Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Forbannelse? Hvordan fjerne denne?

[Liana]

Jeg har hatt et veldig ulykkelig liv i mine 21 år, med mye tvang, misbruk, løgner, skilsmisse og død i familien, brutt forlovelse, kjærester som mishandla meg psykisk, mista alle jobbene jeg hadde, fikk økonomiske problemer fordi han ene kjæresten tok alle penga mine, min beste venninne mistet jeg også på den måten at hun valgte å forlate meg for en gutt (som hun ble forlova med like etter at min forlovelse ble brutt, jeg måtte sykmeldes fra jobben jeg hadde), og psykiske problemer gjorde at jeg ikke kunne fullføre utdanning.

Nå står enda et forhold i fare, pga ødelagte planer og problemer som plutselig dukker opp. Det er som om uansett hvilket hinder jeg overvinner, kommer det et nytt, større hinder helt til jeg gir opp og ender opp i ulykke igjen. Jeg blir helt knust om jeg ender opp alene igjen. Alt bare raser sammen.

Jeg har klart å få noe i livet på rett kjør, f.eks. når det gjelder jobb og penger. Jeg får også behandling for psykiske lidelser, både med samtaler og medisiner, og er på vei til å bli bedre. Men, kjærligheten er fortsatt like sårbar. Den kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg har ikke makt til å styre om forholdet vil vare.

Jeg har mistanke om at det ligger en forbannelse bak alt dette, for det kan umulig være tilfeldig at så mye ulykke rammer en person, særlig når det gjelder kjærlighet. Nå er jeg så desperat etter hjelp at jeg vil høre alle mulige måter å få et bedre liv på, for jeg vil helst slippe den siste utveien - selvmord...

[Lille Du]

Jeg har hatt et veldig ulykkelig liv i mine 21 år, med mye tvang, misbruk, løgner, skilsmisse og død i familien, brutt forlovelse, kjærester som mishandla meg psykisk, mista alle jobbene jeg hadde, fikk økonomiske problemer fordi han ene kjæresten tok alle penga mine, min beste venninne mistet jeg også på den måten at hun valgte å forlate meg for en gutt (som hun ble forlova med like etter at min forlovelse ble brutt, jeg måtte sykmeldes fra jobben jeg hadde), og psykiske problemer gjorde at jeg ikke kunne fullføre utdanning.

Nå står enda et forhold i fare, pga ødelagte planer og problemer som plutselig dukker opp. Det er som om uansett hvilket hinder jeg overvinner, kommer det et nytt, større hinder helt til jeg gir opp og ender opp i ulykke igjen. Jeg blir helt knust om jeg ender opp alene igjen. Alt bare raser sammen.

Jeg har klart å få noe i livet på rett kjør, f.eks. når det gjelder jobb og penger. Jeg får også behandling for psykiske lidelser, både med samtaler og medisiner, og er på vei til å bli bedre. Men, kjærligheten er fortsatt like sårbar. Den kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg har ikke makt til å styre om forholdet vil vare.

Jeg har mistanke om at det ligger en forbannelse bak alt dette, for det kan umulig være tilfeldig at så mye ulykke rammer en person, særlig når det gjelder kjærlighet. Nå er jeg så desperat etter hjelp at jeg vil høre alle mulige måter å få et bedre liv på, for jeg vil helst slippe den siste utveien - selvmord...

Tro meg..kjære deg. Dette trenger ikke være noen forbannelse...langt derifra. Nå skal ikke jeg si det for sikkert...
Men, det trenger ikke være forbannelse ute og går selv om man har vært gjennom en del. Hadde jeg kunnet lagt alt mitt over på det hadde jeg vært lykkeligere ja...Men slik er det ikke...hvertfall ikke her hos meg.

Livet er jævli...verre for noen enn for andre. Men jeg velger å se på det slik; dersom du ikke hadde tålt det du har gått/ går gjennom, så hadde du nok heller ikke opplevd det. Vet det ikke er noen trøst. Men det er bare min måte å sette alt i perspektiv på når det butter som verst.

[Liana]

Takk. Men hva kan jeg gjøre for å få mer lykke i kjærligheten? Jeg høres sikkert kjempedesperat ut men det får bare være....

[Lille Du]

Takk. Men hva kan jeg gjøre for å få mer lykke i kjærligheten? Jeg høres sikkert kjempedesperat ut men det får bare være....

Hehe...dette er definitivt ikke jeg den rette til å svare deg på. Og ikke vet jeg hvordan du har gått frem i tidligere forhold heller.

