Hjemsøkt, Gjenferd & Ånder ⇒ Engler eller gjenferd?

[Fredum]

Det skjedde på min tidligere arbeidsplass, eller iallefall der jeg hadde sommerjobb. Bygget var tidligere en iskremfabrikk, hvor den tidligere eieren hadde gått bort, og bygget var pusset opp og omgjort til storkjøkken.

Institusjonskokk er yrket, og i faget er det naturlig nok mange små lagre og kott. Min jobb var å ta forefallende arbeid, noe som endte i at jeg tok fullstendig kontroll over tre rom: Mellomlageret, der maten plasseres rett etter produksjon, pakkerommet, der maten veies opp og pakkes omhyggelig, og ferdiglagret, der alt plasseres etter pakking og oppmåling. Siden jeg var den eneste som hadde kontroll på de lagrene etter hvert, ble jeg som oftest gående alene mellom tre totalt stille rom og flytte på mat.

En gang jeg da gikk og halvplystret for meg selv i de tomme, stille korridorene med matvognen på slep, kunne jeg garantere å høre en slags ekkel tåkelur. Det var liksom helt ubeskrivelig, og jeg har ikke hørt den lyden verken før eller siden. Det vil fortsatt være et mysterium, men kjøligheten på ryggraden kunne bare toppes av den hvitkledte skikkelsen som sto bak meg to minutter senere.

Jeg hadde bøyd meg for å legge på plass en matpose i en hylle, og snudde meg for å hente den neste. Et øyeblikk tenkte jeg ikke over saken, jeg trodde det var noen av de ansatte, som forøvrig går i hvite klær på jobben, som hadde sneket seg inn uten at jeg hadde hørt det. Skikkelsen forsvant med det samme jeg snudde meg. Careless som jeg var til vanlig, sto jeg nå på lagret med hjertet i halsen, livredd og turte knapt å bevege meg. Sinnstilstanden forandret seg raskere enn noen gang. Det var det siste jeg så av noe som helst den dagen.

Tåkeluren har jeg enda ikke hørt igjen, men skikkelsen har dukket opp en gang senere på rommet ved siden av, der maten veies opp og pakkes. Plutselig står skikkelsen der igjen bak meg mens rismelksuppen og brunsausen spruter utover hele benken da jeg skvatt til igjen. Skikkelsen forsvinner like fort, og rommet ble akkurat ti grader kaldere, iallefall kjentes det slik ut.

Det er kun jeg som har sett denne skikkelsen og hørt tåkeluren, men andre har fått med seg stolen som ble dratt over gulvet i etasjen over. Der hadde det ikke vært folk på mange år, men i flere tilfeller har vi hørt en stol som ble dratt over gulvet. Som en siste hyggelig hilsen når jeg forlot kjøkkenet den siste dagen falt en plante ned på gulvet og krukken ble knust.

Det skjedde rett foran øynene mine, og krukken var ikke på noen måte i nærheten av å henge utfor kanten av vinduskarmen. De eneste som var igjen i bygget var meg, vaktmesteren skulle komme tilbake fra et ærend og låse etter meg. Altså var jeg alene. Den lemslestede planten kunne ikke ligge i sitt eget søl til mandagen, så eneste valget man hadde var å finne frem kost og støvbrett for å feie det unna. Hele tiden hadde jeg en følelse av noen som så på meg, og hadde frysninger fra topp til tå. Det var visst noen som ikke ville at jeg skulle forlate.

I ettertid har jeg fundert mye på dette. Den hvite skikkelsen har jeg av en eller annen grunn gått mer og mer over til å tro var en engel, men tåkeluren og planten garantert var noe fra mye varmere sted...

Er det noen som har noen ideer om hva det kan ha vært? Kan det være engler, eller den tidligere eieren av bygget?

[ape]

Det skjedde på min tidligere arbeidsplass, eller iallefall der jeg hadde sommerjobb. Bygget var tidligere en iskremfabrikk, hvor den tidligere eieren hadde gått bort, og bygget var pusset opp og omgjort til storkjøkken.

