Fakta, teori & skepsis ⇒ Hva skjer etter døden?

[Konto avsluttet]

Jeg vil faktisk sitere en prest, det står sikkert i bibelen:
Livet er slutten på drømmen om livet.

[ludoburgero]

Hva som skjer etter døden?
Var i grunn en rar vinkling av spørsmålet som jeg først forbinder med
"Hva skjer etter livet?"

Etter døden vet jeg ikke. Tar døden også slutt en gang?
Som livet?

jeg er fristet til å si at det som skjer i døden er det du vil skal skje.. som ellers i livet

Det var i døden det. Her var det snakk om etter døden.
Hvis vi snakker om hva som skjer i døden, så vet jeg like lite om det faktisk ER noen død i den forstand vi tror det fungerer, som at jeg vet hva som skjer "ETTER"(?) døden.

Alt vi sier blir bare antagelser.
Og for alt vi vet finnes det ikke noen fri vilje heller, slik at det vi vil skal skje i livet bare er en stor illusjon, og alt vi gjennomgår og opplever bare er bestemt på forhånd.

Vi kan jo gruble i all evighet, det er jo morsomt noen ganger, andre ganger gjør det oss sprø, og innimellom blir vi lei og mener at alt bare er enkelt.
Andre ganger gir vi opp fordi det er vanskelig.
Men så starter vi jo igjen med denne grublinga på et punkt da...

Og videre kommer vi - om vi TROR det...

[ludoburgero]

Jeg vil faktisk sitere en prest, det står sikkert i bibelen:
Livet er slutten på drømmen om livet.

Sånn rent bokstavelig kan jeg aldri huske å ha drømt om livet før jeg ble gitt livet.
Skulle dette utsagnet fra presten være ment symbolsk, kan jeg likegjerne innrømme at jeg ikke forsto dybden eller meningen med utsagnet. Jeg kan selvsagt late som om det var veldig dypt og si at dette var filosofisk, for det er det jo, men meningen ser jeg fremdeles ikke, så jeg sier ikke slikt fordi det ikke "traff" meg helt...

Siden du siterer presten har du kanskje en formening om det selv?
Vil du dele det?

[carina37]

For å skrive det enklere:
Hva TROR dere skjer etter døden/etter livet/eller når man er ferdig å leve, eller hvordan dere nå vil beskrive det?!

[madjava]

For å skrive det enklere:
Hva TROR dere skjer etter døden/etter livet/eller når man er ferdig å leve, eller hvordan dere nå vil beskrive det?!

Det skjer ikkje noko...kroppen vår dør og livet er slutt...vi slutter å eksistere...energien vår vert omforma til ein lavere energiform så som varme...meir er det ikkje.

Men klart at mange i sin egoistiske søken ynskje at døden er ein overgang til noko betre så som spøkelse, gjenferd, engler, født på ny osv...fantasien kjenner ingen grenser...heller ikkje for døden.

[Konto avsluttet]

Jeg vil faktisk sitere en prest, det står sikkert i bibelen:
Livet er slutten på drømmen om livet.

Sånn rent bokstavelig kan jeg aldri huske å ha drømt om livet før jeg ble gitt livet.
Skulle dette utsagnet fra presten være ment symbolsk, kan jeg likegjerne innrømme at jeg ikke forsto dybden eller meningen med utsagnet. Jeg kan selvsagt late som om det var veldig dypt og si at dette var filosofisk, for det er det jo, men meningen ser jeg fremdeles ikke, så jeg sier ikke slikt fordi det ikke "traff" meg helt...

Siden du siterer presten har du kanskje en formening om det selv?
Vil du dele det?

Ja, dette er faktisk noe jeg selv har tenkt ganske mye på.

For ca 4 år siden døde bestekameraten til samboeren min.
Det eneste jeg husker ifra begravelsen er at preste sa:
Livet er slutten på drømmen på livet.

Og etter det tenkte jeg enkelt og greit at presten mente: Livet er slutten på drømmen om livet, men når du våkner opp, det er da, og bare da, de virkelige tingene skjer, det er da din oppgave virkelig begynner.

Som om at livet du lever,det jordisk, bare er et forstadie på det som kommer senere.

[Gjest]

Det finnes ingen død, berre overgang til ein ny form. Når døden skjer så blir du din essens.

Denne essensen er det mange som prøver å bli i dette livet medan dei lever her i dette livet, er enkelte som har blitt det, det kallest for opplyst.

Det er vel stor sansynlighet for at denne verden går mot opplysning, og at alle blir opplyst, kor lang tid dette vil ta er det vel ingen klare fasitter på.

Ubegrensa kjærlighet er vel eit stikkord for ka du møter etter din død.

[GrandSummon]

Det er morsomt hvor mange som visstnok har svaret på dette, uten noen som helst personlig erfaring =)

Hvor vanskelig kan det være å forstå at INGEN som lever i dag kan VIRKELIG vite svaret? Du har alle de som hevder de vet det, de som har brukt lang tid på forme seg en teori basert på andres teorier og diverse klusserier, de som videreforteller hva de selv har akseptert uten skeptis, de som benekter at det skjer noe, og de som er ærlige. De som sier de ikke vet hva som venter dem.

