Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Den suverene hjelper

[magnolia - sluttet]

Opp gjennom årene har jeg lest mange slike sanne historier. Det er ganske fantastisk og viser oss at mirakelene fremdeles eksiterer.
Jeg husker fra en episode som barn; min bror hadde klart å komme seg opp på et hustak. Han var vel ca 8 år gammel, og selvsagt måtte det skje det som skjedde. Han falt utfor og 11 meter rett ned i steinura. Han kom fra det uten en skramme! Ikke en kul en gang! Det var jo helt utrolig egentlig, og legene klødde seg i hodet og skjønte ingenting. Min bror fortalte at da han falt, var det som om han bare dalte ned fra taket. Han falt ikke som en sekk, men landet mykt og forsiktig på bakken. Rundt ham hadde han sett englelignende vesener på sin vei til bakken, og hevder den dag i dag at det var de som reddet ham. Jeg tror ham, for ellers ville han mest trolig vært død i dag. Det rare var at også min mor mente hun hadde sett engler, for hun var direkte vitne til at han falt utfor og hadde da ropt høyt: "kjære gud, rekk ut din hånd!"
I dag snakker nødig min bror om den hendelsen, men han rokker ikke ved sin opplevelse. Jeg tror denne hendelsen alltid har betydd noe spesielt for ham, og han vil alltid huske det. Han er ikke spesielt troende til vanlig, men bruker å si at hans egen sønn på 4 år har flere engler rundt seg. Dette fordi lilllegutten påstår det selv.

I vårt hjem fantes det masse litteratur fra misjonærenes hverdag. Jeg elsket, som barn, å lese i disse, og her var det massevis av vitnesbyrd om mirakler og undere der engler og mystiske personer var involvert. At det finnes en høyere bevissthet tror jeg på og denne følger nok med i hva skjer på vår klode. Hvorfor noen opplever dette, og andre ikke er det vel ingen som vet. Man trenger ikke være kristen for å oppleve dette. Det er bare å se rundt seg å være oppmerksom så er det utrolig hva men kan være vitne til.

Fra jeg var 5 år, har jeg vokst opp i et sterkt kristent hjem der man ikke nødvendigvis gikk i kirken hver søndag, men det var vanlig med søndagsskole og samlinger i hjemmet med predikanter. I vårt hus kom det med jevne mellomrom predikanter og mange av disse var bare en kort tur i Norge siden de reiste som misjonærer rundt om i verden. Jeg var alltid fasinert av deres historier fra sine hverdager i utlandet. Predikantene pleide alltid å si at vårt hjem var velsignet mangfoldige ganger.

Det var likevel mye bråk hjemme da min mor og meg aldri klarte å oppholde oss i samme rom uten at det ble krangling. Hennes Gud var streng og alltid alvorlig. Hennes Gud var en som straffet hardt. For meg ble dette så utrolig feil, for slik kunne det ikke være. Jeg syntes det var blodig urettferdig at Gud skulle drepe alle de guttebarna i Egypt da Moses kom for å hente sitt folk. Jeg syntes Gud var forferdelig og sørget over de små guttebarna som ikke hadde noen skyld i dette. Det var mange ting i bibelen jeg ikke syntes noe om.

Fra å være et stille og søkende barn, utviklet jeg meg til et "monster" av en tenåring. Det var en periode av mitt liv som jeg den dag i dag "avskyr". Hvorfor, fordi jeg i dag noen ganger undres på om jeg var støpt av ren og skjær ondskap! I allefall var det det min mor trodde og i perioder ba hun for sitt "demonbarn", og mente jeg var besatt av djevelen.

