Oförutsedda händelserHecate skrev:Noen ganger kan du slette, andre ganger ikke....kommer litt an på hvor i systemet tråden ligger....uten at jeg har oversikt over systemet.....
Jeg merker ihvertfall at Gautes meldinger virker mot sin hensikt for mitt vedkommende fordi jeg mister helt lysten til å gi slipp på noe som helst. Blir bare mer kamplysten og sikkert styrt av frykten og whatev'a
At det går an å forsvare folks lidelser for at jorda skal fikse det hun helt fint greier uten casualties....og så skjule det bak at vi ikke forløser frykt o.s.v. hvor er troen på mennesket, gutt? Du vet vel at alt som skjer i denne verden er vår egen skyld? Det er vi som er Gud, det er vi som lager lovene... Prøver dine aliensvenner å fortelle deg at du alene ikke kan klare å forandre alt? For det kan du. Og du trenger ikke som f.eks. Che eller Jesus, dø for det en gang. Bare lev ut hans verdier, så vil inntrykket meisles....eller er det slik at alle husker Jesu gjerninger fordi han døde? Er det lidlese og martyrdød som gjør at vi husker alle hans gode sider? I såfall er det en holdning som mennesket har skapt, mennesket som en forlengelse av Universet. En holdning vi ikke trenger, like lite som døden selv eller alt det vonde ,for ikke å ta det gode for gitt...vi bestemmer her...og hver og ens vei er like viktig. Det er ingenting som er forutbestemt, ingen behøver å følge sin kontrakt....ingenting av det som er forutsagt behøver å skje. Og det har ingenting med frykt å gjøre, men rett og slett min manglende innsikt i denne ulogiske oppbygningen av teorier, kanaliseringer, tro og pseudovitenskap.....
Det er sååå ufattelig mye i denne "åndelige" verden som overhodet ikke gir mening.
En selvmotsigelse i seg selv er jo at vi er Universet/Gud, de som trekker i alle tråder....hvorfor har vi karma og dualisme? Hvorfor er ego negativt dersom det er ien kosntellasjon der det er en vinn-vinnsituasjon for alle? Hvorfor hevder noen at vi skal oppleve motparten til det gode for å sette pris på det gode? Hvorfor skal vil bare huske det forferdelige for å "skremmes" til å glede oss over det som er fint. Ja, livet er så enkelt at vi lager drama for å ha noe å snakke om....I vår rene universelle form har vi ikke dualisme eller bias. Det er menneskets utfordring og det er ingen fasit på hvordan vi skal gjenkjenne det. Og det trenger ingen å måtte betale den ultimate prisen for, uansett hvor mye de har pushet for å få den livsoppgaven (som mange hevder er måten livsoppgaver, kontrakter o.s.v. går ut på), det er friheten til å velge, det er det som er testen. Og det er ingen fasit....og om jeg er redd isbjørner, så spiller det ingen rollle altså, de er sabla søte og de fortjener å leve. Heldigvis ser vi på oss selv og sier "oi, våre holdninger har til ven viss grad nesten ført til at disse dør ut, hvordan skal vi redde dem?" HER er nestekjærligheten...det holder å se til siden og se på den hjemløse ved siden av deg på parkbenken. Gled deg med ham over at solen og kaffen varmer, istedet for å synes synd på ham, vi er jo begge enige i at det fratar ham hans kraft....hvorfor skal da våre hjerter åpnes ved å synes synd på vår neste? Er vi virkelig så fordomsfulle overfor våre neste at vi tror at misunneligheten vil ødelegge for å glede seg på andres vegne? Må det bare være kynisk? Vi gir hverandre for lite cred her, og det føles helt feil....det er ikke av den guddommelige kilden, men av menneskets mørkeste sider....iallefall er det slik jeg ser det.
Vår kollektive bevissthet jobber sammen, har alltid gjort det, vil alltid gjøre det. Spre alle dommedagsprofetier og bevisstheten vil manifestere frykten. Spre alle positive ting og bevisstheten vil manifestere det....hva er det vi ønsker å oppnå? Og jeg skal berømme Gaute for at han hele tiden vil understreke at det kommer noe godt ut av det og at alt vil bli bedre enn best tilslutt (for de som overlever ). Det er heller ikke det jeg reagerer på, men idet hele tatt at det skal være nødvendig at noen skal ofre seg for at andre skal våkne opp.....? Ja, det er virkelig martyrdød og hvem i huleste har funnet opp et slikt konsept? Nei, jeg skal ikke si at Gud er god o.s.v. for Gud har ingen grunn til å være det. Derimot er Gud det mange kaller kjærlighet, jeg har erfart at Gud bare er forløsning. Rett og slett at det en sliter med bare løser seg opp med Gud på banen, som om noe fordamper, uheldige bindinger og forbindelser brytes, en ser klarere enn før....ingen kjærlighet eller noe sånt, bare en ren re-setting av systemet....min erfaring, ikke nødvendigvis sannhet, for den er det vel ingen som har eneretten på? Ei heller fullstendigheten.
Om du är jag och jag är du skulle en eventuell avkomma då se likadan ut.
När krafter förenas uppstår då inte en tilltagande styrka.
Om gravitationen genomsyrar allt vad kan du då göra med tanken.
mao. det är viljan/önskan sammankopplad med alla våra sinnen som ger underlaget för vad som kan komma att vara möjligt i framtiden.
När sker samverkan,,,,"mognadsgrad",,,i många led.
Tillsammans med Boltzman kan mycket hända. Men vi behöver vibrationer i harmoni för att skapa mirakel.
Nyckeln ligger väl dold, där det oförutsedda hela tiden skapar nya möjligheter. :mozilla_wink: