Universet & dets hemmeligheter ⇒ Global oppvarming, etc..

[Hecate]

Og hendene over dyna!

[madjava]

Hehe...koffor må alltid hendene være over dyna...sukk. God natt!

[Gaute]

På den ene siden Gaute, så stemmer det. Men denne jord endringen er også følger av forandringer i bevisstheten. Ikke skyld og frykt bevisstheten. Den virkning og det ansvar vi mennesker har for denne verden, vil bare øke. Gaia selv våkner opp, og i det vil menneskene selv våkne opp å se sitt ansvar for det som skjer.

Ja. Som jeg skrev så påvirkes jordendringene ikke bare av solens magnetfelt, men også av magnetfeltet i menneskenes tanker. Alt henger sammen. Både menneskene og Jorda går gjennom energiforvandlingen, følelser skal forløses i både oss og Jorda, og slik heves energiene.

Jeg er glad du nevner at det ikke er skyld og frykt-bevisstheten som skaper endringene, det eneste den gjør er å holde tilbake det store skiftet. Skyld og frykt må forløses for å gi plass til bevisstheten vi har i sjelen.

[Gaute]

Jeg gleder meg over livet jeg, det er jo ikke jeg som kommer til å slite med dette. Jeg bor trygt her jeg bor jeg. Like trygt som det du gjør der du bor.
Da er det lett å glede seg, ikke sant?
Men nå kommer jeg ikke til å kommentere innleggene dine mer, for det fører ikke til noe annet enn en kamp mellom egoene våre. Det er destruktivt og barnslig.
Takk for debatten.

Jeg ser ikke på dette som en destruktiv kamp. Jeg skriver jo bare ting som angår oss alle, og det er aldri ment å være destruktivt...ikke er det det heller. Heller motsatt.

Når det gjelder det å glede seg over livet....så handler det altså ikke om ytre trivialiteter, som f.eks hvor vi bor. Det handler om vårt indre, som jeg tipper du har hørt meg si før de siste dagene. Jeg tror også at det er dette grunnsynet som gjør at du blir lei av å diskutere med meg, og ikke egoet vårt.

[First Day]

Ja, det er natutlige sykluser. MEN; mennesker har forsterket effekten av disse. Det vi ser nå er denne påvirkningen på en middelfaktor +1.6 W/kvadratmeter av hva som er normale, naturlige årsaker.
Så om guruer og alle kanaler og whateva' har rett i at temperaturen stiger p.g.a. jordendringene (jeg har også en fot der, men jeg er først og fremst her som menneske og forholder meg til det), så er forbruket vårt en viktig faktor til at effekten forsterkes ytterligere.

Det er ingen grunn til bekymring, Hecate.
Jeg forstår at du har lite til overs for at jordendringene er i gang, men dette vil du bare måtte akseptere. Jordendringene innebærer bl.a ekstremvær, jordskjelv, og nedsmelting av polene. Dette kan ingen forhindre, og det er heller ikke meningen at vi skal det.

Kom igjen 'a: spør Gaia om hun lager alle radikalene helt alene. En liten promille kommer fra naturlige prosesser, resten kommer fra industri. Snakker om oppvåkning blant de åndelige.....de ser jo ikke skogen for bare trær. Og dem er det jo ikke så mange igjen av heller. Det er sikkert Gaia og jordendringene som svir av dem også.

Utslippene er det stort sett industrien som står for ja, er ikke noen tvil om det. Og regnskogen er det kapitalismen som hugger ned. Som jeg sa i en annen tråd er det positivt at noe endelig blir gjort for å stoppe nedhugging av regnskogen, og at folk blir mer miljøbevisste. Men likevel....dette stopper ikke jordendringene.

Magnetfeltet på Jorden beveger seg utover normalen som et ledd i det store skiftet vi går gjennom, det er derfor vi får klimaendringer. Og det er den økende elektromagnetiske strålingen fra solen som øker omfanget av dette, samt den kollektive bevisstheten i menneskene....som også er elektromagnetisme. CO2-utslipp påvirker ikke dette. Polene smelter og tilter, havet stiger og byer forsvinner helt uten at vi kan stoppe det. First Day nevner ovenfor her behovet for en omfattende renselse, og det vil skje - men i Jordens regi.

