![Smile :)](./images/smilies/mozilla_smile.png)
![Wink ;)](./images/smilies/mozilla_wink.png)
http://rune.galactic.to/heal.html#1.%20 ... R%20ENERGI
Moderatorer: Asbjørn, mod univers
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
guardian skrev:ganske intresangt stoffville bare dele med dere
http://rune.galactic.to/heal.html#1.%20 ... R%20ENERGI
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
guardian skrev:ganske intresangt stoffville bare dele med dere
http://rune.galactic.to/heal.html#1.%20 ... R%20ENERGI
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Det vi kaller Eid det.Kimbara skrev:Joda, men her har vi det altså igjen; allerede i begynnelsen av teksten dukker det grove feil opp.
"Menneskets store healere - Egypterne, mer enn 5000 tilbake i tiden - og Galen, Hippocrates, Paracelsus, Hildegard von Bingen - og mange andre - viste at enhver sykdom har en indre, åndelig årsak."...dette er jo direkte tull. På den tiden visste man ikke hva sykdommene kom av; bakterier, parasitter og virus. Får man influensa kommer ikke det av noen indre, åndelig årsak, men en ytre årsak, nemlig virus. Psyken kan nok spille inn på hvordan immunforsvaret reagerer, men er ikke en katalysator for sykdommen selv.
"Hovedfeilen med medisinen i de siste 100 år - var og er at den hovedsakelig ser på mennesket som kun værende stoff, og har ikke oppfattet dets helhet"
Igjen; feil. Leser man litt legevitenskapelig litteratur fra de siste hundre årene vil man oppdage at man brydde seg like mye om psyken som det fysiske. Kunnskapen om psyken var dog noe mer begrenset enn kunnskapen om det kjødelige. Pluss: har man en sykdom eller skade, er det viktigst å først prioritere de fysiske skader før man tyr til de psykiske, da de fysiske skadene kan være av livstruende grad. Da er det riktig å se på kroppen som det den er; materialer og kjemiske strukturer.
"Årsakene til alle sykdommer ligger i menneskets feilaktige levesett og adferd - altså i feil tanker."
Delvis sant, men dette gjelder på langt nær ikke alle sykdommer. Man kan leve så sunt og godt man bare vil, men fremdeles få forkjølelse hver høst, eller få blodforgiftning etter et uhell med en kniv f.eks.
"Negative tanker gjør mennesket sykt, mens positive gir det god helse og det forblir friskt."
Feil. Dette er ikke bare naivt, men direkte skadelig å leve etter hvis man sluker det rått. Hvor godt det enn er ment, så holder det ikke med positive tanker for å holde seg frisk. Det er klart de positive tankene kan skape en god holdning til f.eks. mat og renslighet, som forebygger sykdommer og styrker immunforsvaret, men man kan like gjerne tenke positivt, og leve som en gris.
Videre skrives det masse om å elske, gi og guddommelige krefter som positive holdninger, mens egoisme, misunnelse og sinne er negativt. Det males ett veldig sort/hvitt bilde av psyken her, og bærer preg av lite kunnskap om psykologi.
Man kan elske så mye man vil, men blir man ikke elsket tilbake kan man ikke ungå å få en del av disse "negatvie" energiene.
Dessuten er det ikke sunt å gå og undertrykke sinne og aggresjon hele tiden. Det må ut. Det er rett og slett en naturlig psykisk reaksjon, og trenger litt spillerom inneimellom.
Når det gjelder egoisme kan man diskutere til kuene kommer hjem hva som egentlig er egoisme. Det er viden kjent at når man eksempelvis velger å spise hele kaken selv, mens de andre barna sitter og ser på, så er man egoistisk, men det er nok ikke så mange som ser på religiøse mennesker som hjelper andre fordi han/hun har fått vite at man har større sjans for å komme til himmelen hvis man gjør dette som egoister.
Uansett; egoisme er også en naturlig egenskap hos alt tenkende på denne jorda, og er av og til nødvendig for egen helse, psykisk såvel som fysisk.
Det denne artikkelen ikke tenker på, er at alt er relativt, og at ting ikke er så svart/hvitt som de prøver å fremstille det.
"For eksempel - når vi tenker kjærlig på en bestemt person, blir dette kjærlige energifelt som skapes av oss, flyttet til denne person"
Dette er ønsketenkning, eller kun en løs teori. Det er intet som tilsier at hjernen vår har en trådløs forbindelse med andre mennesker. Skulle denne energien vite hvor den personen man tenker på til enhver tid befinner seg, for så å hoppe ut av kroppen, kanskje reise flere mil, og legge seg som et energifelt hos denne personen? Det virker litt for søkt, og har ikke noen videre forkaring heller. Kun fantasi vil jeg si.
