Drømmer, NDO & ut av kroppen ⇒ Drøm eller virkelighet?

[Vilma]

Fra jeg har vært liten av har jeg gått og snakket i søvnet. Det senere årene har drømmene mine blitt mer virkelige, og det blir noen ganger vannskelig å skille mellom drøm og våkenhet.

Jeg har en tv på rommet mitt, og den står på et tvbord, altså et bord med hylle til videospiller uten bakvegg. Jeg våknet i natt av at jeg satt i sengen, og så på denne hyllen. Det jeg så var bare en bitteliten detalj, nemlig at en ledning (eller en svart tråd) ble dratt i forsiktige rykk igjennom tvhyllen og bort fra meg. Det var alt jeg så. Jeg skjønte ingenting, og løp bort til kroken der tven står. Ikke en eneste løs ledning. Og ingen som satt der og trakk heller. Dette var ikke en stor greie, men det føltes så virkelig, og jeg blir veldig usikker på hva jeg skal tro. Jeg vekker jo ofte familien med at jeg leter etter ting jeg har "sett". Jeg hadde en drøm her senest forrige uke jeg skrev om, der jeg løp etter en gutt som het ludo igjennom hele huset, og ikke skjønte hvorfor familien bare lo av meg, for meg var det så virkelig. Selvsagt kommer jo navnet ludo fra Ludoburgero, paranormal.no er vel med i underbevisstheten. Men saken er jo at den personen jeg lette etter var så virkelig for meg. Jeg lette etter ham etter jeg var helt våken og.
Jeg har maaange andre eksempler, jeg kan "våkne" av at det står noen ved sengen, at ting flytter på seg osv, for så å hoppe ut av sengen og finne at alt er normalt. Jeg er aldri redd under disse drømmene. Men det er så merkelig, å drømme at jeg ligger i sengen og våkner av at jeg har sett noe, men så er jeg ikke våken alikevel. Eller er jeg det?
Kan det på en måte være enslags twilight zone, at det er to "dimensjoner" som blander seg eller noe? Noen andre som har slike drømmer som er så virkelig at man er sikker på at de er sanne?


Edit: Vil bare si jeg tar ingen medisiner, har ingen mentale forstyrrelser (som jeg vet om, isåfall er de så alvorlige at jeg ikke merker dem selv), er ikke spesielt stresset eller noe. bare så det er sagt, lol

[livingdeaddoll]

har hatt en slik drøm ja. jeg tror jeg hadde vært ute å løpt, jeg husker jeg var skikkelig sliten. sliten og kvalm. husker jeg kom inn i stua, hvor jeg bare falt sammen på sofaen og ble borte. jeg bare sovnet. og jeg drømte at jeg våknet av at kjæresten min kom hjem og smelte med døra. husker han kom inn i stua og jeg fortalte ham om at jeg bare borte etter jeg kom hjem fra løpe turen. men så våknet jeg på ordentlig av at telefonen ringte. og det var kjæresten min. jeg var skikkelig kvalm og forvirret, og skjønte ikke hvorfor han ringte meg når han allerede var hjemme. men han hadde jo ikke vært hjemme, det hadde bare vært en drøm.

det har hendt når jeg går i søvne eller når jeg snakker i søvne at jeg gjør det mens jeg er våken, jeg oppfatter det jeg gjør, men jeg oppfører meg akkurat som om jeg sover. en gang når telefonen ringte på nattbordet, fikk jeg det for meg at det var kameraet som lå i vesken som bråkte. så jeg gikk og hentet vesken min tok opp kameraet og dro ut filmen. og når telefonen ringte igjen etter at jeg hadde lagt meg fant jeg fram kameraet igjen og kastet det i gulvet, fordi det ville ikke slutte å bråke. jeg fikk med meg alt jeg gjorde, men var borte samtidig som jeg var til stede..