Det er like umulig for mennesker å fortelle om hvordan de hadde det før de ble født. Selv om enkelte har sine svar der også. Problemet er at vi ikke kan vite det. Det er en fysisk hindring (eller velsignelse, kan man vel si).

Og helt ærlig; om det hadde vært mulig å få vite det, så hadde ikke du TRENGT det. Hvilken nytte hadde det egentlig gjort deg? Det hadde forandret ditt syn på livet, og dermed lukket en gate av opplevelser du muligens kunne opplevd.

Men det er mennesklig å stadig søke etter et svar, selv om det ikke alltid er der

[Gjest]

Det er mennesker som har opplevd døden og komet tilbake i fysisk form, fordi det ikkje var deres tid til å dø enda.

Vist dere medlemer av paranormal kan sette dere inn i deres fortillinger så kanskje dere kan forstå litt meire.

Har lest mange historier fra nær døden opplevelser og er ikkje i tvil om at det er ein smakebit fra det som venter oss etter døden.

[Amfelia]

Det er mennesker som har opplevd døden og komet tilbake i fysisk form, fordi det ikkje var deres tid til å dø enda.

Vist dere medlemer av paranormal kan sette dere inn i deres fortillinger så kanskje dere kan forstå litt meire.

Har lest mange historier fra nær døden opplevelser og er ikkje i tvil om at det er ein smakebit fra det som venter oss etter døden.

Jeg har ikke opplevd det, så jeg skriver det jeg tror venter oss.....
Og så kan man jo ta regresjon på mellomlivene, livene der man klargjør seg til neste liv,og neste liv...osv

[Borte..]

Jeg liker å TRO at man blir gjenfødt...det er noe jeg alltid har trodd (uavhengig av andre).
Jeg liker ikke den tanken på at når man dør, så blir alt svart. Det virker så trist og ubehagelig....og det i seg selv er vel den eneste grunnen i så fall....for at jeg skal frykte for å dø.
Uansett.....det er min personlige tanke og den kommer jeg ikke til å endre, med mer eller mindre noen skulle komme med håndfaste bevis på noe annet.

Jeg antar ellers at hva enn som skjer.....får vi svaret på, når den tid kommer.

[ludoburgero]

Det er morsomt hvor mange som visstnok har svaret på dette, uten noen som helst personlig erfaring =)

Hvor vanskelig kan det være å forstå at INGEN som lever i dag kan VIRKELIG vite svaret? Du har alle de som hevder de vet det, de som har brukt lang tid på forme seg en teori basert på andres teorier og diverse klusserier, de som videreforteller hva de selv har akseptert uten skeptis, de som benekter at det skjer noe, og de som er ærlige. De som sier de ikke vet hva som venter dem.

Det er like umulig for mennesker å fortelle om hvordan de hadde det før de ble født. Selv om enkelte har sine svar der også. Problemet er at vi ikke kan vite det. Det er en fysisk hindring (eller velsignelse, kan man vel si).

Og helt ærlig; om det hadde vært mulig å få vite det, så hadde ikke du TRENGT det. Hvilken nytte hadde det egentlig gjort deg? Det hadde forandret ditt syn på livet, og dermed lukket en gate av opplevelser du muligens kunne opplevd.

Men det er mennesklig å stadig søke etter et svar, selv om det ikke alltid er der

Stiller meg helt bak dette

[Devina]

Jeg vil faktisk sitere en prest, det står sikkert i bibelen:
Livet er slutten på drømmen om livet.

Sånn rent bokstavelig kan jeg aldri huske å ha drømt om livet før jeg ble gitt livet.
Skulle dette utsagnet fra presten være ment symbolsk, kan jeg likegjerne innrømme at jeg ikke forsto dybden eller meningen med utsagnet. Jeg kan selvsagt late som om det var veldig dypt og si at dette var filosofisk, for det er det jo, men meningen ser jeg fremdeles ikke, så jeg sier ikke slikt fordi det ikke "traff" meg helt...

Siden du siterer presten har du kanskje en formening om det selv?
Vil du dele det?

Ja, dette er faktisk noe jeg selv har tenkt ganske mye på.

For ca 4 år siden døde bestekameraten til samboeren min.
Det eneste jeg husker ifra begravelsen er at preste sa:
Livet er slutten på drømmen på livet.

Og etter det tenkte jeg enkelt og greit at presten mente: Livet er slutten på drømmen om livet, men når du våkner opp, det er da, og bare da, de virkelige tingene skjer, det er da din oppgave virkelig begynner.

Som om at livet du lever,det jordisk, bare er et forstadie på det som kommer senere.

Ikkje dumt det den presten sa:

Som: "Når de døde våkner".....

...overgongen, eller "døden" kan kome i livet også, ved å slutte å leve med "skylappar", sjå meir og djupare, meir innsikt, som fører til andre valg, meir levande liv.... kanskje noko tilsvarande den presten meinte?

tenker om den "tradisjonelle" døden at det nedre/fysiske vert skilt ut, lagt bort, går over i massen, resirkulert, og essensen vidareført, til ein skinande ny start...

i begge tilfelle; etter døden kjem nytt liv, neste fase.....

...men det er då, der framme, no er valget vi gjer i dag....