Men, bli kjent med personen først..det er personligheten som teller, mer enn utseende. Om du blir kjent med personen er denne vakker for deg uansett. Ta deg god tid til det før du går inni et forhold. Da får du tid til å finne ut om denne personen er riktig for deg eller ikke. Er det noe ved en person som får deg til å tvile...så hold tilbake.

Lær deg å stole på din intuisjon, den kan ofte hjelpe dge på vei...


Lykke til! :mozilla_wink:

[Amfelia]

Takk. Men hva kan jeg gjøre for å få mer lykke i kjærligheten? Jeg høres sikkert kjempedesperat ut men det får bare være....

Tror ikke at du får mer lykke i kjærligheten når du er så langt nede som du er nå..., du bør nok fortsette med dine samtaler og medisiner, også åpne opp å fortelle at selvmordsplaner dukker opp, dersom du ikke har gjort det enda!
Slike problemer som du strider med er det nok best at fagfolk tar seg av!
Håper at det ordner seg for deg, for det er ikke godt å gå rundt å føle som du gjør, og når du føler deg slik sender du også ut signaler som kanskje gjør at mennesker trekker seg bort fra deg i stedet for å rekke ut en hånd, ikke alle er like flinke til å tolke signaler fra sin neste!
Føler du at du ikke blir forstått av de som prøver å hjelpe deg, er det vel fullt mulig å bytte terapeut!
Synes uansett at du bør gripe fatt i dette snarest, for akkurat dette med selvmord skremmer meg! Har selv mistet familiemedlemmer på den måten...
Lov meg at du prøver å snu dette!

Lykke til!

Amfelia

[livingdeaddoll]

Takk. Men hva kan jeg gjøre for å få mer lykke i kjærligheten? Jeg høres sikkert kjempedesperat ut men det får bare være....

er du mye deprimert eller tenker mye negativt?

kanskje det hadde hjulpet med å prøve å se mer positivt på tilværelsen, være takknemlig for det du er og hva du har? bli en optimist.

hvis du har hatt mye av denne type gutter, som bare misbruker deg, burde du kanskje ta deg litt mer tid før du får en kjæreste. ingen grunn til å hoppe på den første du ser, du er jo bare 21 år..!! masser av tid igjen. du må bli mer kresen og kanskje få en annen smak for gutter (hvis du skjønner hva jeg mener..?) prøve ut en type du ellers ikke hadde gått for..?

men hvis du virkelig tror det er en forbannelse kunne det ha prøvd ut en eller annen form for rituale for å fjerne denne.

[magnolia - sluttet]

Takk. Men hva kan jeg gjøre for å få mer lykke i kjærligheten? Jeg høres sikkert kjempedesperat ut men det får bare være....

Du sliter voldsomt føler jeg. Jeg undres på hvilken innstilling du har til deg selv og livet generlt. Hvordan tenker du om deg selv og hva viser din holdning utad?
Det virker som du "stresser" noe aldeles forferdelig med kjærlighetslivet ditt. Jeg er enig med lille du at du sannsynligvis er så sterk at du tåler den påkjenningen livet har gitt deg. Likevel kan man være fristet til å gi opp, hvilket jeg virkelig håper at du ikke gjør!
Med så mange motbakker og nedturer, må du bli sterk.
Det er vanskelig å si noe som kan gi deg trøst, men kanskje du burde bruke mer tid og energi på deg selv. Det er forferdelig vondt når et forhold ryker, og man har brukt all sin energi og vilje til å få det til å fungere, men det er som du selv påpeker, du alene kan ikke bestemme at det skal fungere.
Kanskje bør du stoppe opp litt og bruke tid på refleksjon. Det viktigste er å få deg selv på bena. Har du det ikke bra med deg selv, er det svært vanskelig å få andre ting til å fungere, og dette gjelder særlig når man er i forhold til en annen.
Tenk over hvilket perspektiv du har på livet. Det er som om du er en martyr. Hvorfor skulle du være det? Ditt liv, din tanke, din sjel er like vakker og like mye verdt som andres. Ikke undervurder deg selv. Du er sterk, men det betyr ikke at du ikke har behov for hjelp inn i mellom. Du må ikke være redd for å være alene, for det er noe alle trenger av og til.Jeg tror du har behov for å være for deg selv, bli kjent med den sterke og gode siden din. Den siden av deg som som du senere vil dele med andre.
Har du reflektert på hvilket forhold du har?
Jeg tror du først og fremst må gjøre opp med deg selv. Jeg vet det er vanskelig, men prøv likevel å legge noe av det vonde bak deg, dvs at du må forsone deg med at slik har livet vært for deg, men nå står du foran en ny dør du skal gjennom. Du er ung og har mange år foran deg.
Jeg håper du erfarer det samme som meg, at du blir styrket, at du ser at du kan takle livet selv. At du får kjenne at du kan ha det fint, selv når du er alene. Jeg håper du har gode venner som kan gi deg støtte og et spark bak når det trengs.
Det er mange ganger vondt å leve, men det er realiteten for svært mange. Det gjelder å takle det vonde slik at man kommer styrket ut av det og oppdager at man har så mye godt i seg at man ønkser å øse det ut til andre mennesker. Vær tro mot deg selv.