"Når vi tenker negativt om en av vår neste - altså at vi bygger opp et negativt energifelt ved at vi eksempelsvis utsender tanker av hat eller misunnelse - vil disse tanker som før nevnt er selvhandlende vesener, altså finne denne person og prøve å påvirke ham.
Når mottakeren nå tenker på en liknende måte, vil dette finne resonans inne i ham - det gjensidige energikompleks begynner å vibrere - de negative tanker i ham blir sterkere. Gjennom dette, kan "nedadrettede" (destruktive/mørke) tankeskyer formes - han er så å si "i en tåke" - det betyr at han ikke mer ser de andre som de virkelig er. Han kan ikke lenger gjenkjenne det gode i sin neste. Resultatet kan bli krangel, disharmoni og kamp.
Men dersom de negative tanker som ble utsendt ikke finner noen gjenklang i sin "nabo" fordi intet tilsvarer "ladningen" - altså at ingen overensstemmelse finnes - da kan han ikke bli påvirket av disse negative impulser. Men dersom han er følsom, da kan han dog merke eller føle de negative tanker fra sin "neste" - de er som små nålestikk - eller han føler seg kanskje av dette plutselig uvel, utilpass - uten noen tilsynelatende grunn.
"
Joda, det kan virke som det er noe i det som blir skrevet her ved første øyekast, men tenker en litt nærmere etter vil man skjønne at mange av disse følelsene likesågodt kan være ren innbilning, eller naturlig konsekvens av de "positive energiene", tanker om kjærlighet.
Man kan altså gå rundt og tro at ens kjæreste tenker negativt om en, uten at dette er fakta. Eller man kan være sjalu på bakgrunn av et bilde man har skapt seg i tankene, som en konsekvens av at man er redd for å miste den man elsker (er dette da negativt, eller positivt?).
Om man plutselig føler seg uvel eller utilpass kan dette ha tusenvis av andre årsaker også. Men det er litt typisk for alle som skal forklare slike fenomener; man bruker kjente følelser og tilstander som et slags bevis på at det de snakker om er fakta. Ta det med en klype salt.
"Negative årsaker er således de programmene i vår sjel, som - dersom de ikke fjernes eller blir omprogrammert i tide - en dag vil skape virkninger eller resultater. I overensstemmelse med uforanderlige kosmiske lover, vil de negative energiene av bestemte årsaker trenge inn i kroppen på et gitt tidspunkt - og resultatet er at en blir syk. Sykdom er derfor en virkning av negative årsaker som er skapt i fortiden - altså et resultat av ens egen adferd."
Javel...da lurer jeg på hvorfor vi har noe som heter barnesykdommer og spedbarnssykdommer. Svaret er at det som står over bare er tull. Det eneste negative tanker kan gjøre er å skape depresjoner og andre psykiske lidelser, samt noen fysiske lyter, som sår, magesår, eksem og andre stressrelaterte symptomer. Men å si at tankene og atferd alene er årsaken til alle sykdommer, er bare idiotisk å påstå. Det er å fornekte biologi og virologi.
"Ytre "årsaker", slik som bakterier, virus, medisiner og mange andre - er utelukkende de utløsende, eksterne "årsaker". De kan kun være medvirkende fordi de kan finne tilsvarende miljø inne i oss selv. Dette som en mangel på energi til- og en svekkelse - av de selvhealende krefter, og vil således være en som blir disponert for sykdommer - et resultat av de selvskapte negative årsaker."
Virus og bakterier blir angrepet av våre hvite blodlegemer, og ikke av positive tanker. Selv om positiv tenking har noe å si for hvor godt immunforsvaret fungerer (av mange, ikke-mystiske årsaker), kan godt en dypt deperimert person bli like frisk av en influensa som en gladkristen godgutt, på like kort tid.
"Når, hvor og hvordan disse virkninger vil fremtre, er selvsagt ikke mulig å forutse for oss mennesker, fordi den åndelige modningsprosess skjer utenfor rom og tid. De kan vise seg straks, eller kanskje år senere - eller til og med i etterfølgende jordiske liv. Mange sykdommer kan altså ha sin årsak fra et tidligere liv. Under den tiden har ofte en byrde av "gjeld" bygget seg opp gjennom en negativ måte å tenke/leve på - og en dag kan den bryte ut som en eller annen sykdom."
Tull. Dette vet ikke forfatteren noenting om. Hadde han virkelig visst noe om det, hadde han forklart det langt bedre, istedet for å komme med påstander fremsatt som fakta. Det er greit som teori, men blir bare idiotisk når det fremsettes som fakta.
