Engler, Guider, Hjelpere, Skytsengler ⇒ Hjelperen min... ?

[magnolia - sluttet]

Husk at du blir sterk av motgang. Uansett hva man har levd gjennom, så må man prøve å være sterk. Da er det igjen denne utrolige kraften i deg selv forent med den universielle kraften som er så viktig.
Du må ha hatt fryktelig smertefulle opplevelser, og det gleder meg å høre den positive innstillingen din. Kanskje jeg kjenner meg litt igjen i det du forteller om deg selv. Selv har jeg mange dype sår i sjelen, og flere ganger har jeg etterhvert trodd at de er grodd, men arrene har jeg. Likevel kan arrene brytes opp og de blør like sterk i dag som den gang.
Livet er sårbart og skjørt. Derfor er det så viktig å ta vare på seg selv og hverandre.
Jeg har, med årene, lært å leve med det. Jeg ble brått voksen, men det vesle barnet jeg var ligger godt gjemt i meg, og der vil jeg bære henne med meg. En gang i tiden foraktet jeg henne, for hun representerte den svake, følsomme siden av meg. Jeg klarte ikke den gang å forholde meg til henne, for det var som å miste kontrollen helt. Nå vet jeg at det er denne siden av meg som virkelig har styrke, og den deler jeg gjerne med andre.
I mitt innerste ser jeg min mor sammen med en liten pike. De ler mot hverandre og ser svært lykkelige ut. Selv om jeg aldri fikk min mors kjærlighet, er det likevel slik jeg ser henne for meg. Det er et skjørt minne som aldri har skjedd, men som et lite barn så inderlig håpet skulle skje. Det lille barnet er meg, og for henne er mor hellig.
Slik er det fremdeles. Jeg har aldri båret nag til henne, og har for lengst tilgitt henne. Skulle bare ønske jeg kunne fått fortalt henne det.
Du er fremdeles ung, og jeg aner styrken i deg. Fortsett slik, men søk hjelp om du skulle trenge det, for det gjorde ikke jeg. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg nærmest har ødslet bort 15 år av mitt liv bak egne pansrede murer før jeg endelig søkte hjelp og fikk det.

[LittleGirl]

Å kjære magnolia, jeg kjenner meg igjen i din historie også. Selv om min mor aldri har gått i fra meg, så føler jeg at søstern min har fått mer av morskjærligheten enn meg. Noen ganger vil jeg bare være liten jente, sitte på fanget hennes og hun skal holde rundt meg å si at alt går bra. Men jeg tror jeg er for stolt. Jeg kom meg ut av både spiseforstyrrelsen og narkotikaen helt på egenhånd. Enda jeg var så langt nede at både BUP og andre ville tvangsinnlegge meg. Men jeg klarte det jeg! Og det er jeg så stolt av! Min mor gjorde den gang det som stod i hennes makt, men det hjalp ikke. Nå føler jeg at jeg står henne i gjeld for alt jeg dro henne igjennom. Sikkert derfor jeg ikke bærer nag til henne for at søstern min er hennes "yndlingsdatter". Jeg har alltid følt meg litt utenfor, litt annerledes enn alle andre. Ikke einstøing, langt i fra, men ikke som alle andre da. Vanskelig å forklare.. Men vet du hva? Jeg er stolt av det også jeg:) Også merker jeg at jeg liker deg:) En klok og vis dame du. Vet mye, føler jeg. Også tror jeg du er rolig på din måte, avslappet, avbalansert.. Jeg tror du lever i harmoni med deg selv nå? Stemmer det? Jeg får en god og varm følelse når det gjelder deg..

[LittleGirl]

Og det du fortalte om den svake, følsomme delen av deg, kjenner jeg meg også igjen i. Før skulle jeg være tøff, ikke gråte så andre så det, ikke vise meg svak eller følsom. Ikke jeg. Men det er forandret det også. Det er det som er mennesklig. Vise følelser, være liten noen ganger, gråte.. Det er det som gjør deg sterk. Det er det som gjør at man kan forstå andre også. Alle mennesker er sterke på sin måte. Til og med når man er liten og redd..

[magnolia - sluttet]

Til tross for din unge alder, synes jeg du har kommet langt allerde. Husk at det er den følsomme siden av deg du skal tørre å møte. Det er den som er deg, og ikke den tøffe fasaden du omgir deg med. Når du tørr å erkjenne deg selv, vil din sjel bli sterkere og du vil oppdage at du vokser og utvikler deg. Du vil få en helt annen innsikt og forståelsen din vil følge med.
Nøkkelen er kjærlighet og omtanke i alt du tenker og gjør. Andre mennesker du omgir deg med vil også bli påvirket av deg. Du vil også erfare mennesker som omgir seg med en destruerende energi. Da må du vise varsomhet, men du skal likevel vise omtanke og øse av din gode energi.
Jeg fornemmer at du er en følsom sjel, men jeg du er sterk. Du minner svært mye om meg selv da jeg var ung. Hvis du trenger å snakke om dine erfaringer, er det helt greitt for meg om du bruker den private meldingsboksen. Jeg svarer gjerne og deler av min erfaring.
Gi aldri opp!

[LittleGirl]

Jeg velger å tro at det mitt vendepunkt kom i 2004. Da ga jeg slipp på det livet jeg en gang levde og ble en helt annen jente. Den tøffe fasaden min forsvant da, sammen med resten av det negative. Tusen takk for at du deler dine tanker med meg. Du skal ikke se bort i fra at jeg sender deg en pm senere i dag Det setter jeg stor pris på, så tusen takk..

[magnolia - sluttet]

Du vil klare deg fint, og du kommer til å bli en flott omsorgsperson som vil ha mye å gi. Du har det allerede mye å gi, så øs av deg selv, men slit deg ikke ut. Snakkes!