[Vilma]

Det er en veldig rar følelse, det er på en måte som å være i orkanens sentrum, alt er stille, neste vakum. Vanligvis ville jeg jo blitt redd hvis det var noen i rommet mitt som jeg ikke visste hvem var, men følelsen av frykt blir bare en ro og mild forvirring. Som en annen verden selv om jeg fortsatt er i denne.

[Lilja]

:mozilla_surprised: Jeg tror jeg er litt redd for dere...


Freaky!



Lilja

[Vilma]

:mozilla_surprised: Jeg tror jeg er litt redd for dere...


Freaky!



Lilja

haha lol kommer og henter deg til vår verden i natt!!!! uhuuuuu!!!

[Lilja]

Edit: Vil bare si jeg tar ingen medisiner, har ingen mentale forstyrrelser (som jeg vet om, isåfall er de så alvorlige at jeg ikke merker dem selv)

Mer redd...


thihi

[Svartepus]

Jeg pleier å se masse snirklete mønstre i lufta rundt meg når jeg er på tur å våkne. Det føles som om jeg er helt våken men jeg er likevel ennå i drømmetilstand... Rart...

En gang var jeg så trøtt og sliten at jeg sovnet sittende i sofaen, og da jeg "våknet" så jeg rett på laptopen min på bordet. Den hadde plutselig fått et sånt nydelig mønster på skjermen, og det hadde sannelig lufta rundt også. Det tok noen sekunder før jeg våknet ordentlig og mønstrene forsvant.

Det er utrolig rart å føle seg våken og samtidig se/høre rare ting. Man blander på en måte sammen det man ser og hører i virkeligheten med hallusinasjoner og fantasi, slik at alt føles ekte der og da... Utrolig sær følelse.

[Vilma]

Det er utrolig rart å føle seg våken og samtidig se/høre rare ting. Man blander på en måte sammen det man ser og hører i virkeligheten med hallusinasjoner og fantasi, slik at alt føles ekte der og da... Utrolig sær følelse.

Ja, det er som "finn 5 feil" bilder, begge er helt like bortsett fra noen ekstra detaljer. Det blir som å legge de to bildene oppå hverandre, så de blandes.

[Vilma]

Hadde en ny slik "drøm eller virkelighet" opplevelse nå nylig.

Jeg har skrevet før at de gangene jeg har sett ting som sannsynligvis ikke er der, har det føltes som om jeg var i et vakum, ingen frykt bare forbauselse.
Slik var det ikke denne gangen, det var en av de ekleste opplevelsene/marerittene jeg har hatt. (Bortsett fra den hodeløse svanen engang i barndommen, men det er en annen historie)

Jeg og to venner var på hyttetur.
Hytten er veldig liten, og den har ikke innlagt strøm. Men det spiller egentlig ingen rolle.
Iallefall, soverommet har en køyeseng, og to andre senger langs hver sin vegg.
Jeg lå i den nederste køyen, rett ovenfor døråpningen inn til stuen/kjøkkenet.
Det er sommer som de fleste sikkert har lagt merke til, så det blir aldri helt mørkt ute. Dermed ble det aldri helt mørkt inne i hytten heller.
Vi hadde lagt oss for å sove, klokken var vel tolv halv ett, og alle sovnet.

Så åpner jeg øynene. Jeg vet ikke hvorfor, og det er her jeg er usikker på om det er drøm eller virkelighet. For det jeg så da jeg åpnet døren var at det sto noen i døråpningen. Dette skjedde på noen få sekunder, men jeg husker alikevel detaljene.
Skikkelsen var ikke fullvoksen, så jeg tror det må ha vært en gutt på ca tolv år. Han sto bare å så bort på oss, og han var gjennomsiktig. Pga av dårlig lys i rommet var alt grått, inkudert ham. Øynene hans var store, og helt runde.
Jeg hyler så i vill panilkk "Hjelp pappa det er et spøkelse her", og ender da opp med å vekke de andre. Spøkelset forsvinner, og de andre skjønner ingenting.

Jeg er såkalt voksen, og er nå redd for å sove. Herregud.

