Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ går det an å tegne hjelperne sine?

[Isabel]

Ofte, når jeg sitter alene liker jeg å tegne ansikter. Når jeg har lagt tengingene sammen, så er det mye av de samme ansiktene som går igjen, men det kan jo være bare lsik jeg tegner det da. Jeg tegner forskjellige ansikter, men det er liksom fascinerende å se på etterpå. Bare en ide; kan det være mulig å tegne hjelperne sine, selv om de ikke viser seg for meg så er de i underbevisstheten eller noe sånt? Eller er det helt usannsynlig og at jeg må slutte med de rare ideene/fantasien min?

[magnolia - sluttet]

Ofte, når jeg sitter alene liker jeg å tegne ansikter. Når jeg har lagt tengingene sammen, så er det mye av de samme ansiktene som går igjen, men det kan jo være bare lsik jeg tegner det da. Jeg tegner forskjellige ansikter, men det er liksom fascinerende å se på etterpå. Bare en ide; kan det være mulig å tegne hjelperne sine, selv om de ikke viser seg for meg så er de i underbevisstheten eller noe sånt? Eller er det helt usannsynlig og at jeg må slutte med de rare ideene/fantasien min?

Det er kan hende mulig å tegne hjelperne sine, men selv opplever jeg dem som en form for lysende energier. Grunna lysstyrken, synes jeg det er vanskelig å se trekkene, men konturen kan tre sterkt frem. Hvis du tegner, så synes jeg at du skal forsøke det.
Jeg opplevde noe spesielt for et par år siden. Jeg fikk slik lyst til å tegne med kullstifter. Skaffet meg stifter og pastellkull, samt store tegneblokker. Dette ble selvsagt liggende i flere uker, for av en eller annen grunn kom jeg meg ikke i gang. Så plutselig en romjul, tok jeg frem stiftene og tegneark. Etter et par timer hadde jeg tegnet en stor hannløve. Ansikt og manke fylte hele arket. Jeg fortsatt å tegne på dette, og brukte vel noen dager på det, men det merkelige var at jeg var ikke alene. Jeg hadde en sterk og klar fornemmelse av at det var andre til stede, og jeg kunne se skygger av mennesker rundt meg. Disse hjalp meg å tegne. Jeg følte meg som et redskap, for det var lekende lett å tegne denne løva. Den er veldig spesiell og øynene inneholder en eldgammel visdom. Hver gang jeg ser på den, fylles jeg med en vidunderlig ro.
Fremdeles synes jeg at det er ufattelig at jeg har klart å tegne den, for den ser levende ut. Alle kommenterer øynene dens, og den har samme påvirkning på mine venner som på meg.

[zind]

mhm... Jeg tegnet mye slik selv før. Alltid ansikter, og tegnet hjelpere til folk. (ikke at de visste at det var det jeg gjorde..) Har gått helt bort fra det, men jeg jobber alltid veldig intuitivt når jeg tegner/maler og tror mange ganger at jeg blir inspirert av noe utenfor meg selv. Så ja, jeg tror det er mulig... men det viktigste av alt, tror jeg, er at denne måten å tegne/male på er meditativ

Jeg opplever også nærvær mange ganger når jeg maler. Senest i går kveld faktisk... Lenge siden sist nå, men jeg tok frem et gigantisk lerret her i går. Jeg passer en hund nå og jeg vet ikke hva som skjedde, men det var tydelig at han så noe på kjøkkenet som ikke jeg så. Nå har jeg passet denne hunden en uke, og det var første gang jeg hørte han bjeffe. Han turte ikke gå inn på kjøkkenet resten av kvelden, han virket rett og slett ordentlig redd.

[Svartepus]

Ofte, når jeg sitter alene liker jeg å tegne ansikter. Når jeg har lagt tengingene sammen, så er det mye av de samme ansiktene som går igjen, men det kan jo være bare lsik jeg tegner det da. Jeg tegner forskjellige ansikter, men det er liksom fascinerende å se på etterpå. Bare en ide; kan det være mulig å tegne hjelperne sine, selv om de ikke viser seg for meg så er de i underbevisstheten eller noe sånt? Eller er det helt usannsynlig og at jeg må slutte med de rare ideene/fantasien min?

Jeg skal ikke avfeie fullstendig at du tegner hjelperne dine, men det finnes en naturlig forklaring også. Man har ofte en tendens til å lage seg ubevisste skjemaer for hvordan ting ser ut, og bruker disse skjemaene til å tegne. Prøv å tenk på hvordan du tegner f.eks. øyne, ører, nese osv. og se om du kanskje har en spesiell måte du tegner dem på. Skjemategning gjør at selv om du i utgangspunktet tegner forskjellige ansikter, har de mange av de samme trekkene når du sammenligner etterpå fordi deler av ansiktet er tegnet nesten likt.

I tillegg er det sånn at man har en tendens til å legge mye av seg selv i tegninger og maleri, slik at uansett hvem man tegner ligner det alltid litt på kunstneren selv. Du kan jo derfor også prøve å sammenligne tegningene og se om de har trekk som ligner på deg, og på den måten er "like" i utseende og/eller uttrykk.

[magnolia - sluttet]

mhm... Jeg tegnet mye slik selv før. Alltid ansikter, og tegnet hjelpere til folk. (ikke at de visste at det var det jeg gjorde..) Har gått helt bort fra det, men jeg jobber alltid veldig intuitivt når jeg tegner/maler og tror mange ganger at jeg blir inspirert av noe utenfor meg selv. Så ja, jeg tror det er mulig... men det viktigste av alt, tror jeg, er at denne måten å tegne/male på er meditativ

Jeg opplever også nærvær mange ganger når jeg maler. Senest i går kveld faktisk... Lenge siden sist nå, men jeg tok frem et gigantisk lerret her i går. Jeg passer en hund nå og jeg vet ikke hva som skjedde, men det var tydelig at han så noe på kjøkkenet som ikke jeg så. Nå har jeg passet denne hunden en uke, og det var første gang jeg hørte han bjeffe. Han turte ikke gå inn på kjøkkenet resten av kvelden, han virket rett og slett ordentlig redd.