Liker vi ikke tanken på dette, så er det nettopp den tanken vi må jobbe med. Guizleiz og Shania er inne på det å glede seg over livet. Og det er det som er løsningen på "problemet". Gleden og tilfredsheten finner vi ikke ved å slite med å løse problemer i det ytre. Så lenge gleden ikke er på plass inne i oss, så vil det alltid dukke opp "problemer" i det ytre å bekymre seg over. Livet blir en evig og slitsom kamp, og slik trenger det ikke å være. Når gleden og tilliten til livet er der, så skapes det ringvirkninger, og det er slik vi forandrer omgivelsene til det bedre. Ikke motsatt....slik bl.a media for folk til å tro nå.

Verdens håndtering av klima"trusselen" er ikke noe annet enn en ytre søken etter løsninger på folks indre bekymringer for en trussel som ikke finnes.

Re:Dette kan ingen forhindre, og det er heller ikke meningen at vi skal det.
Varför tror du detta ?
Läs på om vår historia med tyngdpunkt på händelser den senaste cykeln.
Vad vill vi globalt sett.
Insight............sorry !

[Gaute]

tillat meg.. i disse globale oppvarmingstidene..
tror folk virkelig atden humanistiske arbeidslysta er det samme som frykt???

I herrens navn! Gjør de?? Det har ikke jeg hørt noe om...

Det er det for Gaute. Ingen kan ville jobbe for å bedre tingenes tilstand og samtidig finne glede ved det. Gaute vet nemlig dette. Mennesker oppnår bare ekte glede når de slutter å hjelpe andre.

Jaha?

Vi oppnår ekte glede når vi likeverdig kan hjelpe både oss selv og andre.
Det er mange som går et helt liv og prioriterer andre før seg selv, og de kan aldri føle ekte glede. Ekte glede er å hjelpe andre fordi man ønsker, ikke fordi man føler at man må.

Og snuppedilla.... dersom man driver humanistisk arbeid kun fordi man føler at man må, så er det frykt inn i bildet - ja. Og da må man forløse denne frykten fra sitt indre... for å få et rent ønske om å hjelpe. Det er derfor jeg prater så mye om det å først hjelpe seg selv, å finne kjærligheten til seg selv...før man kan gi helhjertet av seg selv.

[Gaute]

Re:Dette kan ingen forhindre, og det er heller ikke meningen at vi skal det.
Varför tror du detta ?
Läs på om vår historia med tyngdpunkt på händelser den senaste cykeln.
Vad vill vi globalt sett.
Insight............sorry !

Vi kan forandre vårt indre, og slik forandrer vi opplevelsen av det som foregår utenfor oss.

Det handler ikke om å forhindre Jordens undergang, for det vil ikke skje uansett. Store forandringer på Jordens overflate vil komme, dette kan vi heller ikke forhindre. Dette er nødvendig både for Jorden og oss. Vi trenger en ren Jord, og Jorden trenger "rene" mennesker som har gått gjennom oppstigningen og som skinner fra sitt indre. Alt blir i harmoni energimessig på en høyere frekvens.

[snuppedilla]

tillat meg.. i disse globale oppvarmingstidene..
tror folk virkelig atden humanistiske arbeidslysta er det samme som frykt???

I herrens navn! Gjør de?? Det har ikke jeg hørt noe om...

Det er det for Gaute. Ingen kan ville jobbe for å bedre tingenes tilstand og samtidig finne glede ved det. Gaute vet nemlig dette. Mennesker oppnår bare ekte glede når de slutter å hjelpe andre.

Jaha?

Vi oppnår ekte glede når vi likeverdig kan hjelpe både oss selv og andre.
Det er mange som går et helt liv og prioriterer andre før seg selv, og de kan aldri føle ekte glede. Ekte glede er å hjelpe andre fordi man ønsker, ikke fordi man føler at man må.

Og snuppedilla.... dersom man driver humanistisk arbeid kun fordi man føler at man må, så er det frykt inn i bildet - ja. Og da må man forløse denne frykten fra sitt indre... for å få et rent ønske om å hjelpe. Det er derfor jeg prater så mye om det å først hjelpe seg selv, å finne kjærligheten til seg selv...før man kan gi helhjertet av seg selv.