[kaja43]

Her har du fått mange gode råd.
Jeg fikk lyst til å legge til at det å
få ett konstruktivt forhold når en
ikke kan stå støtt alene er veldig vanskelig.

Og jeg tror jeg tørr å forsikre deg om at du
ikke er forbannet på noen måte.
Å tenke det gir to resultater. En kan fraskrive
seg ansvaret for sine egne handlinger eller en
ender opp med å tenke så destruktivt at en gir opp.

fortsett veien med å bli kjent med deg selv du så skal du
se at livet vender og du tiltrekker deg den typen mennesker
som løfter deg i stedet for å trekke deg ned.

Selvtillit er nok nøkkelen. Finn deg ting å gjøre som gjør deg glad
og gir en god følelse. Da blir du sterkere og kan endre måten
du møter verden og deg selv på.

Husk ingen kan gjøre deg noe du ikke tillater dem :mozilla_wink:

[Amfelia]

Her har du fått mange gode råd.
Jeg fikk lyst til å legge til at det å
få ett konstruktivt forhold når en
ikke kan stå støtt alene er veldig vanskelig.

Og jeg tror jeg tørr å forsikre deg om at du
ikke er forbannet på noen måte.
Å tenke det gir to resultater. En kan fraskrive
seg ansvaret for sine egne handlinger eller en
ender opp med å tenke så destruktivt at en gir opp.

fortsett veien med å bli kjent med deg selv du så skal du
se at livet vender og du tiltrekker deg den typen mennesker
som løfter deg i stedet for å trekke deg ned.

Selvtillit er nok nøkkelen. Finn deg ting å gjøre som gjør deg glad
og gir en god følelse. Da blir du sterkere og kan endre måten
du møter verden og deg selv på.

Husk ingen kan gjøre deg noe du ikke tillater dem :mozilla_wink:

Flott innlegg!

Amfelia

[Globeline]

Det er mulig du vil syns jeg er kald og kynisk her. Men altså, her er mine tanker.

Jeg har hatt et veldig ulykkelig liv i mine 21 år, med mye tvang, misbruk, løgner, skilsmisse og død i familien, brutt forlovelse, kjærester som mishandla meg psykisk

triste saker som dessverre alt for mange må gå gjennom. Håper du vokser på det i stede for å bli bitter. Det er noen ganger slik at man føler hele verden er imot oss- Men etter noen år, når man fortsatt ikke ønsker det for vår verste fiende, så kjenner man likevel at det er hva som skapte oss, og ville ikke vært det foruten. Og ikke for å ta bort alvoret i det som har skjedd, for det er veldig trist. Men det har ikke noe med forbannelse å gjøre.

mista alle jobbene jeg hadde,

Hvorfor mistet du jobbene dine da? Jeg tenker vel at her har vi et egetansvar. Noe som til tider kan være veldig vanskelig,. Spesielt hvis du i utgangspunktet er deprimert. Men det er ikke noe forbannelse, da det er langt mer sannsylig at det er hva man populært kaller negativ spiral.

fikk økonomiske problemer fordi han ene kjæresten tok alle penga mine,

Ja, trist at du har hatt uflaks i kjærligheten. Men du er kun 21 år og har alle dører og vinduer og muligheter åpne. I tillegg har du lært mye om hva du ikke vil ha. så lykke til videre i leten etter den rette.

min beste venninne mistet jeg også på den måten at hun valgte å forlate meg for en gutt

Men du kan vel være venninne med henne selv om hun finner seg en kjæreste? Jeg forstår at du ikke har hatt det lett. Men dersom hun finner kjærligheten så ønsker du henne vel den gleden? Hun har vel ikke forlatt deg, hun har bare funnet seg en kjæreste - eller er det noe annet som gjør at du sier hun forlot deg?

(som hun ble forlova med like etter at min forlovelse ble brutt, jeg måtte sykmeldes fra jobben jeg hadde), og psykiske problemer gjorde at jeg ikke kunne fullføre utdanning.

Jeg syns igjen at kanskje det hadde vært letter om du gledet deg over din venninnes lykke, selv om du var i motsatt situasjon. At du sliter psykisk er jo ikke så rart når du sliter mye. Og jeg håper du snart føler deg sterk nok til å ta fatt på utdanning igjen.