Institusjonskokk er yrket, og i faget er det naturlig nok mange små lagre og kott. Min jobb var å ta forefallende arbeid, noe som endte i at jeg tok fullstendig kontroll over tre rom: Mellomlageret, der maten plasseres rett etter produksjon, pakkerommet, der maten veies opp og pakkes omhyggelig, og ferdiglagret, der alt plasseres etter pakking og oppmåling. Siden jeg var den eneste som hadde kontroll på de lagrene etter hvert, ble jeg som oftest gående alene mellom tre totalt stille rom og flytte på mat.

En gang jeg da gikk og halvplystret for meg selv i de tomme, stille korridorene med matvognen på slep, kunne jeg garantere å høre en slags ekkel tåkelur. Det var liksom helt ubeskrivelig, og jeg har ikke hørt den lyden verken før eller siden. Det vil fortsatt være et mysterium, men kjøligheten på ryggraden kunne bare toppes av den hvitkledte skikkelsen som sto bak meg to minutter senere.

Jeg hadde bøyd meg for å legge på plass en matpose i en hylle, og snudde meg for å hente den neste. Et øyeblikk tenkte jeg ikke over saken, jeg trodde det var noen av de ansatte, som forøvrig går i hvite klær på jobben, som hadde sneket seg inn uten at jeg hadde hørt det. Skikkelsen forsvant med det samme jeg snudde meg. Careless som jeg var til vanlig, sto jeg nå på lagret med hjertet i halsen, livredd og turte knapt å bevege meg. Sinnstilstanden forandret seg raskere enn noen gang. Det var det siste jeg så av noe som helst den dagen.

Tåkeluren har jeg enda ikke hørt igjen, men skikkelsen har dukket opp en gang senere på rommet ved siden av, der maten veies opp og pakkes. Plutselig står skikkelsen der igjen bak meg mens rismelksuppen og brunsausen spruter utover hele benken da jeg skvatt til igjen. Skikkelsen forsvinner like fort, og rommet ble akkurat ti grader kaldere, iallefall kjentes det slik ut.

Det er kun jeg som har sett denne skikkelsen og hørt tåkeluren, men andre har fått med seg stolen som ble dratt over gulvet i etasjen over. Der hadde det ikke vært folk på mange år, men i flere tilfeller har vi hørt en stol som ble dratt over gulvet. Som en siste hyggelig hilsen når jeg forlot kjøkkenet den siste dagen falt en plante ned på gulvet og krukken ble knust.

Det skjedde rett foran øynene mine, og krukken var ikke på noen måte i nærheten av å henge utfor kanten av vinduskarmen. De eneste som var igjen i bygget var meg, vaktmesteren skulle komme tilbake fra et ærend og låse etter meg. Altså var jeg alene. Den lemslestede planten kunne ikke ligge i sitt eget søl til mandagen, så eneste valget man hadde var å finne frem kost og støvbrett for å feie det unna. Hele tiden hadde jeg en følelse av noen som så på meg, og hadde frysninger fra topp til tå. Det var visst noen som ikke ville at jeg skulle forlate.

I ettertid har jeg fundert mye på dette. Den hvite skikkelsen har jeg av en eller annen grunn gått mer og mer over til å tro var en engel, men tåkeluren og planten garantert var noe fra mye varmere sted...