Man kan gjøre hvem som helst syke, i kontrollerte omgivelser, ved å gi dem en kultivert versjon av bakterien (f.eks.). Da vil man se at uansett hvordan dette mennesket har levd, så vil det mest sannsynlig bli sykt. Og det er nettopp derfor det er så hendig med denne "tidligere liv"-delen, for da kan liksom ingen si noe imot.
Nei, beklager, men alt dette virker på meg som bare tull og egenteoretiske hypoteser framsatt som fakta for å underbygge sin egen tro. Men vi får se. Kan man for eksempel sende energistrømmer til en annen person ved å tenke på ham/henne, vil nok vitenskapen kunne fange opp denne energien, og påvise at dette virkelig er mulig i nær framtid.
Isåfall skal jeg revurdere hele teorien, men inntil da finnes det intet som tilsier at det som står på den siden har noe særlig for seg.
Det er nok godt ment, det som står der, men det lar seg for det første ikke gjøre, og for det andre er mye av det, som jeg har vist, direkte feil eller forenklet slik at det blir feilaktig.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
jeg sier bare at det er mye mellom himmel og jord, og det er mye vitenskapen har fått øyene opp for som de sa var umulig før, så det er jo en positiv ting.Kimbara skrev:Joda, men her har vi det altså igjen; allerede i begynnelsen av teksten dukker det grove feil opp.
"Menneskets store healere - Egypterne, mer enn 5000 tilbake i tiden - og Galen, Hippocrates, Paracelsus, Hildegard von Bingen - og mange andre - viste at enhver sykdom har en indre, åndelig årsak."...dette er jo direkte tull. På den tiden visste man ikke hva sykdommene kom av; bakterier, parasitter og virus. Får man influensa kommer ikke det av noen indre, åndelig årsak, men en ytre årsak, nemlig virus. Psyken kan nok spille inn på hvordan immunforsvaret reagerer, men er ikke en katalysator for sykdommen selv.
"Hovedfeilen med medisinen i de siste 100 år - var og er at den hovedsakelig ser på mennesket som kun værende stoff, og har ikke oppfattet dets helhet"
Igjen; feil. Leser man litt legevitenskapelig litteratur fra de siste hundre årene vil man oppdage at man brydde seg like mye om psyken som det fysiske. Kunnskapen om psyken var dog noe mer begrenset enn kunnskapen om det kjødelige. Pluss: har man en sykdom eller skade, er det viktigst å først prioritere de fysiske skader før man tyr til de psykiske, da de fysiske skadene kan være av livstruende grad. Da er det riktig å se på kroppen som det den er; materialer og kjemiske strukturer.
"Årsakene til alle sykdommer ligger i menneskets feilaktige levesett og adferd - altså i feil tanker."
Delvis sant, men dette gjelder på langt nær ikke alle sykdommer. Man kan leve så sunt og godt man bare vil, men fremdeles få forkjølelse hver høst, eller få blodforgiftning etter et uhell med en kniv f.eks.
"Negative tanker gjør mennesket sykt, mens positive gir det god helse og det forblir friskt."
Feil. Dette er ikke bare naivt, men direkte skadelig å leve etter hvis man sluker det rått. Hvor godt det enn er ment, så holder det ikke med positive tanker for å holde seg frisk. Det er klart de positive tankene kan skape en god holdning til f.eks. mat og renslighet, som forebygger sykdommer og styrker immunforsvaret, men man kan like gjerne tenke positivt, og leve som en gris.
Videre skrives det masse om å elske, gi og guddommelige krefter som positive holdninger, mens egoisme, misunnelse og sinne er negativt. Det males ett veldig sort/hvitt bilde av psyken her, og bærer preg av lite kunnskap om psykologi.
Man kan elske så mye man vil, men blir man ikke elsket tilbake kan man ikke ungå å få en del av disse "negatvie" energiene.
Dessuten er det ikke sunt å gå og undertrykke sinne og aggresjon hele tiden. Det må ut. Det er rett og slett en naturlig psykisk reaksjon, og trenger litt spillerom inneimellom.
Når det gjelder egoisme kan man diskutere til kuene kommer hjem hva som egentlig er egoisme. Det er viden kjent at når man eksempelvis velger å spise hele kaken selv, mens de andre barna sitter og ser på, så er man egoistisk, men det er nok ikke så mange som ser på religiøse mennesker som hjelper andre fordi han/hun har fått vite at man har større sjans for å komme til himmelen hvis man gjør dette som egoister.
Uansett; egoisme er også en naturlig egenskap hos alt tenkende på denne jorda, og er av og til nødvendig for egen helse, psykisk såvel som fysisk.
