Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Tanker rundt donasjon av organer

[Bondpie]

De fleste kjenner vel noen som har fått eller trenger nye organer, eller noen som døde før de fikk det de trengte. Jeg har lenge gått og fundert på hvordan jeg egentlig stiller meg til dette temaet. Det høres så fint og meningsfullt ut, når noen som dør brått kan gi nytt liv til 4-5 andre mennesker. Den siste tiden har det vært mye fokus på organdonasjon, og da vil jeg gjerne ta et standpunkt, slik at mine pårørende skal slippe å ta avgjørelsen om det en dag er jeg som ligger der. Alle burde gå i seg selv for å kjenne etter hva som er det mest riktige.
Spørsmålet jeg stiller meg er om man trenger hele kroppen sin selv, om det er slik at vi på en måte lever videre i en annen dimensjon eller vi gjenfødes. Kanskje sjelen på en måte sitter i feks hjertet. Hva skjer da når jeg eventuelt dør og hjertet blir gitt til en annen? Sikkert tåpelig å tenke slik, men blir liksom ikke så mye klokere av å spekulere alene, så jeg spør dere om hva dere tror. Er det flere som tenker som meg?

[Diffusa]

Selv så tror jeg ikke at jeg har no nytte av kroppen min når jeg dør, så av meg så får de ta det som er brukbart den tid det gjelder. Jeg kan ikke forestille meg at det skulle la seg straffes på no vis det å være organdonor, hvertfall ikke så lenge det sies at det skal være riktig det å redde liv

Selv så har jeg litt noia over å regge meg opp som organdonor, det er så dumt at jeg dropper å si hvorfor.. Men jeg har innformert mine om at det er det jeg ønsker om jeg skulle dø

[Vilma]

Jeg har litt blandede følelser og. Det er jo veldig fint å kunne hjelpe andre til et lengre liv, og jeg ville jo vært evig takknemlig om noen skulle gi meg et organ. Uansett om jeg trengte det eller ikke. Jeg fikk en nyre til jul faktisk, jeg har jo to friske nyrer, men tanken var fin. Og det er den som teller ikke sant. Jeg har den i et glass til dårlige tider. Nyren altså, ikke tanken. Jeg er ikke Dumbeldore.

Off... skulle være seriøs her...

Hmm jo. Jeg har også tenkt på det at kanskje man må begraves "hel" av en eller annen grunn, for å komme seg videre osv. Selv om jeg egentlig tror at kroppen hører til dette livet, og bare er et redskap, kan jeg jo ikke vite. Ingen vet. Derfor er det alltid litt tvil. Jeg tenker også på når jeg skal begraves. Vil jeg begraves "hel" eller kremeres? Men da har jeg jo brent (no pun) alle broer så og si, ingen sjanse for å ta i bruk kroppen igjen, hvis jeg da skulle bestemme meg for å ta opp en karriere som zombie eller lignende.

Men begraver jeg hele kroppen, blir jeg spist opp av mark og biller og sånn. Og det tåler jeg ikke tanken på. Tanken på at kjøttet skal råtne fra bena mine, og at jeg skal bli til det jeg frykter mest, et skjellett. Alternativet blir da kanskje mumifisering, og evnt. utstilling i glassmonter.

Oj... avsporing.
Må rydde litt nå jeg, men kommer tilbake.

[Fatboy]

Da jeg ligger 6 fot under torva, så trenger ikke jeg kroppen mer, og jeg har vondt for å tru at dem som blir sprengt i filler i krig osv. ikke skulle få "leve" med en hel kropp på andre sida. Så da vil vel jeg få igjen det jeg har donert bort, så jeg kan "leve" videre på andre sida.

Videre så er dette viktig, og et standpunkt jeg tok for rundt 10-12 år siden. Da var jeg i begynnelsen av 20 åra. Tanken på å hjelpe andre mennesker med organer var en selvfølge, så lenge jeg var død likevel, men jeg donerer ikke bort ei nyre mens jeg lever, med mindre det er veldig nær familie.