Er det noen som har noen ideer om hva det kan ha vært? Kan det være engler, eller den tidligere eieren av bygget?

bra fortalt fredum !
det høres ikke deilig ut å gå rundt som sistemann å føle at noen ser på deg, nei !
det kan godt bare være skyttsengelen din, men man kan ikke se bort ifra at det er
den forrige eieren som er ilamme dere nei !
måten han "drar stolen over gulvet" i etg. over, kan vel kanskje være fordi det har
vært kontoret hans eller lignende , eller for å fortelle at " jeg er her også ."
ellers syntes jeg du burde kontakte et medium for å finne mere ut .
tror gjerne at det er noe overnaturlig der jeg

mvh wire

[Hecate]

Det er tydelig en som vil ha kontakt med deg. Jeg ble uvel da jeg leste dette, om det er min gamle frykt for Lyngørkua (tåkelur) som liten eller noe annet jeg reagerer på, vet jeg ikke. Men dette var nok ikke hjelperen din...de er en så vant til at de merker du ikke på en ubehagelig måte. Jeg vil tro det var den gamle eieren av kåken som lusker rundt.

[Viking-gutt]

Velkommen som nytt medlem. Jeg tror det er en som går igjen der. Legg ut flere tråder, hvis det skulle skje no mer der. Artig å lese sånt.

[Fredum]

Takk for svar folkens. Jeg hadde min siste uke på jobb der nå (ikke på grunn av hendelsene, men på grunn av at det bare var en sommerjobb i tre uker), så tror ikke det blir fler historier derfra. Hvis ikke noen av kolleagene ser/hører noe da.

Jeg skal i allefall ikke be om sommerjobb der igjen iallefall, hvor godt jeg enn trivdes utenom alt dette

[Viking-gutt]

Hvis ikke noen av kolleagene ser/hører noe da.

Det var det jeg tenkte på

[livingdeaddoll]

en ting er sikkert er at frykt kan skape hallusinasjoner. jeg husker når jeg var lita at jeg så både det ene og det andre og hørte mye rart.. (var veldig mørekeredd). men spør andre om de merker noe eller ser noe..

[Fredum]

Var som sagt i min egen verden og småplystret for meg selv da det smalt, så noen hallusinasjoner på grunn av frykt var det nok ikke. De andre har hørt det med stolen som er dratt over gulvet, men jeg har ikke fortalt dem om skikkelsen og lyden.

[Metodisten]

Godt skrevet Fredum.

Klassisk att gjengangere opplyses og være ganske fargeløse og hvite da.
Det med temperaturfall er og vanlig og finnes beskrevet her inne.

[Fredum]

Tenkte jeg skulle nevne at nå har flere enn meg hørt tåkeluren, men denne gangen helt på andre siden av bygget...

[zind]

Fytti grisen... tror jeg hadde blitt så redd at jeg hadde pisset på meg
(det er utrolig hva alt for mange skrekkfilmer gjør med en,
lurer på om noen som aldri har vært i nærheten av en skrekkhistorie el film ville reagert likt som oss...)

Det er jo ikke sikkert at det er alle du jobber med som vil være i stand til å se dette gjenferdet en gang, og kanskje akkurat derfor at skikkelsen håpet på kontakt og ikke ville at du skulle gå? Bare en tanke som slo meg..
Jeg tror heller ikke det er noen hjelper, men rett og slett en gjenganger el gjenferd. Jeg vet jeg hadde blitt utrolig redd hadde jeg sett noe slikt, men jeg har opplevd å se en hjelper og da var det en enorm trygghet jeg følte.

[Evilja]

Dette var spennende! Men tåkelur har eg aldrig høyrt om..Kan noen beskrive det?

[Chriistiina]

[quote="Fredum"]Det skjedde på min tidligere arbeidsplass, eller iallefall der jeg hadde sommerjobb. Bygget var tidligere en iskremfabrikk, hvor den tidligere eieren hadde gått bort, og bygget var pusset opp og omgjort til storkjøkken.

Institusjonskokk er yrket, og i faget er det naturlig nok mange små lagre og kott. Min jobb var å ta forefallende arbeid, noe som endte i at jeg tok fullstendig kontroll over tre rom: Mellomlageret, der maten plasseres rett etter produksjon, pakkerommet, der maten veies opp og pakkes omhyggelig, og ferdiglagret, der alt plasseres etter pakking og oppmåling. Siden jeg var den eneste som hadde kontroll på de lagrene etter hvert, ble jeg som oftest gående alene mellom tre totalt stille rom og flytte på mat.