15 år gammel kom det til et punkt der jeg måtte flytte hjemmefra, og i dag mener min far at det er noe av det klokeste jeg har gjort! Tenk dere, endelig fred i huset! I ca fem lange år, hadde jeg ikke kontakt med mitt barndomshjem. I dag er jeg som voksen person totalt forskjellig fra den gang. I slutten av tenårene inntraff en rekke ulike hendelser som gjorde at jeg måtte sette mitt eget liv i nye perspektiver, og det kan jeg bare innrømme, var en periode med noen utrolig tøffe prosesser. Jeg har opplevd mange undere både store og små, og jeg har også, som mange andre, spurt meg selv hvorfor jeg måtte gjennom alle disse prøvelsene? Jeg ser meningen med det nå, og jeg har erfart og tatt til meg kunnskap og lærdom om det meste innenfor livets mysterium. Det har vært som å sitte på skolebenken, og det pågikk over flere år.

5 av mine første år i livet har for alltid preget meg, og egentlig var det vel disse årene som var årsaken til all utvikling senere i mitt liv. Jeg bærer disse årene med meg selv om det ikke akkurat er gode minner, så innser jeg at det var en grunn for at det var som det var. Mitt forhold til mor i dag er forandret. Jeg er fremdeles usikker på henne, men det har også skjedd forandringer hos henne, positive forandringer. Min mor har etterhvert forstått hvem jeg er og hun har også sagt at hun ser at jeg er en spesiell omsorgsfull person. Da hun begynte å jobbe utenfor hjemmets fire vegger, forandret også det hennes perspektiv på sitt eget liv. I dag klarer vi i det minste å snakke sammen, men det som har vært mest positiv er at hun har etterhvert oppdaget at Gud ikke er så dømmende og ukjærlig. Min bror som hun alltid har forgudet, er ikke så forgudet av henne lengre. Hun har åpnet øynene for hans egoisme og utolmodige natur(det er faktisk slik vi ble oppdratt til). Han tjener fett med penger og er mest opptatt av materielle ting. Jeg derimot, har gitt slipp på odel og arv på grunn av dette. For meg betyr det ingenting. Jeg tjener ganske bra selv og har det jeg trenger. Jeg har tre snille og omsorgsfulle barn som gjerne kunne ofret alt for meg. Men mitt samboerforhold er over, og det er kun min egen feil. Jeg sliter fremdeles med å stole på andre mennesker, og jobber med det fremdeles. Min eks ga opp, og det var vel det greieste, for da jeg kom for meg selv, skjedde det en rekke underlige ting og jeg har det faktisk svært bra.

Jeg har mange venner, og vennskap er gull verdt! Og mitt vennskap med dyrene og naturen rundt meg er som balsam og energi for min arrete sjel. Skulle det bli et neste liv, tror jeg at jeg er godt utrustet etterhvert.

[misty-gutt]

Hvordan kan et menneske bli rettferdig for Gud? Hvordan kan synderen bli rettferdiggjort? Bare ved Kristus kan vi komme i harmoni med Gud og leve et hellig liv. Men hvordan skal vi komme til Kristus? Mange stiller det samme spørsmål som mengden på pinsefestens dag da de ble overbevist om synd og ropte: "Hva skal vi gjøre?" De første ordene i Peters svar var: "Vend om." Ved en annen anledning en kort tid etter sa han: "Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut." 1)

Omvendelse betyr at vi er bedrøvet over synden og vender oss bort fra den. Vi vil ikke avstå fra synden før vi innser hvor avskyelig den er. Og før vi vender oss bort fra den av hele vårt hjerte, vil det ikke skje noen virkelig forandring i vårt liv.