Det at jeg ropte på pappa kan jo gi meg grunn til å tro at jeg ikke var helt våken. Men må man være helt våken for at noe skal kunne være virkelig?
Jeg hadde på forhånd advart vennene mine om at jeg er søvngjenger, og det kan jo ha noe med at vi har snakket så mye om det på forhånd, at det skjedde. Det at det var et spøkelse kan jo ha noe med dette nettstedet å gjøre. Vi hadde iallefall ikke vært inne på temaet engang, og det er ikke noe jeg går å tenker på til dagelig.

Men jeg har aldri aldri vært redd under slike drømmer der jeg tror jeg er våken. Jeg har jo sett fremmeden menn tusle på rommet mitt og ting som forsvinner inn i veggene uten å løfte på et øyenbryn. Men dette satte en skikkelig støkk i meg, og jeg håper jeg slipper en slik opplevelse igjen.

[magnolia - sluttet]

Jeg solgte hus og eiendom tidligere i år. Kjøpte en ny sentrumsleilighet, men spm var hvor skulle jeg gjøre av pusen min. En stor rød hannkatt. En veldig spesiell katt som forsto hvert et ord jeg sa til ham. Jeg forsto også ham.
Til slutt ble jeg tvunget til å oppsøke dyrlege og få ham avlivet. Det i seg selv var grusomt, men pusen min forsto at den skulle avlives. Han lot meg forstå at han forsto. Likevel ble han med meg frivillig og ytret ikke en eneste lyd. Men han såg på meg hele tiden og jeg så alt i øynene hans. Rett og slett grusomt. Det var da jeg tydelig fornemmet at han sa til meg; "Det går bra."
Jeg ble grepet av en forferdelig fortvilelse, og orket ikke å være til stede da dyrlegen satte sprøyten i ham. Til min sønn hadde jeg sagt at pusen skulle til en ny fam som hadde gård og andre katter.
I ukene etterpå, tenkte jeg mye på pusen og angret det som var blitt gjort. En natt drømte jeg klart og tydelig at pusen kom til meg. Han sa;"du må ikke sørge mer over meg , for jeg er svært lykkelig her jeg er nå."
Jeg bråvåknet og fikk ikke sove mer. Drømmen var så virkelig. Det gikk et par uker til, så kom min yngste sønn til meg og sa at han hadde snakket md pusen. Han spurte meg da om jeg var sikker på at pusen ikke var død, for det var det pusen hadde sagt til ham. Min sønn hadde ikke hatt en drøm slik jeg hadde, men han hadde sett pusen som om han skulle vært rett foran ham. Ikke gjennomsiktig eller spøkelsesaktig.
Jeg har fremdeles ikke turt å fortelle sønnen min at pus er avlivet, men min sønn sier at han forstår om pus har blitt avlivet. Så jeg tror han bare vet at det er slik, men jeg har altså ikke turt å innrømme det.

[Vilma]

Var katten syk, eller avlivet du den "bare" fordi du skulle flytte? Men det du drømte/opplevde gav mening for deg. Det gjorde ikke det jeg så, for det var bare veldig ekkelt. Jeg har mareritt, ikke ofte, men noen ganger. Men aldri aldri på den måten, der jeg med hånden på hjertet ikke kan si om det var virkelig eller ikke.
Ikke har jeg hørt om at det spøker på den hytten heller, men fant den bare under noe hytteutleining, og det er vel heller tvilsomt at de skriver i reklamen at det spøker der.

