruker vi mennesker enten eller, eller beveger oss mellom dem, alt ettersom hva vi driver på med eller skal lære oss. I venste del ligger det vi gjør i hverdagen normalt, som leseferdighet, mattematikk (utenom geometri som ligger i høyre), errindring, læring av språk mm. Og i høyre hjernehalvdelen finner vi kreativiteten.

Om man bruker begge disse samtidig så vil man få et mer helhetlig inntrykk av ting. Det er også på dette stadiet at det er lettest å få kontakt med det du ikke tror på. Når du er på et høyere bevissthetsnivå (Thetanivå) så kan det forbindes med søvn eller meditasjonslignende tilstander.

Når vi er våkne er vi på Betanivå i hjernen, altså normalt ca 21 svingninger i sekundet. Når vi går på et høyere nivå og bruker begge hjernehalvdelene likt, så synker svingningene og vi "roer" ned tankegang og kroppen følger etter.....en ganske sund tilstand. Hjernen er da på Alfanivå. Om vi går ennå dypere havner vi i Theta og svingningene ligger på mellom 4 og 7 . Det er her vi sovner. Om du ligger på soffan og dormer - gjerne da mellom Alfa og Theta og er i "drømmeverden" så får du inn endel informasjon uansett om du liker det eller ei.

Bare en forklaring på hvordan hjernen og meditasjon fungerer. dratt helt ut av proposjoner men........

Hørt det før.

For det første er dette teorier.
For det andre er det ikke bevist i det hele tatt at man mottar informasjon fra noen paranormal virkelighet om man faktisk skulle bruke begge halvdelene like mye i våken tilstand.

Når vi nå har kommet over på hjerneaktiviteten som foregår idèt vi sovner, har vi beveget oss inn på et vanskelig tema som ingen egentlig kan noe særlig om. Jeg tror det er liten sannsynlighet for at vi tar til oss informasjon fra noen åndeverden, og støtter meg heller til teorien om at vi bearbeider informasjon fra hukommelsen.
Man kan oppleve mye rart i skumringslandet mellom søvn og våken tilstand, og det er så mange funksjoner i kroppen vår som spiller inn at det ikke lett lar seg gjøre å beskrive det her. Det er hormoner som aktiveres, signaler som aktiveres, antakeligvis psykoaktive stoffer som DMT som setter inn, det er tanker og følelser som gir seg til kjenne i en irregulær og meningsløs rekkefølge, man kan bli stimulert av elementer utenfor kroppen; så som lyd, berøring og lys.

Det eneste vi vet sikkert er at noen åndeverden aldri er blitt påvist, og at det eneste som tegner på at noe slikt eksisterer kun er subjektive tolkninger med opphav i ofte kjente psykologiske funksjoner.

Åndeverden er påvist for flere enn du tror, det er jo skrevet millioner av bøker om tema. Og det er forfedelig rart at alle disse menneskene baserer egne erfaringer og opplevelser på bakgrunn av at hjernen spiller dem et puss og alt dreier seg om psykologi?? Vrøvl...

Få opp gluggene og vær åpen for at det finnes noe mer enn det DU faktisk ikke vet en dritt om! Sjangsen er særdeles stor!!

Men jeg stopper opp diskusjonen med deg, det er heller mindre givende..... Din uvitenhet setter grenser for deg desverre.

[Kimbara]

Åndeverden er påvist for flere enn du tror, det er jo skrevet millioner av bøker om tema. Og det er forfedelig rart at alle disse menneskene baserer egne erfaringer og opplevelser på bakgrunn av at hjernen spiller dem et puss og alt dreier seg om psykologi?? Vrøvl...

Få opp gluggene og vær åpen for at det finnes noe mer enn det DU faktisk ikke vet en dritt om! Sjangsen er særdeles stor!!

Men jeg stopper opp diskusjonen med deg, det er heller mindre givende..... Din uvitenhet setter grenser for deg desverre.

Det er også skrevet tusenvis av science-fiction-bøker, og millioner av mennesker lider av psykiske lidelser, mange av dem er lagt inn, og mange av dem har sikkert skrevet bøker også.
Hvis jeg vil kan jeg skrive ei bok om hvordan jeg får inn signaler fra planeten Fertillionus Axarberus 21, og at jeg snakker med sølvfargede kanarifugler med revehale hver dag mellom klokka 18:23 og 19:40, men det gjør det ikke til noen større sannhet fordèt (selv om jeg skulle tro det selv). Om mange skriver bøker om det samme, så betyr det for meg bare at dette er et populært tema. Et tema som har vokst på seg opp igjennom historien. Det er mange som forsker på religion, og skriver bøker om dette...det hindrer ikke meg og andre i å påpeke alt som er umulig/dobbeltmoralsk/feilaktig/osv fordèt.

Så ja, jeg tror absolutt psyken spiller inn langt mer enn du er villig til å innse.

Noen flere enn meg her som legger merke til hvor bitre troende blir når man diskuterer med dem, og at de veldig ofte avrunder diskusjonen med noe ala "din uvitenhet...blablabla"?

Så får jeg vel poengtere nok en gang at jeg kun forsøker å fremme litt logisk tenking her.

I motsettning til deg, Brenda, så syns jeg diskusjonen var forholdsvis interessant.