Problemet er jo da at det er mye lettere å finne ting som ikke er enn ting som er. Altså om du mister ei knappenål på gulvet så er det mye lettere å finne stedene den IKKE er enn stedet den faktisk ligger. Dette gjelder vel igrunnen det meste i livet. Også kjempeblekkspruter (som det faktisk har vært påstått at ikke eksisterer til tross for funn som har blitt innrapportert, til man fikk teknologien som kan bevise at de eksisterer). Jeg skjønner at du er den typen person som må få alt ubestridelig bevist før du kan tro på noe og visse ting vil det jo alltid være veldig vanskelig å bevise.BA. skrev: "Vi" er menneskeheten. Tilsammen vet vi ganske mye, selv om hver enkelt av oss ikke vet så veldig mye.
Hva jeg vet om gjenferd kan ikke du bedømme, men du har rett. Det er ikke så mye jeg vet. Det jeg imidertid vet, er at veldig mange gjenferd er produkt av fantasien vår.
Den kunnskapen jeg snakker om er f.eks. kunnskapen om psykologien, som viser at man kan oppfatte spøkelser når man drømmer. Dette er ikke bare min kunnskap, det gjelder alle, selv om det sikert finnes noen som vil benekte dette. En annen kunnskap vi har, er at hjernen har en tilbøyelighet til å kjenne igjen mønste. Det fører til at man kan kjenne igjen menneskebilder der det ikke er noen mennesker. Da er veien til å tro det er spøkelser kort. Det er heller ikke bare min kunnskap, men alles kunnskap.
Den kunnskap som teller i en slik analyse av sannsynlighet er opp til enhver å bedømme, men 50/50 er aldri resultatet. Min mening er at kunnskap som bør vurderes er kontrollerbar undersøkelser, logiske argumenter, funn, osv.
Mange vil nok også ha med alle spøkelseshistoriene, men da mener jg man bør ta alle avslørte spøkelsesistorier over til motsatt vektskål, slik at hver isforståelse teller negativt, siden det øker sannsynlighetn for at andre også kan ha misforstått. Hver svindel ker sannsynlighetn for at også andre kan svindle osv.
Andres kunnskap har jeg ikke kommentert, men hvis den strider med virkeligheten bestrider jeg den kunnkapen. Det er neppe løgn, men kanskje villfarelser eller misforståelser, noe jeg ikke kategoriserer som løgn.
Hvis du mener jeg sier noe som ikke stemmer, eller som du lurer på, så må du stille spørsmål eller konfrontere meg med det.
Hvis man forholder seg til fakta, er det ikke min eller din person man behøver å stole på, men argumentene. Det er argumentne som teller, ikke hvem som sier dem.
Jeg er helt enig i at vi mennesker ofte gjerne vil tro så mye og gjerne vil se så mye at vi ofte lurer oss selv! Vi kan se særlig ansikter i et hvert mønster og vil dermed se "spøkelser" i mørke vinduer, tapeter, tåke etc. Derfor er jeg også skeptisk til bilder som blir lagt ut og filmer som "beviser" det ene eller det andre. Men av og til så skjer det ting eller folk sier en ting eller noe ved en historie, et bilde etc som gjør at jeg tror på hendelsen. Dette er ofte basert på troverdigheten til personen som forteller. Mulig litt uheldig da en person som uttrykker seg uheldig kan være minst like sannferdig som en person som har lært å snakke troverdig.
Dessverre er det sånn at ingen i verden kan kunne alt. Hverken jeg eller du kan ha noen forhåpninger om å noensinne forstå halvparten av alt som finnes i verden av psykologiske finurligheter eller ektheten av folks opplevelser. Og ting som for 100 år siden ble sett som tomme ideer og galskap er nå dagligdagse ting, feks mobiltelefonen. Jeg vil tro at om fenomenet "gjenferd" eksisterer så vil teknologien etterhvert komme så langt at til slutt må til og med gjenstridige skeptikere godta at de er et faktum, ikke et figment of our imagination....
På 1400-tallet VISSTE folk flest at jorda var flat! Man ble faktisk fenglset og straffet for å påstå noe annet...