Det denne artikkelen ikke tenker på, er at alt er relativt, og at ting ikke er så svart/hvitt som de prøver å fremstille det.
"For eksempel - når vi tenker kjærlig på en bestemt person, blir dette kjærlige energifelt som skapes av oss, flyttet til denne person"
Dette er ønsketenkning, eller kun en løs teori. Det er intet som tilsier at hjernen vår har en trådløs forbindelse med andre mennesker. Skulle denne energien vite hvor den personen man tenker på til enhver tid befinner seg, for så å hoppe ut av kroppen, kanskje reise flere mil, og legge seg som et energifelt hos denne personen? Det virker litt for søkt, og har ikke noen videre forkaring heller. Kun fantasi vil jeg si.
"Når vi tenker negativt om en av vår neste - altså at vi bygger opp et negativt energifelt ved at vi eksempelsvis utsender tanker av hat eller misunnelse - vil disse tanker som før nevnt er selvhandlende vesener, altså finne denne person og prøve å påvirke ham.
Når mottakeren nå tenker på en liknende måte, vil dette finne resonans inne i ham - det gjensidige energikompleks begynner å vibrere - de negative tanker i ham blir sterkere. Gjennom dette, kan "nedadrettede" (destruktive/mørke) tankeskyer formes - han er så å si "i en tåke" - det betyr at han ikke mer ser de andre som de virkelig er. Han kan ikke lenger gjenkjenne det gode i sin neste. Resultatet kan bli krangel, disharmoni og kamp.
Men dersom de negative tanker som ble utsendt ikke finner noen gjenklang i sin "nabo" fordi intet tilsvarer "ladningen" - altså at ingen overensstemmelse finnes - da kan han ikke bli påvirket av disse negative impulser. Men dersom han er følsom, da kan han dog merke eller føle de negative tanker fra sin "neste" - de er som små nålestikk - eller han føler seg kanskje av dette plutselig uvel, utilpass - uten noen tilsynelatende grunn.
"
Joda, det kan virke som det er noe i det som blir skrevet her ved første øyekast, men tenker en litt nærmere etter vil man skjønne at mange av disse følelsene likesågodt kan være ren innbilning, eller naturlig konsekvens av de "positive energiene", tanker om kjærlighet.
Man kan altså gå rundt og tro at ens kjæreste tenker negativt om en, uten at dette er fakta. Eller man kan være sjalu på bakgrunn av et bilde man har skapt seg i tankene, som en konsekvens av at man er redd for å miste den man elsker (er dette da negativt, eller positivt?).
Om man plutselig føler seg uvel eller utilpass kan dette ha tusenvis av andre årsaker også. Men det er litt typisk for alle som skal forklare slike fenomener; man bruker kjente følelser og tilstander som et slags bevis på at det de snakker om er fakta. Ta det med en klype salt.
"Negative årsaker er således de programmene i vår sjel, som - dersom de ikke fjernes eller blir omprogrammert i tide - en dag vil skape virkninger eller resultater. I overensstemmelse med uforanderlige kosmiske lover, vil de negative energiene av bestemte årsaker trenge inn i kroppen på et gitt tidspunkt - og resultatet er at en blir syk. Sykdom er derfor en virkning av negative årsaker som er skapt i fortiden - altså et resultat av ens egen adferd."
Javel...da lurer jeg på hvorfor vi har noe som heter barnesykdommer og spedbarnssykdommer. Svaret er at det som står over bare er tull. Det eneste negative tanker kan gjøre er å skape depresjoner og andre psykiske lidelser, samt noen fysiske lyter, som sår, magesår, eksem og andre stressrelaterte symptomer. Men å si at tankene og atferd alene er årsaken til alle sykdommer, er bare idiotisk å påstå. Det er å fornekte biologi og virologi.
"Ytre "årsaker", slik som bakterier, virus, medisiner og mange andre - er utelukkende de utløsende, eksterne "årsaker". De kan kun være medvirkende fordi de kan finne tilsvarende miljø inne i oss selv. Dette som en mangel på energi til- og en svekkelse - av de selvhealende krefter, og vil således være en som blir disponert for sykdommer - et resultat av de selvskapte negative årsaker."
Virus og bakterier blir angrepet av våre hvite blodlegemer, og ikke av positive tanker. Selv om positiv tenking har noe å si for hvor godt immunforsvaret fungerer (av mange, ikke-mystiske årsaker), kan godt en dypt deperimert person bli like frisk av en influensa som en gladkristen godgutt, på like kort tid.