Mange forstår ikke hva sann omvendelse er. En mengde mennesker sørger over at de har syndet og kan til og med gjøre ytre forandringer til det bedre, fordi de er redde for at deres onde gjerninger vil påføre dem lidelse. Men det er ikke omvendelse i bibelsk forstand. De beklager lidelsen i stedet for å sørge over synden. Slik var Esaus bedrøvelse da han forstod at han for alltid hadde mistet sin førstefødselsrett. Da Bileam ble forferdet ved synet av engelen som stod i veien for ham med draget sverd, innrømmet han sin synd for ikke å bli slått i hjel. Men det var ingen sann anger: ingen forandring i hans beslutning, ingen avsky for den onde. Da Judas hadde forrådt sin herre, utbrøt han: "Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden." 2) Det som gjorde at han kom med denne bekjennelsen fra sitt skyldbetyngede sinn, var en fryktelig følelse av fordømmelse og en forferdelig redsel for dommen. De følger som hans handling ville føre til, fylte forræderen med skrekk. Men i hans sinn var det ingen dyp, sønderknusende sorg fordi han hadde forrådt Guds plettfrie Sønn og fornektet Israels hellige. Farao erkjente sin synd for å unngå flere ulykker da han led under Guds straffedommer. Men han forsatte sin tross mot himmelens Gud så snart plagene stanset. Alle disse sørget over syndens følger. Synden selv fremkalte imidlertid ingen sorg hos dem.

Når hjertet gir etter for Guds Ånds påvirkning, blir samvittigheten vakt til live, og synderen begynner å forstå noe av dybden og helligheten i Guds låv, som danner grunnlaget for hans styre i himmelen og på jorden. "Det sanne lys, som lyser for hvert menneske", 3) skinner inn i menneskets indre, og det som er skjult i mørket, blir åpenbart. Sinn og hjerte blir overbevist. Synderen kommer til å forstå Herrens rettferdighet, og idet han erkjenner sin egen skyld og urenhet, blir han grepet av frykt for å tre frem for ham som kjenner hjertene. Han ser Guds kjærlighet, hellighetens skjønnhet og gleden ved å leve rent. Han lengter etter å bli renset, etter igjen å oppleve samfunn med himmelen.

Den bønnen David ba etter sitt fall, viser hva sann bedrøvelse over synd er. Hans anger var oppriktig og dyp. Han gjorde ikke noe forsøk på å skjule sin synd. Hans bønn var ikke preget av noe ønske om å unngå den straff som truet ham. Han innså hvor fryktelig hans overtredelse var. Han så hvor urent sinnet hans var, og følte avsky for synden. Han ba ikke bare om tilgivelse, men om et rent hjerte. Han lengtet etter hellighetens glede, etter igjen å være i harmoni og samfunn med Gud. Hans innerste ønske finner vi uttrykt i disse ord: "Salig er den hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke er svik." "Vær meg nådig, Gud, etter din miskunnhet, utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet ! . . . For mine overtredelse kjenner jeg, og min synd er alltid for meg. Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren, tvett meg så jeg blir hvitere enn sne ! . . . Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd innen meg! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra meg! Gi meg igjen din frelses fryd, og opphold meg med en villig ånd ! . . . Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet." 4)

Det står ikke i vår makt å omvende oss på en slik måte. Den kan bare Kristus, som for opp til det høye og har gitt menneskene gaver. Nettopp på dette punktet tar mange feil, og derfor får de ikke den hjelpen som Frelseren så gjerne vil gi dem. De mener at de ikke kan komme til Kristus dersom de ikke først omvender seg, og at denne omvendelsen er en forberedelse for tilgivelsen av deres synder. Det er sant at anger og omvendelse går foran syndstilgivelse, for det er bare det sønderknuste og angrende hjerte som kjenner behovet for en frelser. Men må synderen vente med å komme til Jesus til han er omvendt? Skal vi gjøre omvendelsen til en skranke mellom synderen og Frelseren?

Bibelen lærer ikke at en synder må vende om før han kan ta imot Kristi innbydelse: "Kom til meg, aller dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile." 5) Det er Kristus som gir kraft til sann omvendelse. Peter gjorde detter klart i sin tale til jødene da han sa: "Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som frelser og høvding for å gi Israel omvendelse og syndstilgivelse." 6) Vi kan like lite omvende oss uten at Kristi Ånd vekker samvittigheten, som vi kan få tilgitt vår synd uten Kristus.