Nå står enda et forhold i fare, pga ødelagte planer og problemer som plutselig dukker opp. Det er som om uansett hvilket hinder jeg overvinner, kommer det et nytt, større hinder helt til jeg gir opp og ender opp i ulykke igjen. Jeg blir helt knust om jeg ender opp alene igjen. Alt bare raser sammen.

Jeg har lyst å sende deg litt optimistiske tanker jeg. Fordi det du sier høres ut som om du har kommet inn i en negativ tankerekke som gjør at ting blir større og større. Og vel, i perioder er ting vanskelig. Men tro på at du klarer å snu ting, og du klarer det. Men du MÅ faktisk gjøre en del arbeid for å komme i mål. Det er forøvrig ikke noe som gjelder kun deg, det gjelder de aller fleste mennesker. Svarte tunneller og bratte bakker og følelse av håpløshet og maktesløshet er i perioder overveldende for de fleste mennesker.

Jeg har klart å få noe i livet på rett kjør, f.eks. når det gjelder jobb og penger. Jeg får også behandling for psykiske lidelser, både med samtaler og medisiner, og er på vei til å bli bedre. Men, kjærligheten er fortsatt like sårbar. Den kan jeg ikke gjøre noe med. Jeg har ikke makt til å styre om forholdet vil vare.

Nei. Kjærligheten kan være lunefull. Deilig å høre at du begynner å få kontroll på den praktiske biten. Og kjærligheten ... håper ikke du gir opp den heller med det første. Men kanskje en pause?? Tid til å være deg selv, trives med deg selv og legge kjærligheten litt til sides? Det er ikke det eneste som betyr noe her i livet.

Jeg har mistanke om at det ligger en forbannelse bak alt dette, for det kan umulig være tilfeldig at så mye ulykke rammer en person, særlig når det gjelder kjærlighet. Nå er jeg så desperat etter hjelp at jeg vil høre alle mulige måter å få et bedre liv på, for jeg vil helst slippe den siste utveien - selvmord...

Jeg tror ikke du har noen forbannelse over deg i det hele tatt. Men jeg tror som sagt at du har vært inne i en negativ spiral som du er i ferd med å komme ut av. Mens kjærligheten kan føles altoppslukende er den også et tema som ofte gjør seg best i en låst skuff i vanskelige perioder.

Så jeg håper du tar en pause fra kjærlighetsfrustrasjoner, og bruker litt tid på å bli lykkelig i stede. Så kommer kjærligheten av seg selv når du er lykkelig nok til at du har kjærlighet å gi. For nei, kjærligheten gjør deg ikke lykkelig, men den utvikler lykke fordi du skaper kjærlighet ved å være lykkelig. Noen ganger kaller vi slike prosesser for dialektisk utvikling, det ene påvirker det andre. Men uten begge deler til å påvirke hverandre, vil utvikling ikke skje. Derfor er kjærligheten til deg selv så essensiell å starte med.

Uansett, lykke til. Mor deg, slapp av, lag det koselig rundt deg. Gjør en god jobb og kjenn hvordan du vokser på det -. kjenn tilfredsheten av å være nyttig - og at du da, når du står sterk, stødig og alene, er bedre rustet til å ta sjanser på kjærligheten igjen.

Men nå mener jeg altså ikke at du skal bryte med den du for tiden er sammen med, tenker mer på at du sier det går mot brudd. Og tenker da på det.

[Hecate]

Som en venn av en venn av meg sa; "du har valgt en bra trapp"....og det er ingen tvil om at du har vært igjennom mer enn veldig mange i løpet av ditt unge liv.

Men vet du hva? Du er bare nødt til å ta ansvar for livet ditt her. Det høres veldig brutalt og følelseskaldt ut, det vet jeg. Men jeg mener det godt og noen ganger så må en være litt streng for å tvinge folk på beina igjen.

Du må bygge deg opp selv før du kan få den kjærligheten du absolutt fortjener. Du må være sterk nok til å velge den rette, ikke han som utnytter deg og spiller på din sårbarhet.
Det aller første du må gjøre er å kvitte deg med alle tanker om forbannelser og overnaturlige ting. Deretter må du følge opp den hjelpen du er tilbudt, komme deg i orden. Når du så er på vei opp og frem, så vil du etterhvert tiltrekke deg de riktige personene samtidig som dine tidligere erfaringer har lært deg hva du skal se etter. Men vær tålmodig, ta deg av deg selv i første rekke. Du har ikke noe å tilby dersom du ikke gjør det, så hold ut og vent på den rette.
Og selvmord er en dårlig løsning, da går du glipp av så mye som er verdt å leve for i fremtiden....prince charming f.eks.....
Håper at du finner styrke til å forandre nød til seier og at det ordner seg med kjærligheten, men ta deg god tid.

