Vermilion Oriol skrev:
Hmm.....for hver gang jeg har hørt at man blir frelst og opplever en overvelmende opplevelse....blir jeg bare mer nysgjerrig. Og hver gang hører jeg det samme; det må oppleves. Hva med å bare prøve på å forklare det???
Folk som sier de har blitt frelst føler en stor varme av kjærlighet i hjertet sitt. De føler seg beskyttet og får en følelse av å høre til. De føler en glede og de føler seg ikke lenger alene, de føler heller ikke at ting er håpløse. Gleden de kjenner inni seg gir dem tro på at ting er som de skal være, at det er noe mer enn kun livet vi lever her og nå.
Noen vil i tillegg kunne si at de prater med gud eller jesus, og at de ser dem. Det er akkurat det samme som vi andre opplever når vi føler tilhørighet og åndelighet. Forskjellen er at vi innser at det er det samme, mens de kristne fordømmer det vi føler fordi våre preferanserammer ikke nødvendigvis er kristendommens bibel alene.
Og det er grunnen til at så mange lar seg provosere av kristendommen. Det er ikke kristendommen i seg selv, men bruken av den. Hva folk velger å tro bør respekteres. Men på samme måte som vi må respektere at andre tror på gud og jesus sine ord i bibelen, så må de respektere at vi faktisk tror det er noe mer. Eks bruker vi gjerne andre ord på de kristnes Gud - og vi definerer ut fra faktiske opplevelser i stede for ut fra hva som står i en bibel, og som egentlig bare er hvordan andre har opplevd det.
Men sann mine ord - og når dere dør vil dere vite det sikkert. Men det er det samme - og når vi må bite ordene i oss, da er det de kristne som må innse at å fordømme andre, gode mennesker, fordi de tenker selv - det er ikke i Guds ånd.
Og sånn er den saken.
Har prøvd i ukesvis å få vår kjære paranormalprofet til å fortelle hva som gjør at h*n føler sine uttrykk er av det gode, mens våre er av det onde, når opplevelsene tross alt er det samme. Men h*n nekter faktisk å svare på det og viser avsky mot i det hele tatt å ta opp temaet. Det er ikke en kristen oppførsel. Det innebærer ikke å respektere sin neste, og det innebærer heller ikke å la Gud være dommer. H*n påtar seg selv rollen som dommer, og driter på draget her. Og det er veldig trist, da det er fort at vi ender opp med å tro at det er slik kristelige mennesker er. Ikke alle kristne er som det, mange innser likhetene og vet at mennesker snakker forskjellig språk. Det er energien som er poenget. Og kristendommen, den har mye bra, men den er enkelt og greit begrensende - dette fordi den har en bok, som den ikke tillater å bli større. De nekter å skrive flere sider. Det er som om vi skulle skrevet historien og stoppet på 1400 tallet - alt som skjedde etter det kaller vi det onde.... Ikke bra