[magnolia - sluttet]

Var katten syk, eller avlivet du den "bare" fordi du skulle flytte? Men det du drømte/opplevde gav mening for deg. Det gjorde ikke det jeg så, for det var bare veldig ekkelt. Jeg har mareritt, ikke ofte, men noen ganger. Men aldri aldri på den måten, der jeg med hånden på hjertet ikke kan si om det var virkelig eller ikke.
Ikke har jeg hørt om at det spøker på den hytten heller, men fant den bare under noe hytteutleining, og det er vel heller tvilsomt at de skriver i reklamen at det spøker der.

pusen var født og oppvokst på landet. Vant til å ferdes fritt overalt. Det ble det slutt på da vi mått flytte. Han var ikke fysisk syk, men psykisk. For hver dag som gikk, ble han stillere og mer innesluttet. Flere ganger lot han meg forstå at han ikke trivdes. Jeg forsøkte mange ganger å gi ham bort, men det er vanskelig å få noen til å overta en fullvoksen seks årig hannkatt. Jeg hadde ham hos meg i den nye leiligheten i ca 4 mndr. Pusen var 10 kg da vi flyttet inn, noe han ikke var 4 mndr etter. Dyrlegen mente jeg plaget pusen fordi jeg måtte stenge ham inn i leiligheten når jeg var på job, men jeg mente at pusen kunne da ikke gå på villstyr ute hele dagen heller. Hadde garantert blitt oversjørt eller avlivet av en sur nabo. Så det gikk som det gikk. Jeg kommer ikke til å ha dyr her jeg bor nå, dessuten tenker jeg ofte på pusen og bebreider meg selv for at jeg kanskje ikke forsøkte litt til. Men som sagt, dyrlegen er en av mine naboer, og han var jo helt klar i sin sak; Jeg var enn dyremishandler slik han så på det.

[Vilma]

I natt våknet jeg av at jeg sto og rotet i skapet til mamma for å finne et dyr, tror det var en kanin eller noe. Men ikke en vanlig en, vi hadde visst hatt en meningsfull samtale eller noe i forkant, eller den hadde lært meg noe. Jeg lette lenge, var vel så godt som våken. Jeg fant ikke kaninen igjen. Jeg gikk og la meg, ikke fordi jeg ikke trodde at kaninen hadde vært der, men fordi jeg gav opp for jeg ikke fant den. Men det var vel en drøm. Men det føles så virkelig.
Haha, så tåpelig.

[magnolia - sluttet]

For noen netter siden drømte jeg at en telefon ringte. Den ringte og ringte, og til slutt tok jeg den. Det var en som ville snakke med meg, og jeg husker jeg sa til ham at jeg ikke kunne snakke med ham akkurat da. Han spurte etter adressen, og jeg ga ham den.
Om morningen husket jeg denne drømmen, og jeg syntes det var så merkelig, for jeg forsto ikke hvorfor jeg skulle gi opp min adresse. Jeg sjekket derfor telefonen, og det viser seg at min mobil faktisk har ringt den natten. Klokken viste 03:44. Og jeg hadde besvart den.
Jeg er sikker på at fyren i den andre enden har fått adressen min, og jeg aner ikke hvem han er!
Merker vel det om jeg skulle få noe i posten.

[Vilma]

For noen netter siden drømte jeg at en telefon ringte. Den ringte og ringte, og til slutt tok jeg den. Det var en som ville snakke med meg, og jeg husker jeg sa til ham at jeg ikke kunne snakke med ham akkurat da. Han spurte etter adressen, og jeg ga ham den.
Om morningen husket jeg denne drømmen, og jeg syntes det var så merkelig, for jeg forsto ikke hvorfor jeg skulle gi opp min adresse. Jeg sjekket derfor telefonen, og det viser seg at min mobil faktisk har ringt den natten. Klokken viste 03:44. Og jeg hadde besvart den.
Jeg er sikker på at fyren i den andre enden har fått adressen min, og jeg aner ikke hvem han er!
Merker vel det om jeg skulle få noe i posten.

Du sjekk det nummeret da, det er da litt ekkelt at en fremmed mann ringer slik. Kanskje han skulle sjekke om du var hjemme, og hvis ikke skulle han kanskje bryte seg inn.
Eller kanskje ikke. Håper ikke det da. Nei sikkert ikke. Helomvending, det er vel litt "Karlson på taket".
Nei kan jo ha vært flere grunner da. Men sjekk nummeret om du kan da:)