Hola Monsieur.. la meg forklare litt.. jeg har mye erfaring fra å hjelpe dyr i en "håpløs" dyrefiendtlig verden. Jeg kunne gitt F fordi det er til tider håpløst og tar ikke slutt for hvert individ jeg klarer å hjelpe kan det noen ganer virke som det dukker 10 stk på samme tid og trenger hjelp...

jeg gir ikke opp.. jeg ser hvor ille det er.. men hvert tilfelle som får det bedre så gir det pågangsmot.. og ikke av frykt men av inderlig lyst til å stå på samme pokker.. du bare går på og fortsetter selv det virker ikke til å ta noen ende med eledigheta

og sånn er det også med mennesker for meg personlig

Psst... men det fins liksom ikke noen fast rekkefølge på det der Gaute.. det ene tar det andre.. samhandling mellom å ta ansvar for deg selv og ta ansvar for andre. Jeg kan ikke si det gikk slik: først fikse meg selv så fikse for andre.. :mozilla_cool:

[First Day]

Re:Dette kan ingen forhindre, og det er heller ikke meningen at vi skal det.
Varför tror du detta ?
Läs på om vår historia med tyngdpunkt på händelser den senaste cykeln.
Vad vill vi globalt sett.
Insight............sorry !

Vi kan forandre vårt indre, og slik forandrer vi opplevelsen av det som foregår utenfor oss.

Det handler ikke om å forhindre Jordens undergang, for det vil ikke skje uansett. Store forandringer på Jordens overflate vil komme, dette kan vi heller ikke forhindre. Dette er nødvendig både for Jorden og oss. Vi trenger en ren Jord, og Jorden trenger "rene" mennesker som har gått gjennom oppstigningen og som skinner fra sitt indre. Alt blir i harmoni energimessig på en høyere frekvens.

Det fraktala minnet
"Det är i en svävande tanke det hela startar. När sen sedan denna tanke mognat
börjar förankringen. Förankringen med vad frågar någon. Den emotionella sitter
först tyst men säger sedan......om du släcker ljuset, vart tar det vägen och om
du tänder ljuset vilka kan då se det".

[Shania]

Snuppedilla. Når jeg ser rundt meg, bare helt sånn nære, så ser jeg hvor forskjellig verden vi lever i. Når jeg da ser litt lenger, så blir forskjellen ennå større.
Problemet som først oppstår i det man griper inn for å hjelpe, er at man ofte ikke ser den andres verden. Mange mottagere av hjelp, ender ofte i en underordnet offer situasjon. Når en med et vestlig livsyn, kommer å hjelper noen i en anne del av verden, skjer oftest en rolle dualistisk rollefordeling. GIver mottager. over under. Vi tror vi redder tusener, når vi gir dem mat og medisin for og overleve denne katastrofen. Og alle mennesker har et overlevelse instinkt, så de ønsker å leve. Men hva slags liv?
Jeg tenker ofte på det, når jeg ser dette med hiv smittede afrikanske barn.
Det er så lett å synes synd på. så lett og sette oss inn i, og føle med. Men hva er det egentlig?
Utgangspunktet om man skal hjelpe, må være en respekt for det mennesket, og dens sjels valg. selv når det menneske av sin fysiske overlevelse instinkt kjemper mot det.
Ja, det er an sammenheng mellom å ta ansvar for seg selv og andre. Først og fremst når man virkelig ser, at jeg skaper mitt liv, å komme forbi fordømmelsen.
Der lander mange i forhold til andre. "Det er deres egen skyld" og så dømmer vi. Vi kan ikke annet enn å gjenspeile vårt forhold til oss selv, når vi går ut til andre. Vi kan innbilde oss at vi kan elske andre, men hate oss selv. Utslette oss selv, for å hjelpe andre. Men det er i virkeligheten ikke noe annet enn overgrep mot andre. fordi vi overgriper oss selv. Og det er i bunn og grunn den største egoismen. For egoet lurer også oss selv.

Sammenhengen mellom å taansvar for deg selv, er at du i sannhet aldri kan ta ansvar for andre. Den er ikke din å ta.
Selv i forhold til Gaia, gjelder dette.
Det er et kjempetema, og en illusjon jeg selv har stått med begge beina i. Men jeg ser nå. Det eneste jeg kan gi til andre, er den dype og totale aksepten og respekten jeg velger å gi meg selv.

[Metodisten]

Enda eit eventyr, denne gang om aksept og kjærlighet til vårt indre, eller korleis beskrive egoismen på ein fin måte?

Klimahysteriet er og blir ein moteprega flopp både lokalt og globalt. Alt dei oppnår er å skremme folk. Ingen vert ansvarsbevisste av stadig idiot-vedtak lokalt eller den totale mangel på samarbeid globalt. Dernest vil folk la være å bry seg.