Kristus er kilden til enhver god tilskyndelse. Ingen annen kan pode fiendskap mot synden inn i våre hjerter. Hvert ønske om å være sanne og rene, hver overbevisning om hvor syndige vi er, er beviser for at hans Ånd virker på oss.

http://home.no.net/profeti/vk/3.htm

[Snartpappa]

Ingen tvil om at gud kan hjelpe, men hva er "gud?" gud for meg er den allstedsværende positive energien i universet.
Jeg tror ikke på gud som en person med form, men mer som et abstrakt begrep.

Alt henger sammen, det onde, det gode, det bra, det dårlige, alle kontraster, lys og mørke.
Alt er ett.


Jeg har bare vanskeligheter for å svelge det med straff, asketiske regler og lover, underkastelse og tilbedelse.

Hva er vitsen med at vi er her hvis vi ikke skal lære noe på egenhånd?
Da er jo vi bare buktaler dukker i et teater.

Kall meg blasfemisk, kall meg hva du vil.
Jeg diskriminerer ingen og har respekt for folk som er kristne.


Jeg tror på gud, men min og din definisjon kan variere.


Hjelpere er forresten en fin ting:-)

[misty-gutt]

Ingen tvil om at gud kan hjelpe, men hva er "gud?"

Ja, det spørsmålet har menneskene stilt seg selv og andre til alle tider, vår tid er intet unntak i så måte.
Gud Faderen gjorde det enkelt for oss ved å sende sin Sønn Jesus Kristus, som og frivillig lot seg sende fra himmelens høye saler og ned til vår arme jord pga sin store kjærlighet til oss syndere. Gud er kjærlighet.

Johannes evangeliet er et utmerket sted for å finne ut av dette, der forklarer Jesus selv dette.

Så jeg linker til Bibelen og evangeliet efter Johannes: http://www.fastupwards.com/bibelen/index.php?bok=43

[Snartpappa]

Ingen tvil om at gud kan hjelpe, men hva er "gud?"

Ja, det spørsmålet har menneskene stilt seg selv og andre til alle tider, vår tid er intet unntak i så måte.
Gud Faderen gjorde det enkelt for oss ved å sende sin Sønn Jesus Kristus, som og frivillig lot seg sende fra himmelens høye saler og ned til vår arme jord pga sin store kjærlighet til oss syndere. Gud er kjærlighet.

Johannes evangeliet er et utmerket sted for å finne ut av dette, der forklarer Jesus selv dette.

Så jeg linker til Bibelen og evangeliet efter Johannes: http://www.fastupwards.com/bibelen/index.php?bok=43

Personlig tror jeg ikke jesus var hverken profet eller noe annet, men jeg tror han var en historisk person som var meget meget meget åndelig utviklet og lærte verden utrolig mye.

Som vi desverre bruker som påskudd for all mulig ondskap. krig,diskriminering og elendighet. vi har ikke fatta pointet.



Men let's agree to disagree.
Jeg har som sagt ikke noe imot kristne.
Men jeg har noe imot totalitære fundamentalister uansett religion. det har jeg.

[bjørnekvinnen]

Jeg lurer på hvilken menighet du tilhører Misty. Kan ikke si jeg kjenner meg igjen. Alle mennesker er guds barn og veien må de finne selv. Gud er rundt oss alle steder og ikke bare i kirken. Tror Gud lar menneskene finne ham når tiden er inne for det mennesket, og ikke fordi noen misjonærer prøver å presse sin tro på andre. Indianerene hadde kontakt med Skaperen lenge før misjonærene kom til USA, de ble fortalt at deres tro var overtro, men at Jesus gikk på vannet, ja slik var den kristne troen, den som var riktig. Fint at du har funnet din vei, vær takknemlig for det. Men respekter at andre kan ha en annen tro, Gud lar dem finne troen når/ og hvis de er klar for det. Alle mennesker er like verdige uansett tro. Ingen er verken bedre eller verre. Det er nå min tro.