Hva med deg selv da? Har du fornemmet noe?

[storms]

Det er sjelden en ser faktiske beviselig forhold knyttet opp til det paranormale. Som regel er det abstrakt, høytsvevende, uangripelig, diffuse, for de invidde kun osv.

Derfor ble jeg glad og overrasket over å finne en bru mellom det paranormale og det fysiske.

Hjelpere er jo som regel besteforeldre eller lignende, og når noen endelig gjør noe så fysisk som å tegne disse, så kan man fastslå identiteten til hjelperene.

Dette er langt bedre en den synske varianten som alltid passer på absolutt alle. F.eks jeg ser en litt tykkfallen eldre mann med briller. Det vil jo passe på de aller fleste bestefedre.

At man opplever bedre kommunikasjon når en maler kan jeg forstå, fordi man fokuserer og demper den ytre støy.

Absolutt spennende.

StormS;)

[Wenchek]

Ofte, når jeg sitter alene liker jeg å tegne ansikter. Når jeg har lagt tengingene sammen, så er det mye av de samme ansiktene som går igjen, men det kan jo være bare lsik jeg tegner det da. Jeg tegner forskjellige ansikter, men det er liksom fascinerende å se på etterpå. Bare en ide; kan det være mulig å tegne hjelperne sine, selv om de ikke viser seg for meg så er de i underbevisstheten eller noe sånt? Eller er det helt usannsynlig og at jeg må slutte med de rare ideene/fantasien min?

Hei Isabel!

Klart du kan tegne hjelperne dine! Det er jo som oftest (slik jeg velger å tro det vertfall) noen du kjenner eller som kjenner deg. Når jeg sier som kjenner deg mener jeg besteforeldre/oldeforeldre som kanskje gikk bort før du kom til verden.

Jeg tror vi har en fast guide, som følger oss gjennom hele livet, men at vi kan ha flere hjelpere gjennom livet, alt etter hvor befinner oss på livsstigen.

Så ja,jeg mener du kan tegne dem!

Mvh

Wenche

[Isabel]

Da tror jeg at jeg bare vil fortsette å tegne, men mange ansikter jeg tegner er liksom så "ikke-menneskelige"... Liksom, de er som englefjes eller litt annerledes - bare vakre og f eks med store øyne og kinn. Da jeg var barn (4-5), tegna jeg alltid fire armer på menneskene. Lurer på om det betyr noe liksom. Måtte jo komme av noe. Jeg har tegnet mye, og tatt frem tegningene etter flere år og da er det som om jeg noen ganger har tegnet meg selv i situasjoner som har skjedd senere. Men så kan det være bare underbevisstheten da eller at jeg bare setter det i sammenheng selv senere. Men det med å tegne er litt spesielt syns jeg. Noen ganger kommer det frem nye ting jeg aldri forestilte meg, bare tegner så er det der plutselig. Jeg skulle gjerne likt å vite hvem mine hjelpere er, og skulle så gjerne ha snakket med en person som ser disse som kunne fortalt meg det, bl a. Er litt opptatt av det med hjelpere, iallefall i det siste. Tenker alltid, at kanskje har de noe smart å fortelle eller no de vil vise meg. Jeg tror også at de påvirker den såkalte magefølelsen og hjelper oss å ta riktige valg. Da jeg for litt siden skulle ta et valg om en reise, så ble jeg helt uvel og skjelven i kroppen, som om det jeg gjorde da var feil. For en gangs skyld fulgte jeg den følelsen og lot være å bestille turen og bra var det.

[Joachim]

Jeg liker også å tegne! Å jeg elsker å tegne alver( i størrelse som oss mennesker). Veit ikke hvorfor.. Jeg liker litt sånne spisse ører og langt hår og litt fantasi med inn i bildet også
Jeg tegner alltid jenter/damer da.. Synes dem er lettere og mer fascinerene

[magnolia - sluttet]

Jeg liker også å tegne! Å jeg elsker å tegne alver( i størrelse som oss mennesker). Veit ikke hvorfor.. Jeg liker litt sånne spisse ører og langt hår og litt fantasi med inn i bildet også
Jeg tegner alltid jenter/damer da.. Synes dem er lettere og mer fascinerene

Kan du ikke ta bilde av en som du har tegnet og legge den ut her?

[livingdeaddoll]

når man tegner er det ofte slik at man tegner mye av det samme, man får en egen stil som man velger å fortsette med. ikke hjelpere, det er bare slik du tegner.

[Vilma]

Jeg tegner også mye ansikter. Kladdebøkene fra skolen er stappfulle. Alle ligner. Nesten alltid i profil, nesen til venstre.

Fellestrekket ved dem alle er at de ligner glætte boybandgutter, gjerne litt småfeminine.
Kommer desverre ikke ut av den tralten, det er det som fyller opp almanakken nå tildags og. De har faktisk eldes litt med meg, mer mandige. Lol.

Skulle finne et eksempel. Men fant bare dette. Har jo ikke noe med tråden å gjøre da.
http://i89.photobucket.com/albums/k239/ ... 7714_5.jpg

[Kristin]

Jeg maler hjelpere, men har lagt det bort litt, men det er kjempe spennende og se hva som dukker opp, for bare en fornemmelse på hvordan de ser ut under veis når jeg maler, sprøtt:)