"Når, hvor og hvordan disse virkninger vil fremtre, er selvsagt ikke mulig å forutse for oss mennesker, fordi den åndelige modningsprosess skjer utenfor rom og tid. De kan vise seg straks, eller kanskje år senere - eller til og med i etterfølgende jordiske liv. Mange sykdommer kan altså ha sin årsak fra et tidligere liv. Under den tiden har ofte en byrde av "gjeld" bygget seg opp gjennom en negativ måte å tenke/leve på - og en dag kan den bryte ut som en eller annen sykdom."
Tull. Dette vet ikke forfatteren noenting om. Hadde han virkelig visst noe om det, hadde han forklart det langt bedre, istedet for å komme med påstander fremsatt som fakta. Det er greit som teori, men blir bare idiotisk når det fremsettes som fakta.
Man kan gjøre hvem som helst syke, i kontrollerte omgivelser, ved å gi dem en kultivert versjon av bakterien (f.eks.). Da vil man se at uansett hvordan dette mennesket har levd, så vil det mest sannsynlig bli sykt. Og det er nettopp derfor det er så hendig med denne "tidligere liv"-delen, for da kan liksom ingen si noe imot.
Nei, beklager, men alt dette virker på meg som bare tull og egenteoretiske hypoteser framsatt som fakta for å underbygge sin egen tro. Men vi får se. Kan man for eksempel sende energistrømmer til en annen person ved å tenke på ham/henne, vil nok vitenskapen kunne fange opp denne energien, og påvise at dette virkelig er mulig i nær framtid.
Isåfall skal jeg revurdere hele teorien, men inntil da finnes det intet som tilsier at det som står på den siden har noe særlig for seg.
Det er nok godt ment, det som står der, men det lar seg for det første ikke gjøre, og for det andre er mye av det, som jeg har vist, direkte feil eller forenklet slik at det blir feilaktig.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Kimbara skrev:Guardian:
Bakterier, for eksempel, ble ikke oppdaget før sent på 1600-tallet, og før den tid kunne man bare gjette hva som var årsaken til sykdommer og plager. I det gamle Egypt, som ble brukt som eksempel i artikkelen, visste de ikke annet enn å tro på forklaringen med tankene som katalysator.
På hvirket grunnlag sier du at legevitenskapen ikke har peiling? Fordi de ikke har utryddet alle sykdommene? Det ville nok være en tilnærmet umulig oppgave, i og med at sykdommer har det med å bli resistente overfor medisin, samt å mutere seg så de blir mer levedyktige.
Legevitenskapen har da for himmelens skyld gitt oss antibiotika, antivirale medisiner, utviklet kirurgien og anestesien slik at vi kan reparere kroppen om det skulle trenges, utviklet vaksiner, og i det heletatt løftet levevilkåret mer enn betydelig over hele verden. Dessuten jobbes det konstant med å utvikle nye medisiner og videreutvikle de vi allerede har.
Så jeg vil si du er helt på viddene med det utsagnet ditt.
Dessuten er det ikke legene og legevitenskapen som tjener på salg av medisin, det er medisinprodusentene og apotekene.
Uansett; hvordan vil du forklare arbeidet til Leger uten grenser, og alt annet medisinsk arbeid på humanitært plan? De trengende betaler ikke for vaksiner og medisiner.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
værsågoddagnass skrev:guardian skrev:ganske intresangt stoffville bare dele med dere
http://rune.galactic.to/heal.html#1.%20 ... R%20ENERGI
Veldig bra! Takk for at du delte, "guardian" :mozilla_smile:
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Kan det tenkes at det menes noe annet her enn det du har oppfattet?Kimbara skrev:Joda, men her har vi det altså igjen; allerede i begynnelsen av teksten dukker det grove feil opp.
"Menneskets store healere - Egypterne, mer enn 5000 tilbake i tiden - og Galen, Hippocrates, Paracelsus, Hildegard von Bingen - og mange andre - viste at enhver sykdom har en indre, åndelig årsak."...dette er jo direkte tull. På den tiden visste man ikke hva sykdommene kom av; bakterier, parasitter og virus. Får man influensa kommer ikke det av noen indre, åndelig årsak, men en ytre årsak, nemlig virus. Psyken kan nok spille inn på hvordan immunforsvaret reagerer, men er ikke en katalysator for sykdommen selv.