Og det vil vise seg at naturens gang er naturleg og ikkje noko meir.

Ideen om "å følge hjertet" eller "vi har sjel" er skapt av vår bevissthet, tankevirksomhet, dvs hjernen. Det er eit substitutt som alt anna vi skaper rundt oss av matrielle goder/onder. Desverre kan ikkje menneska rive seg løs fra sine substitutt, fordi det er menneskets natur å flytte grensene for sin egen eksistens, fordi denne drivkrafta er større enn alle forsøk på å stagnere menneskets utvikling.

En ting er sikkert.

Når vi alle er borte og planeten ligger her øde, så er det ingen som vil savne oss.

[Dr. Doktor]

tillat meg.. i disse globale oppvarmingstidene..
tror folk virkelig atden humanistiske arbeidslysta er det samme som frykt???

I herrens navn! Gjør de?? Det har ikke jeg hørt noe om...

Det er det for Gaute. Ingen kan ville jobbe for å bedre tingenes tilstand og samtidig finne glede ved det. Gaute vet nemlig dette. Mennesker oppnår bare ekte glede når de slutter å hjelpe andre.

Jaha?

Vi oppnår ekte glede når vi likeverdig kan hjelpe både oss selv og andre.
Det er mange som går et helt liv og prioriterer andre før seg selv, og de kan aldri føle ekte glede. Ekte glede er å hjelpe andre fordi man ønsker, ikke fordi man føler at man må.

Det er du som påberoper oss frykt og tvangstanker. Det betyr ikke nødvendigvis at vi har det. Støtt og stadig bærer argumentasjonen din preg av at du har tilegnet motparten egenskaper han eller hun ikke har.

[Gaute]

Hola Monsieur.. la meg forklare litt.. jeg har mye erfaring fra å hjelpe dyr i en "håpløs" dyrefiendtlig verden. Jeg kunne gitt F fordi det er til tider håpløst og tar ikke slutt for hvert individ jeg klarer å hjelpe kan det noen ganer virke som det dukker 10 stk på samme tid og trenger hjelp...

jeg gir ikke opp.. jeg ser hvor ille det er.. men hvert tilfelle som får det bedre så gir det pågangsmot.. og ikke av frykt men av inderlig lyst til å stå på samme pokker.. du bare går på og fortsetter selv det virker ikke til å ta noen ende med eledigheta

og sånn er det også med mennesker for meg personlig

Psst... men det fins liksom ikke noen fast rekkefølge på det der Gaute.. det ene tar det andre.. samhandling mellom å ta ansvar for deg selv og ta ansvar for andre. Jeg kan ikke si det gikk slik: først fikse meg selv så fikse for andre.. :mozilla_cool:

Nei slik gikk det ikke for meg heller. Jeg har jobbet meg halvt ihjelp på å hjelpe andre som jeg er glad i (Mennesker da, dyrene har ikke slitt meg ut). Men det har bare vært positivt, og det var en mening med det også, for det gjorde at jeg til slutt klarte å ta ansvar for mitt eget liv og helse...som skrantet pga at jeg sendte mer energi ut enn jeg gjorde til meg selv. Jeg måtte stoppe opp, sette grenser og ta tilbake meg selv. Og slik lot jeg også vedkommende få tilbake ansvaret for sitt eget liv, som var like nødvendig.

Det er bra at du står på og redder dyreliv, så lenge du har overskuddsenergi til det. Og det samme gjelder jo menneskeliv.

[snuppedilla]

Snuppedilla. Når jeg ser rundt meg, bare helt sånn nære, så ser jeg hvor forskjellig verden vi lever i. Når jeg da ser litt lenger, så blir forskjellen ennå større.
Problemet som først oppstår i det man griper inn for å hjelpe, er at man ofte ikke ser den andres verden. Mange mottagere av hjelp, ender ofte i en underordnet offer situasjon. Når en med et vestlig livsyn, kommer å hjelper noen i en anne del av verden, skjer oftest en rolle dualistisk rollefordeling. GIver mottager. over under. Vi tror vi redder tusener, når vi gir dem mat og medisin for og overleve denne katastrofen. Og alle mennesker har et overlevelse instinkt, så de ønsker å leve. Men hva slags liv?
Jeg tenker ofte på det, når jeg ser dette med hiv smittede afrikanske barn.
Det er så lett å synes synd på. så lett og sette oss inn i, og føle med. Men hva er det egentlig?
Utgangspunktet om man skal hjelpe, må være en respekt for det mennesket, og dens sjels valg. selv når det menneske av sin fysiske overlevelse instinkt kjemper mot det.
Ja, det er an sammenheng mellom å ta ansvar for seg selv og andre. Først og fremst når man virkelig ser, at jeg skaper mitt liv, å komme forbi fordømmelsen.
Der lander mange i forhold til andre. "Det er deres egen skyld" og så dømmer vi. Vi kan ikke annet enn å gjenspeile vårt forhold til oss selv, når vi går ut til andre. Vi kan innbilde oss at vi kan elske andre, men hate oss selv. Utslette oss selv, for å hjelpe andre. Men det er i virkeligheten ikke noe annet enn overgrep mot andre. fordi vi overgriper oss selv. Og det er i bunn og grunn den største egoismen. For egoet lurer også oss selv.