Da vil også litt av meg leve videre, og tanken på å ha redda et liv eller flere, er belønning god nok i seg sjøl for meg ihvertfall.

Hilsen en som har donorkort ferdig utfylt, og teipa på baksida av førerkortet.

Diffusa: du blir ikke registrert i noe arkiv. På f.eks. apoteket ligger det brosjyrer på organdonorer framme. Det er bare å forskyne seg. Ingen spør hvorfor du tok det, for ingen har kontroll med det. dette er bare et kort du fyller ut hjemme hos deg sjøl, og legger ved førerkortet i lommeboka.

Lykke til

[Diffusa]

Ok, takk for opplysningen. Jeg trodde selvsagt at en ble registrert og med god fantasi på lager så føltes det lite fristende ut

[Dr. Doktor]

Kan du si hvorfor du hadde noia nå?

[Diffusa]

Jeg har alltid fått sånn tanker om at hvis jeg regga meg så ville de komme etter meg og forsyne seg før tia mi var omme

[Agaton]

Jeg har alltid fått sånn tanker om at hvis jeg regga meg så ville de komme etter meg og forsyne seg før tia mi var omme

Haha! Stakkars
Du vet jo at de tar de husløse først!

[Fatboy]

Jeg har alltid fått sånn tanker om at hvis jeg regga meg så ville de komme etter meg og forsyne seg før tia mi var omme

Ikke bare jeg som er paranoid nei :mozilla_cool:

Sett for mye på filmer vi, trur jeg :mozilla_wink:

[Konto avsluttet]

Jeg har alltid fått sånn tanker om at hvis jeg regga meg så ville de komme etter meg og forsyne seg før tia mi var omme

[Svartepus]

Jeg tenkte litt frem og tilbake om dette med at man kanskje har bruk for kroppen, men så tenkte jeg følgende:

- Hvis jeg kommer i en ulykke og blir hjernedød uten at kroppen er særlig skadd (den perfekte organdonor), så har jeg jo lite bruk for den defekte kroppen i en annen dimensjon.

- kroppen råtner og blir markspist, det er jo en kjensgjerning. Er det særlig sannsynlig at man blir dømt til å vase rundt råtten og markspist i hinsidigheten?

Derfor har jeg nå fylt ut et donorkort som jeg har i lommeboken, og har informert to av mine nærmeste om avgjørelsen.

Det som skremmer meg mest, er det ei i klassen sa en gang. Hun turdte ikke å bli donor fordi hun mente at da var man skjebnesdømt til å bli utsatt for en ulykke, rett og slett fordi noen trenger organene dine... huff, tror jeg skal la være å kjøre bil eller gå langs veien mer. I det hele tatt holde meg hjemme. Men på den andre siden skjer jo de fleste ulykker i hjemmet...

[suss24]

Jeg er også organdonor.

Mitt synspunkt er mere egoistisk..Hvis jeg eller noen av mine nærmeste havner i en situasjon som gjør at de trenger nye organer vil jeg at de skal få nye organer. Og vil man mota så må man gi, mener jeg da..Derfor donerer jeg også blod.

Det burde være minstekravet for å mota organer. Det hadde nok løst mangelen av donorer, om alle som ville ta i mot organer hadde donert organer.

[BA.]

Les om organdonosjon her

Donorkortet kan du hente her

Jeg har hatt donorkortet i lommeboken i mange år nå, og ingen har prøvd å knekke meg for organenes skyld.

Kanskje de er ubrukelig etter mange års mishandling av egen kropp, men noe burde vel likevel vært brukbart. :mozilla_cool: [/url]

[mrs.mystic]

Jëg synes det burde vært et register for dette i Norge! Slik at de som er etterlatt ikke trenger å ta stilling til dette. Er vansklig nok å forholde seg til ät de man er glad i er død!!

[Diffusa]

Jeg har alltid fått sånn tanker om at hvis jeg regga meg så ville de komme etter meg og forsyne seg før tia mi var omme

Ikke bare jeg som er paranoid nei :mozilla_cool:

Sett for mye på filmer vi, trur jeg :mozilla_wink:

Jeg var altså ikke alene?