Jammen altså... selv om man fikk et videre bilde hva det gjaldt BÅDE det fysiske og det psykiske, så betyr ikke det automatisk at man ser helheten. Det er sikkert uendelig mange sykdommer man ikke vet hvordan oppstår en gang!"Hovedfeilen med medisinen i de siste 100 år - var og er at den hovedsakelig ser på mennesket som kun værende stoff, og har ikke oppfattet dets helhet"
Igjen; feil. Leser man litt legevitenskapelig litteratur fra de siste hundre årene vil man oppdage at man brydde seg like mye om psyken som det fysiske. Kunnskapen om psyken var dog noe mer begrenset enn kunnskapen om det kjødelige. Pluss: har man en sykdom eller skade, er det viktigst å først prioritere de fysiske skader før man tyr til de psykiske, da de fysiske skadene kan være av livstruende grad. Da er det riktig å se på kroppen som det den er; materialer og kjemiske strukturer.
Enig i at det blir litt vel naivt å tenke slik. Noen blir jo født med en livsvarig sykdom, og da kan vi ikke akkurat skylde på at fosteret hadde feil tankegang..."Årsakene til alle sykdommer ligger i menneskets feilaktige levesett og adferd - altså i feil tanker."
Delvis sant, men dette gjelder på langt nær ikke alle sykdommer. Man kan leve så sunt og godt man bare vil, men fremdeles få forkjølelse hver høst, eller få blodforgiftning etter et uhell med en kniv f.eks.
"Negative tanker gjør mennesket sykt, mens positive gir det god helse og det forblir friskt."
Feil. Dette er ikke bare naivt, men direkte skadelig å leve etter hvis man sluker det rått. Hvor godt det enn er ment, så holder det ikke med positive tanker for å holde seg frisk. Det er klart de positive tankene kan skape en god holdning til f.eks. mat og renslighet, som forebygger sykdommer og styrker immunforsvaret, men man kan like gjerne tenke positivt, og leve som en gris.
Egoisme er nok en naturlig sak ja, men vi må likevel skille oss selv fra de andre dyreartene, fordi vi er bevisst på vår egen eksistens. Egoisme er så vidt jeg vet ikke forbundet med så mye positivt, så jeg syntes det er en fint tiltak å jobbe med den siden av seg selv. Man kan jo ikke bare undertrykke egoet, da har man ikke skjønt tyttebæret...Videre skrives det masse om å elske, gi og guddommelige krefter som positive holdninger, mens egoisme, misunnelse og sinne er negativt. Det males ett veldig sort/hvitt bilde av psyken her, og bærer preg av lite kunnskap om psykologi.
Man kan elske så mye man vil, men blir man ikke elsket tilbake kan man ikke ungå å få en del av disse "negatvie" energiene.
Dessuten er det ikke sunt å gå og undertrykke sinne og aggresjon hele tiden. Det må ut. Det er rett og slett en naturlig psykisk reaksjon, og trenger litt spillerom inneimellom.
Når det gjelder egoisme kan man diskutere til kuene kommer hjem hva som egentlig er egoisme. Det er viden kjent at når man eksempelvis velger å spise hele kaken selv, mens de andre barna sitter og ser på, så er man egoistisk, men det er nok ikke så mange som ser på religiøse mennesker som hjelper andre fordi han/hun har fått vite at man har større sjans for å komme til himmelen hvis man gjør dette som egoister.
Uansett; egoisme er også en naturlig egenskap hos alt tenkende på denne jorda, og er av og til nødvendig for egen helse, psykisk såvel som fysisk.
Det denne artikkelen ikke tenker på, er at alt er relativt, og at ting ikke er så svart/hvitt som de prøver å fremstille det.
"For eksempel - når vi tenker kjærlig på en bestemt person, blir dette kjærlige energifelt som skapes av oss, flyttet til denne person"
Dette er ønsketenkning, eller kun en løs teori. Det er intet som tilsier at hjernen vår har en trådløs forbindelse med andre mennesker. Skulle denne energien vite hvor den personen man tenker på til enhver tid befinner seg, for så å hoppe ut av kroppen, kanskje reise flere mil, og legge seg som et energifelt hos denne personen? Det virker litt for søkt, og har ikke noen videre forkaring heller. Kun fantasi vil jeg si.
"Når vi tenker negativt om en av vår neste - altså at vi bygger opp et negativt energifelt ved at vi eksempelsvis utsender tanker av hat eller misunnelse - vil disse tanker som før nevnt er selvhandlende vesener, altså finne denne person og prøve å påvirke ham.
Når mottakeren nå tenker på en liknende måte, vil dette finne resonans inne i ham - det gjensidige energikompleks begynner å vibrere - de negative tanker i ham blir sterkere. Gjennom dette, kan "nedadrettede" (destruktive/mørke) tankeskyer formes - han er så å si "i en tåke" - det betyr at han ikke mer ser de andre som de virkelig er. Han kan ikke lenger gjenkjenne det gode i sin neste. Resultatet kan bli krangel, disharmoni og kamp.