Sammenhengen mellom å taansvar for deg selv, er at du i sannhet aldri kan ta ansvar for andre. Den er ikke din å ta.
Selv i forhold til Gaia, gjelder dette.
Det er et kjempetema, og en illusjon jeg selv har stått med begge beina i. Men jeg ser nå. Det eneste jeg kan gi til andre, er den dype og totale aksepten og respekten jeg velger å gi meg selv.

Å hjelpe andre for meg, er ikke å frata de sin egen evne til å hjelpe seg selv og å ta ansvar for seg selv er et poeng. Å ta ansvar for andre betyr ikke for meg at jeg skal frata dennes evne til å klare seg selv. Tvert imot.. erfaringen min er ofte selv der nære venner har nesten klart å ta livet av seg og våkner av komaen, er: jeg kan lytte til deg.. jeg kan bidra med mye, jeg kan holde rundt deg, dele tanker, følelser og varmen også kulden.. se på den sammen, men veien må du gå selv.

Det er en samhandling.

Du har et poeng i det med f.eks U.hjelp.. jeg er ikke enig i mye av måten den blir gjort på nei.. kulturimperialismen kjenner ingen grenser og den vestlig verden tror den hjelper med eurosentriske øyne.. men det er en lang diskusjon

jeg blir f.eks forbanna på såkalt partipolitisk støtte til partier fra vestlige land til partier i f.eks U.land... kriteriene er at f.eks det dannes et demokratisk flertallssystem.. uten å skjønne at i det landet er det en annen kultur og at det tar lang tid å danne et demokratisk styresystem

[snuppedilla]

Hola Monsieur.. la meg forklare litt.. jeg har mye erfaring fra å hjelpe dyr i en "håpløs" dyrefiendtlig verden. Jeg kunne gitt F fordi det er til tider håpløst og tar ikke slutt for hvert individ jeg klarer å hjelpe kan det noen ganer virke som det dukker 10 stk på samme tid og trenger hjelp...

jeg gir ikke opp.. jeg ser hvor ille det er.. men hvert tilfelle som får det bedre så gir det pågangsmot.. og ikke av frykt men av inderlig lyst til å stå på samme pokker.. du bare går på og fortsetter selv det virker ikke til å ta noen ende med eledigheta

og sånn er det også med mennesker for meg personlig

Psst... men det fins liksom ikke noen fast rekkefølge på det der Gaute.. det ene tar det andre.. samhandling mellom å ta ansvar for deg selv og ta ansvar for andre. Jeg kan ikke si det gikk slik: først fikse meg selv så fikse for andre.. :mozilla_cool:

Nei slik gikk det ikke for meg heller. Jeg har jobbet meg halvt ihjelp på å hjelpe andre som jeg er glad i (Mennesker da, dyrene har ikke slitt meg ut). Men det har bare vært positivt, og det var en mening med det også, for det gjorde at jeg til slutt klarte å ta ansvar for mitt eget liv og helse...som skrantet pga at jeg sendte mer energi ut enn jeg gjorde til meg selv. Jeg måtte stoppe opp, sette grenser og ta tilbake meg selv. Og slik lot jeg også vedkommende få tilbake ansvaret for sitt eget liv, som var like nødvendig.

Det er bra at du står på og redder dyreliv, så lenge du har overskuddsenergi til det. Og det samme gjelder jo menneskeliv.

For meg var det å være til som medmennesket for andre det samme som å sette grenser..
for er det noe mer kjærlig enn å sette grenser for deg selv og derigjennom hva det har å si for hvordan du er mot andre?