[First Day]

Jeg lurer på hvilken menighet du tilhører Misty. Kan ikke si jeg kjenner meg igjen. Alle mennesker er guds barn og veien må de finne selv. Gud er rundt oss alle steder og ikke bare i kirken. Tror Gud lar menneskene finne ham når tiden er inne for det mennesket, og ikke fordi noen misjonærer prøver å presse sin tro på andre. Indianerene hadde kontakt med Skaperen lenge før misjonærene kom til USA, de ble fortalt at deres tro var overtro, men at Jesus gikk på vannet, ja slik var den kristne troen, den som var riktig. Fint at du har funnet din vei, vær takknemlig for det. Men respekter at andre kan ha en annen tro, Gud lar dem finne troen når/ og hvis de er klar for det. Alle mennesker er like verdige uansett tro. Ingen er verken bedre eller verre. Det er nå min tro.

:mozilla_wink:

[misty-gutt]

Jeg lurer på hvilken menighet du tilhører Misty.

Hadde ikke sett innlegget ditt før nå, så unskyld for at svaret kommer sent...men godt! :mozilla_smile:

Jeg tilhører Guds menighet i Jesus Kristus min Herre. Jeg kan og tilføye at jeg ikke går i noen kirke, har ikke noe der å gjøre. Det er altså en liten husmenighet jeg befinner meg i. Vet ikke om du vet det, men det trenger ikke være så store forsamlingene for Jesus sier at der to eller tre er samlet i Hans navn, der er han midt iblandt oss, og det er sant.

Har nå nylig bedt for et menneske som var helt oppgitt av legene, som hadde kronisk nyresvikt, og fikk en kraftig betennelse i kroppen. Antibiotikan som vedkommende fikk, gjorde bare vondt værre og var for sterk og skadelig for nyrene, men det var det eneste legene kunne gjøre for henne. Feberen bare steg, betennelsen ble bare værre, maven svulmet opp, urin og avføring hopet seg opp i kroppen, forgiftningen gikk ut i blodet, kraftige annfall og kramper fulgte, ja det var bare snakk om minutter, kanskje en timestid før døden ville inntreffe. Alle pårørende gråt og bar seg. Men så henvendte jeg og en annen person oss til Herren i ydmyk bønn, men og befaling mot sykdomsmaktene fra avgrunnen, og, ja, i JESU navn ble kvinnen på 84 år helbredet, og har det nå helt utmerket. Søndag kveld ved halv åtte tiden ba vi, og ved samme tid kom helbredelsen.

Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.

Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom

[misty-gutt]

Denne gamle salmen er blitt meg så kjær. I sannhet en meningsfull tekst med en vakker melodi.

DET ER MAKT I DE FOLDEDE HENDER

Det er makt i de foldede hender.
I seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender,
Han har lovet at svar skal du få.

Det er svar underveis,
engler kommer med bud.
Om det drøyer,
dog fram det skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!

Du som ber for ditt barn, dine kjære,
Er i forbønn fra år og til år,
Om du tålmodets lekse må lære,
Himlens bønnesvar engang du får.

Det er svar underveis,
engler kommer med bud.
Om det drøyer,
dog fram det skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!

Det er makt i de foldede hender
Når i frelserens navn du får be,
Og en gang når du livsløpet ender,
Hvert et bønnesvar klart skal du se.

Det er svar underveis,
engler kommer med bud.
Om det drøyer,
dog fram det skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!

[misty-gutt]

Den suverene hjelper ja, det er bare helt fantastisk!! Han er i sannhet den beste hjelper som finnes, ikke bare for tid, men også for evigheten, for de som setter sin fulle lit til Ham.

Noen liflige ord:

Joh 15:7 Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.

Joh 16:24 Hitinntil har dere ikke bedt om noe i mitt navn; be, og dere skal få, forat deres glede kan bli fullkommen!

[BA.]

Hmm. Dette er nok en røverhistorie fra de kristne som må finne på noe for å omvende folk.

I august 1953 befant dette skipet seg utenfor Korea. To ganger i 1953 var skipet i Middelhavet, i slutten av april og i november.