Men dersom de negative tanker som ble utsendt ikke finner noen gjenklang i sin "nabo" fordi intet tilsvarer "ladningen" - altså at ingen overensstemmelse finnes - da kan han ikke bli påvirket av disse negative impulser. Men dersom han er følsom, da kan han dog merke eller føle de negative tanker fra sin "neste" - de er som små nålestikk - eller han føler seg kanskje av dette plutselig uvel, utilpass - uten noen tilsynelatende grunn.
"
Joda, det kan virke som det er noe i det som blir skrevet her ved første øyekast, men tenker en litt nærmere etter vil man skjønne at mange av disse følelsene likesågodt kan være ren innbilning, eller naturlig konsekvens av de "positive energiene", tanker om kjærlighet.
Man kan altså gå rundt og tro at ens kjæreste tenker negativt om en, uten at dette er fakta. Eller man kan være sjalu på bakgrunn av et bilde man har skapt seg i tankene, som en konsekvens av at man er redd for å miste den man elsker (er dette da negativt, eller positivt?).
Om man plutselig føler seg uvel eller utilpass kan dette ha tusenvis av andre årsaker også. Men det er litt typisk for alle som skal forklare slike fenomener; man bruker kjente følelser og tilstander som et slags bevis på at det de snakker om er fakta. Ta det med en klype salt.
Hehe"Negative årsaker er således de programmene i vår sjel, som - dersom de ikke fjernes eller blir omprogrammert i tide - en dag vil skape virkninger eller resultater. I overensstemmelse med uforanderlige kosmiske lover, vil de negative energiene av bestemte årsaker trenge inn i kroppen på et gitt tidspunkt - og resultatet er at en blir syk. Sykdom er derfor en virkning av negative årsaker som er skapt i fortiden - altså et resultat av ens egen adferd."
Javel...da lurer jeg på hvorfor vi har noe som heter barnesykdommer og spedbarnssykdommer. Svaret er at det som står over bare er tull. Det eneste negative tanker kan gjøre er å skape depresjoner og andre psykiske lidelser, samt noen fysiske lyter, som sår, magesår, eksem og andre stressrelaterte symptomer. Men å si at tankene og atferd alene er årsaken til alle sykdommer, er bare idiotisk å påstå. Det er å fornekte biologi og virologi.
"Ytre "årsaker", slik som bakterier, virus, medisiner og mange andre - er utelukkende de utløsende, eksterne "årsaker". De kan kun være medvirkende fordi de kan finne tilsvarende miljø inne i oss selv. Dette som en mangel på energi til- og en svekkelse - av de selvhealende krefter, og vil således være en som blir disponert for sykdommer - et resultat av de selvskapte negative årsaker."
Virus og bakterier blir angrepet av våre hvite blodlegemer, og ikke av positive tanker. Selv om positiv tenking har noe å si for hvor godt immunforsvaret fungerer (av mange, ikke-mystiske årsaker), kan godt en dypt deperimert person bli like frisk av en influensa som en gladkristen godgutt, på like kort tid.
"Når, hvor og hvordan disse virkninger vil fremtre, er selvsagt ikke mulig å forutse for oss mennesker, fordi den åndelige modningsprosess skjer utenfor rom og tid. De kan vise seg straks, eller kanskje år senere - eller til og med i etterfølgende jordiske liv. Mange sykdommer kan altså ha sin årsak fra et tidligere liv. Under den tiden har ofte en byrde av "gjeld" bygget seg opp gjennom en negativ måte å tenke/leve på - og en dag kan den bryte ut som en eller annen sykdom."
Tull. Dette vet ikke forfatteren noenting om. Hadde han virkelig visst noe om det, hadde han forklart det langt bedre, istedet for å komme med påstander fremsatt som fakta. Det er greit som teori, men blir bare idiotisk når det fremsettes som fakta.
Man kan gjøre hvem som helst syke, i kontrollerte omgivelser, ved å gi dem en kultivert versjon av bakterien (f.eks.). Da vil man se at uansett hvordan dette mennesket har levd, så vil det mest sannsynlig bli sykt. Og det er nettopp derfor det er så hendig med denne "tidligere liv"-delen, for da kan liksom ingen si noe imot.
Nei, beklager, men alt dette virker på meg som bare tull og egenteoretiske hypoteser framsatt som fakta for å underbygge sin egen tro. Men vi får se. Kan man for eksempel sende energistrømmer til en annen person ved å tenke på ham/henne, vil nok vitenskapen kunne fange opp denne energien, og påvise at dette virkelig er mulig i nær framtid.
Isåfall skal jeg revurdere hele teorien, men inntil da finnes det intet som tilsier at det som står på den siden har noe særlig for seg.