[suss24]

Det eneste rådet jeg kan gi er at du må lære å like deg selv og akseptere det mennesket du er, med alle svakheter, feil og lyter. Selv om det er vanskelig noen ganger så er det den eneste måten man kan få ro på. Først da tror jeg man kan gi nok av seg selv og er klar for dypere kjærlighet.

Når man har havnet i en negativ spiral som det du har nå, så ser man ikke skogen for bare trær fordi man er deprimert. Du er bare 21 år gammel og du kommer sikkert til å rekke og forelske deg og få knust hjerte flere ganger før du blir gammel å grå. Man må ta lærdom av erfaringene og prøve å la vær å gjenta de feilene man har gjort før, selv om de fleste driter seg ut flere ganger på samme områdene før det synker inn. Og når det gjelder knust hjerte, (kynisk nok) så går det over hver gang selv om det ikke alltid kjennes sånn ut når man sitter midt i det.

[Tom_34]

Som flere har sagt i denne tråden, for det første; Prøv å legg bort "desperasjonen" som du selv sier er der (å følge den leder ingen steds hen), det som har skjedd får du ikke gjort NOE med uten å prøve å lære av det. Lære å ikke gjøre de samme feilene igjen og lære å behandle andre bedre enn du er blitt behandlet.

Så, istedet for å la frykten for ensomheten og desperasjonen etter annerkjennelse drive deg så kjenn heller etter hva DU vil ha og trenger, start livet på "nytt" med fortiden som en tung "læretid" og konsentrer deg om deg selv i stedet for hva normene i samfunnet sier er riktig.

Jeg har vært her noen år (og da tenker jeg ikke på Para) og har opplevd en del og kjenner mennseker som laaaaangt fra har hatt det bra. Noen går til grunne, andre kommer ut av det sterkere enn noen sinne. Jeg tror forskjellen her ligger i det å godta seg selv, sin historie og å velge bort de som ikke tilfører noe godt. Jeg har mange ganger prøvd å tvinge livet inn på retninger som jeg synes ser sosialt akseptable, økonomisk sikre og trygge ut. Dette har ALDRI lykkes noe særlig. De gangene jeg/vi derimot går etter intuisjonen og gjør det vi synes er "riktig" for meg/oss så faller ALLE brikkene på plass.

Altså: glem ikke fortiden, men aksepter den og gå videre. Velg det du synes virker riktig for deg, ikke utifra forventninger eller desperasjon/frykt (du er ennå veeeeldig ung og har alle muligheter). Følg de ekte følelsene/intuisjonen og la INGEN fortelle deg at den er feil og at du er uten betydning. DU er det viktigste DU har og det kan ingen endre....

Ble visst litt usammenhengende, men det er en mening i det.

[Liana]

Takk. Var mange gode råd her. Men det er så vanskelig når man har det for seg at å være en del av noe er det viktigste i livet. I dette tilfellet, et forhold... Så jeg blir jo helt knust om alle andre blir sammen og stifter familie, mens jeg bare står her

Det virker som om forholdet jeg er i nå, er på vei oppover igjen, det var visst bare en kortvarig sjokktilstand over å vite at vi ikke kan sees på lenge pga jobb og avstand. Men jeg har nå begynt å endelig tro på at det faktisk kan gå bra. Og om et par år håper jeg at jeg er frisk nok til å takle livet mitt, og å kunne ha positiv utstråling ovenfor andre.

Jeg går i behandling, og har gått på antidepressiva siden jeg knakk i januar. Og nå, etter noen måneders utredning, fikk jeg diagnosen schizofreni. Selv om det er en alvorlig lidelse, så fikk jeg klar beskjed om at jeg likevel er i stand til å lære, jobbe og leve normalt, om jeg virkelig står på. Og at jeg faktisk kan bli frisk. Selv om det ser veldig mørkt ut akkurat nå, så prøver jeg å ha tro på det, så godt det lar seg gjøre.

[Globeline]

Ja, det må være tøft å få en slik diagnose. Men høres bra ut at de mener du skal kunne jobbe deg gjennom dette. Lykke til. Og... syns fortsatt at du skal vurdere å ikke gi kjærligheten 99% av prioriteringen i livet ditt. Du er ganske viktig selv også. Og for å bli lykkelig så er det der du må begynne. Og kjærligheten er der for å berike livet, den er ikke livet.