Det var en brann i USS Lake Champlain, men det var i juli 1957, ikke i nærheten av det tidspunktet det oppgis til her. Da lå hun til havn i Marseilles, og tre av besetningen omkom.

[misty-gutt]

Hmm. Dette er nok en røverhistorie fra de kristne som må finne på noe for å omvende folk.

I august 1953 befant dette skipet seg utenfor Korea. To ganger i 1953 var skipet i Middelhavet, i slutten av april og i november.

Det var en brann i USS Lake Champlain, men det var i juli 1957, ikke i nærheten av det tidspunktet det oppgis til her. Da lå hun til havn i Marseilles, og tre av besetningen omkom.

Hadde ikke hørt om historien før jeg fant den på nettet. Stemmer dette du skriver, da har jeg gått på limpinnen.

Men at undere skjer enn i dag har jeg nylig fått oppleve, viser til mitt forige innlegg, og det er ingen røverhistorie.

- Har nå nylig bedt for et menneske som var helt oppgitt av legene, som hadde kronisk nyresvikt, og fikk en kraftig betennelse i kroppen. Antibiotikan som vedkommende fikk, gjorde bare vondt værre og var for sterk og skadelig for nyrene, men det var det eneste legene kunne gjøre for henne. Feberen bare steg, betennelsen ble bare værre, maven svulmet opp, urin og avføring hopet seg opp i kroppen, forgiftningen gikk ut i blodet, kraftige annfall og kramper fulgte, ja det var bare snakk om minutter, kanskje en timestid før døden ville inntreffe. Alle pårørende gråt og bar seg. Men så henvendte jeg og en annen person oss til Herren i ydmyk bønn, men og befaling mot sykdomsmaktene fra avgrunnen, og, ja, i JESU navn ble kvinnen på 84 år helbredet, og har det nå helt utmerket. Søndag kveld ved halv åtte tiden ba vi, og ved samme tid kom helbredelsen.

[BA.]

Hmm. Dette er nok en røverhistorie fra de kristne som må finne på noe for å omvende folk.

I august 1953 befant dette skipet seg utenfor Korea. To ganger i 1953 var skipet i Middelhavet, i slutten av april og i november.

Det var en brann i USS Lake Champlain, men det var i juli 1957, ikke i nærheten av det tidspunktet det oppgis til her. Da lå hun til havn i Marseilles, og tre av besetningen omkom.

Hadde ikke hørt om historien før jeg fant den på nettet. Stemmer dette du skriver, da har jeg gått på limpinnen.

Du har nok godt på limpinnen, noe som enhver kan gjøre, men å fortelle slike røverhistorier ukritisk videre gjør deg ikke så mye bedre enn dem som dikter opp alle disse kristne "vitnesbyrdene"

Her på forumet har jeg tilbakevist en rekke av disse"vitnesbyrdene", som gang på gang har vist seg å være løgn fra ende til annen. Så fort historiene er mulig å kontrollere har det vist seg at de er oppdiktede.

Men at undere skjer enn i dag har jeg nylig fått oppleve, viser til mitt forige innlegg, og det er ingen røverhistorie.

- Har nå nylig bedt for et menneske som var helt oppgitt av legene, som hadde kronisk nyresvikt, og fikk en kraftig betennelse i kroppen. Antibiotikan som vedkommende fikk, gjorde bare vondt værre og var for sterk og skadelig for nyrene, men det var det eneste legene kunne gjøre for henne. Feberen bare steg, betennelsen ble bare værre, maven svulmet opp, urin og avføring hopet seg opp i kroppen, forgiftningen gikk ut i blodet, kraftige annfall og kramper fulgte, ja det var bare snakk om minutter, kanskje en timestid før døden ville inntreffe. Alle pårørende gråt og bar seg. Men så henvendte jeg og en annen person oss til Herren i ydmyk bønn, men og befaling mot sykdomsmaktene fra avgrunnen, og, ja, i JESU navn ble kvinnen på 84 år helbredet, og har det nå helt utmerket. Søndag kveld ved halv åtte tiden ba vi, og ved samme tid kom helbredelsen.