Det er nok godt ment, det som står der, men det lar seg for det første ikke gjøre, og for det andre er mye av det, som jeg har vist, direkte feil eller forenklet slik at det blir feilaktig.
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |
vitenskapelig sett har du helt rett, men på den åndelig plan er du helt på bærtur,hva om man kan blande disse to,da tror jeg mennesket har kommet til og vært mye mere utviklet og forstått mere,en dag tror jeg det kommer til og skjeKimbara skrev:For å begynne med det siste du skrev; når kroppen selv kvitter seg med alvorlige sykdommer, så er nok dette mye den samme mekanismen som fungerer ved placebo. Dette er jo som kjent et område vi vet veldig lite om. Men jeg tror ikke det ligger, slik som artikkelen prøver å få frem, noe mystisk og åndelig bak det. Jeg tror ikke det er en høyere mening når sånt skjer. Jeg tror mer det er en link mellom det psykiske og det kjemiske som vi ennå ikke har kartlagt (men det kommer nok med tiden). Det er også viktig å huske på at leger kan ta feil, og utrolige historier oppstår overalt og om alt.
Det er i tillegg viktig å ikke henge seg for mye opp i å skulle godta teorier om åndelighet for det det er. Skal man tenke "utenfor boksen" er det viktig å gå fram på en vitenskapelig måte, for jeg mener at alle spørsmål i teorien kan forklares ved naturvitenskap.
Du sier vi må skille oss fra de andre dyreartene på grunn av vår viten om vår egen eksistens. Vel, jeg er ikke så sikker på at denne viten har så fryktelig mye å si på dette punktet. Vi er, i likhet med de andre dyrene, underlagt et visst form innstinkt. Handling og tanker blir til dels styrt av dette. Med det mener jeg at vi kan være veldig klar over vår egen egoisme, men kan ikke ungå den. Herunder ligger selvfølgelig en viss form for tolkning av hva som er forskjellen på negativ og positiv egoisme, og om disse i det hele tatt eksisterer. Det blir som med spørsmålet om godt og ondt...Når alt kommer til alt er disse begrepene menneskeskapt, og hva man legger i det er subjektivt. Det er såkalte metabegrep.
Derfor blir det feil, mener jeg, å dra inn disse i noen som helst form for seriøs artikkel uten å gå nærmere inn på ´hvorfor´, ´hva´og ´hvordan´.
Du skriver også at kroppen og "sjelen" er to adskilte ting, og mener at psyken er en del av kroppen. Jeg vet ikke...jeg ville vel heller se det sånn at psyken er sjelen. Det er i psyken vårt ego ligger i den form at det er her vi har det bildet vi har av oss selv og omverdenen, og det er her basisen for alle våre handlinger, følelser og tanker ligger.
Og psyken og kroppen hører så absolutt sammen. Tanker er energi, akkurat som overskriften sier, og energi lager kroppen. Uten kroppen, ingen energi, ingen psyke.
Om det er noen mening bak livet, om det er noe som heter skjebne, og andre filosofiske spørsmål kan man jo diskutere inn i evigheten uten at man får noe annet enn individuelle "svar" og tro.
Men det er som du sier; det blir mye synsing. Men det ble bare litt vel mye synsing i den artikkelen syns jeg (nå synset jeg igjen).
Det er flere måter å si at vi er en del av det samme på. Vi er alle karbonbaserte dyr. Vi er alle bygd opp av de samme materialene. Vi er alle en del av næringssirkelen.
Så blir det et spørsmål om hva denne energien er. Ingen energi kan oppstå, og ingen energi kan forsvinne, bare gå over i annen form, sies det. Og hvis man ser sånn på det kan den energien vi bruker, nå uendelig langt. Dytter vi overende en stol f.eks. vil deler av den kinetiske energien danne et brak, som kanskje oppfattes av noen, osv...Energien sprer seg til alle kanter. Dette er jo fakta. Men å påstå at kjærlig energi, som det snakkes om i artikkelen, er intelligent, og kan finne fram til en bestemt person, det tror jeg ikke på et sekund.
Kjærlighet kan jo formidles, men da er det ikke snakk om noen bestemt form for energi. Da er det de tankene man har som styrer handlingssettet slik at man gjør positive ting for den man elsker. Man sier noe fint, gjør en kjærlig gest, også videre. Kjærlighet kan nok kjennes ut som delt energi, og at man "deler noe" Men det ligger nok i psyken. Dette kan forsåvidt måles.
Men...jeg har hatt en lang dag på jobb, nå er jeg rett og slett for sliten til å skrive noe mer;)
Link: | |
BBcode: | |
HTML: | |
Hide post links |