En gang jeg da gikk og halvplystret for meg selv i de tomme, stille korridorene med matvognen på slep, kunne jeg garantere å høre en slags ekkel tåkelur. Det var liksom helt ubeskrivelig, og jeg har ikke hørt den lyden verken før eller siden. Det vil fortsatt være et mysterium, men kjøligheten på ryggraden kunne bare toppes av den hvitkledte skikkelsen som sto bak meg to minutter senere.

Jeg hadde bøyd meg for å legge på plass en matpose i en hylle, og snudde meg for å hente den neste. Et øyeblikk tenkte jeg ikke over saken, jeg trodde det var noen av de ansatte, som forøvrig går i hvite klær på jobben, som hadde sneket seg inn uten at jeg hadde hørt det. Skikkelsen forsvant med det samme jeg snudde meg. Careless som jeg var til vanlig, sto jeg nå på lagret med hjertet i halsen, livredd og turte knapt å bevege meg. Sinnstilstanden forandret seg raskere enn noen gang. Det var det siste jeg så av noe som helst den dagen.

Tåkeluren har jeg enda ikke hørt igjen, men skikkelsen har dukket opp en gang senere på rommet ved siden av, der maten veies opp og pakkes. Plutselig står skikkelsen der igjen bak meg mens rismelksuppen og brunsausen spruter utover hele benken da jeg skvatt til igjen. Skikkelsen forsvinner like fort, og rommet ble akkurat ti grader kaldere, iallefall kjentes det slik ut.

Det er kun jeg som har sett denne skikkelsen og hørt tåkeluren, men andre har fått med seg stolen som ble dratt over gulvet i etasjen over. Der hadde det ikke vært folk på mange år, men i flere tilfeller har vi hørt en stol som ble dratt over gulvet. Som en siste hyggelig hilsen når jeg forlot kjøkkenet den siste dagen falt en plante ned på gulvet og krukken ble knust.

Det skjedde rett foran øynene mine, og krukken var ikke på noen måte i nærheten av å henge utfor kanten av vinduskarmen. De eneste som var igjen i bygget var meg, vaktmesteren skulle komme tilbake fra et ærend og låse etter meg. Altså var jeg alene. Den lemslestede planten kunne ikke ligge i sitt eget søl til mandagen, så eneste valget man hadde var å finne frem kost og støvbrett for å feie det unna. Hele tiden hadde jeg en følelse av noen som så på meg, og hadde frysninger fra topp til tå. Det var visst noen som ikke ville at jeg skulle forlate.

I ettertid har jeg fundert mye på dette. Den hvite skikkelsen har jeg av en eller annen grunn gått mer og mer over til å tro var en engel, men tåkeluren og planten garantert var noe fra mye varmere sted...

Er det noen som har noen ideer om hva det kan ha vært? Kan det være engler, eller den tidligere eieren av bygget?[/quote


veldig bra skrevet dette her : ) men jeg trur ikke akuratt på at det er engler det er snakk om her, jeg trur det rett og slett er Spøkelser !

[Fredum]

Dette var spennende! Men tåkelur har eg aldrig høyrt om..Kan noen beskrive det?

Tåkelur er en sånn som ble brukt før i tiden før båter fikk navigasjonssystemer og GPS, for å varsle hvor land er. Tenk deg lyden av fløyta til en ferge eller hurtigrute eller noe slik, bare høyere og mer intenst.

Akkurat denne lyden var noe helt rart, og det nærmeste jeg kan koble det til er en tåkelur.

Det siste som nå har skjedd er at en kollega, alene i bygget, har hørt en person hoste. Alarmen var på, så det er umulig at det var andre folk der. Er mer og mer overbevisst over at det er noe som går igjen der. Det med engler vet jeg ikke hvorfor jeg tror, det var liksom bare en følelse jeg fikk like etter hendelsene.