Denne kan jeg ikke kontrollere, men jeg tror nok at en del av detaljene er riktige, mens kanskje andre detaljer som også er viktige for å forstå hva som skjedde er utelatt.

F.eks. er ikke antibiotika medisin for kronisk nyresvikt, noe som tilsier at det også var andre sykdommer inne i bildet.

[Shania]

Oh Misty boy.....
Når du bruker mirakler som argument for din kristne tro, så blir jeg nesten kvalm.
Jeg har sett under og mirakler, jeg har sett helbredelser med mine egne øyne, og jeg trodde da det var beviser for det jeg da trodde på. Jeg var altså en kristen.
Men det er en makt religion. "Bare du tror, blir frelst eller bøyer deg, så skal nok Gud gjøreunder."
Det skjer masser av under og mirkaler også utenfor den "sanne" tro. Men det er ikke mange andre enn kristne som bruker dem som bevis og argument.
I bunn og grund er det en "allmektig" Gud , som blir mektig på det mennnesker har skapt gud til å være. Enten det er gjennom de få av romerkirkens (politisk eller maktbegjærlig)utvalgte skrifter. (resten brant de, og forfulgte de som trodde annerledes. Eller det er med sånne mirakel bevis som du bruker nå.
Det eneste disse miraklene beviser, er hvor enorm sterk tro kan være.

[misty-gutt]

F.eks. er ikke antibiotika medisin for kronisk nyresvikt, noe som tilsier at det også var andre sykdommer inne i bildet.

Antibiotikan ble gitt mot betennelsen i kroppen, ikke mot den kroniske nyresvikten. Legen fortalte at det var en stor risiko ved å gi vedkommede dette da det går gjenom nyrene, dette altså ifølge legen som også var i kontakt med den nyremedisinske avd. på universitetssykehuset i Tromsø.

C R P'n var langt over 200, det normale er på rundt 8.Altså en KRAFTIG betennelse. (hva lærer man ikke) :mozilla_wink: Blodprosenten var nede på 40 tallet. Idag, og det uten noe medisin etter miraklet fant sted, er den på noen og 70%

Nyrene sluttet altså å fungere, etter at antibiotikaen ble satt intrav. i tre dager varte "kuren" . Så behandlingen ble avsluttet. All urin og avføring hopet seg opp i kroppen, dette førte til forgiftning, spasmer (spasmene skrev seg fra nyrene, og ble bare værre ettersom nyrene ble svakere- ifølge legen) nyrene sluttet som sagt tilslutt helt å fungere. I tillegg, som pleierne sa kom "hyppige epeleptiske KRAFTIGE annfall" . Pasienten var i en bevistløs tilstand, og taleevnen var borte i tre dager. Beskjeden var at pasienten var terminal, altså klar for avgang, og tiden var knapp, det var snakk om en timestid bare, da vi vendte oss til Gud Fader, i Jesu mektige navn, i ydmyk bønn, men og befaling over sykdomsmakten/e.

Jeg snakket med legen etter helbredelsen fant sted og spurte om det fantes en legevitenskapelig forklaring på denne tilfriskningen, etter at behandlingen av pasienten hadde opphørt, ja var lagt for å dø. Svaret var at det kunne de ikke gi noe svar på for "sånt skjer egentlig ikke" Nei, det gjør nok ikke det på naturlig vis, men når man henvender seg til legenes LEGE, da skjer slike ting, i tro og bønn til Ham som troner i Himmelen.

Vil bare legge til at jeg har bedt for døende før i Jesu navn, og fått bønnesvar, men det er like stort hvær gang. All ære og pris til Jesus Kristus, han som bar våre sykdommer på forbannelsens tre. En rettferdig for alle urettferdige, ja for å si det sånn. Jesus kristus, Guds lytefrie offer Lam som gav sitt liv for oss, men som døden ikke kunne holde på.